DETALJREGULERING FOR NY GANG- OG SYKKELVEG KLAMPENBORG-LEIKVOLL

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR NY GANG- OG SYKKELVEG KLAMPENBORG-LEIKVOLL Sweco Norge AS Martin Holter Sweco

2 Sammendrag Det skal bygges ny gang- og sykkelveg i Gjerdrum og Skedsmo kommune mellom Klampenborg og Leikvoll. Vegen skal gå på vestsiden av fv. 120 og er beregnet å være ca m. Øst for vegen stiger terrenget opp ca. 130 m mot Heksebergfjellet som på sitt høyeste ligger på rundt 300 moh. Store deler av denne skråningen er markert som utløsnings- og utløpsområde for snøskred og steinsprang. Det er på grunnlag av dette foretatt en skredfarekartlegging av strekningen. Dette omfattet kartlegging av eksisterende skjæringer og terrenget markert på aktsomhetskartene for snøskred og steinsprang. For gang- og sykkelveger finnes ingen tydelige rettninglinjer for hvilke risikoakseptkriterier som er gjeldende. Statens vegvesen har utgitt et NA-rundskriv i 2014 for veger, «Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg», der det er satt opp en risikomatrise med akseptkriterier basert på nominell sannsylighet og trafikkmengde (ÅDT). Det er valgt å tilpasse denne til gang- og sykkelveg. Det er en brattskrent øst for fv.120 hvor det er fare for steinsprang i retning av vegen. I terrenget mellom fv 120. og skrenten er det mye gammel ur som er dekket med vegetasjon. På østsiden av vegen er det også stedvis grøft med bredde ca. 4 m, og med dybde på 1,5 m som vil stoppe steiner/blokker. Det gikk i 2012 et steinsprang ved bussholdeplassen ved Fjelly. De fleste blokkene og steinene stoppet i en skredvoll, men noe av massene kom ut i vegen og det spratt også en stein inn et vindu i 2 etasje på huset på motsatt side av vegen. Etter dette er skredvollen bygget på, og den er i dag rundt 3 m høy. Det er vurdert til at det er liten nominell sannsynlighet for skred langs strekningen. Det er vurdert at det ikke er sannsynlig at snøskred kunne treffe G/S-vegen,. Den nominelle sannsynligheten for steinsprang som kan nå G/S-vegen er vurdert å være 1/250 for strekningen Klampenborg-Hvalsberget og 1/450 for strekningen Hvalsberget-Leikvoll. Dette medfører at det er akseptabel strekningsrisiko i henhold til risikomatrisen til Statens vegvesen og det vil ikke være nødvendig med sikkerhetstiltak mot steinsprang for gangog sykkelvegen. Sweco Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO 0212 Oslo, Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Martin Holter Ingeniørgeolog Mobil

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Grunnlagsmateriale og avgrensninger Geologien i området Berggrunnen Terrengforhold Rasfare Annet Tidligere skredhendelser Skredakseptkriterier for gang- og sykkelveg 9 2 Skredfarekartlegging Observasjoner under kartlegging Terrengformer Eksisterende skredsikringstiltak Ingeniørgeologisk vurdering av området Snøskredfare Steinsprangfare 23 3 Oppsummering/konklusjon 25 4 Referanser 26

4

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Sweco Norge AS er engasjert av Gjerdrum kommune sammen med Skedsmo kommune og Statens vegvesen region Øst for å utarbeide detaljreguleringsplan for ny gang og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll. Det er i dag bygget gang- og sykkelveg fra Skedsmokorset til Leikvoll og fra Klampenborg til Ask. Det skal videre bygges en gangog sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll slik at det vil være sammenhengende gang- og sykkelveg mellom tettstedene Ask og Skedsmokorset, som vist i Figur 1. Gang- og sykkelvegen skal gå på vestsiden av fv. 120 og er ca. 2,1 km lang, der 1650 m går gjennom Gjerdrum kommune, mens de resterende 450 m er i Skedsmo kommune. Ask Klampenborg Leikvoll Heksebergfjellet Skedsmokorset N Figur 1: Kart over området som viser hele strekningen mellom Skedsmokorset og Ask (Hentet fra google.no/maps). Som en del av planarbeidet er det overordnende føringer i nasjonale, regionale og kommunale planer med regulering. «NVE Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum og skredfare i 1(26)

6 arealplanar» gir retningslinjer for hvordan flom- og skredfare skal utredes, tas hensyn til og innarbeides i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. Øst for vegen er terrenget bratt og det er stor høydeforskjell fra vegen som ligger rundt 170 moh. og opp mot toppen av Heksebergfjellet som ligger rundt 300 moh. Fra denne skråningen gikk det i 2012 et steinsprang som traff vegen/bebyggelse. Denne rapporten beskriver ingeniørgeologisk observasjoner, fakta og vurderinger for rasfare langs strekningen. Rapporten gjelder kun gang- og sykkelvegen. 1.2 Grunnlagsmateriale og avgrensninger Det ble avholdt et oppstartsmøte og en befaring av området onsdag 26. september 2016 der representanter fra Gjerdrum kommune, Skedsmo kommune, Statens vegvesen og Sweco Norge AS var tilstede. Området langs Fv. 120 ble da gått igjennom og kritiske partier for de forskjellige fagene ble sett på. Som grunnlagsmateriale i denne rapporten er det brukt følgende: - NGU: Berggrunnskart 1: hentet fra; [1] - NGU: Løsmassekart hentet fra; [1] - NVE: Aktsomhetskart for steinsprang hentet fra; [2] - NVE: Aktsomhetskart for snøskred hentet fra; [2] - NVE: Flaum og skredfare i arealplanar, Retningslinjer nr. 2/ NVE: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak, Veileder nr. 8/ Hjellnes Consult AS: Forprosjektrapport, Leikvoll-Bråtesletta Det er i denne rapporten kun sett på berggrunnsgeologien og skredfaren, det er ikke sett på løsmassene og de geotekniske forholdene da disse er omtalt i egen rapport. Under arbeidet med rapporten Statens vegvesen har ikke funnet dokumentasjon på tidligere skredhendelser på strekningen. 1.3 Geologien i området Området for bygging av ny gang- og sykkelveg er kupert med tilknytting til flere raviner og Heksebergfjellet. Området øst for dagens veg består derfor for det meste av berg med et tynt løsmassedekke, mens området på vestsiden består av løsmasser som ligger under den marine grense. Disse er omtalt mer i den geotekniske rapporten for prosjektet Berggrunnen Berggrunnen i området består ifølge NGUs berggrunnskart av tonalittisk til granodiorittisk åregneis, som vist i Figur 2. På grunn av terrenget i området er det også mye løsmasser bestående av leire, sand og grus vest for vegen. Dette ligger under marin grense slik at 2(26)

7 kvikkleire ikke kan utelukkes.. Geotekniske forhold er for øvrig omtalt i den geotekniske rapporten i forbindelse med prosjektet. Klampenborg Fv. 120 Fjelly Hvalsberget Leikvoll N Figur 2: Berggrunnskart, 1:50 000, som viser geologien i området (Hentet fra ngu.no) 3(26)

8 1.3.2 Terrengforhold Øst for dagens Fv. 120 er det relativt slak helning ut til m fra vegen før det videre østover er en bratt skrent med helning. Denne skrenten har varierende høyde langs strekningen, og er høyest rundt Hvalsberget det den er rundt 30 m høy. Kart med helningsforhold er vist i Figur 3. Klampenborg Fv. 120 Fjelly Hvalsberget Leikvoll N Figur 3: Kart med helning langs strekningen (Hentet fra: 4(26)

9 1.3.3 Rasfare Fv. 120 ligger i et felt som er bratt og området er derfor markert som fareområde for steinsprang på aktsomhetskart fra NVE, som vist i Figur 4. Kartet er laget ut fa helningen på terrenget som gjenkjenner mulige utløsnings- og utløpsområder. Dette sier ikke noe om sannsynligheten for steinsprang, men er grunnlag for videre vurderinger. Klampenborg Fv. 120 Fjelly Hvalsberget Leikvoll N Figur 4: Aktsomhetskart som viser potensielle utløsnings- og utløpsområder for steinsprang (hentet fra NVE.no). 5(26)

10 På deler av strekningen for ny G/S veg er det markert utløsningsområde for skred fra skråningen i øst. Det ble også registrert en skredhendelse på denne strekningen i november 2012 ved Fjelly, med skrednavn: Fjeldly. Det er prøvd å fremskaffe dokumentasjon fra denne hendelsen, men dette har ikke latt seg gjøre. På samme måte som for steinsprang er det også laget aktsomhetskart for snøskred ut fra helning. Aktsomhetskart for snøskred er vist i Figur 5. 6(26)

11 Klampenborg Fv. 120 Fjelly Hvalsberget Leikvoll N Figur 5: Aktsomhetskart som viser potensielle utløsnings- og utløpsområder for snøskred (hentet fra NVE.no). Aktsomhetskartet for snøskred viser at store deler av strekningen for GS-vegen er i et potensielt utløpsområde for snøskred. 7(26)

12 1.3.4 Annet Langs østsiden av vegen, ved Hvalsberget, er det etablert et klatrefelt. I 2008 ble denne veggen ryddet for steiner og gjort trygg for sportsklatring. Nord for dette stedet har det tidligere vært et pukkverk, men dette ble lagt ned i 1958 av sikkerhetsmessige årsaker. Dette er i dag flyttet lenger sør, og ligger like sør for kommunegrensen mellom Skedsmo kommune og Gjerdrum kommune [4]. 1.4 Tidligere skredhendelser Det har tidligere gått et steinsprang ved Fjelly den 10. november Det er ikke funnet noen rapport i forbindelse med dette, men Sweco har snakket med en nabo som bor i huset på motsatt side av veien. Et kart over området med antatt omtrentlig utløpsbane og utløpsområde er vist i Figur 6. Hun forteller at det meste av blokker og steiner stoppet opp i en voll på østsiden av vegen, men at det kom enkelte steiner ut på vegen. Det kom også en liten stein inn i et vindu i 2. etasje på huset. Fjelly N Figur 6: Kart over området for steinsprang i 2012, antatt omtrentlig utløpsbane markert med blå sirkel og utløpsområde markert med rød sirkel (Hentet fra: Også ca. 150 m sør for Hvalsberget er det registrert en tidligere skredhendelse på samme dato som steinspranget ved Fjelly. Hendelsen sør for Hvalsberget var et steinsprang med størrelse < 100 m 3. Et kart som viser hvor hendelsen er registrert er gitt i Figur 7. Det er mulig at disse registreringene er samme hendelse som er registrert to ganger i databasen. 8(26)

13 Hvalsberget N Figur 7: Helningskart med plassering av tidligere skredhendelse markert med blå sirkel (Hentet fra: Skredakseptkriterier for gang- og sykkelveg Det finnes ingen tydelige retningslinjer for hvilke risikoakseptkriterier som er gjeldene for skred langs gang- og sykkelveger. For bygninger og bebyggelse stilles det krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 10. For veger ble det laget et NA-rundskriv av Statens vegvesen i 2014, «Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg». Risiko er en kombinasjon av konsekvens og sannsynlighet av en hendelse, og dette presenteres ofte i en risikomatrise. Denne risikomatrisen danner beslutningsgrunnlaget for risikoakseptkriterier. Strekningen som kartlegges deles inn i enhetsstrekninger på rundt 1 km, og det settes en samlet sannsynlighet for hver enhetsstrekning. For skred er det ofte vanskelig å beregne reell sannsynlighet. Det benyttes derfor ofte nominell sannsynlighet, som sier noe om hvor ofte skredhendelser kan inntreffe. Denne ordbruken betyr at det ikke settes krav til at sannsynligheten skal beregnes eksakt, men at man må bruke et visst faglig skjønn i tillegg til erfaringer og teoretiske beregningsmetoder. Konsekvens er ved veger relatert til trafikkmengde (ÅDT) på en enhetsstrekning. ÅDT er antall kjøretøy som passerer ett punkt på en vegstrekning i året dividert på årets dager. Det ble i 2004 gjennomført en telling på Fv. 120 som viste 6400 kjøretøy/døgn, og det er 9(26)

14 antatt at dette er steget til 6700 kjøretøy/døgn i 2008, da forprosjektet ble gjennomført. Fartsgrensen på strekningen er 80 km/t. For veg er risikomatrise med akseptkriterier vist i Figur 8. Årlig nominell skredsannsynlighet per. enhetsstrekning 1/2 F>1/5 1/5 F>1/10 1/10 F>1/20 1/20 F>1/50 1/50 F>1/100 1/100 F>1/1000 1/1000 F Trafikkmengde A B C D E F (ÅDT) < Akseptabel strekningsrisiko Tolererbar strekningsrisiko. Aksept avhenger av skredintensitet og kost-nytte-analyse. Uakseptabel strekningsrisiko Figur 8: Risikomatrise for skred på en vegstrekning. Det er nærliggende å tro at trafikkmengden er vesentlig større enn antall gang- og sykkeltrafikanter, men at disse vil bruke lengre tid på å krysse strekningen og dermed vil være mer utsatt for skade ved skred. Det er valgt å bruke trafikkmengde B for gang- og sykkelvegen. Det vil si at en nominell sannsynlighet på 1/20 er akseptabelt, mens en nominell sannsynlighet for skred opp til 1/5 er tolererbar og avhengig av skredintensitet og kostnytte-analyse. 10(26)

15 2 Skredfarekartlegging Det er utført ingeniørgeologisk feltundersøkelse av området av ingeniørgeolog Martin Holter onsdag Befaringen omfattet kartlegging i terrenget som er markert på aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Området ble undersøkt mtp. tidligere skredhendelser (løsneområder, skredbaner, skredavsetninger), helning i skråninger, vegetasjon og dens dempede virkning. Det ble i tillegg sett på sprekker og sprekkekarakter, hvordan vann vil påvirke fremtidige prosesser og eventuelle muligheter for tiltak. Da det først og fremst er fare for steinsprang i skrenten er det vurdert å ikke være nødvendig å foreta befaring i terrenget ovenfor skrenten. Det er nærliggende å tro at det ikke er løsneområder for steinsprang eller snøskred i overliggende terreng da det her er nokså flatt med mye vegetasjon. 2.1 Observasjoner under kartlegging Det er foretatt skredfarekartlegging av terrenget øst for Fv. 120 for å vurdere om det kan komme snøskred og/eller steinsprang ned mot den nye gang- og sykkelvegen Terrengformer På østre side av vegen på strekningen er det en bred grøft med ca, 4 m bredde som er 1,5 m dyp. Langs strekningen er det stedvis bergskråning helt inntil grøfta og eller en avstand mellom skråning og grøft. Etter svingen ved Klampenborg er det god avstand mellom bratt skråning og vegen som vist i Figur 9. Det er også en større forsenkning øst for vegen her på rundt 5 m og det er mye vegetasjon i denne. 11(26)

16 Klampenborg N Figur 9: Kart med helning over området rett sør for Klampenborg (Hentet fra: Videre går vegen ut på en slette på en 200 m strekning som vist i Figur 9. Her forsvinner forsenkningen og det er en bratt skrent med høyde m rundt 50 mfra vegen. På toppen av denne er det et overheng på 2-3 m 3, som vist i Figur 10, og det ligger flere blokker i terrenget. Denne er for øvrige i god avstand til vegen, og ved overhenget er det rundt 40 m mellom veg og skrent. 12(26)

17 Figur 10: Skrent på m med tydelig overheng på toppen. Bildet tatt fra bunn av skrenten. Det ligger blokker langs store deler av sletta med varierende størrelse, 0,5-3 m 3. Disse er for det meste gjengrodd og det er mye mose og enkelte trær som har begynt å vokse på disse. Et bilde av blokkene som er gjengrodd med mose, mindre trær og vegetasjon er vist i Figur (26)

18 Figur 11: Bilde som viser urmasser som er gjengrodd med mose, trær og annen vegetasjon. Bilde tatt ca meter fra vegen. I svingen etter sletta og før Fjelly er det nyere vegetasjon. Et helningskart over området er vist i Figur 12. Det er også flere blokker her, og også disse er igjengrodd med mose, trær 14(26)

19 og annen vegetasjon. Her er det også observert en større blokk på opp mot 30 m 3 i terrenget, men denne er noe tildekket av mose og vegetasjon. Fjelly N Figur 12: Kart med helning over området nord for Fjelly (Hentet fra: Videre er det ved bussholdeplassen ved Fjelly bygget en fangvoll. I bakkant av denne er det ikke like mye vegetasjon som for resten av strekningen. Det ligger mindre steiner/blokker i skråningen som ser ut til å være noe mindre bratt i forhold til resten av strekningen. Disse ligger stabilt på friksjonsvinkel, og vegetasjon har begynt å vokse opp. Et bilde tatt fra bussholdeplassen mot helningen er vist i Figur (26)

20 Figur 13: Bilde av terrenget bak bussholdeplassen ved Fjelly tatt mot øst. Det er her mindre vegetasjon enn ved resten av strekningen. En nabo i huset på vestsiden av vegen ved Fjelly, der det gikk et skred tidligere, fortalte at rasmassene fra steinspranget for det meste havnet i fangvollen, men atenkelte mindre blokker landet på vegen. Hun forteller imidlertid at en mindre stein knuste et vinduet i 2 etasje på huset. Et helningskart med skredbane og huset er vist i Figur (26)

21 Fjelly N Figur 14: Helningskart over området hvor det tidligere har gått steinsprang. Skredbanen er markert med blå sirkel og hus truffet av en stein er markert med rød sirkel (Hentet fra: Noe sør for Fjelly er det en skrent med høyde 15 m som ligger rundt 20 m fra vegen. På toppen av denne ser det ut til å være en hylle med m bredde. Nord for Hvalsberget, som er markert i Figur 15, er det en mindre helning, som er relativt lav. Denne er 7-8 m høy og det er en stor hylle med bredde på m mellom denne og en større skråning (30-50 m høy). I dette terrenget er det ikke observert like mye blokker. Ved Hvalsberget ligger en klatrevegg med høyde rundt 20 m som er rensket for berg. Et kart over området er lagt ved i Figur (26)

22 Hvalsberget N Figur 15: Kart med helning over området rundt Hvalsberget. Plassering av klatreveggen er markert med blå sirkel, mens en større steil sprekk er markert med svart sirkel (Hentet fra: I klatreveggen er det få småsprekker, men det er observert en større steil sprekk som går nesten parallelt med veggen. Det er ikke observert sprekkefyll i denne, men enkelte steder har det begynt å vokse vegetasjon på en horisontal del av sprekken. Blokken som er dannet har solid fot, og sprekken i bakkant heller svakt inn i skjæringen. Sprekken er noe bølgete og ru, og et bilde av denne er lagt ved i Figur (26)

23 Figur 16: Større sprekk som er observert i klatrevegg. Sør for Hvalsberget er den bratte skråningen nærmere vegen, ned mot 4-5 m ifra, men høyden er lavere, 5-6 m. Et helningskart over området er vist i Figur 17. Det er her mer vegetasjon og berget i skråningen fremstår som mer massivt. Det ble under kartlegging ikke klart å observere masser fra den tidligere skredhendelsen som er registrert i området. Det er også her observert enkelte blokker i terrenget, som vist i Figur (26)

24 N Figur 17: Kart med helning over området rett nord for Leikvoll (Hentet fra: Figur 18: Bilde tatt noe sør for Hvalsberget som viser blokker med mose, trær og annen vegetasjon. 20(26)

25 Som vist i Figur 19 er det gjort et uttak av berget på denne delen av strekningen. Det er flere sprekker i berget, men disse er kartlagt til å være lite utholdende og bergkvaliteten fremstår som god. Det er fortsatt god bredde på grøfta sør for Hvalsberget med en bredde på rundt 5 m. Figur 19: Uttak av berget sør for Hvalsberget Eksisterende skredsikringstiltak I forbindelse med tidligere steinsprang er det opparbeidet en fangvoll mellom bussholdeplassen som ligger ved vegen og skråningen lenger øst. 21(26)

26 Fjelly Figur 20: Kart som viser plassering av skredvoll markert med gul sirkel. Huset som fikk stein inn i 2 etasje er markert med rød sirkel. Vollen er rundt 3 m høy og består av jord og enkelte større blokker. Et bilde av hvordan denne ser ut fra vegen er vist i Figur 21. I følge nabo er denne gjort større etter at det gikk steinsprang her i (26)

27 Figur 21: Bilde av fangvoll ved Fjelly. 2.2 Ingeniørgeologisk vurdering av området Snøskredfare Skråningene øst for Fv. 120 er enten steile eller med moderat helning og vegetasjon. I de bratte skråningene er det nærliggende å tro at det ikke vil samle seg store snømengder. Det er i terrenget med moderat helning antatt at vegetasjonen vil sørge for at snøen får god forankring til terrenget. Det er også en god avstand fra skråningene og ut til gang- og sykkelvegen. Utifra dette anses det ikke for å være sannsynlig at snøskred vil nå G/S-vegen Steinsprangfare Til vurdering av steinsprangfare er strekningen delt i to enhetsstrekninger iht. SVV sine retningslinjer. Den første strekningen går fra Klampenborg til Hvalsberget, mens den andre går fra Hvalsberget til Leikvoll. Klampenborg-Hvalsberget På strekningen mellom Klampenborg og Hvalsberget er det for det meste god avstand fra skrenter til vegen, og dermed enda lenger avstand til gang- og sykkelvegen. Det er observert mye blokker i terrenget, men disse er gjengrodd og det er lenge siden disse har falt ned. På strekningen er det mye vegetasjon som vil kunne stoppe mindre blokker og få 23(26)

28 ned farten på større blokker. Det er kun observert enkeltsprekker i bergmasser i skrentene på strekningen, og berget fremstår som relativt massivt. Ved bussholdeplassen på Fjelly er det tidligere gått steinsprang, og det er sannsynlig at steinsprang vil gå her igjen ved en senere anledning. Store deler av det tidligere steinspranget stoppet i skredvollen, mens enkelte blokker gikk ut på vegen. En stein gikk også inn gjennom et vindu i 2 etasje på huset på motsatt side av vegen. Det er nærliggende å tro at nye skred vil stoppe i skredvollen og sannsynligheten for skred som kan treffe gang- og sykkelvegen er dermed vesentlig mindre. Enkelte blokker/steiner vil imidlertid kunne komme over skredvollen og ut på gang- og sykkelvegen. Langs resten av strekningen er det en bred grøft med dybde rundt 1,5 m som vil kunne stoppe blokker som eventuelt faller ned. Det er ikke observert bekker eller andre hydrogeologiske forhold som vil være drivende for et steinsprang langs denne enhetsstrekningen. Det er vurdert at det vil gå steinsprang relativt sjeldent på denne strekningen, og ved eventuelle steinsprang er det lite sannsynlig at disse vil nå frem til gang- og sykkelvegen. Det er derfor vurdert en nominell sannsynlighet på 1/250 for steinsprang på gang- og sykkelvegen på denne enhetsstrekningen. I henhold til risikomatrisen som er utarbeidet er dette akseptabel. Hvalsberget-Leikvoll Fra Hvalsberget og sørover er skråningen nærmere vegen. Det er langs store deler av strekningen en skråning med god bredde (30-50 m) mellom en mindre skråning nære vegen og en større skrent mot Heksebergfjellet. Denne hyllen vil stoppe flere mulige steinsprang og det er som langs resten av strekningen en relativt bred grøft med dybde ca. 1,5 m. Ved hyllen og terrenget generelt er det ikke observert like mye blokker som lengre nord på strekningen. Det er også noe tettere vegetasjon og trærne i området er noe større og muligens eldre enn mellom Klampenborg og Hvalsberget. Berget i skråningen på denne strekningen fremstår som solid og det er kun observert noen få enkeltsprekker i berget nær vegen. Det er gjort et lite uttak i berget litt sør for Hvalsberget, der berget fremstår som massivt. Det er ikke observert bekker eller andre hydrogeologiske forhold som vil være drivende for et steinsprang langs denne enhetsstrekingen. Det er vurdert at det sjelden vil gå steinsprang langs denne strekningen, men blokker fra steinsprang er observert og det er nærliggende å tro at enkelte steinsprang vil kunne forekomme. De steinsprang som forekommer i fremtiden vil for det meste stoppe i hyllen mellom skråningene, i terrenget eller i grøfta. Det er derfor vurdert en nominell sannsynlighet på 1/450 for steinsprang på gang- og sykkelvegen på denne enhetsstrekningen. I henhold til risikomatrisen som er utarbeidet er dette akseptabelt. 24(26)

29 3 Oppsummering/konklusjon Det gikk et steinsprang i 2012 i skråningen bak bussholdeplassen ved Fjelly. Steinsprang kan derfor forventes i fremtiden også, men den nominelle sannsynligheten for dette er liten. De sprang som kommer vil sannsynligvis stoppe i skråningene eller i grøft/voll nær dagens veg. Den nominelle sannsynligheten for steinsprang er derfor vurder til å være 1/250 for enhetsstrekningen mellom Klampenborg og Hvalsberget, og 1/450 for enhetsstrekningen mellom Hvalsberget og Leikvoll. Begge de nominelle sannsynligheter som er fastsatt er innenfor akseptert område i risikomatrisen som er fastsatt for prosjektet, det vil derfor ikke være nødvendig med sikringstiltak ved bygging av gang- og sykkelvegen. 25(26)

30 4 Referanser [1] Norges geologiske undersøkelse (NGU). Karttjeneste på internett: [2] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Karttjeneste på internett: [3] Statens vegvesen (2014), NA-Rundskriv 2014/08. Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. Vegdirektoratet. [4] Klatrefelt.no: Hentet: (26)