OPPDRAGSLEDER. Amund Gaut OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

Transkript

1 -14 OPPDRAG Kleivlia - Skredfarekartlegging OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Amund Gaut OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO Innledning Det planlegges boligutbygging i Kleivlia ved Sundvollen (figur 1). Sweco har tidligere omtalt skredfaren i området i rapport av , presisering av nevnte rapport av og rapport av NVE har kommet med innspill og faglige råd til kommune i saken, datert De sier blant annet: NVE gir kommunen et sterkt faglig råd om at fare for steinsprang/steinskred og snøskred blir vurdert opp mot kravene i TEK10 før planen vedtas. NVE gir kommunen videre råd om å bruke hensynssoner for å markere de områdene der det må tas spesielle hensyn for at sikkerheten gitt i TEK10 skal ivaretas. Dette gjelder både for områdene utsatt for skredfare/lokale utglidninger og for bekkedragene. Skredfaren både internt i området og i overliggende områder er i det følgende vurdert i henhold til TEK10, samt veiledere til denne av NVE og DiBK. Dette notatet bygger på de overnevnte Sweco-rapportene og det henvises derfor til disse for nærmere utdyping av enkelte forhold. Skred som definert av NVE omhandler både steinsprang/steinskred, snøskred/sørpeskred og jordskred/flomskred. I dette dokumentet er det ikke gjort vurderinger med tanke på flom, slik det er gjort i tidligere dokument. I dette notatet er både bakgrunnsmateriale for vurderingene og observasjoner fra feltbefaring dokumentert. Selve konklusjonene fra vurderingene er imidlertid vist i det vedlagte faresonekartet, og er redegjort for i kapittelet vurderinger av skredfare. Det er dette faresonekartet, samt kapitlene med vurderinger av skredfare og konklusjon og anbefalte tiltak som vil være relevant for videre saksgang. Det ble utført en befaring i området den 13. januar Til stede på befaringen fra Sweco var geolog Espen Eidsvåg (Bergen) og geoteknikker Pernille Aas (Lysaker). Swecos fagmiljø i Bergen har betydelig erfaring med lignende oppdrag og skredfarekartlegginger innenfor både snøskred, løsmasseskred og steinsprang/steinskred. 1 (16) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil espen.eidsvag@sweco.no

2 Figur 1: Reguleringsplankart for Kleivlia, sist oppdatert (16)

3 Bakgrunn Grunnlag Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale i vår vurdering av skredfare: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskriften av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, Observasjoner gjort under befaring. Berggrunnskart og løsmassekart fra NGU, Informasjon om tidligere skredhendelser og aktsomhetskart fra NVE, Ortofoto og topografiske kart fra Statens kartverk, Digitalt kartmateriale fra Infoland, Klimadata fra Alfa-Beta, statistisk modell for utløp av snøskred av NGI. Tilsendt grunnlagsmateriell for området: o Foreløpig plankart av Omtalte, tidligere utførte rapporter for geologi og hydrologi for området. Aktsomhetskart og skredhistorikk Aktsomhetskartene til NVE er automatisk generert basert hovedsakelig på kartdata, og uten manuelle vurderinger. De viser kun hvor det potensielt kan være skredfare, og hvor det dermed trengs nærmere vurderinger. Aktsomhetskartet for steinsprang (figur 2) viser at kun en liten del i nordøst av området som skal reguleres faller innenfor sonen med potensiell fare for steinsprang. Hele reguleringsområdet faller innenfor sonen med potensiell fare for snøskred (figur 3). Kjente skredhendelser (snøskred, steinsprang, løsmasseskred) registreres i NVE sin skreddatabase ( Det er registrert noen tidligere skredhendelser nær Sundvollen i denne databasen, og dette er utelukkende steinsprang langs vei, i stor grad trolig blokkutfall fra skjæringer og lokale skrenter. Det er ikke registrert noen skredhendelser i selve skråningen ved Kleivlia. 3 (16)

4 Figur 2: Aktsomhetskart fra NVE som viser potensielle løsneområder (sort) og potensielle utløpsområder (grå) for steinsprang. Figur 3: Aktsomhetskart fra NVE som viser potensielle løsneområder (rødt) og potensielle utløpsområder (rosa) for snøskred. 4 (16)

5 Topografi Figur 4: Skråningen sett fra nord i Norge i 3D. Skråningen som reguleringsområdet ligger i er noe kupert og stiger gradvis fra Tyrifjorden ved Sundvollen og opp til drøye 400 moh. Den nedre delen av skråningen er relativt slak, mens det øverst, over Dronningveien er et brattere parti hvor det er en del vertikale skrenter som er noen titalls meter høye (figur 4 og figur 5). Internt i området som planlegges bygget ut er det småkupert, med en del mindre knauser og skrenter opptil noen få meter. For det meste er imidlertid terrenget ganske slakt, og preges av en rekke utflatinger. 5 (16)

6 Figur 5: Helningskart som viser partier i skråningen som er brattere enn 25 (grønt), 30 (grønngult), 35 (gult), 40 (oransje) og 45 (rødt). Klima Klimadata er hentet fra senorge.no hvor data fra nærliggende værstasjoner er interpolert for å gi realistiske anslag for klimaforhold på et gitt sted. Disse dataene klarer neppe å ta hensyn til alle lokale forhold, slik at det kan være lokale avvik. Dataene gir likevel et inntrykk av klimaforholdene for området rundt Sundvollen. Årlig normal nedbør for området var mellom 750 og 1000 mm i perioden Den maksimale nedbøren som forventes på ett døgn i løpet av en 5. års periode er under 50 mm i lavlandet, mens det høyere oppe i skråningen forventes mm. Maksimal snødybde i perioden var i gjennomsnitt cm i lavlandet og cm i høyden. Det var mellom 100 og 150 dager med snødekke i lavlandet i perioden I høyden var det dager med snødekke i samme periode. 6 (16)

7 Berggrunn Berggrunnen i området består av ringerikssandstein avsatt på slutten av Silurtiden. Denne er oppsprukket langs tre sprekkesett. Hovedsprekkesettet som utgjøres av lagningen i berget faller slakt mot øst, innover i berget. Det er ca. 0,2-1 m mellom sprekkene i dette sprekkesettet. Ut over det er berget også sprukket opp langs et vertikalt sprekkesett med orientering omtrent østvest. Her er det stort sett ca. 0,5 m mellom sprekkene. Det er også et tilnærmet vertikalt sprekkesett som går langs skråningen og som utgjør fronten på en del mindre skrenter internt i området. Løsmasser I området som skal reguleres er det relativt tynt med løsmasser. I det som er av mindre skrenter er det blokker som er forvitret løs, og som noen steder har rast noe ut. Noen steder er det hauger med blokker og stein som tydelig er menneskepåvirket, trolig lagt opp i forbindelse med uttak av stein. Området for øvrig preges av et tynt lag med jord og torv. Mange steder kan det sees berg i dagen. Modellering av snøskred og steinsprang Alfa-beta-metoden (Lied & Bakkehøi, 1980) er en statistisk modell, basert på kjente, større skredbaner og lange utløpsdistanser i Norge. Ved å sammenstille ulike skredbaner og kjente skred har man på denne måten funnet en sammenheng mellom skredbanens vinkler og form og utløpsdistansen til snøskred: α = 0,96β - 1,4 ± 2,3 hvor β er vinkelen fra 10 -punktet (der hvor skredbanen først slaker ut til 10 ) til toppen av løsneområdet. α er vinkelen fra ytterste skredavsetning til toppen av løsneområdet. Figur 6 viser beregning av lengste utløp for snøskred ved hjelp av denne metoden langs et representativt tverrprofil av skråningen. Ut i fra modellen, vist i figuren, vil ikke et snøskred nå lenger enn til utflatingen i terrenget nedenfor øvre del av Dronningveien. Alfa-beta-metoden er basert på store skred som normalt går lenger ut, og realistisk sett vil dermed et eventuelt lite til middels stort snøskred i denne skråningen stoppe enda tidligere. Det er også gjort en enkel beregning av siktevinkel for steinsprang, det vil si vinkelen mellom øverste løsneområde og ytterste skredavsetning. Denne vinkelen vil sjelden være større enn ca. 35 for vanlige steinsprang. Basert på disse forutsetningene vil steinsprang ikke nå lenger enn til flaten nedenfor Dronningveien, som vist i figur 6. 7 (16)

8 Figur 6: Den lange, røde linjen viser et tverrprofil av skråningen. De tre tverrlinjene viser lengste utløp av skred i ulike modelleringsverktøy: 1) streken lengst til venstre viser lengste utløp for snøskred med alfabeta metoden med ett standardavvik 2) streken i midten viser lengste utløp for snøskred med alfa-beta metoden uten standardavvik 3) streken lengst til høyre viser lengste utløp for steinsprang med en maksimal siktevinkel på 35 grader. 8 (16)

9 Beskrivelser Figur 7: Oversiktskart over hele skråningen over reguleringsområdet. Området er befart til fots og ved bil (i øvre deler) av skråningen. Kartet i figur 7 viser lokalitetene som er omtalt under. Lokalitet A Det er noen få skrenter internt i den nedre delen av området. Disse er på det meste opp til 2-4 m høye, og det er noe blokknedfall som ligger rett i forkant av skrentene. Terrenget for øvrig er ganske slakt. Noen steder er det forsenkninger i terrenget som kan virke som kanaler eller bekkeløp, men det er lite tegn til at det drenerer vann i dem. Løsmassene i området er i stor grad preget av menneskelig aktivitet. 9 (16)

10 Figur 8: Skrent i den nedre delen av området ved lokalitet A. 10 (16)

11 Lokalitet B Figur 9: Skrent over området som skal reguleres, ved lokalitet B. Over området som skal reguleres er det flere steder noen skråninger som er opptil ca. 20 m høye. De er om lag 40 bratte, men med enkelte vertikale skrenter på opptil ca. 2 m. Store deler av skråningene er dekket av oppsprukket blokk, som trolig til en viss grad bare har forvitret på stedet, og til en viss grad har rullet ned fra skrentene. Det ligger ingen blokker vesentlig utenfor foten av skrentene. 11 (16)

12 Lokalitet C Figur 10: Oversikt over skrenten i den øvre delen av skråningen. Den øvre delen av skråningen preges av en langsgående vertikal klippe som er opptil ca. 30 m høy, med en 70 m høy urskråning under. Uren er såpass stor at det virker tydelig at det går hyppige steinsprang her. Uren har en tydelig avgrenset utbredelse ved en vei som går under. Denne veien utgjør en slags flate langs skråningen i terrenget. 12 (16)

13 Vurderinger av skredfare Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg (tabell 1). Bygg i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelder for garasjer og naust. Bygg i sikkerhetsklasse S2, for eksempel vanlige bolighus, skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Bygg hvor konsekvensen av en skredhendelse kan være stor, for eksempel næringsbygg, boligblokker, rekkehus med mer enn tre enheter med mer faller i sikkerhetsklasse S3. Slike bygg skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 ( Utearealer tilhørende et bygg hører i utgangspunktet til samme sikkerhetsklasse som bygget, men man gå vurdere å gå ned en klasse under enkelte omstendigheter. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde ( Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Skredfarevurderinger bygger på informasjon om for eksempel berg, løsmasser, klima, topografi, modelleringer etc., men vurderingene mål til syvende og sist alltid gjøres på bakgrunn av faglig skjønn. Vurderingene som er gjort for ulike, aktuelle skredtyper (steinsprang, snøskred, løsmasseskred) er fremstilt i faresonekartet i vedlegg 1. Skredfare er definert som den årlige nominelle sannsynligheten for skred per tomt eller per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen. Det er altså ikke den totale skredfaren for en hel skråning som ligger til grunn for faresonekartet i vedlegg 1, men hvor ofte man forventer at en gitt tomt kan rammes av skred. Det er kun skred som kan utgjøre en reel fare for liv og helse og eller materielle skader som ligger til grunn for vurderingene. Det finnes dermed små skrenter mindre enn 1-2 m hvor det kan løsne steinblokker som ikke er markert i faresonekartet, fordi disse utfallene vurderes å ikke utgjør en reel skredfare i henhold til TEK10. Faresonene gjelder for dagens forhold, og endringer vil kunne medføre at skredfaren øker eller minker slik at faresonekartet blir utdatert. Steinsprang Internt i området (lokalitet A) som skal reguleres er det enkelte skrenter hvor vi vurderer at det vil løsne steinblokker med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Slike blokker vil kunne falle opptil ca. 4-6 meter ut fra skrentene, som markert på faresonekartet. 13 (16)

14 I overkant av området som skal reguleres (lokalitet B) er det flere steder skråninger med en del skrenter internt. Her vurderer vi at det kan løsne steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Slike skred vil kunne nå noen få m utenfor foten av disse skråningene, som vist på faresonekartet. I den øvre delen av terrenget over Dronningveien (lokalitet C), er det en høy klippe hvor det har pågått og vil pågå en viss skredaktivitet. Vi vurderer at det vil løsne skred med en årlig sannsynlighet større enn 1/100 som vil stoppe internt i den underliggende uren. Med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 vurderer vi at slike skred vil kunne nå ned på veien. En sjelden gang vil det kunne løsne noe større partier som store steinsprang eller små steinskred. Slike skred vurderes å kunne nå et lite stykke nedenfor veien med en årlig sannsynlighet større enn 1/5000, som vist i faresonekartet. Oppsummert vurderer vi at det er fare for lokale steinsprang fra enkelte skrenter internt i reguleringsområdet (lokalitet A), samt fra noen skråninger i umiddelbar overkant av reguleringsområdet (lokalitet B). Faresonekartet viser det maksimale utløpet av slike steinsprang. Steinsprang fra øvre del av skråningen (lokalitet C) vil ikke nå ned til området som skal reguleres. Snøskred Klimatisk kan det helt klart komme store nok snømengder ved Kleivlia til at snøskred potesielt kan utløses. Det er imidlertid få steder det topografisk sett ligger til rette for at det kan utløses snøskred i skråningen. Det er lite som ligger til rette for at det skal kunne utløses snøskred i skråningen over Kleivlia. Enkelte steder over klippen øverst i skråningen, eller i selve uren under klippen er det jevne, bratte partier hvor det kan løses ut mindre snøskred. Vi vurderer at dette kan skje med en årlig sannsynlighet større enn 1/1000, og at slike skred stopper i bunnen av ura ved øvre delen av Dronningveien, som vist på faresonekartet. Sonen for hvor vi vurderer at snøskred kan forekomme med denne sannsynligheten er omtrent sammenfallende med sonen for steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Vi vurderer videre at det ikke vil forekomme større snøskred som kan nå lenger enn dette. Løsmasseskred De delene av skråningen som er brattere enn ca. 30 kan rent hypotetisk være løsneområder for jordskred. I denne skråningen er det imidlertid få slike partier, og de som finnes er stort sett urskråninger som ligger stabilt. Vi vurderer derfor at det ikke er fare for jordskred her. Det vurderes videre at det ikke er fare for flomskred i området. Slike skred følger bekkeløp, men tar med seg store mengder stein og løsmasser. Dersom slike skred har forekommet tidligere ville det vært avsetninger etter dem langs bekkeløpene, men det er ikke funnet slike avsetninger i området. 14 (16)

15 Anbefalte tiltak Inne i selve reguleringsområdet (lokalitet A på figur 7) er det kun mindre skrenter med potensiale for lokale utglidninger mindre enn ca. 1 m 3 som utgjør en skredfare. Slike utfall vil kun ha moderat fart og kraft. Disse sonene med skredfare er markert A1-A5 på faresonekartet i vedlegg 1 og de påvirker tomtene B2, B3, B4, B8, B15, B16, B21 og B22. Her anbefales sikring ved rensk og bolting av lokale skrenter i forbindelse med utbygging. Ved østlige kant av reguleringsområdet (lokalitet B på figur 7) er det noen lokale skrenter hvor det også er en viss skredfare i form av lokale utglidinger av steinblokker mindre enn ca. 1 m 3. Sonene markert B1 og B2 på faresonekartet i vedlegg 1 påvirker kun et friområde i den nordøstlige delen av reguleringsområdet. Sonen markert B3 påvirker kun ytre del av tomten B12. For denne tomten anbefales det at byggegrensen justeres noen meter lenger vest slik at sonen med skredfare unngås bygget i. Fra resten av skråningen over reguleringsområdet og opp til terrenget flater ut over m (lokalitet C i figur 7) er det ingen skredfare som vil komme i nærheten av å påvirke reguleringsområdet. Det trengs derfor ingen tiltak. Vi anbefaler noe justering av eksisterende reguleringsbestemmelser for å ta hensyn til følgende momenter: Sonene med skredfare større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000 fra faresonekartet legges inn i planen som hensynssoner. Dersom det blir utført sprengningsarbeider som danner skjæringer høyere enn 2 m skal de inspiseres av geolog/ingeniørgeolog og eventuelt sikres med bolter, bånd eller nett. Under sprenging går en del av energien med til å sette omgivelsene i bevegelse. Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner. I forkant av sprengningsarbeidene må det utføres tilstandskontroll av utsatte bygg og installasjoner. Det bør defineres grenseverdier for rystelser (i henhold til rystelsesstanden NS 8141) og settes opp utstyr for å måle rystelser på den nærliggende bygningsmassen. Detaljer i eventuell sikring må prosjekteres på stedet av sakkyndig geolog/ingeniørgeolog og må utføres av godkjent foretak med nødvendig kompetanse. Ved arbeid i kritiske områder som eventuelt måtte framkommer underveis, bør det utføres Sikker Jobb Analyser (SJA) der arbeidsmetoder, sikringstiltak og behovet for beredskapstiltak vurderes spesielt. Konklusjon Oppsummert er det fra et skredfaglig perspektiv ingenting som står i veien for at området kan utbygges, såfremt de nevnte anbefalingene følges opp i utbyggingsfasen. 15 (16)

16 Bergen, den 12. feb Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Espen Eidsvåg Geolog Pernille Aas Geoteknikker Vedlegg 1. Faresonekart 16 (16)