NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Storevikhammeren DOKUMENTKODE RIGberg-NOT- 001_rev00 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Eiendomsutvikling Ryfylke AS v/dan Sindre Helgø OPPDRAGSLEDER Silje Wiik Rese KONTAKTPERSON Dimensjon Rådgivning AS v/helene Østmo SAKSBEHANDLER Silje Wiik Rese/Svein Magnus Halsne KOPI ANSVARLIG ENHET 2114 Stavanger Bergteknikk SAMMENDRAG Det er utført en skredfarevurdering for Storevikhammeren i Strand kommune. I henhold til Forskrift om tekniske krav til byggverk vurderes sikkerhetsklassen for skred til S3. Basert på observasjoner i felt, kartgrunnlag, klimadata og RocFall-profiler, konkluderes det med at risiko for steinsprang, snøskred, jord- og flomskred er mindre enn kravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk. Det vurderes som ikke nødvendig med avbøtende tiltak for planområdet skissert på figur 9-1. Det forutsettes at eksisterende skjæring som ligger nordøst i planområdet ikke berøres. Notatet omfatter vurderinger for skredhendelser fra naturlig terreng. Dersom det skal utføres terrenginngrep i form av grave- eller sprengningsarbeider, må stabilitetsvurderinger utføres. 1 Innledning Multiconsult AS er kontaktet av Dimensjon Rådgivning AS for å utføre skredfarevurdering i forbindelse med detaljregulering av Storevikhammeren i Strand kommune. Det planlegges utbygging av leilighetsbygg med tre leiligheter eller mer i hvert bygg. Foreliggende notat beskriver våre vurderinger med tanke på risiko for steinsprang, snøskred, jordog flomskred. Geologisk befaring av planområdet samt fjellsiden nordøst for planområdet ble utført til fots 10. mars 2015 av Svein Magnus Halsne. Til grunn for vurderinger gjort i dette notatet ligger: Observasjoner fra feltbefaring Ortofoto ( Kart over berggrunnsgeologi og løsmasser ( Skrednett ( Meteorologiske data (eklima.met.no og Helningskart (skredkart.ngi.no) Grunnkart med høydekoter, mottatt på e-post fra Dimensjon AS, 5. mars 2015 (SOSI-fil) 3 terrengprofiler utarbeidet i simuleringsprogrammet RocFall Klar til utsendelse Silje Wiik Rese Svein M Halsne Silje Wiik Rese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf NO MVA

2 Figur 1-1 Aktuelt område merket med rød ring ( Figur 1-2 Flyfoto, aktuelt planområde til utbygging vises med rødt (norgeskart.no) RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 13

3 2 Topografi og grunnforhold Planområdet ligger på mellom kote ca. 15 til 30. Mot veien i nordøst ligger det en opp mot 6 m høy skjæring/løsmassevoll. Denne vises på foto 1 og 2. Nordøst for veien stiger terrenget opp til kote ca. 350 med varierende helning fra 20 til 60. Fjellsiden har bratte fjellskrenter med slakere avsatser innimellom. Topografien vises i vedlagt tegning V001. Området er delvis skogkledt, mens brattere fjellskrenter består av bart fjell. Dette vises i flyfoto på figur 1-2. I følge NGUs løsmassekart er det bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke i området. Dette ble bekreftet i felt. I tillegg ble det observert urmasser og blokker som ligger i fjellsiden mot nordøst. Bergart er granittisk gneis. Bergmassen er grovblokkig. Det er også observert isbreavsatte runde blokker i skråningene. Foto 1 Planområdet er til høyre for veien i dette bildet. Langs veien ligger det en skjæring/løsmassevoll. Bilde er tatt mot sørøst RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 13

4 Foto 2 Deler av det vurderte planområdet vises med rødt. Skjæring/løsmassevoll ligger mellom veien og planområdet. Bilde er tatt mot sør 3 Skrednett For innledende vurderinger av om et område kan være skredutsatt, kan benyttes. Aktsomhetskartene på skrednett angir fareområder for skred ut fra topografiske forhold (terrenghøyder og terrenghelninger) og er basert på digitale kartdata. Ved utarbeidelse av aktsomhetskartene er ikke forhold i terrengoverflaten vurdert. Videre er ikke betydningen av vegetasjon vurdert, og det er ikke tatt hensyn til klimatiske forhold. Kartene er heller ikke basert på geologisk kartlegging av skredfaren i de spesifikke lokalitetene. Kartene gir imidlertid en god oversikt over hvilke områder som kan være skredutsatt der lokale topografiske forhold, klima, vegetasjon og geologi må undersøkes og vurderes nærmere for å avgjøre om skredfaren er reell. Aktsomhetskartene i skrednett er basert på kart med 20 m ekvidistanse. Potensielt skredfarlige bergskrenter med høyde mindre enn 20 m blir derfor ikke vist som potensielle fareområder for steinsprang/skred. Figur 3-1, 3-2 og 3-3 viser utsnitt av aktsomhetskart for det aktuelle planområdet RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 13

5 Storevikhammeren Figur 3-1 Løsneområde (mørk grå) og utløpsområde (lys grå) for steinsprang ( Figur 3-2 Løsneområde (mørk rosa) og utløpsområde (lys rosa) for snøskred ( RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 13

6 Figur 3-3 Potensiell fare for jord- og flomskred ( 4 Registrerte skredhendelser I skrednettdatabasen til NGU er det ikke registrert skredhendelser i området. 5 Krav og føringer i Plan- og bygningsloven av I 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyser heter det at ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndighet skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kommentar: Risikoen for ras er et av de forholdene som må vurderes. I 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv heter det blant annet at byggegrunn kan bare bebygges eller eiendom opprettes eller endres dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 13

7 For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse etter uteareal. Kommentar: Særlige krav kan være fysiske sikringstiltak som for eksempel rasvoller, steinsprangnett, sikringsbolter m.m.. 6 Krav og føringer i TEK10 I forskrift om tekniske krav til byggverk av 2010, 7-3, annet ledd står følgende: «For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet ikke overskrides». Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde (hentet fra TEK10) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Videre utdrag er hentet fra Veiledning om tekniske krav til byggverk: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler er garasjer, båtnaust, boder og lagerskur med lite personopphold mm. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler er enebolig, tomannsbolig og fritidsbolig med inntil to boenheter mm. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler er rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, skoler, barnehager, mm. Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetning er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverk og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. 7 Vurdering av sikkerhetsklasse Det aktuelle planområdet planlegges for leilighetsbygg med tre leiligheter eller mer i hvert bygg. Sikkerhetsklassen vurderes til klasse S3, det vil si kravet til sikkerhet er høyst èn skredhendelse pr år RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 13

8 Storevikhammeren 8 er 8.1 Steinsprang Kart fra skrednett viser at store deler av planområdet ligger innenfor potensielt utløpsområde for steinsprang. Under feltbefaring ble det observert flere bratte skrenter i fjellsiden nordøst for veien. I disse skrentene er det blokker med tvilsom stabilitet, se eksempel på foto 3. Foto 3 Eksempel på bratt skrent med blokker med tvilsom stabilitet Som nevnt ligger det en opp til 6 m høy skjæring/løsmassevoll mellom vegen og planområdet. Denne vil fungere som en naturlig barriere mellom fjellsiden og planområdet RocFall analyser For å beregne blant annet utløpsdistanse ved steinsprang og skred, kan det statistiske analyseprogrammet RocFall 4.0 benyttes. Tre terrengprofiler er framstilt fra mottatt digitalt kart (sosi-fil), og det bestemmes et utslippspunkt der det er sannsynlig at en blokk kan løsne. Ved simulering vises banen til steinspranget med røde streker. Plassering til de tre profilene vises i vedlagt tegning V RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 13

9 Egenvekten til bergarten er satt til 2700 kg/m 3 og underlaget varierer fra jord med vegetasjon, ur med vegetasjon, bart fjell og asfalt. Det simuleres med 50 blokker. Det er usikkerheter knyttet til inngangsparametere samt opptegnet profil. Derfor brukes simuleringen kun som et supplement til observasjoner gjort under befaring. Profil 1 Det simuleres med et utslippspunkt fra profil nr. 75. Alle de simulerte blokkene stopper opp før de når planområdet. Figur 8-1 Profil 1. Røde linjer viser utløpslengde til simulert steinsprang. Til høyre for den vertikale linjen ligger planområdet Profil 2 Det simuleres med et utslippspunkt fra profil nr De fleste av de simulerte blokkene stopper opp ved profil nr. 145 til 175. Noen blokker stopper ved profil nr. 190 til 205. Dette profilet er helt i grensen på planområdet RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 13

10 Figur 8-2 Profil 2. Røde linjer viser utløpslengde til simulert steinsprang. Til høyre for den vertikale linjen ligger planområdet Profil 3 Det simuleres med et utslippspunkt fra profil nr De fleste av de simulerte blokkene stopper opp før profil nr Noen blokker stopper ved profil nr. 190 til 225. Profilet er sør for det vurderte planområdet. Figur 8-3 Profil 3. Røde linjer viser utløpslengde til simulert steinsprang. Til høyre for den vertikale linjen ligger planområdet RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 13

11 8.2 Snøskred Kart fra skrednett viser at hele planområdet ligger innenfor utløpsområdet for snøskred. Sannsynlighet for snøskred avhenger av terrengforhold (helning og terrengform), vegetasjon og klimatiske forhold. Terrengforhold Snøskred kan utløses i skråninger med helninger på mellom 30 og 50, der skogen ikke står for tett. I følge helningskart fra NGI, er det helningsforhold i fjellsiden nordøst for planområdet som tilsier at utløsning av snøskred er mulig. Avsatser i terrenget viser også at det flere steder er for bratt til at snøen vil kunne legge seg. Figur 8-4 Helningskart hentet fra Vegetasjon Fjellsiden nordøst for planområdet er delvis vegetert med barskog, mens brattere fjellskrenter består av bart fjell. Det er ikke gjort observasjoner som tyder på snøskredskadet vegetasjon i terrenget RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 11 av 13

12 Klimatiske forhold For klimadata er det benyttet klimastasjon Jørpeland, som ligger ca. 3,5 km nordøst for planområdet. Data er hentet fra Meteorologisk institutts klimadatabase, eklima (eklima.met.no). Normalen er interpolert siden stasjonen ikke har målte data. Månedene med mest nedbør er september til desember. Normal årsnedbør for værstasjonen er 1605 mm, og normal middeltemperatur gjennom året er 7,4 C. Figur 8-5 Klimadata fra stasjon Jørpeland (eklima.met.no) For data om snødybder i området benyttes data hentet fra Hovedsakelig er maksimum snødybde for det hydrologiske året oppgitt til under 25 cm eller cm snø de siste 50 årene. 8.3 Jord- og flomskred På skrednett er det potensiale for jord- og flomskred på en mindre del av planområdet lengst mot nord. 9 Konklusjon 9.1 Steinsprang Det kan være enkelte blokker i skråningen ovenfor planområdet som kan ha dårlig stabilitet. I den nordlige delen av området vil eventuelle steinsprang stoppe opp før det når planområdet. I den RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 12 av 13

13 sørlige delen av det vurderte området vil den utsprengte skjæringen stoppe eventuelle steinsprang. Se faresonekart på figur 9-1. Forutsatt at den nevnte skjæringen som vist på foto 1 og 2 beholdes, konkluderes det med at risiko for steinsprang/steinskred mot planområdet skissert i figur 9-1 er lavere enn kravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk. Det vurderes som ikke nødvendig med avbøtende tiltak for utbygging innenfor planområdet. Figur 9-1 Faresonekart steinsprang 9.2 Snøskred Basert på klimadata vurderes risikoen for snøskred mot planområdet skissert i figur 9-1 som mindre enn kravene i Forskrift om tekniske krav til byggverk. Det vurderes som ikke nødvendig med avbøtende tiltak. 9.3 Jord- og flomskred Jord- og flomskred ansees ikke aktuelt siden det er hovedsakelig bart fjell og stabile urmasser. Det vurderes som ikke nødvendig med avbøtende tiltak. 10 Annet Dette notatet vurderer skredfare i naturlig terreng slik det er i dag. Sprengning og graving kan endre stabilitetsforholdene, og føre til at områder som ikke ligger innenfor faresonen i dag, blir utsatt for skredfare. Stabilitet av graveskråninger og skjæringsvegger må vurderes dersom dette blir aktuelt. 11 Vedlegg Tegning V001 Situasjonsplan med profiler RIGberg-NOT-001_rev mars 2015 / Revisjon 00 Side 13 av 13

14