Vurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune

Transkript

1 Oppdrags gi v e r: Sogndal kommune Oppdrag: Vurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune Dato: Skr evet av: Helge Henriksen Kvalitetskontroll: Stein Bondevik Vurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune I forbindelse med planlegging av en veiparsell på Kjørnesplatået ønsker Sogndal kommune en vur dering av skredfaren mot veien. I det nasjonale aktsomhetskartet for snøskred ligger det aktuelle området utenfor utløpsområder for snøskred. Det ligger også utenfor utløpsområder i det nasjonale aktsomhetskartet for steinsprang. Disse kartene er basert på modellering med grunnlag i en g rovmasketerrengmodell og det er ikke utført feltbefaring. Kjørnesplatået er også dekket av et kombinert aktsomhetskart for snø - og steinskred utarbeidet av NGI. Dette kartet viser aktsomhetsområder samlet for de to skredtypene, der aktsomhetsområdene er definert etter skredtypen med lengst utløp (rekkevidde) uavhengig om dette er snøskred eller steinskred. I tillegg til modellering av utløpsområder er det gjort en enkel feltbefaring av bebygde områder i disse kartene. Der de kombinerte aktsomhetskartene f oreligger, anbefaler NVE at disse brukes i stedet for aktsomhetskart for snøskred og aktsomhetskart for steinsprang. Deler av veiparsellen ligger innenfor aktsomhetsområdet i det kombinerte aktsomhetskartet (Fig. 1). 1/59 Fig. 1 Kart over området med veiparsellen tegnet med blå linje. Det kombinerte aktsomhetskartet for snø - og steins kred er markert med brun farge. Kartet er levert av Sogndal kommune. 1

2 Denne vurderingen er basert på feltbefaring der mulige løsneområder og utløpslengder for steinsprang og snøskred er vurdert på grunnlag av terrenghelningskart og stedsobservasjoner. Det er ikke utført modelleringer. Aktuelle lovverk og sikkerhetskrav For bygninger er krav til sikkerhet mot skred gitt i byggeteknisk forskrift til plan - og bygningsloven, TEK17. Offentlige veier er også underlagt plan - og bygningslovens 29-5, hvor det heter at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier blir ivaretatt. Men kravene i TEK17 er ikke tilpasset infrastruktur som veg og jernbane. Statens vegvesen (2014) har imidlertid tolket sikkerhetskravene i TEK i forhold til trafikkert vei ved hjelp av en risikomatrise (Fig. 2). Vurderingen i denne rapporten tar utgangspunkt i denne fortolkningen. Sogndal kommune anslår en ÅDT (gjennomsnittlig daglig trafikkmengde i begge retninger) på 32 for den planlagte veiparsellen. De tte plasserer veien i konsekvensklasse A, noe som innebærer at årlig nominell skredsannsynlighet kan være så høy som 1/10 pr. år (sannsynlighetsklasse III). Siden veien trolig også vil bli brukt som gangvei bruker benyttes en største årlig nominell sa nnsynlighet for skred på 1/100 for veien, tilsvarende sannsynlighetsklasse VI. Dette tilsvarer sikkerhetsklasse S1 i TEK17. Fig. 2 Risikomatrise for skred mot veg. Statens vegvesen (2014) 2

3 Vurdering av skredfare Steinsprang Det faste fjellet er en båndgneis med skifrighet som faller innover i dalsiden med graders helning. En liten brattskrent - som på sitt høyeste er meter høy - strekker seg nordvestover bak eiendommen gnr/bnr. 1/59 (Fig. 3). Skrenten er også vist på Figur 4. I området forekommer det fast fjell omgitt av tynt morenemateriale. Det er ingen bekker eller dre neringsspor innenfor området. 1/59 Fig. 3 Topografisk kart og terrenghelningskart av området. Inndelingen av terrenghelning samsvarer med kritiske helningsvinkler for utløsning av snøskred (> 30 ) og steinsprang (> 45 ) og er basert på digitale høydedata med 1 m ekvidistanse. Planlagt vei, befaringsrute og aktsomhetsområdet for snø - og steinskred fra det kombinerte aktsomhetskartet på skrednett er også vist. 3

4 Fig. 4 Den del av skrenten som vender direkte mot veien er slak og lite oppsprukket. Skrenten er brattest bak huset på eiendommen gnr/bnr 1 /95. Et par steder stikker det opp noen delvis avløste blokker under foten av skrenten - men de er ikke i posisjon til å løses videre ut. Enkelte ferske små blokker på størrelse m 3 er også observert. Det er ikke observert større avløste blokker høyt oppe i skrenten som har potensial til å løsne. Fig. 5 Fra skrenten bak huset er det kun småblokker som har potensiale til å løsne. Skifrigheten til gneisen faller innover i skrenten og dominerende sprekkeretning heller steilt, parallelt med skråningen. 4

5 L øsmasse skred På grunn av ingen /tynne løsmasser og ingen drenering anses faren for løsmasseskred som ikke reell. Snøskred Snøskred kan løses ut fra skråninger brattere enn 30 grader. P otensiel t løsneområdet er svært lite og ligger delvis på en rygg i terrenget. På grunn av den lave høyden, rundt 125 moh, faller lite av vinternedbøren som snø, og området ligger ikke i le for fremherskende nedbørførende vindretninger. Samlet sett vurdere s det at det ikke kan bygge s eg opp snømengder over tid som kan utløse snøskred. Samlet vurdering Ut fra vurderingene i det foregående regnes steinsprang er dimensjonerende skredtype. På grunnlag av observerte små blokknedfall fra skrenten har vi tegnet inn en faresone for steinsprang med årlig sannsynlighet 1/100 (Fig. 6). Sannsy nligheten for at større blokker enn dette skal løsne vurderer vi til < 1/ Det er derfor kun tegnet faresone for små steinsprang med sannsynlighet > 1/100. 1/59 Fig. 6 Faresonekart for dimensjonerende skredhendelse steinsprang 5

6 Konklusjon Ut fra vurderingene ligger planlagt vei utenfor skredfarlig område. Uteområdetil bolighuset gnr/bnr 1/59 kan rammes av mindre nedfall fra skrenten i bakkant. Referanser Statens vegvesen 2014: Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. NA - rundskriv 2014/08 Kontroll og referanseside Oppdragsgiver Sogndal kommune Tittel på rapport Vurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune Dato Oppdragsbeskrivelse Befaringsnotat skredfare Oppdragsleder Helge Henriksen Utført av Helge Henriksen Kvalitetskontroll (ekstern) Stein Bondevik 6