OPPDRAGSLEDER. Albert Twumasi Duah Mensah OPPRETTET AV. Albert Twumasi Duah Mensah

Transkript

1 OPPDRAG Lyngbøveien - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Albert Twumasi Duah Mensah OPPRETTET AV Albert Twumasi Duah Mensah DATO DOKUMENTNUMMER N01-A01 Vurdering av skredfare og ingeniørgeologiske forhold I forbindelse med en reguleringsplan planlegger Bergen kommune breddeutvidelse av Lyngbøveien langs en strekning på ca. 600 m, se oversiktskart i Figur 1. I den forbindelsen er Sweco Norge engasjert for å gjøre en skredfarevurdering av strekningen. Det er spesielt steinsprang fra de høye skråningen langs Lyngbøveien i øst som skal vurderes. Sweco er blitt bedt om å vurdere spesielt skred fra området langs skråningene som ikke er bebygd på nedsiden. Skredfarevurderingen er utført ved hjelp av kartstudier, feltarbeid, simuleringer samt faglige vurderinger av faren for ulike skredtyper i det aktuelle området. Figur 1: Oversiktskart. Aktuelt strekning er markert med rødt. Utførte undersøkelser Det ble utført en befaring i området den 16. februar Tilstede på befaringen var ingeniørgeolog Albert T. Duah Mensah fra Sweco Norge AS. 1 (12) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker A l b er t T. D ua h M e ns ah Ingeniørgeolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil mensah@sweco.no

2 I tillegg ble det utført en annen befaring av Albert T. Duah Mensah og Roger Sørstø Andersen fra Sweco den 12. mai Grunnlag Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale i våre vurderinger: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskrift av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE, Observasjoner gjort under befaring. Berggrunn og løsmasse informasjon fra NGU, Tilsendt grunnlagsmateriale fra oppdragsgiver. Regelverk og sikkerhetsklasser Vurderinger av skredfare er gjort i henhold til sikkerhetsklasser for bygg definert i plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Disse sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer bygg, og gjelder både for personelle, økonomiske og andre samfunnsmessige hensyn (tabell 1). I forskriften presiseres det at byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet ikke skal plasseres i skredfarlig terreng. Ytterligere presisering av hvilke typer bygg som faller i de ulike sikkerhetsklassene finnes i veilederen til TEK10 ( Tabell 1: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Største nominelle årlige sannsynlighet På det undersøkte planområdet er det planlagt å utvide en eksisterende vei. Det er i konkurransegrunnlaget beskrevet at skredfarevurderingen mot veien skal baseres på plan og bygningsloven TEK 10, 7.1 og 7.3. Statens vegvesen har utarbeidet egne risikoakseptkriterier for skred mot vei, disse er vurdert opp mot TEK 10 i plan og bygningsloven og Sweco har vurdert at det er tilfredsstillende at sikkerhet for veien bør være i samsvar med sikkerhetsklasse S1, med krav om største nominelle årlige sannsynlighet for skred på 1/ (12)

3 Områdebeskrivelse/topografi Den aktuelle veistrekningen ligger på østsiden av Lyngbøveien og strekker seg fra avkjørselen til Nipedalen og til over tunnelen for Rv 555. På østsiden av veien og bak boligene over Lyngbøveien er det høye og bratte naturlige skrenter, samt moderat bratte skråninger. Skråningene er bevokst med tett lauvskog samt lyng og einer. Den eksisterende veien ligger på ca. kote 20 i sør og ca kote 30 i nord. Nord i planområdet ligger toppen av skråningen på ca. kote 90 mens det i sør er terrenget høyere og ligger på ca kote Terrenet ved veien og bebbygglsen er forholdsvist slakt, over bebyggelsen stiger terrenget bratt opp men en gjennomsnittlig helning på ca 40. Stedvis er det skrenter i terrenget, det er høyere skrenter høyt oppe, se helningskart i figur 2. Berggrunn I følge kartlegging utført av NGU er berggrunnen i hele øyegneis til flasergneis, for det meste granittisk, rød, biotittrik. Gneis er i utgangspunktet en god og fast bergart. Dette støttes av observasjoner vi har gjort på stedet. Løsmasser Det er generelt lite løsmasser over berg I området. I søkk kan det være noe større mektighet av løsmasser. Stedvis danner urer en viss mektighet, dette gjelder særlig i sørlige del av området. Klima Bergensklimaet er mild og fuktig. En vinter har normalsnødybder i korte perioder på opptil cm. Maksimal døgnnedbør med 5 års intervall kan komme opp i ca 100 mm for gjeldende område (senorge.no). Drenering Det drenere noen mindre bekker i lia over området, bekkene er i perioder med opplettsvær stort sett tørre. Observasjoner Helningskartet (Figur 2) og observasjoner vi har gjort i felt viser at terrenget er kupert og stedvis svært bratt, stedvis er det steile-sub-vertikale skrenter i berget, særlig høyt oppe i fjellsiden. Disse skrentene danner løsneområde for steinsprang. Det er observert flere avgrensede partier i de bratte skrentene. Bak boligene ved Lyngbøveien 82, 84A og mellom 86 og 88 ble det observert noe som er tolket som eldre skredblokk, se Figur 3 og Figur 4. Det ligger også blokker som er tolket som moreneblokk i terrenget. Fra husnr. 88 og videre mot sør til husnr.102 ble det observert flere blokker på skrenter og skråninger bak husrekken som vurderes å være steinsprang. Stedvis ble det også observert store ansamling av urmasser som besto blant annet av meget store blokker opp til ca 150 kubikkmeter, se Figur 5. 3 (12)

4 Ved sørsiden av veien før man svinger opp til Nipedal er skråningen høyere, opptil ca kote 200 m. Her ble det også observert eldre urmasser helt i sør og flere eldre steinsprang, se Figur 6. Observasjoner vi har gjort i felt viser at urmassene langs skråningen ikke er sammenhengende og kan ha kommet ned i forskjellige tidspunkter. Blant urmassene var det store steinblokker opptil ca. 250 kubikkmeter, se Figur 6. Noen av steinsprangene var observert helt ved siden av veien, se Figur 7. Det var også i sørsiden observert flere steinsprang som var stoppet i trestammer (se Figur 8) og en stor rasblokk som ligger på vipp (Figur 9). De generelle observasjoner av enkelte skredblokker og urmasser i felt har vi plottet inn i et registreringskart kart i Figur 10. Historiske skredhendelser Det er ingen registrerte skredhendelser fra skrednett.no. En beboer i Lyngbøveien kunne fortelle under befaringen at det løsnet et steinsprang for ca 3-4 år siden fra skrenten like over veien som stoppet på veien, bak bolig i Lyngbøveien 105. Dette er vi blitt fortalt måtte flyttes maskinelt på grunn av størrelsen. Figur 2: Helningskart. 4 (12)

5 Figur 3: Rasblokker observert bak bolignr. 82. Figur 4: Rasblokker observert mellom bolignr. 86 og (12)

6 Figur 5: Meget stort eldre steinsprang observert bak husnr.90. Figur 6: Urmasser observert i sør. 6 (12)

7 Figur 7: Steinsprang observert på nedsiden av skråning langs sørsiden av Lyngbøveien. 7 (12)

8 Figur 8: Rasblokk som har stoppet i tre. 8 (12)

9 Figur 9: En stor blokk som ligger på vipp i skråningen sørsiden. 9 (12)

10 Figur 10: Registreringskart, trekanter markerer blokk tolket som steinsprang i terrenget, streker indikerer uravgrensning. Vurdering Steinsprang/skred Vurderinger av skredfare er utført i henhold til Plan- og bygningsloven og Tekniske Forskrift (TEK10) 7-3. Observasjoner vi har gjort viser at det har tidligere vært skredaktiviteter i området. Nord i planområdet er skrentene lavere og slakere topografi som vil bremser opp rekkevidden på eventuell steinsprang. Ved sørsiden er terrenget brattere og det er større relieff fra veg til toppen av fjellet. Det er observert større ansamling av urmasser som sannsynligvis stammer etter større steinsprang og steinskred. Det er registrert ca. 10 forskjellige slike avsetninger og det er antatt at disse har løsnet i forskjellige tidspunkter. Det vurderes at nye steinsprang som løsner høyere opp i skråningen vil kunne nå veien. Dette med bakgrunn i observasjoner vi har gjort på stedet der skredblokker ligger nær vei og boliger. Sannsynlighet for skred i den sørlige delen vurderes derfor å være større enn 1/1000. Ved et punkt i sør er det en langsgående skrent like over veien, her er skredfaren mot veien vurdert til å være større enn 1/ (12)

11 Dette bekreftes også av en simuleringsanalyse vi har gjort med programet RocFall. To profiler er simulert basert på en terrengmodell (1x1m), se vedlegg. Det er simulert ca skredblokker i størrelse ca. 3,5 m 3 hver med vekt 2700kg/m3 som slippes fra de bratte skrentene helt på toppen av skråningene. Det er utført forskjellige variable modelleringer med variasjoner i underlag, friksjonsparametre og blokkstørrelse for å få best mulig representativt resultat. Profil 1 indikerer at noen få blokker (ca 2 av 1000) kan nå eller gå veien. Profil 2 indikerer at de fleste blokkene stoppes ved ca kote 60-80, se vedlegg 1 og 2. Dette er i samsvar med observasjoner av urmasser og eldre steinsprang vi har registrert i felt. Lenger mot nord i planområdet er skrentene lavere og veien er lengre ut fra fjellet en i sør, dermed vil rekkevidden til steinsprang ikke kunne nå veien, flere av boligene i området er derimot innenfor rekkevidde for steinsprang. Vi har på bakgrunn av observasjoner og simulering vurdert sannsynligheten og utarbeidet faresonekart for steinsprang/steinskred for planområdet etter TEK 10. Dette er vist i vedlegg 1. Løsmassesskred Det ligger urer i terrenget, disse ansees som stabile, det kan løsne enkeltblokk som steinsprang fra urene. Foruten urene ble det ikke observert større ansamling av løsmasser som kan utløse løsmasseskred, mindre lommer med løsmasser kan forekomme, rekkevidden til slike utglidninger vil ikke nå ned til planområdet. Faren for løsmasseskred med rekkevidde til planområdet er vurdert til mindre enn 1/5000. Snøskred og sørpeskred Større deler av terrenget er for bratt til å kunne samle nok snø til å kunne utløser snøskred. Sannsynligheten for snøskred er svært liten basert på tidligere snøskred erfaring fra området og klimatiske forhold. Klimaet ved lokaliteten er preget av mye nedbør som regn vinterstid, det er svært sjeldent det samles store snømengder som kan utløse snøskred. Den tette vegetasjonen av trær vil i tilleg stabilisere snøen slik at utløsning unngås. Sannsynlighet for snøskred og sørpeskred med rekkevidde til planområdet er vurdert som mindre enn 1/5000. Oppsummering Sweco Norge har vurdert skredfare langs Lyngbøveien i forbindelse med reguleringsplan for breddeutvidelse for gang og sykkel vei. Mindre skrenter/skjæringer i umiddelbar nærhet av boliger er ikke vurdert eksakt. Sweco har vurdert skredfaren fra høyreliggende områder mot planområdet og veien med bakgrunn i vegvesenet sine risikokriterier og i hht. TEK 10. Det er vurdert at tilstrekkelig sikkerhet mot veien er tilsvarende sikkerhetsklasse S1. Basert på observasjoner i felt, tidligere skredhendelser, simuleringer og faglig skjønn vurderer vi at veien stedvis ligger innenfor fareområdet for skred med bakgrunn i sikkerhetsklasse S1. Det er med bakgrunn i de samlede vurderingen utarbeidet farsonekart for planområdet (se vedlegg 1). 11 (12)

12

13 Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS Lyngbøveien Trafikksikringstiltak Faresoner 1/100 1/1000 1/5000 Områdeavgrensning Lyngbøveien, trafikksikringstiltak Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS Ü Koordinatsystem: WGS 1984 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: Kontrollert av: Skala (A3): 1:2 500 Dato:

14 Vedlegg 2: Profil 1 Oversiktskart som viser Profil 1 Utløpsdistanse 1 (4) Feil! Ukjent S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker A l b er t T. D ua h M e ns ah Ingeniørgeolog Bygg - Anlegg, Divisjon Vest Mobil mensah@sweco.no

15 Antall blokker og endepunkter 2 (4) Feil! Ukjent

16 Vedlegg 2: Profil 2 Oversiktskart som viser vedlegg 2. Utløpsdistanse 3 (4) Feil! Ukjent

17 Antall blokker og endepunkter. 4 (4) Feil! Ukjent