TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging"

Filip Madsen
5 år siden
Visninger:

1 TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

2 Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle Bruk av farekart i arealplanlegging Bruk av hensynssoner og underlag for utarbeidelse av disse NVEs bistand til farekartlegging Utvikling og muligheter, forbedringer Kort om DOK egnethet

7 Vesleofsen

8 Hvordan leve med farene? Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Holde flom- og skredrisikoen på et akseptabelt nivå Arealplanlegging er det beste og mest effektive virkemiddelet Kommunen har ansvar for at sikkerhetskrav ivaretas i arealplanlegging

9 Hvordan best bidra til at kommunal arealplanlegging tar hensyn til flom- og skredfare?

10 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. 3-3 til Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

11 Byggteknisk forskrift (TEK17) - Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger Omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger Angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder Sikkerhetskravene er førende for plan. Sikkerhetskravene kan begrense eller gi grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-3. Sikkerhet mot skred 7-4. Sikkerhet mot fjellskred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred

12 Differensierte sikkerhetskrav TEK og 7-3 Byggverk hvor konsekvensen av en flom eller skred er særlig stor, skal ikke plasseres i flomeller skredutsatt område. Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000

13 Flom og skred NVEs rolle NVE har det overordna ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko (Hovedmål 4, prop 1S ( )) Øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare (delmål 1) Bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging (delmål 2)

14 Flom og skred i arealplaner NVEs rolle Bistår kommunene med råd og veiledning om arealplanlegging, farekartlegging, sikring Tildelt midler årlig for farekartlegging etter en risikobasert prioritering, bebygde områder sett hele Norge under ett til sikringstiltak i bebygde områder etter risikobasert prioritering og nytte-kostberegninger Rett og plikt til å medvirke i kommunale planprosesser innsigelsesmyndighet

15 Utredning må tilpasses plannivå Farekart som verktøy i arealplanlegging Utredning av ny utbygging må tilpasses plannivå Kommuneplan: Kan det være (potensiell) fare? Reguleringsplan: Er det (reell) fare? Kommuneplan Reguleringsplan Aktsomhetssoner Faresoner Byggesak: Tilstrekkelig sikkerhet skal være ivaretatt og dokumentert!

er førende for plan NVEs retningslinjer arealplanlegging Beskriver utredning av naturfarer og hvordan

16 Kartlegg naturfarer tidlig i planprossess Kunnskap om naturfarer er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig kommuneplan / ROS Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 og TEK17 er førende for plan NVEs retningslinjer arealplanlegging Beskriver utredning av naturfarer og hvordan kravene til tilstrekkelig sikkerhet kan oppfylles i arealplanleggingen på kommuneplan- og reguleringsplannivå

17 Eksempel - utredning av fare på kommuneplannivå Målet er å kartlegge areal med potensiell fare i områder der det kan være aktuelt med utbygging, og avgjøre hvordan fare skal tas hensyn til i planen Landsdekkende aktsomhetskart kan benyttes direkte for å avgrense områder Kommune kan utføre kartlegging av aktsomhetssoner - etterprøvbarhet kreves Kommune kan utføre en detaljert faresonekartlegging iht. sikkerhetskrav TEK17

18 Temadata aktsomhetssoner Flom Snøskred Steinsprang Jord- og flomskred Marin grense (NGU) Kan brukes som aktsomhetssone 18

19 Før og etter aktsomhetskartenes «inntog» Før aktsomhetskartene - krav til utredning av fare i samtlige områder der det planlegges ny utbygging Etter aktsomhetskartene ikke krav til videre utredning utenfor kartlagte soner.. men OBS! - aktsomhetskartene gir ikke alle svar på potensielle farer Også behov for å utrede potensiell fare utenfor aktsomhetskart eksempler Mindre skrenter ( < m) som ikke fanges opp av aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred Større skredvifter med liten helling som ikke fanges opp av aktsomhetskartet for jord- og flomskred Erosjonssone langs vassdrag (minimum 20 meter) Områder under marin grense Fare for kvikkleire i mindre områder utenfor kartlagte kvikkleiresoner

Hensynssoner i arealplaner Hensynssoner er det viktigste virkemiddelet for å innarbeide flom- og skredfare i plandokumentene Arealplankart med

20 Hensynssoner i arealplaner Hensynssoner er det viktigste virkemiddelet for å innarbeide flom- og skredfare i plandokumentene Arealplankart med arealformål, hensynssoner og bestemmelser skal sikre god nok sikkerhet på oversiktsplannivå i kommunen. Kilde: Miljøverndepartementet april 2008.

21 15 temadatasett som også brukes i DOK Navn Temagruppe Eier Nettanlegg Energi Norges vassdragsog energidirektorat Vannkraft, Utbygd og ikke utbygd Energi Norges vassdragsog energidirektorat Vindkraftverk Energi Norges vassdragsog energidirektorat Vannforekomster Natur Norges vassdragsog energidirektorat Verneplan for vassdrag Natur Norges vassdragsog energidirektorat Flom aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Flomsoner Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Jord- og flomskred aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Kvikkleire Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Skredfaresoner Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Skredhendelser Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Snø- og steinskred - aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Snøskred - aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Steinsprang - aktsomhetsområder Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat Store fjellskred Samfunnssikkerhet Norges vassdragsog energidirektorat IKKE i DOK Sjøkabler Energi NVE Fjernvarme m konsesjonsområder Energi Energiselskap Flomveier Samfunnssikkerhet Lokale datasett

22 Øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

samlet informasjon om flom- og skredfare NVE

24 Forbedring - innsamling faresoner og rapporter fra flere aktører Det er stort behov i samfunnet for samlet informasjon om flom- og skredfare NVE koordinerer sammenstilling av flom- og skredfaresoner kartlagt iht. TEK17

25 Forbedring - innhenting og tilgjengeliggjøring av kvikkleiresoner Marin grense - NGU Kvikkleiresoner Innmeldinger oppdatering kvikkleiresoner (fare, risiko, utstrekning), rapport / sone + kartlegge utløpsområder Kvikkleireområde SVV NADAG - NGU «Mulighet for leire» - NGU

26 Mulig forbedring aktsomhetssoner (potensiell fare) for snøskred? Metodeutviklingsprosjekt og utvikling kartverktøy Simulering bla. med SR16 (NIBIO) - tett granskog i potensielle løsneområder for snøskred Gir et øyeblikksbilde av skogens tilstand Fremover: Kartvertøy der kommuner kan bestille (konsulent) aktsomhetskartlegging tilpasset kommuneplannivå? Metodeutvikling kan også gi grunnlag til nytt landsdekkende kart? Utfordring: Forutsetter forvaltning av skog som «sikringstiltak» / «vernskog» mot snøskred Lovverk ikke tilpasset i dag for slike restriksjoner

27 Mulig forbedring aktsomhetssoner (potensiell) flomfare? DTM10 og FBK vann utprøves i metodeutvikling Utfordring: FKB vann har store mangler. Kun N50 vann med tilstrekkelig dekning og kvalitet landsdekkende Fremover: Metodeutviklingen kan gi kartverktøy der også kommuner kan utføre aktsomhetskartlegging tilpasset kommuneplannivå Fremover: Behov for å sette fokus på forbedring FKB vann -> På sikt grunnlag til nytt landsdekkende kart?

28 DOK egnethet tiltaksplan : etatsvise tiltaksplaner Tiltaksplan for NVEs DOK-datasett for perioden NVE har 15 datasett som inngår i DOK. Følgende overordnede tiltak har blitt identifisert for å heve kvaliteten på eksisterende DOKdatasett: Utarbeide produktspesifikasjoner og annen dokumentasjon som mangler i henhold til leveransekravene for DOK-data - JA Utvikle applikasjoner for mottak av data/innmelding av data fra konsulenter og andre (gjelder kvikkleire, flomsoner og skredfaresoner) JA Spisse dokumentasjon/metadata/produktark i forhold til bruk av ulike datasett i planprosesser JA (spisse beskrivelse om bruk)

29 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av NVEs DOK-data? Lars Ove Gidske Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør NVEs organisasjon 3 Norges vassdragsog energidirektorat Kartverk