BERGEN KOMMUNE ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER ROS II SKREDFARE PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN / 3 / 04 / BREISTØLEN-MULESVINGEN Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks:

2 PROSJEKTNR./ RAPPORTNR: / 3 / 04 / DATO: Rapportens tittel: ROS II SKREDFARE / PILOT II FJELLSIDEN SVARTEDIKET - MUNKEBOTN Delområde 4. Breistølen - Mulesvingen Andre dokument: Øvrige delrapporter ( / 3 / /) Sammenfattende rapport / 3 / 10 / Forfatter(e): Geir Bertelsen Faggruppe: Geo Geografisk område: Bergen kommune Antall sider: 15 Oppdragsgiver: Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Oppdragsgivers representant: Gunn Østvik Petersen Sammendrag Sweco Norge AS har vurdert skredfare langs fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn i Bergen. Dette er en del av ROS-analysene, Fase II som utføres i regi av Bergen kommune. Vi har delt fjellsiden i 9 områder. Foreliggende rapport omhandler område 4 Breistølen - Mulesvingen. Områder hvor årlig nominell sannsynlighet vurderes å være større enn henholdsvis 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år) er merket på vedlagte faresonekart (tegning ). Noen boliger i Breistølen ligger i faresonen. Tiltak må vurderes her. Sweco Norge AS Bergen, Saksbehandler Kontrollert Geir Bertelsen Ingeniørgeolog Jane T. Blegen Geolog Side 2 av 15

3 INNHOLD: 1 INNLEDNING GRUNNLAG UTFØRTE UNDERSØKELSER OMRÅDEBESKRIVELSE FELTOBSERVASJONER Løsneområder Høye bergskrenter Bratte løsmasseskråninger Elver og bekker Utløpsområder Steinssprang/-skred Løsmasseskred VURDERING AV SKREDFARE Generelt Dokumenterte skredhendelser Registrert skredmateriale Simuleringer / beregninger Vurderinger av sannsynligheter for skred OPPSUMMERING / KONKLUSJONER REFERANSER Side 3 av 15

4 FIGURER Figur 1: Oversiktskart område 4 6 Figur 2: Foto. Øverste bebyggelse i Breistølen (søndre del) 7 Figur 3: Foto. Øverste bebyggelse i Breistølen (nordre del) 7 Figur 4: Skråfoto Mulesvingen 7 Figur 5: Dominerende sprekkeretninger. Stereografisk projeksjon. 8 Figur 6: Sprekkeavgrenset kile. Perspektivskisse. 8 Figur 7: Bergskrent ved Breistølen Figur 8: Bergskrent ved Breistølen 40 9 Figur 9: Bergskrent ved Mulesvingen 20a-22a 10 VEDLEGG Vedlegg 1: Simulering av steinskred. Profil 4.1 Vedlegg 2: Simulering av steinskred. Profil 4.2 Vedlegg 3: Simulering av steinskred. Profil 4.3 Vedlegg 4: Simulering av steinskred. Profil 4.4 Vedlegg 5: Simulering av steinskred. Profil 4.5 Vedlegg 6: Simulering av steinskred. Profil 4.6 Vedlegg 7: Situasjonsplan. Delområde 4 Breistølen (2 ark) TEGNINGER Tegning Faresonekart Svartediket - Munkebotn Side 4 av 15

5 1 INNLEDNING Bergen kommune skal utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der vurdering av skredfare i bebygde og planlagt bebygde områder skal inngå. Prosjektet er delt inn i tre faser: Fase I: Omfatter grovkartlegging utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) våren Fase II: Utførelse av detaljkartlegging, vurdering skredfare i henhold til TEK Fase III: Forvaltning av resultatene i Fase II Sweco Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelser i Fase II. Oppdraget er tredelt. Et av deloppdragene er et pilotprosjekt (PILOT II) som går ut på å utarbeide faresonekart i fjellsiden fra Svartediket til Munkebotn. Vi har funnet det hensiktsmessig å dele fjellsiden i 9 mindre områder. Hvert område beskrives i egne rapporter. Foreliggende rapport omhandler delområde 4 Breistølen Mulesvingen. For å gjøre rapporten mer oversiktelig for publikum viser vi til sammenfattende rapport for metodikk, terminologi og forklaringer. 2 GRUNNLAG Det vises til sammenfattende rapport kapittel 2. 3 UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltobservasjoner er gjennomført ved en rekke befaringer i perioden februar juni 2009 Side 5 av 15

6 4 OMRÅDEBESKRIVELSE Delområde 4 omfatter følgende: Breistølen med det bratte terrenget øst for bebyggelsen Skredderdalen Mulesvingen med det bratte terrenget øst for bebyggelsen. Fig. 1 Figur 1 viser et oversiktskart over området. Topografisk preges området av fjellrygger med retning SV-NØ og mellomliggende forsenkninger. Det er to etablerte boligfelt i området, et på hver side av Mulelven. Breistølen ligger på sydsiden av elven. Feltet ligger i bratt terreng. Adkomstveier og tomter er opparbeidet med til dels høye støttemurer. Noen av murene er i dårlig forfatning. På motsatt side av Mulelven ligger den øverste bebyggelsen i Mulesvingen. Terrenget bak begge feltene stiger bratt opp mot Fløyfjellet. Her er det vekselvis steile bergskrenter og noe slakere terreng med et tynt løsmasselag. I dalsøkket mellom de to boligfeltene ligger et lite inntaksmagasin for Mulen vannbehandlingsanlegg, med en ca 5 meter høy dam. Side 6 av 15

7 BERGEN KOMMUNE Fig. 3 Fig. 2 Foto figur 2 og 3 viser den øverste bebyggelsen i Breistølen sett fra terrenget på oppsiden. Figur 2 viser den søndre delen av bebyggelsen (34-40), figur 3 den nordre delen (21-29). Fig. 4 Figur 4 viser skråfoto av den øverste bebyggelsen i Mulesvingen ( med bakenforliggende bergskrenter. Inntaksdammen til Mulen vannverk ses oppe i høyre billedkant. Side 7 av 15

8 5 FELTOBSERVASJONER 5.1 Løsneområder Høye bergskrenter Breistølen: Terrenget øst for den øverste bebyggelsen i Breistølen består av lokale steile bergskrenter, avløst av slakere løsmasseterreng. Bergskrentene er forholdsvis lave, fra noen få meter og inntil ca 10 meter høye. Bergarten er en middels- til grovkornig granittisk gneis. Bergmassen er oppsprukket i et storblokkig mønster. Vi har registrert følgende dominerende sprekkeretninger. 1. De mest markerte sprekkene faller sammen med gneisens foliasjon som har strøk ca 320 O (SØ-NV) og fallvinkel o (fallretning NØ). 2. Det finnes noen markerte sprekker med strøk ca 150 o (SØ-NV), og fallvinkel ca 60 o (fallretning SV). 3. Et tredje sprekkesystem har strøk ca 60 o (SV-NØ) og tilnærmet vertikalt fall. Strøkretninger er angitt som fallretninger 90 o. Fig. 5 Fig. 6 Stereografisk projeksjon (figur 5) er en metode man bruker for å fremstille strukturgeologiske data. Stereonettet viser en todimensjonal framstilling av tredimensjonale data. I dette tilfellet, retninger for typiske bergskrenters flater og sprekkeflatenes sprekkeretninger. Foliasjonen er lagt inn som avløsningssprekker (tension cracks). Figur 5 viser typiske bergskrenter sprekkeretninger i stereografisk projeksjon. Her vises både planenes storsirkler og plottede punkt. Side 8 av 15

9 BERGEN KOMMUNE Foliasjonssprekker er definert som avløsingssprekker i analyseprogrammet Swedge. Her angis sprekkeforløp som fallvinkel / fallretning. Figur 6 viser en perspektivskisse med en kile som teoretisk kan avgrenses av de tre typiske sprekkeretningene. Swedge beregner og viser mulige kiler i berggrunnen definert av to bruddflater som skjærer hverandre, skråningens overflate og avløsningssprekker. Tilfeldig oppsprekking og uregelmessig bergkontur kan skape en del andre stabilitetssituasjoner og utløsingsmekanismer enn det som framkommer av Swedge-analysene foran. Generelt er bergmassens egenskaper og oppsprekking forholdsvis gunstig med tanke på stabilitet og skredfare i dette område. Vi har imidlertid observert noen lokale områder som åpenbart kan være løsneområder for steinsprang eller steinskred. Det gjelder spesielt et område over Breistølen og et annet område over Breistølen 40. Fig. 7 Foto figur 7 viser et delvis sprekkeavløst parti i en lav bergskrent bak Breistølen Fig. 8 Foto figur 8 viser et parti med åpne sprekker og usikker stabilitet bak Breistølen 40. Side 9 av 15

10 Mulesvingen. Nordøst for den øverste bebyggelsen i Mulesvingen finnes markerte steile bergskrenter, meter høye. Bergart og oppsprekking er i hovedsak som beskrevet for området bak bebyggelsen i Breistølen. Fig. 9 Foto figur 9 viser et parti i bergskrent bak Mulesvingen 20a-22a. Her sees en markert sprekk tilhørende sprekkesystem 2 som danner et potensielt glideplan. Markerte sprekker langs sprekkesystem 3 ses også. Noen sprekker langs gneisens foliasjon finnes, men er mindre markert i dette området Bratte løsmasseskråninger Breistølen Vi antar at det finnes noe morene i den markerte forsenkningen syd for bebyggelsen i Breistølen, og ellers i noen lokale forsenkninger i området. Terrenghelningen i disse områdene er i hovedsak slakere enn 27 o. For øvrig er det kun et tynt løsmasselag av humusjord og forvitringsjord over berg. Det finnes områder ved foten av skrentene med helning større enn 27 o. Det finnes ingen større uravsetninger i området. Kun enkelte spredte skredblokker kan observeres ved foten av bergskrentene. Vi kan ikke utelukke lokale utglidninger i løsmasser i det bratte terrenget ved foten av bergskrentene. Side 10 av 15

11 Skredderdalen I dalsidene kan det finnes et tynt lag morene, og i dalbunnen noe grovkornig fluvialt materiale. Det kan teoretisk forekomme skadelig flom og flomskred langs vassdraget. Vi kjenner imidlertid ikke til at det har forekommet i forbindelse med ekstremnedbør i senere tid. Derfor vurderes sannsynligheten som svært liten. Vi forutsetter at dammen holdes ved like. Vi forutsetter også at inntak og avløpsanlegg holdes ved like. Mulesvingen Vi antar at det finnes noe morene i skråningene bak den øverste bebyggelsen i Mulesvingen. Øverst mot bergskrentene finnes en mindre ur og noen spredte skredblokker. Ellers består løsmassene av et tynt lag humusjord og forvitringsjord. Løsmasseterrenget i dette området har helning varierende mellom 20 og 35 o. Vi kan heller ikke her utelukke lokale utglidninger i løsmasser. Slike eventuelle skred vil ha liten rekkevidde, mindre enn eventuelle steinsprang /-skred som utløses i bakenforliggende område Elver og bekker Mulelven deler området i to. Elven har et stort nedslagsfelt, og relativ stor vannføring i perioder med mye nedbør. Elven inngår i Bergens vannforsyning. En inntaksdam er bygget umiddelbart i overkant av bebyggelsen. Sør for Breistølen finnes et søkk i terrenget. En mindre bekk følger søkket. 5.2 Utløpsområder Steinssprang/-skred Breistølen Terrenget mellom de steile bergskrentene og bebyggelsen nedenfor danner potensielle utløpsområder for steinsprang/-skred. Her er det bratt løsmasseterreng med helning o, avløst av lokale steile bergskrenter brattere enn 40 o. De øverste boligene er bygget i overgangen mellom terreng med helning o og opprinnelig flatere terreng. Det finnes ingen større uravsetninger i området. Det finnes enkelte skredblokker ved foten av skrentene. Side 11 av 15

12 Mulesvingen Også her er det potensielle utløpsområder for steinsprang/-steinskred i terrenget mellom høye steile bergskrenter og bebyggelsen i Mulesvingen. Her er terrenget noe slakere enn ved Breistølen, o. Her finnes en mindre ur ved foten av de høye, steile bergsskrentene, men ingen skredblokker ned mot bebyggelsen Løsmasseskred Løsmasseterrenget bak Breistølen er for en stor del så bratt at løsmasseskred teoretisk kan forekomme. Løsmassene består av et tynt lag humusjord, forvitringsjord og morene. Vi har imidlertid ikke observert spor etter løsmasseskred. Bak Mulesvingen finnes samme type tynt løsmasselag. Her er terrenghelningen i hovedsak så slak (<27 o ) at løsmasseskred normalt ikke skal forekomme. 6 VURDERING AV SKREDFARE 6.1 Generelt Det vises til sammenfattende rapport, kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy. 6.2 Dokumenterte skredhendelser På finnes en landsdekkende database med dokumenterte skredhendelser. For fjellsiden fra Svartediket til Munekbotn finnes kun en hendelse med alvorlig konsekvens. Det gjelder et steinskred i 1833 der en person omkom. Skredet er ikke nøyaktig beskrevet eller stedfestet. Vi har ellers ikke funnet dokumentasjon med beskrivelse av store skredhendelser i dette området i nyere tid, verken steinskred eller løsmasseskred. 6.3 Registrert skredmateriale Som det framgår av foranstående er det generelt lite skredmateriale i området. Det indikerer liten skredaktivitet. Det vises til situasjonsplan, vedlegg 7 der grense for registrert skredmateriale er antydet. Side 12 av 15

13 6.4 Simuleringer / beregninger Vi har utført simuleringer av steinsprang i dataprogrammet RocFall fra firmaet RocScience(ref Feil! Fant ikke referansekilden.). Det vises til kapittel 6.3, analyser og analyseverktøy i sammenfattende rapport for metodeforklaring til simuleringene av steinsprang og skred i programmet RockFall fra firmaet Rockscience. En rekke simuleringer er utført langs 6 terrengprofiler. Representative simuleringer er vist i vedlegg Nedenfor kommenteres disse simuleringene kort: Profil 4.1 Her simuleres et steinsprang /-skred bak Breistølen 38-40, der vi har registrert et potensielt løsneområde. De aller fleste blokker som eventuelt løsner her vil komme helt ned mot bebyggelsen. Profil 4.2 Her har vi simulert steinsprang /-skred fra en bergskrent bak Breistølen 34-36, der vi også har registrert et potensielt løsneområde. Her tyder simuleringene på at et flertall av blokkene som eventuelt løsner vil stoppe på en lokal hylle ved foten av skrenten, men at en del kan komme ned mot boligene. Profil 4.3 I dette området finnes bergskrenter med forholdsvis plane og jevne overflater langs sprekkesystem 2. Utførte simuleringer indikerer at en stor del av de blokkene som eventuelt løsner herfra vil stoppe nær foten av skrentene, men at en del vil kunne ramme bebyggelsen. Profil 4.4 Her er det steile skrenter i flere nivå bak bebyggelsen, med slakere terreng mellom skrentene. Simuleringer indikerer tilsvarende forhold som profil 3. En stor del av skredblokkene vil stoppe før de når bebyggelsen, men en del kan komme helt ned. Profil 4.5 Bratte bergskrenter bak Mulesvingen danner potensielle løsneområder for steinsprang /- skred. Simuleringer tyder på at skred vil stoppe ovenfor bebyggelsen. Dette samsvarer godt med observasjoner av eksisterende ur og skredblokker. Profil 4.6 Bergskrentene som representeres ved dette profilet er lavere enn de som vises på 4.5, og terrenget nedenfor er slakere. I disse simuleringene stopper alle skredblokker i god avstand fra bebyggelsen. Side 13 av 15

14 6.5 Vurderinger av sannsynligheter for skred Steinssprang/-skred I dette området vurderes steinsprang å utgjøre den dominerende risikoen. Tabell 1 viser årlige nominelle sannsynligheter for at steinsprang /-skred skal utløses i områder som er representert ved profilene Utløpsdistanse for store sammensatte skred har i praksis vist seg å være noe større enn mindre skred. Simuleringer i RocFall har visse begrensninger i denne sammenhengen Derfor har vi vurdert sannsynligheten for slike store skred spesielt. Det vises til sammenfattende rapport kapittel 6.4 og tabell 5 for vurderingsgrunnlaget til tabell 1 under med årlig nominell sannsynlighet for utløsing av steinsprang. Tabell 1 Profil nr Årlige nominelle sannsynligheter Steinsprang (enkeltblokker) Større skred (> ca 1000m 3 ) Profil x 10-3 * Profil x * Profil x 10-3 * Profil x 10-3 * Profil x 10-3 * Profil x 10-3 * *Sannsynligheten for større skred vurderes å være mindre enn 10-3 Løsmasseskred Det kan teoretisk forekomme mindre, lokale løsmasseskred i området. Sannsynligheten for dette vurderes imidlertid som mindre enn sannsynligheten for steinsprang /-skred i de samme områdene. Flomskred Det kan tenkes å forekomme flomsituasjoner langs Mulelven. Et scenario er at elven demmes opp av skred fra de bratte sidene og at det oppstår flomskred i forbindelse med at vann bryter gjennom skredmassene. Vi vurderer imidlertid sannsynligheten for dette å være mindre enn Side 14 av 15

15 7 OPPSUMMERING / KONKLUSJONER Faresoner for skred er vist på tegning Her har vi angitt linjer for årlige nominelle sannsynligheter 10-3 (en skredhendelse per 1000 år) og 3x10-3 (3 skredhendelser per 1000 år). Det framgår at noen boligeiendommer i Breistølen vurderes å ligge i faresonen. Tiltak må vurderes for disse. Spesielt må sikring i lokale skrenter bak Breistølen og Breistølen 40 vurderes. Boligene i Mulesvingen vurderes å ha tilfredsstillende sikkerhet mot skred i henhold til TEK. 8 REFERANSER /1/ Dr. Evert Hoek Practical Rock Engineering, 2000, Chpt 9. Analyses of Roc Fall Hazards. Side 15 av 15