Skredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal

Transkript

1 Nedrehagen AS Skredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal Reguleringsplan

2

3 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 2 Planområdet 6 3 Gjeldende retningslinjer PBL, TEK 10 og retningslinjer fra NVE Sikkerhetsklasse for skred 8 4 Grunnlagsmateriale Kartgrunnlag, nettsteder og dokumenter Aktsomhetskart Registrerte skredhendelser Feltarbeid 11 5 Beskrivelse av området Generell beskrivelse Topografi 15 6 Vurdering av aktuelle skredtyper Generelt Avgrensning av skredtyper ved aktuell lokalitet 17 7 Vurdering av fare for snøskred 18 8 Vurdering av fare for steinsprang og steinskred 19 9 Faresonekart og aktuelle sikringstiltak Oppsummering 21 Referanser Side 3 av 22

4 Sammendrag I forbindelse med godkjenning av reguleringsplan for boligområdet Nedrehagen i Sogndal, er det krav om å utføre en skredfarevurdering av området. Det generelle kravet til sikkerhet for den planlagte bebyggelsen i planområdet vil i henhold til TEK 10 være sikkerhetsklasse S3, som omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette tilsier at årlig nominell sannsynlighet for skred skal være mindre enn 1/5000 Terrenget i overkant av det aktuelle utbyggingsområdet har en gjennomsnittlig helningsgrad på 30. Det er ikke observert bergblotninger, og det ble observert svært få blokker og steinmateriale på overflaten av terrenget. Foreliggende rapport gjør en vurdering av skredfare med tanke på snøskred og steinskred/steinsprang. For vurdering av geotekniske forhold og fare for løsmasseskred vises det til rapport utarbeidet av Norconsult AS «Nedrehagen i Sogndal Reguleringsplan Geoteknisk vurdering», datert 27. januar Store deler av terrenget over planområdet er dekket av tett skog som gjør at terrenget over planområdet i utgangspunktet ikke vurderes som løsneområde for snøskred. De topografiske forholdene, med et begrenset tilfangsområde på rundt 50 høydemeter og en gjennomsnittlig helningsgrad på rundt 30, tilsier også at det er lite sannsynlig at det kan utløses snøskred i det aktuelle området. Det er ikke observert løsneområder for steinsprang. Det utelukkes ikke at kraftig nedbør og frost/tineprosesser kan medføre at steinmateriale kan forflytte seg i terrenget. Dette vurderes imidlertid ikke som skred, men som mindre enkelthendelser. Konsekvensen av slike hendelser vil også være svært begrenset, da dette materialet vil bevege seg i lav fart og langs bakken. Det vurderes derfor at disse enkelthendelsene ikke vil kunne medføre den type konsekvenser som sikkerhetsklassene er utarbeidet med tanke på. Med bakgrunn i gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale, observasjoner og registreringer i felt, er vår vurdering at det ikke eksisterer hverken snøskredfare eller steinsprangfare for det aktuelle utbyggingsområdet. Nominell skredfare vurderes da å være mindre enn 1:5000 og tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse S3. For at vurderingen skal være gjeldene, er det en forutsetning at vegetasjon og terreng i overkant av utbyggingsområdet beholdes som ved dagens situasjon, eller at det gjøres en faglig vurdering av aktuelle avbøtende tiltak dersom det gjøres inngrep Side 4 av 22

5 1 Bakgrunn og hensikt I forbindelse med godkjenning av reguleringsplan for boligområdet Nedrehagen i Sogndal, er det krav om å utføre en skredfarevurdering av området. Lokalisering av det aktuelle planområdet er vist i Figur 1. Norconsult AS, ved ingeniørgeolog Lillian Todnem, utførte befaring til det aktuelle planområdet onsdag 22. januar Foreliggende rapport gir en beskrivelse av gjeldende retningslinjer, en gjennomgang av grunnlagsmateriale og en vurdering av skredfare for det aktuelle planområdet. Skredfarevurderingen er gjort med hensyn til sikkerhetsklasse for skred for den planlagte bygningsmassen, i henhold til byggteknisk forskrift (TEK10, Ref. 1). N Figur 1: Kartutsnittet viser planområdets beliggenhet i Sogndal Side 5 av 22

6 2 Planområdet Det aktuelle planområdet ligger i Sogndal kommune. Planen innebærer både småhusbebyggelse og blokkbebyggelse, samt utearealer for parkering og lekeplass som vist i Figur 2. Terrenget i utbyggingsområdet stiger fra nordøst til sørvest, fra laveste punkt ved rundt 30 moh. og høyeste punkt ved rundt 55 moh. I det overliggende ravineterrenget sørvest for utbyggingsområdet stiger terrenget med en helningsgrad på rundt 30 opp til et platå på rundt 100 moh. Figur 2: Kartutsnitt som viser planlagt utbygging Side 6 av 22

7 3 Gjeldende retningslinjer 3.1 PBL, TEK 10 OG RETNINGSLINJER FRA NVE Krav til byggetomt og ubebygd areal er gitt i plan- og bygningsloven (Pbl.) 28-1 hvor det sies at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. I henhold til Pbl skal tiltak prosjekteres eller utføres på en slik måte at det ferdige tiltaket verner liv og materielle verdier, samt oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi. Krav til sikkerhet for byggverk og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10, Ref.1). Sikkerhetskravene er nærmere beskrevet og tolket i veilederen til forskriften på hjemmesidene til Statens bygningstekniske etat ( NVE gir retningslinjer for arealbruk i skredutsatte områder, se Ref. 3. Retningslinjene er tilpasset gjeldende plan- og bygningslov og gjeldende byggteknisk forskrift til loven (TEK10). Det er videre utarbeidet en veileder «Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner», Ref. 4. Krav til sikkerhet for byggverk i forhold til naturfarer er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10). NVE sine retningslinjer beskriver hvordan kravene til god nok sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen. Retningslinjene gjelder ved utarbeidelse av og revisjon av arealplaner i områder som kan være utsatt for fare. De vil også være til hjelp ved saksbehandling av dispensasjons- og byggesaker, samt ved meldepliktige tiltak i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift. Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder. Der dette ikke er praktisk mulig, må det fastsettes hensynssoner med bestemmelser som ivaretar sikkerheten i samsvar med sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10) Side 7 av 22

8 3.2 SIKKERHETSKLASSE FOR SKRED For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes i henhold til TEK10. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. TEK10 angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en nominell årlig sannsynlighet på 1/1000. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i TEK 10 ( 7-3) definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tabell 1 viser sikkerhetsklassene for skred slik disse er definert i TEK10. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde, (Kommunal- og regionaldepartementet, 2010) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I veileder til TEK10 står det følgende om sikkerhetsklasse S3: «Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv.» Ut fra dette vil det generelle kravet til sikkerhet for den planlagte bebyggelsen i planområdet være S3. Deler av uteområdet antas å kunne plasseres i sikkerhetsklasse S Side 8 av 22

9 4 Grunnlagsmateriale 4.1 KARTGRUNNLAG, NETTSTEDER OG DOKUMENTER Følgende kartgrunnlag og grunnlagsdata er benyttet i utarbeidelse av rapporten: Topografisk kart, flybilder, aktsomhetskart for snøskred og steinsprang samt kart over registrerte skredhendelser ( og Berggrunns- og løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelse ( Kart med planområdet inntegnet, se Figur 2. I tillegg vises det til rapport utarbeidet av Norconsult AS «Nedrehagen i Sogndal Reguleringsplan Geoteknisk vurdering», datert 27. januar AKTSOMHETSKART Aktsomhetskart viser potensielle fareområder. Aktsomhetskartene kan ha ulik detaljeringsgrad, og faregraden er ikke tallfestet. Dess grovere aktsomhetskartet er, dess større utstrekning har normalt aktsomhetsområdene. I Norge er det foreløpig utarbeidet landsdekkende aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Kartseriene er tilgjengelig på De er utarbeidet ved hjelp av datamodeller som ut fra terrengdata kjenner igjen områder som kan være utsatt for disse skredtypene. Det er ikke gjort feltarbeid ved utarbeidelse av kartene, og effekten av lokale faktorer som f. eks. skog, utførte sikringstiltak o.l. er derfor ikke vurdert. På grunn av oppløysingen i terrengmodellen, viser aktsomhetskartene ikke utløsningsområder med mindre høydeforskjell enn 20 meter. I enkelte tilfeller kan også skråninger med høydeforskjell på mellom 20 til 50 meter falle utenfor, og lokale forhold må derfor vurderes. For deler av landet finnes det eldre snø- og steinskredkart utarbeidet av NGI. Disse er basert på tilsvarende modell som de nye landsdekkende aktsomhetskartene. I tillegg er det gjennomført befaring med vurdering av lokale terrengforhold, skogdekke og andre lokale forhold som kan påvirke utløpsområdet. I følge retningslinjene til NVE, kan kartene til NGI brukes til å avgrense aktsomhetsområdene for snøskred og steinsprang/steinskred i stedet for de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene Side 9 av 22

10 Også for NGI-kartene gjeler at skrenter som er lavere enn ca. 50 meter, og som ligger utenfor aktsomhetsområdene, ikke er markerte på kartene fordi høydemodellen er for grov til å fange opp slike skrenter. Eventuell skredfare knyttet til slike skrenter, bør derfor vurderes. Da skog er en del av vurderingsgrunnlaget for NGI sine aktsomhetskart, bør det også vurderes om f.eks. hogst kan ha endret forholdene. Aktsomhetskartene er først og fremst ment som et grunnlag for vurdering av skredfare og fastsetting av omsynssoner med potensiell skredfare på kommuneplannivå. Der det finnes mer detaljerte faresonekart med opplysninger om sannsynlighet for skred, bør disse erstatte aktsomhetskartene ved avgrensning av omsynssoner. I forbindelse med reguleringsplaner og byggesøknader må mer detaljerte faresonekart utarbeides, bl.a. for å få grunnlag for å vurdere sannsynligheten for skred i forhold til sikkerhetskrava i byggteknisk forskrift (TEK10). Figur 3 og Figur 4 viser utsnitt fra NGIs aktsomhetskart på skrednett.no, der deler av det aktuelle planområdet ligger innenfor aktsomhetsområdet. Aktsomhetskart for snø- og steinskred utarbeidet av NGI viser aktsomhetsområder samlet for de to skredtypene. Da aktsomhetskart fra NGI gjelder der dette er utarbeidet, er det aktsomhetsgrensen ut fra Figur 3 og Figur 4 som blir utgangspunktet for den videre vurderingen. Aktsomhetsgrensa fra NGI-kartet fremstår som noe underlig både ut fra kartgrunnlag og det som ble observert på befaring. Det antas at avgrensningen er utarbeidet på bakgrunn av tilsvarende helningskart som fremkommer på Figur 11. Dette helningskartet stemmer imidlertid ikke helt overens med hvordan terrenget er. Det kan ut fra aktsomhetskartet til NGI tolkes at det ikke er fare for snøskred inn på planområdet fra fjellsida sør for terrassen ved Flatane. Dette fordi aktsomhetsområdet for fjellsida i sør og aktsomhetsområdet for ravineområdet over utbyggingsområdet ikke er sammenhengende. N Figur 3: NGIs aktsomhetskart hentet fra skrednett.no. Aktsomhetsområdet er vist med brun farge Side 10 av 22

11 N Figur 4: NGIs aktsomhetskart hentet fra skrednett.no, med flyfoto som bakgrunn. Aktsomhetsområdet er vist med brun farge 4.3 REGISTRERTE SKREDHENDELSER Det er ikke registrert skredhendelser i det aktuelle området i databasen til NVE ( 4.4 FELTARBEID Feltarbeid i forbindelse med denne skredfarevurderingen har bestått av befaring av det aktuelle området for å gjøre observasjoner og registreringer. Befaring ble gjennomført av ingeniørgeolog Lillian Todnem onsdag 22. januar Det aktuelle planområdet og overliggende terreng ble gjennomgått, og potensielle løsneområder for steinsprang, terrengformer, vegetasjon og urmasser fra tidligere skred ble registrert. Området var lett tilgjengelig, været var bra og terrenget var ikke dekket av snø. Det ble under befaringen tatt bilder, og en del observasjoner og registreringer gjengis i beskrivelse av området i kapittel 5. Sammen med øvrig grunnlagsmateriale, er befaringen av området grunnlaget for vår vurdering av skredfare for det aktuelle området Side 11 av 22

12 5 Beskrivelse av området 5.1 GENERELL BESKRIVELSE Figur 5 viser et utsnitt av flyfoto hentet fra atlas.no. Grense mot sør for planlagt utbyggingsområde er markert med rød stiplet linje. Det er ikke observert bergblotninger i området. Sør for planområdet er det en naturlig skråning opp mot en terrasse med et etablert boligområde. Skråningen utgjøres av et ravinelandskap, og på løsmassekartet til NGU er hele dette området sør for planområdet merket av som breelvavsetning. For utsnitt av løsmassekart og ytterligere beskrivelse av løsmassene vises til geoteknisk rapport utarbeidet av Norconsult AS, Ref. 5 og Ref. 6. UTBYGGINGSOMRÅDE RAVINELANDSKAP TERRASSE N Figur 5: Flyfoto som viser det aktuelle planområdet. Planlagt grense for utbyggingsområdet er vist med rød stiplet linje. Gul stiplet linje markererkanten av terrassen. Hele skråningen ovenfor planområdet er dekket av skog, med unntak av ryggen helt mot øst der skogen synes nylig å være hugget ned. Det ble observert stor grad av blandingsskog, se Figur 6, men bartrær er dominerende i øvre deler av skråningen, se Figur 7. Ravinen ca. midt i planområdet var dekket av tett ung løvskog, se Figur Side 12 av 22

13 Figur 6: Bildet tatt mot den naturlige skråningen som utgjøres av ravinelandskap. Bildet viser den midtre og vestre delen av skråningen. Skogen består av blandingsskog, og skoggrensa sammenfaller omtrent med utbyggingsgrensa. Figur 7: Bildet viser barskog øverst i skråningen opp mot terrassen Side 13 av 22

14 Figur 8: Bildet er tatt fra den østre ravineryggen, der mye av skogen er hogd ned, og mot den midtre ravineryggen der det vokser tett, ung løvskog. Det ble observert svært få blokker og stein som lå i terrenget. Figur 9 viser steinmateriale som ligger inntil en trestamme helt nederst i skråningen. Figur 10 viser steinmateriale som ligger i ravinedalen lengst mot øst. De største steinene som ble observert vurderes å være på kg. Dette er to av svært få tilfeller der steinmateriale ble observert, og det ble ikke registrert steiner eller blokker som viser tegn til å ha beveget seg i seinere tid eller som vurderes som ustabile slik de ligger. Figur 9: Steinmateriale som ligger inntil en trestamme nederst i skråningen Side 14 av 22

15 Figur 10: Steinmateriale som ligger i ravinedalen lengst mot øst. 5.2 TOPOGRAFI Figur 11 viser helningsgrad i planområdet og terrenget over slik dette er vist i helningskartet som er tilgjengelig på N Figur 11: Kartutsnittet viser helningsgrad i planområdet og for overliggende terreng ( Dette helningskartet stemmer ikke helt overens med virkeligheten, og dette kan også ses ut fra inntegnede koter. Helningskartet er likevel tatt med da det ser ut til å samsvare med aktsomhetsgrensa på NGI-kartet og det antas å ha hatt innvirkning på inntegningen av denne Side 15 av 22

16 Kotehøyden i det aktuelle utbyggingsområdet varierer mellom ca. 30 moh. til 55 moh. Skråningen stiger med gjennomsnittlig helningsgrad på ca. 30 fra utbyggingsgrensa og opp til terrassen som ligger på ca moh. Helningsgraden i skråningen varierer lite, og i de bratteste partiene ut mot utbyggingsområdet er helningsgraden rundt 32. Kun i enkelte partier ned mot ravinedalene er helningsgraden noe større enn 32. Det er et par flate platåer øverst i østre del av skråningen, før terrenget igjen stiger opp mot terrassen på moh Side 16 av 22

17 6 Vurdering av aktuelle skredtyper 6.1 GENERELT I områder med bratt terreng kan ofte flere skredtyper forekomme. En enkelt skredhendelse kan ofte vise seg å være en kombinasjon av ulike skredtyper. Et skred defineres som et naturfenomen der tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser eller snø beveger seg nedover en skråning i terrenget. Skredet kan inneholde vann i ulike mengder, og bevegelsen kan beskrives som fall, glidning eller en rask strøm av masse. De mest relevante skredtypene i Norge er: snøskred, sørpeskred, jordskred, flomskred, fjellskred, steinsprang og steinskred. 6.2 AVGRENSNING AV SKREDTYPER VED AKTUELL LOKALITET Ved den aktuelle lokaliteten har vi en høydeforskjell fra utbyggingsgrensen og til terrassen på toppen på ca. 50 høydemeter. Gjennomsnittlig stigning er på ca. 30. Store deler av skråningen er dekket av tett skog. Deler av det aktuelle området ligger innenfor aktsomhetsområdet på aktsomhetskart utarbeidet av NGI, se Figur 3 og Figur 4 i kapittel 4.2. Aktsomhetskart for snø- og steinskred utarbeidet av NGI viser aktsomhetsområder samlet for de to skredtypene. Vurdering av skredfare for hver av disse skredtypene blir derfor gjennomgått i kapittel 7. For vurdering av geotekniske forhold i tilknytning til løsmasser og overflateutglidninger vises til geoteknisk rapport utarbeidet av Norconsult AS, Ref. 5. De topografiske forholdene sammen med fravær av større bekkeløp, gjør at andre skredtyper ikke vurderes som aktuelle for denne lokaliteten Side 17 av 22

18 7 Vurdering av fare for snøskred I følge NGUs aktsomhetskart ligger deler av det aktuelle området innenfor aktsomhetsgrensen for snøskred, og det er ikke kjent om aktsomhetsgrensen på NGIs kart gjelder snøskred eller steinskred. Det må derfor gjøres en vurdering av sannsynligheten for snøskred i forhold til sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10). Alle skråninger som har brattere helning enn 30 betraktes som mulige snøskredområder, såfremt terrenget ikke er dekket av tett skog (Ref. 2). Tett skog defineres som områder der det er mindre enn 10 meter mellom trærne. I bratte berghammere med helning over 60 vil snø oftest skli ut i mindre deler under eller like etter snøfall, og en vil sjelden få akkumulasjon av større snømengder. I slake skråninger (30-35 ) må det komme 1-2 m snø i løpet av tre døgn før det oppstår ustabile forhold. I en bratt fjellside er 0,5 m snø nok til å utløse snøskred (Ref. 4). For det aktuelle området er gjennomsnittlig helning fra utbyggingsgrensa og til terrassen på rundt 30, og det er kun få partier med liten utstrekning med helning over 32. Klimaet i Sogndal utelukker ikke at det kan komme mye snø, men det vil sjelden samle seg opp større snømengder på kort tid. Store deler av terrenget over planområdet er dekket av tett skog som armerer snøen, og som gjør at terrenget over planområdet i utgangspunktet ikke vurderes som løsneområde for snøskred. De topografiske forholdene, med et begrenset tilfangsområde på rundt 50 høydemeter og en gjennomsnittlig helningsgrad på rundt 30, tilsier også at det er lite sannsynlig at det kan utløses snøskred i det aktuelle området. Vår vurdering er dermed at det aktuelle planområdet ikke ligger innenfor noen faresone for snøskred, forutsatt at ikke skogen over planområdet fjernes Side 18 av 22

19 8 Vurdering av fare for steinsprang og steinskred Steinskred og steinsprang løsner vanligvis i bratte fjellpartier der terrenghelningen er større enn (Ref. 4). Steinmaterialet beveger seg ved glidning, rulling og sprang. De fleste steinsprang havner i ura, og antall steinblokker som forserer ura er oftest under 10% av det som danner ura (Ref. 4). Det er ingen bergblotninger i terrenget over utbyggingsområdet, og det er derfor ikke identifisert noe løsneområde for steinsprang. Eventuelle løsneområder i fjellveggen sør for terrassen har så stor avstand til planområdet at eventuelle steinsprang/steinskred ikke vil nå så langt. Kartlegging i feltet har identifisert svært få blokker eller steinmateriale som ligger i terrenget over utbyggingsområdet. De største steinene som ble observert vurderes å være på kg. Terrengets helningsgrad er ikke større enn at disse i utgangspunktet vurderes å ligge stabilt. Det utelukkes ikke at kraftig nedbør og frost/tineprosesser kan medføre at steinmateriale kan forflytte seg i terrenget. Dette vurderes imidlertid ikke som skred, men som mindre enkelthendelser. Konsekvensen av slike hendelser vil også være svært begrenset, da dette materialet vil bevege seg i lav fart og langs bakken. Det vurderes derfor at disse enkelthendelsene ikke vil kunne medføre den type konsekvenser som sikkerhetsklassene er utarbeidet med tanke på. Vår vurdering er dermed at det aktuelle planområdet ikke ligger innenfor noen faresone for steinskred/steinsprang Side 19 av 22

20 9 Faresonekart og aktuelle sikringstiltak Det er ikke mulig å gi eksakte tall for skredfaren knyttet til snøskred eller steinsprang. Ut fra vurdering av grunnlagsmateriale, topografi, observasjoner av løsneområder og kartlagte utløpslengder, kan det likevel antas en sannsynlig skredfrekvens og tilhørende farenivå. I dette tilfellet er det ikke vurdert at det eksisterer snøskredfare eller steinskred-/steinsprangfare for det aktuelle utbyggingsområdet. Det er derfor heller ikke utarbeidet faresonekart for området, og det er ikke vurdert som nødvendig med sikringstiltak. Det presiseres at denne vurderingen er gjort med bakgrunn i skråningens eksisterende topografi og vegetasjon. Eventuelle inngrep i foten av skråningen vil kunne medføre behov for tiltak. Da skråningen består av ravinelandskap vil dette være inngrep i løsmasser, og vil derfor kreve geoteknisk vurdering av stabilitet og aktuelle tiltak. Det vises til geoteknisk rapport utarbeidet av Norconsult AS, Ref Side 20 av 22

21 10 Oppsummering Med bakgrunn i gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale, observasjoner og registreringer i felt, er vår vurdering at det ikke eksisterer verken snøskredfare eller steinsprangfare for det aktuelle utbyggingsområdet. Nominell skredfare vurderes ut fra dette å være mindre enn 1:5000 for det vurderte planområdet, og tilfredsstiller kravene til sikkerhetsklasse S3. Aktsomhetsområdet, slik den er presentert i aktsomhetskartet utarbeidet av NGI, vurderes som ikke reell for dette området, og det er derfor ikke utarbeidet faresonekart. Det er i vår vurdering tatt hensyn til eksisterende terreng og vegetasjon. For at vurderingen skal være gjeldene, er det en forutsetning at vegetasjon og terreng i overkant av utbyggingsområdet beholdes som ved dagens situasjon, eller at det gjøres en faglig vurdering av aktuelle avbøtende tiltak dersom det gjøres inngrep Side 21 av 22

22 Referanser 1. Byggteknisk forskrift, (2010). (TEK10). Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fastsatt ved kg. Res. 26 mars 2010 nr. 489 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr Lied, K. og Kristensen, K., Snøskred. Håndbok om snøskred. Forlaget Vett og Viten, Nesbru, Norge, pp NVEs retningslinjer nr : Flaum- og skredfare i arealplaner. 4. NVEs veileder: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner. 5. Norconsult AS «Nedrehagen i Sogndal Reguleringsplan Geoteknisk vurdering», datert 27. januar Norconsult AS «Grunnundersøkelse Nedrehagen. Datarapport» Rapport datert Side 22 av 22