Innhold. Skredvurdering av GBnr 14/3 Vassbrekka, Aurland kommune. Aurland Energibygg AS. Fagnotat

Transkript

1 COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen SOGNDAL Aurland Energibygg AS Telefon Skredvurdering av GBnr 14/3 Vassbrekka, Aurland kommune Fagnotat Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning og grunnlag 1 3 Topografi og grunnforhold 3 4 Skredfarevurdering Snøskred Steinsprang Steinskred og fjellskred Jordskred Flomskred og snøsørpeskred 9 5 Konklusjon VEDLEGG 1-6 PROSJEKTNR DOKUMENTNR. VERSJON 2 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Helge Henriksen KONTROLLERT Oddmund Soldal GODKJENT

2 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 1 1 Sammendrag Aurland Energibygg har planer om masseuttak på GBnr 14/3, Vassbrekka, i Aurland kommune. Den nordlige delen av det planlagte massetaket har ikke tilfredsstillende sikkerhet mot skred forhold til kravene i TEK for sikkerhetsklasse 1. En langsgående fangvoll på flaten i forkant av uren under fjellskrenten i den nordlige delen av området vil gi tilfredsstillende skredsikkerhet for hele massetaket. Alternativt må reguleringsplanen tilpasses faregrensen for skredhendelser slik den er fastsatt i denne rapporten. 2 Innledning og grunnlag COWI AS er engasjert av Aurland Energibygg til å vurdere skredfaren i forbindelse med etablering av massetak på GBnr 14/3, Vassbrekka, i Aurland kommune. Det vurderte området er vist i Fig. 1. Fig.1 Plassering av planlagt massetak Landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang og snøskred ( viser at planlagt massetak kan være utsatt for steinsprang og snøskred ettersom det ligger i utløpsområdet for begge disse skredtypene (Fig. 2; Fig. 3). For de andre skredtypene (fjellskred/steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred) er det ikke utarbeidet tilsvarende faresonekart som for steinsprang og snøskred. Her må skredfaren vurderes særskilt. Hvor det foreligger fare for skred, skal farevurdering utføres av foretak eller personer med dokumentert skredkompetanse. COWI sin vurdering er basert på feltbefaring, kartanalyse og datasimulering av steinsprang. Arkitekt Jarle Sandvik var til stede ved starten av befaringen og orienterte om planområdet.

3 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 2 Skredfare omfattes av Byggteknisk forskrift (TEK10 7.3). Relevant regelverk i TEK10 er gjengitt i VEDLEGG 1. Det skal kun tas ut masse leilighetsvis, og det er ikke planlagt byggverk for permanent personopphold på området. Gitt denne bruken, plasseres massetaket på Vassbrekka i sikkerhetsklasse S1. Innenfor sikkerhetsklasse S1 tillates det høyst ett skred pr. 100 år. Fig.2 Aktsomhetskart for steinsprang ( Mørk rød skravur angir utløsningsområder for steinsprang; lys rød skravur viser utløpsområder. Planlagt tiltak er markert. Fig.3 Aktsomhetskart for snøskred ( Mørk rød skravur angir utløsningsområder for snøskred; lys rød skravur viser utløpsområder. Planlagt tiltak er markert.

4 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 3 3 Topografi og grunnforhold Området (Fig. 4) ligger på en opprinnelig flat sand- og grusterrasse. Det har tidligere vært tatt ut masser, men rester av den opprinnelige terrasseflaten fins som et flatt område som grenser mot en bratt fjellskrent i nordøst (Fig.5). Fig. 4 Ortofoto ( av området ved Vassbrekka Fig. 5 Området sett fra sørvest i retning nordøst. Pilen viser rest av terrasseflaten. Kart og terrenghelningskart over området er vist i Fig. 6.

5 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 4 Fig. 6 Topografisk kart overlagt en skyggelagt terrengmodell som viser terrenghelningen i grader. Gule områder angir terrenghelning > 30 grader, røde områder angir terrenghelning >45 grader. Grønne områder har terrenghelning < 30 grader. Linjene viser hvor det er utført steinsprangsimuleringer med RocFall Berggrunnen i området er en foliert granittisk gneis. Skifrigheten har svak helning inn i fjellsiden. Parallelt med skifrigheten er det lokalt utviklet sprekker som enkelte steder gir opphav til overhengende blokker. For øvrig er gneisen moderat oppsprukket med dominerende sprekkeretninger NØ-SV og NNV-SSØ. Disse sprekkene er vertikale/nær vertikale. Det forekommer også sprekker med strøkretning parallelt dalsiden og med varierende fallvinkel fall ut mot dalen. Bortsett fra en liten bekkekulvert med retning ca. N-S (Fig. 6) som drenerer lokale vannmengder er det ingen bekker i området.

6 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 5 4 Skredfarevurdering Aktsomhetskartene ( for steinsprang og snøskred lages på grunnlag av en digital høydemodell der områder med terrenghelning 45 blir automatisk klassifiserte som utløsningsområder for steinsprang og områder med terrenghelning > 30 som utløsningsområder for snøskred. Påfølgende datamodellering gir utløpsdistanser (rekkevidde) fra utløsningsområdene. Effekten av lokale faktorer som skog, grunnforhold og klima er ikke bygget inn i disse modellene, og det er ikke gjort feltbefaring i forbindelse med kartene. Aktsomhetskartene har heller ingen vurdering av fare- eller risikonivå. Til dette er det nødvendig med feltbefaring og eventuelt detaljert kartlegging og modellering. I skreddatabasen ( er det ikke registrert tidligere skred i området. Under befaringen ble det gjort observasjoner av grunnforhold, vegetasjon og dreneringsforhold. Fjellskrenter ble observert med kikkert. 4.1 Snøskred Aktsomhetskartet for snøskred (Fig. 3) viser at hele planområdet ligger i utløpssonen for snøskred. På forsvarets snøskredkart (Fig. 7) er imidlertid området akkurat utenfor utløpssoner for snøskred. Til forskjell fra de landsdekkende aktsomhetskartene for snøskred er forsvarets Fig.7 Utsnitt av forsvarets snøskredkart ( med planområdet markert. Mørk rød skravur angir utløsningsområder. Lys rød skravur viser utløpsområder. Planlagt tiltak er markert.

7 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 6 snøskredkart, i tillegg til modellering, også basert på feltbefaring av skredkyndige. Hvor forsvarets snøskredkart foreligger, anbefaler NVE at disse brukes. Fjellskrenten i nordøst er for bratt til at det kan samles opp store snømengder der. Snø som kommer vil rase ned etter hvert. Mindre nedfall av is kan forekomme. Vi vurderer ikke snøskred eller nedfall av is som reelle farer for planlagt tiltak. 4.2 Steinsprang I en steinsprangur ved foten av den bratte fjellskrenten i nordøst ligger det blokker fra tidligere steinsprang med stabil rasvinkel. Ut fra urfoten på restene av terrasseflaten ligger isolerte enkeltblokker med betydelig størrelse (Fig.8; Fig. 9a). Fig.8. Ortofoto av vurdert området. Steinspranguren ligger i skyggen under fjellskrenten. Det er også enkelte isolerte steinsprangblokker utenfor (vest for) steinspranguren. Trekanter viser observerte steinsprangblokker. Kilde: Fjellskrenten er oppsprukket av vertikale NØ-SV og NNV-SSØ sprekker. I tillegg forekommer Langsgående, overlatenære sprekker med fallretning ut dalsiden og enkelte sprekker parallelle med skifrigheten i gneisen. Den øvre halvdelen er noe mer oppsprukket (Fig. 9). Her ses noen aktive løsneområder/lyse partier hvor det har vært utfall av blokker i senere tid. Vi anser nominell sannsynlighet for at det løser ut blokker fra nedre del av skrenten som rundt 10-2 pr. år. Blokker som eventuelt løsner fra nedre halvdel av skrenten vil falle rett ned, og ikke bevege seg særlig langt fra urfoten. Det er noe større årlig sannsynlighet for at blokker løsner øverst i skråningen, anslagsvis Slike blokker vil kunne nå fram til planområdet. Vi har registrert antatte steinsprangblokker et stykke inne i planområdet (Fig. 8; Fig. 9a) og også på motsatt side av elva (Fig. 8). Vi er usikre på om denne siste blokken har løsnet fra fjellskrenten bak planområdet.

8 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 7 a) b) Fig. 9 Oversiktsbilder av fjellskrenten; a) er sørlige delen, b) er nordlige delen. Noen mulige framtidige løsnepunkt er omgitt med figurer..

9 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune 8 Som et supplement til vurderingen av steinsprangfaren har COWI utført datasimuleringer av steinsprang langs tre terrengprofil (Fig. 6) med programmet RocFall fra Rocscience. Avhengig av om underlaget er fast fjell, ur eller jord med eller uten vegetasjon blir hver seksjon av et profil gitt bestemte materialegenskaper, restitusjonsskoeffisienter, som er forholdet mellom hastigheten eller energien til steinblokken etter og før sammenstøtet med underlaget. Koeffisientene beskriver derfor dempningen eller bremsingen en steinblokk i bevegelse får på underlaget. Til simuleringen er det brukt norske erfaringsverdier for dempningskoeffisienter normalt underlaget (R N ) og tangentielt underlaget (R T ). Simuleringene er gjort med steinblokker på 10 m 3 som vi vurderer til å være en realistisk størrelse på grunnlag av observerte blokker. Hver simulering gir en statistisk fordeling av utløpslengden for 50 blokker, der skredbanene blir opptegnet langs profilet. Simuleringene er i utgangspunktet konservative og tar bl.a. lite hensyn til bremseffekten av tre og at blokker blir fragmentert på veien nedover. Flere gjentatte simuleringer gir et inntrykk av steinspranget sitt forløp og utløpsdistanse. Vi har gjort 20 gjentatte simuleringer som gir til sammen 1000 utløpsbaner Resultatet av simuleringene er vist i VEDLEGG 2-5. Sannsynligheten for at blokker rammer planområdet er produktet av sannsynligheten for at blokker løsner ( pr. år) og sannsynligheten/frekvensen av blokker som passerer plangrensen. Denne kan beregnes ut fra simuleringene når avstanden fra startpunktet i profilet til plangrensen er kjent. Faregrensen for steinspranghendelser med nominell sannsynlighet 10-2 pr. år (100-årsgrensen) kan bestemmes ved å kreve at høyst 500 blokker skal krysse faregrensen. Ut fra de fire simuleringene og faglig skjønn er faregrensen for sikkerhetsklasse S1 plassert som vist i VEDLEGG 6. I den nordlige delen av området ligger 100-årsgrensen innenfor planområdet, og planlagt uttak av masser må skje innenfor et noe mindre område. Alternativt anbefaler vi at det bygges en langsgående fangvoll fremst på terrasseflaten i forkant av steinspranguren i denne delen av området. Denne må prosjekteres særskilt. Om ønskelig kan COWI AS gjøre dette.

10 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune Steinskred og fjellskred Vi har ikke observert større strukturer i berggrunnen som indikerer at steinskred (skredvolum > 100 m 3 ) eller fjellskred (skredvolum> m 3 ) er en fare for planområdet. 4.4 Jordskred Det er ingen løsmasser bak planområdet som gjør at jordskred vurderes som en reell risiko. 4.5 Flomskred/snøsørpeskred Flomskred og snøsørpeskred følger i hovedsak elve- og bekkeløp. Det renner ingen bekker fra bakenforliggende dalside gjennom planområdet. Vi vurderer flomskred/snøsørpeskred som ingen reell fare for tiltaket. 5 Konklusjon Planlagt massetak på Vassbrekka, GBnr 14/3, kommer inn under sikkerhetsklasse S1 i forhold til skredsikkerhet. Planlagt massetak har ikke tilfredsstillende sikkerhet mot skred i forhold til kravene i TEK for sikkerhetsklasse S1 med mindre det bygges en langsgående fangvoll for steinsprang som skissert. Alternativt må planområdet tilpasses faresonegrensen for skredhendelser med nominell sannsynlighet 10-2 pr. år som vist i VEDLEGG 6.

11 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune VEDLEGG 1 TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000

12 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune VEDLEGG 2 Planområde Underst vises resultat av simulering langs profil 1. Pilen til venstre angir løsneområde for simuleringen. Rød kurve er simulert skredbane. Totalt 1000 skredbaner er tegnet opp. Øverst vises fordelingen til blokkene i et histogram over blokkenes endepunkter (rekkevidde). Om lag 420 blokker når inn i planområdet i denne simuleringen.

13 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune VEDLEGG 3 Planområde Underst vises resultat av simulering langs profil 2. Pilen til venstre angir løsneområde for simuleringen. Rød kurve er simulert skredbane. Totalt 1000 skredbaner er tegnet opp. Øverst vises fordelingen til blokkene i et histogram over blokkenes endepunkter (rekkevidde). Pilen til høyre viser simulering med størst utløpsdistanse. Om lag 190 blokker når inn i planområdet i denne simuleringen.

16 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune VEDLEGG 6 Faregrense for skredhendelser med årlig nominell sannsynlighet 10-2 vist med stiplet oransje linje.

17 Skredfarevurdering GBnr 14/3, Vassbrekka, Aurland kommune VEDLEGG 5