OPPRETTET AV Espen Eidsvåg

Transkript

1 OPPDRAG Søreide Panorama - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Terje Ledahl å vurdere skredfaren i forbindelse med utbygging av et leilighetskompleks på en eigendom ved Søreide i Bergen kommune (Ytrebygda gnr.35, bnr 3m.fl.). En del av eigendommen ligger i underkant av en markert opptil 30 meter høy og 100 meter lang skråning. Det aktuelle området er markert i figur 1. Figur 1. Oversiktsbilde over området ved Søreide ( Den aktuelle tomten er markert med rød sirkel. 1 (19) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil espen.eidsvag@sweco.no

2 Grunnlag Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale i vår vurdering av skredfare: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskriften av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, Observasjoner gjort under befaring. Oversiktskart fra Berggrunnskart og løsmassekart fra NGU, Informasjon om tidligere skredhendelser og aktsomhetskart fra NVE, Topografiske kart fra Statens kartverk, RocFall, programvare for utløpsmodell av steinskred Utførte undersøkelser Det er utført en befaring av geolog Roger Sørstø Andersen den Med på befaringen var geologistudent Marie Eri som har sommerjobb i Sweco. Under befaring ble den bratte skråningen undersøkt for skredfare, samt området rundt. Det er utført modellering av steinsprang i programvarepakken RockFall fra Rock Science. Det er simulert potensielle steinsprang langs 8 profiler i den aktuelle skråningen. Områdebeskrivelse Topografi Eiendommen ligger på Søreide i Bergen kommune mellom Ytrebygdsveien, Søreidåsen og Dolvikhaugane om lag 50 m o.h. (figur 2). Terrenget er generelt sett småkupert, noe som trolig skyldes berggrunnens overflate. Øst-sørøst på tomten er terrenget avgrenset av brattere fjellparti med flere løsneområder. Området er dekket av trær, busker, gress og annen vegetasjon. Det er et tynt løsmassedekke med berg som stikker opp enkelte steder. Det observeres blokker i overflaten flere steder på området (figur 3) og sør på eiendommen er det en oppsamling av blokker i en ur (figur 4). Det er et lite bekkeløp som går i en øst/vest retning nord på eiendommen. 2 (19)

3 Figur 2: Topografisk kart over det undersøkte området, markert i rødt ( 3 (19)

4 Figur 3: Stor blokk funnet på eiendommen, trolig fra skred. 4 (19) Figur 4: Ur på sørlige delen av eiendommen.

5 Berggrunn Berggrunnen i det undersøkte området er ut i fra berggrunsskartet til NGU noe variert (figur 5). Det sørøstlige området med et bratt fjellparti er av øyegneis og båndgneis og det nordvestlige området som har et slakere terreng er av amfibol-granatglimmerskifer. Berggrunnen som er observert i felt er massiv gneis med områder hvor det er oppsprekking, avgrensede partier og spor av nylige utrasninger (figur 7 og figur 6). I nedre del av skråningene mot sør ligger et betydelig antall blokker i en ur. En steingard i dette området er trolig etablert med blokk som tidligere har lagt spredt her. Mange av blokkene er skarpkantete og tydelige skredblokker. Figur 5: Berggrunnskart fra NGU. Det undersøkte området (markert i rødt) er av amfibolgranatglimmerskifer og øyeneis og båndgneis 5 (19)

6 Figur 6: 7: Fjellskrent hvor det nylig har skjedd utrasninger. Figur 7: 6: Fjellskrent hvor deler av veggen er avgrenset, potensiellt løsneområde. Løsmasser NGU sine løsmassekart viser at det er bart fjell som stedvis har tynt dekke på tomten. På befaringen viste det seg at det var tynt dekke de fleste steder og en del av terrenget var myrete, preget av organisk materiale. Det er ikke observert noen tegn til løsmasseskred i området og grunnen til dette kan være at det er for tynne masser til at skred kan utløses og det er røtter og annet materiale som stabiliserer de løsmassene som ligger i skråningene. 6 (19)

7 Sprekkemønster Det har blitt gjort målinger av sprekkesettene i berget i den sørlige delen av skråningen. For sprekkesett måles strøket, sprekkenes himmelretning (0-360 ) i horisontalplanet, og fallet, hvor bratt sprekkene heller i vertikalplanet (0-90 ). Disse verdiene oppgis slik at sprekkens fallretning alltid er 90 til høyre for strøkretningen. Det er påvist tre dominerende sprekkesett i den aktuelle skråningen (tabell 1). Sprekkesett 3 utgjør det aktuelle glideplanet ut av skråningen, mens sprekkeplan 2 avgrenser blokkene i horisontalplanet. Tabell 1: Sprekkemålinger i skrenten. Sprekkesett Strøk/fall Beskrivelse 1 060/20 Dette er foliasjonen i bergarten. Strøket er orientert NV-SØ. Fallet er 20 mot NØ, det vil si innover i skråningen /90 Strøket er orientert N-S. Fallet er 90, det vil si tilnærmet vertikalt fall /80 Strøket er orientert NV-SØ. Fallet er 80. Skredhistorie Det er ikke registrert noen skredhendelser i området i NVEs database for skredhendelser. Skredblokker i nedre del av skråningen viser likevel at det har vært noe skredaktivitet i området. NVE opererer hovedsakelig med tre typer skred; skred fra fast fjell, løsmasseskred og snøskred. I det undersøkte området er det steinsprang som utgjør en potensiell fare. Steinsprangsimuleringer Simuleringer av steinsprang er gjort ved programvarepakken RocFall, og utføres ved å simulere enkeltblokker som faller fra potensielle løsneområder langs realistiske terrengprofiler. Egenskaper til underlag og blokker justeres for best mulig å gjenspeile de faktiske forhold. Simuleringen er foretatt ved 8 profil i skråningen. Plasseringen av disse profilene er vist på faresonekartet i vedlegg 8. Terrengprofilene er målt fra koter i kart med i 1 m ekvidistanse. Det er benyttet blokkstørrelse på 2700 kg, tilsvarende 1 m 3. En av utfordringene med metoden er å finne riktige parametere, og det fremheves at slike simuleringer kun er et hjelpemiddel. Profil 1 lengst sør (vedlegg 1) I profilet i sør er det en markert brattskrent i øvre del hvor det kan bli utløst blokk. På befaring ble det observert en ur med skredblokker i dette området. De fleste blokkene som er utløst i profilet når helt ned til flaten. Profil 2 (vedlegg 2) 7 (19)

8 Profilet er plassert litt lengre nord enn profil 1. Det er valgt et utløsningsområde for blokk på om lag 73 m o.h. hvor profilet er brattest. De aller fleste blokkene når ned til flaten ved enden av profilet. Profil 3 (vedlegg 3) I profil 3 er det en markert brattskrent hvor det ble observert skredblokk og avgrensede partier i fjellsidene på befaring. Profilet inneholder flere steder hvor det kan bli utløst blokker. De fleste blokkene som er utløst i RocFall når ned til flaten eller stopper i den slake oppoverbakken som er ved enden av profilet. Profil 4 vedlegg 4 Det er valgt 2 utløsningsområder for profil 4. Det øverste utløsningsområdet har blokker som når over et lengre område. Det nederste utløsningsområdet har blokker som stopper ca. 5 meter etter terrenget flater ut. Profil 5 (vedlegg 5) De fleste blokkene stopper på om lag 53 m o.h. Blokkene løsner fra en brattskrent langt oppe i profilet hvor terrenget er brattest. Blokkene når ikke helt ned på flaten. Profil 6 (vedlegg 6) I den øverste delen av profilet er det for slakt for utløsning av steinsprang. Ved det nederste delen av profilet er det utløst blokker. De lander i modelleringene nederst i profilet hvor terrenget begynner å flate ut. Profil 7 (vedlegg 7) I dette profilet ble det også prøvd to ulike utløsningsområder. I det øverste området går det blokker nedover, men ikke av betydelig lengde. De fleste blokkene stopper med en gang de når bunnen av skrenten. Det samme gjelder for det nederste utløsningsområdet. Her stopper blokkene om lag 6 meter utenfor foten av skrenten. Profil 8 (vedlegg 8) Profilet er langs en 10 m høy skråning. Det er et utløsningsområde lengst oppe i skråningen. Blokkene som blir utløst stopper om lag 7 meter utenfor foten av skrenten. Skredfarevurdering Vurderinger av skredfare gjøres i henhold til sikkerhetsklasser for bygg, definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg. Bygg i sikkerhetsklasse S1 skal ikke ha større skredfare enn 1/100 per år. Dette kan for eksempel gjelde for garasjer og naust. Bygg i sikkerhetsklasse S2 skal ikke ha større skredfare enn 1/1000 per år. Dette er for eksempel vanlige bolighus. Bygg hvor det normalt oppholder seg mer enn 10 personer; rekkehus, leilighetsblokker og lignende, samt skoler, barnehager med mer faller i sikkerhetsklasse S3. Slike bygg skal ikke ha større skredfare enn 1/5000 per år. Søreide Panorama tilhører S3 sikkerhetsklassen med tilhørende krav om at skredfaren ikke skal være større enn 1/5000 per år. Se tabell 2. 8 (19)

9 Tabell 2: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Basert på de klimatiske forholdene og mengden vegetasjon i skråningen anses det som lite sannsynlig at her skal bygges opp tilstrekkelige snømengder til at det utgjør en fare for snøskred. Vegetasjon er med på å stabilisere snømassene. Områder øst-sørøst på eiendommen har skråninger som er bratt nok til å utløse både jordskred og steinsprang. Løsmassemektigheten og dreneringen ned skråningene er begrenset og faren for løsmasseskred i skråningen vurderes som ubetydelig. Mange løse og avgrensede blokker i skråningen som stedvis er brattere enn 40 viser at det er potensiale for skred i skråningen, samtidig som skredblokker i nedre deler av den viser tidligere steinsprangaktivitet. Steinsprang anses derfor som dimensjonerende for skredfare i området. Grensene for de ulike skredfaresonene er plassert basert på en kombinasjon av skjønn og overnevnte simuleringer. De ulike sonegrensene ligger fra skråningen og ut et stykke på det flatere terrenget i vest-nordvest. Etter våre vurderinger er det for stor skredfare til å bygge boligblokker tilhørende sikkerhetsklasse S3 på arealet øst-sørøst på eiendommen i henhold til TEK Det må derfor utføres tiltak for å redusere skredfaren på eiendommen før planlagt utbygging. Anbefalte tiltak Ved utbygging av areal i reguleringsområdet skal det i utgangspunktet ikke oppføres bygg som vil ha for høy skredfare ut i fra byggtypens sikkerhetsklasse i TEK10 (tabell 2). Det kan imidlertid iverksettes tiltak for å redusere skredfaren dersom en likevel ønsker å utnytte areal innenfor faresonene. Sikring kan skje med rensk av fjellsidene før det boltes og/eller brukes fjellbånd og wirenetting. Det kan også lages en skredvoll eller et fanggjerde, men dette alternativet blir trolig vesentlig dyrere. Før detaljprosjektering av sikring bør det utføres manuell rensk: Trær og vegetasjon med rotsystem i bergsprekker i bratte partier bør fjernes. Løst materiale og tydelig løse blokker fjernes på en kontrollert måte der det er mulighet for det, eller de sikres de med bolter og fjellbånd. Detaljer i sikringen må bestemmes etter at manuell rensk er gjennomført, da man først etter dette vil kunne få en god nok oversikt over situasjonen. Dersom det blir utført sprengningsarbeider som danner skjæringer høyere enn 2 m skal de inspiseres av geolog/ingeniørgeolog og eventuelt sikres med bolter, bånd eller nett. Under 9 (19)

10 sprenging går en del av energien med til å sette omgivelsene i bevegelse. Dette kan skade bygninger, installasjoner og andre konstruksjoner i nærheten. Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner. I forkant av sprengningsarbeidene må det utføres tilstandskontroll av utsatte bygg og installasjoner. Det bør defineres grenseverdier for rystelser (i henhold til rystelsesstanden NS 8141) og settes opp utstyr for å måle rystelser på nærliggende bygningsmasser. Detaljer i sikringen må prosjekteres på stedet av sakkyndig geolog/ingeniørgeolog og må utføres av godkjent fjellsikringsforetak med nødvendig kompetanse. Oppsummering Skredfaren er vurdert for en eiendom på Søreide (Ytrebygda, gnr.35, bnr 3m.fl.) hvor det planlegges bygging av et leilighetskompleks Det vurderes å ikke være noen fare for løsmasseskred eller snøskred på tomten. Faren for steinsprang vurderes til å være større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000 per år på ulike deler av tomten, som angitt i faresonekartet (vedlegg 8). Det planlagte leilighetskomplekset faller i sikkerhetsklasse S3, med krav om største akseptable skredfare på 1/5000. Dersom dette ønskes bygget innenfor faresonene må det iverksettes skredsikringstiltak for å redusere skredfaren før bygging. Som eventuell sikring for å redusere skredfaren i området anbefales rensk og boltesikring, samt bruk av wirenett og fjellbånd. Eventuelle skredsikringstiltak må detaljprosjekteres og utføres av foretak med nødvendig kompetanse og erfaring og må følges opp av foretak med geologisk kompetanse Bergen, den 5. jul Sweco Norge AS Saksbehandler Kontrollert Espen Eidsvåg Geolog Herbjørn P. Heggen Geolog 10 (19)

11 Vedlegg Vedlegg 1: Resultat fra Rocfall-simuleringer for profil 1 Vedlegg 2: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 2 Vedlegg 3: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 3 Vedlegg 4: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 4 Vedlegg 5: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 5 Vedlegg 6: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 6 Vedlegg 7: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 7 Vedlegg 8: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 8 Faresonekart 11 (19)

12 Vedlegg 1: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 1. Øvre panel viser horisontal fordeling av blokkene etter de har stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. 12 (19)

13 Vedlegg 2: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 2- Øvre panel viser horisontal fordeling av blokkene etter de stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. 13 (19)

14 Vedlegg 3: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 3. Øvre panel viser horisontal fordeling av blokkene etter de har stoppet oppp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. 14 (19)

15 Vedlegg 4: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 4- Øvre panel viser horisontal fordeling av blokkene etter de har stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. 15 (19)

19 Vedlegg 8: Resultat fra RocFall-simuleringer for profil 8- Øvre panel viser horisontal fordeling av blokkene etter de har stoppet opp. Nedre panel viser terrengprofilet med skredbaner (rødt) for enkeltblokkene. 19 (19)