MIDTTUN LEIR NÆRINGSPARK

Transkript

1 MIDTTUN LEIR NÆRINGSPARK INNLEDNING Området er beskrevet i rapport ved navn Prosjekt Midttunbråtet datert Den rapporten ble skrevet pga. planlagt boligbygging på området, og det var ikke planlagt noe sprengningsarbeid. Nye planer går ut på at området skal bygges ut til en næringspark, og det vil medføre betydelig sprengningsarbeide på området. Det ble derfor nødvendig med en ny undersøkelse for å se på de geologiske forhold som kan ha betydning for det videre planleggingsarbeide. FELTARBEID Feltarbeidet ble utført den Strøk og fall for foliasjon og sprekker ble målt med et Silva klinometerkompass. I alt 20 flater ble målt. GEOLOGI Bergarten er en granittisk gneis. Den er beskrevet i den forrige rapporten som lokalt mye oppsprukket. Sprekketettheten avtar vanligvis innover i fjellet. Foliasjonen og én av hovedsprekkeretningene er funnet å være den samme som i den første, og i denne henseende overflatiske, rapporten. Den andre hovedsprekken har en annen retning som avviker fra den først målte. Denne danner ingen baksprekk, men skjærer foliasjonsoppsprekkingen i omtrent samme vinkel som den første sprekkeretningen. Strøk er faguttrykket for et plans horisontale retning. Foliasjonen har fall motsatt av den planlagte skjæringen. Dette er gunstig for fjellveggens stabilitet. De to andre sprekkeretningene skjærer både fjellveggen og foliasjonen i omtrent samme vinkel ( ) fra hver sin side. Foliasjonens strøk ligger ganske nær fjellveggens strøk, og vil derfor skjæres i omtrent samme vinkel, se vedlegg 2. Diagrammet viser strøk og fall for sprekkeretningene og skjæringen. Foliasjonens fall er 56 0, sprekkeretningenes er 80 0 og Sirkler viser foliasjonssprekkenes fall og kryss viser de andre hovedsprekkers fall. 0 0 (horisontalt plan) vil få merket i origo mens et loddrett plan vil få merket i periferien.

2 RASVURDERING De tre hovedsprekkeretningene ligger relativt gunstig til når det gjelder å få en stabil skjæring. Skjæringen vil imidlertid bli opphakket uten flater parallelle med selve skjæringen. Det antas derfor at det blir betydelig renskearbeid når skjæringen er skutt ferdig. En må i tillegg påregne en del bolting, men mindre enn gjennomsnitt for en slik skjæring som ligger på anslagsvis en bolt pr. 2 4 m 2. Ved å skyte skjæringen med et fall nærmere 70 0 kan antall bolter reduseres fordi det gjør skjæringen mer stabil. Jo brattere skjæring, desto mer omfattende sikringsarbeid. Ved å bruke nett i tillegg, kan antall bolter reduseres ennå mer. Noe sikkert om hvilket omfang det her blir, er det ikke mulig å si noe presist om før skjæringen er ferdig skutt. Forutsatt 70 0 skjæring kan det likevel anslås at det vil gå med ca. 150 bolter med lengder mellom 2,5 og 4 m uten bruk av nett. Fra terrenget ovenfor bygningene vil det alltid komme jord, stein og vegetasjon ned mellom fjellveggen og bygningene. Dette må etter hvert tas bort, ellers vil det føre til fuktproblemer for bygningsmassen. Vinters tid vil det i tillegg samle seg snø og is her. Det er derfor viktig å ha en såpass bred passasje mellom bygningene og fjellskjæringen at det er mulig å renske opp. ( Se vedlegg 1) KONKLUSJON Prosjektet lar seg gjennomføre uten altfor store vanskeligheter. Når man skyter en skjæring, vil det alltid oppstå rasfare, mer eller mindre. I dette tilfellet antakeligvis mindre enn gjennomsnittet. Det blir betydelig renskearbeid i første omgang. Bolting blir i middels til mindre omfang. Bruk av nett kan redusere behovet for bolting, likeledes vil en mindre bratt skjæring føre til det samme. En mindre bratt skjæring vil i tilleggvære mindre utsatt for rasfare. Det bør være en passasje mellom skjæringen og bygningene.

3 GEOLOGISK RAPPORT MIDTTUN LEIR NÆRINGSPARK STED: MIDTTUN KOMMUNE: BERGEN OPPDRAGSGIVER: OPUS BERGEN AS STRANDGATEN BERGEN DATO: STED: TERTNES VEDLEGG: Snitt Dd Sprekkediagram Lars Larsen geolog

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13