Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.

Transkript

1 Side: 1 av 7 Til: Fra: 3RW arkitekter Norconsult AS Dato: 23. september 2008 RASVURDERING VED FANTOFT STUDENTBY Bakgrunn Norconsult er engasjert av 3RW arkitekter til å bistå med rasvurdering av en skrent, øst for Fantoft Studentby, i forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Studentsamskipnaden i Bergen. Det ble gjennomført en befaring av undertegnede 16. september Sammendrag Det er ikke observert noen umiddelbar fare for utrasing fra skrenten. Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område. Situasjonen i den nordlige og midtre delen av skrenten er bra. Det er observert flere potensielle kilder til steinsprang, men ingen av disse forventes å utgjøre noen trussel for bebyggelsen. I et område sør for studentbyen er det observert en potensiell kilde til utrasing. Eventuell utrasing vil først og fremst utgjøre en trussel for boligblokken sør for studentbyen, men kan teoretisk sett også berøre området ved det sørlige enden av bygg EFGH. Geologi og grunnforhold Fantoft Studentby ligger innenfor et geologisk område kalt Bergensbuen, bestående av metamorfe kambrosilurbergarter. Typiske bergarter i dette området er glimmerskifer, grønnskifer og noe amfibolitt. Åsryggen og skrenten øst for studentbyen har mye løsmasser og vegetasjon. Det er noen få bergblotninger i de bratteste partiene, og her er berget preget av sterk overflateforvitring. Skifrigheten i berget synes å ha en gunstig retning i med hensyn til stabiliteten av skrenten. Men det er stedvis innslag av tverroppsprekning som gir mulighet for plane eller kileformede utglidninger ned mot studentbyen, (se bilde Figur 1).

2 Side: 2 av 7 Lagdelingssprekker har gunstig fall i forhold til skrenten Tverroppsprekning kan skape plan og kiler for utglidninger Figur 1 Typisk lagdeling og tverroppsprekning Stabilitet Generelt sett er faren for steinsprang mot studentbyen lav, grunnet gunstige terrengformer, lav generelt helningsvinkel, vegetasjon og løsmasseforhold. I det følgende er skrenten delt inn 3 deler, fra nord til sør. Det er generelt lavest risiko for steinsprang i den nordligste delen. Nordlige del I den nordligste delen av skjæringen er helningsvinkelen lav, og avstanden fra de bratte bergblotningene til bebyggelsen er for stor til at nedfall kan utgjøre noen særlig trussel. Bilde på Figur 1 viser en typisk situasjon fra dette området. Oppsprekningen med påfølgende forvitringsprosesser, vil kunne forårsake lokale utglidninger, men det er ikke sannsynlig at disse vil kunne nå fram til bebyggelsen. Lengst ned mot bebyggelsen er det en lav bergskjæring (1-4 m høy) hvor det er observert noen potensielt løse blokker som kan falle ned, (se bilde på Figur 2). Det samme forholdet gjelder også for den midtre delen.

3 Side: 3 av 7 Figur 2 Bergskjæring mot studentbyen med noe løst berg. Midtre del I den midtre delen er det et bratt stup mot toppen av skrenten, (se bilde på Figur 3). Fra dette området vil det kunne oppstå flere større og mindre steinsprang. Det er observert flere nedfall av blokker opp til 1 m 3 størrelse, (se bilde på Figur 4). Alle disse synes imidlertid å ha stanset i vegetasjonen i kort avstand fra kilden. I bunnen av denne skrenten flater terrenget ut, og stiger delvis på før bebyggelsen starter. Det synes derfor lite sannsynlig at eventuelle utglidninger kan utgjøre noen trussel for bebyggelsen. Figur 3 Potensiell kilde til steinsprang.

4 Side: 4 av 7 Figur 4 Nedraste blokker fra området vist på Figur 3. Sørlige del Øverst i den sørligste delen av skjæringen er det observert flere blotninger med løse blokker, grunnet forvitring, erosjon og frostsprengning. Forholdene er verst i området rundt en liten bu ved toppen av fjernvarmeledningen som går gjennom dette terrenget, (se bilder på Figur 5). Terrengformen nedenfor disse lokalitetene er bratt nok til at eventuelle blokker kan komme i bevegelse. Det er usikkert i hvilken grad eventuelle utglidninger vil kunne opparbeide seg nok energi til å skli/rulle helt ned til bebyggelsen, men helningen i terrenget er så bratt at dette teoretisk sett er mulig. Området som synes mest utsatt for eventuelle nedfall er gårdsplassen foran boligblokken som ligger rett sør for studentbyen. Det er også en viss mulighet for at nedfall fra disse lokalitetene kan ende opp innenfor studentbyens område. Det er gjennomført noen enkle simuleringer av nedfall, basert på 2 terrengprofiler, (se Figur 6 & Figur 7). Plassering av profilene er angitt på kartskissen i vedlegget. Som det fremgår av kartet, mangler en del koter i det aktuelle området (trolig grunnet tett vegetasjon), og profilenes oppløsning er dermed dårlig. Det er imidlertid klart at den gjennomsnittlige helningen kan gi mulighet for nedfall i det profilet som går ned mot boligblokken sør for studentbyen, (Profil 1). I profilet mot studentbyen, (Profil 2), er det noe mer usikkert om nedfall kan nå helt fram til bebyggelsen. Det er lite sannsynlig at eventuelle stabilitetsproblem i denne skrenten kan ha innvirkning på de planlagte nye byggeprosjektene inne på studentbyens område.

5 Side: 5 av 7 Figur 5 Løse blokker, høy grad av forvitring og rotsprengning. Kildeområde for potensielle utglidninger Gårdsplass ved bygg EFGH Mulig område for plassering av fangnettgjerde Figur 6 Profil 1 (ref. oversiktskart i vedlegg).

6 Side: 6 av 7 Kildeområde for potensielle utglidninger Gårdsplass ved boligblokk sør for bygg EFGH Mulig område for plassering av fangnettgjerde Figur 7 Profil 2 (ref. oversiktskart i vedlegg). Konklusjon og anbefalte tiltak Nordlige og midtre del Som det er nevnt over er det ikke grunn til å forvente at stabilitetsproblemer i skrenten skal ha innvirkning på reguleringsplanens område i den nordlige og midtre delen av skrenten. Det er derimot en lav skjæring (1-4 m) høyde langs gangvegen bak bygg EFGH hvor det må forventes noen små nedfall i tiden fremover. Stabiliteten av denne skjæringen er imidlertid ikke forventet å innebære vesentlig risiko for personell eller driftsteknisk. Tiltak i denne delen av området anbefales derfor kun å være generell overvåkning, samt opprydding/rensk etter behov. Sørlige del I den sørligste delen er det observert et kildeområde for utglidning av løst berg. I dagens situasjon synes berget å ligge stabilt, men det kan ikke utelukkes at forvitring/erosjon, rotsprengning og andre mekanismer kan gjøre disse massene ustabile over tid. Terrenget nedenfor dette området synes å være bratt nok til at masser vil kunne nå ned til bebyggelsen. Dette rammer i første omgang gårdsplassen ved en boligblokk som ligger sør for studentbyen, men det kan ikke utelukkes at eventuelle nedfall også kan ende opp innenfor studentbyens område ved sørlige hjørne av bygg EFGH. Det anbefales å holde dette området under oppsikt, i form av periodisk tilsyn. Over tid bør behovet for tiltak vurderes. Aktuelle tiltak kan være bolter og/eller wirenett, samt fangnettgjerde. Eventuelle sikringstiltak kan være ett eller en kombinasjon av følgende: Sikring av de ustabile massene med bolter og/eller wirenett. Etablere fangnettgjerde (langs kanten av det bratte stupet ned mot parkeringsplassen).

7 Side: 7 av 7 Eventuelle tiltak ved denne lokaliteten bør vurderes utført i samarbeid med ansvarshavende for den nevnte boligblokken og studentbyen, da begge vil kunne ha nytte av disse tiltakene. Sandvika, 23. september 2008 Thomas K. Mathiesen Vedlegg: Kartskisse med oversikt over skrenten

8