Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Transkript

1 Til: Hveding AS v/ketil Hveding Fra: Norconsult AS v/inger Lise Sollie Dato/Rev: Reguleringsplan for Eidslunden, Levanger Ingeniørgeologisk vurdering av reguleringsområdet Bakgrunn Hveding AS er tiltakshaver for utbyggingen av Eidslunden boligfelt, ca. 1,5 km fra Levanger sentrum, se kartutsnitt i vedlegg 1. Planområdet ligger i en skråning mellom Eidsbotnvegen og Staup. Prosjektet omfatter fem boligblokker. Norconsult AS er engasjert i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplan. Erling Romstad fra Norconsult har tidligere utført en geoteknisk vurdering (Notat 01-GEO Geoteknisk vurdering av rasfare). Den geotekniske vurderingen konkluderte med at det er grunt til berg og ingen fare for løsmasseskred innenfor reguleringsområdet, samt at det anbefales at bygningene fundamenteres helhetlig på berg for å unngå setningsproblemer. Det er ventet opp mot 15 meter høye bergskjæringer i bakkant, se plantegning av planlagte bygg fra Arkideco AS i vedlegg 2. Norconsult har utført en ingeniørgeologisk kartlegging av reguleringsområdet for å vurdere hvilke stabilitetsforhold som kan forventes i bergskjæringene. I tillegg ble rasfare (steinsprang og snøskred) for reguleringsområdet vurdert. Dette notatet presenterer de registreringene og vurderingene som ble gjort ved befaring til det aktuelle området 11. februar 2015 av ingeniørgeologene Torgeir Sandøy og Inger Lise Sollie fra Norconsult Trondheim. Berggrunn og bergmassekvalitet Innenfor reguleringsområdet er det grunt til berg, og det er registrert flere bergblotninger både i skråningen og som skjæringer langs eksisterende veg. Berggrunnsgeologisk kart fra NGU (Vedlegg 3) viser at berggrunnen i området består hovedsakelig av grønnskifer og skifrig grønnstein. Observasjonene i felt er i samsvar med dette, se bilde 1-6 i vedlegg 4. Bergmassen i bergblotningene innenfor reguleringsområdet har varierende grad av oppsprekking, hvor det veksler mellom massiv grønnstein, se bilde 1 i vedlegg 4, sterkt foliert og systematisk oppsprukket grønnskifer, se bilde 2-3 i vedlegg 4, og berg med fyllittisk karakter hvor foldestrukturer er tydelig, se bilde 4 i vedlegg 4. Dette er bergarter som forvitrer lett, hvor det ved én lokalitet ble registrert at overflaten av bergmassen består av kraftig forvitret berg av myk, flisete og leiraktig karakter, se bilde 5 i vedlegg 4. Denne dagbergsonen med forvitret berg forventes å ha varierende tykkelse. Stedvis er det observert overflateforvitring med strukturer som tilsier at det er soner med kalkholdig berg i bergmassen, se bilde 6 i vedlegg 4. Under dagbergsonen er det rimelig å forvente en kompetent bergmasse, og varierende oppsprekkingsgrad må påregnes. Grønnstein og grønnskifer er omdanningsbergarter som er finkornet og inneholder glimmermineraler. Disse bergartene oppleves ofte som seige med god borbarhet og dårlig sprengbarhet. Sprengbarheten reduseres med økt glimmerinnhold og oppsprekkingsgrad. Som tidligere nevnt forvitrer disse bergartene lett, og følgelig vil det være nødvendig å teste kvaliteten av bergmassen dersom det er aktuelt med etterbruk av de utsprengte massene Side 1 av 13

2 Sprekkesystem Fire dominerende sprekkesett er observert. Stedvis er i tillegg foliasjon og foliasjonsoppsprekking utviklet. De 32 sprekkeregistreringene som ble gjort i felt er presentert som planenes pol i stereoplot Figur 1A og i sprekkerose som viser planenes orientering i Figur 1B. Lokalitetene hvor sprekkeregistreringene er tatt er vist på befaringskartet i Vedlegg 5. A) B) Figur 1: A) Pol plott (Fisher fordeling, nedre halvkule) og B) sprekkerose av sprekkeregistreringene som ble tatt i felt Side 2 av 13

3 Sprekkeorienteringer og sprekkekarakter er gitt i Tabell 1. Tabell 1: Dominerende sprekkesett som er registrert innenfor planområdet. Skråningen er orientert sørvestnordøst. Sprekke ID Orientering på sprekkesett Strøk/fall (95% konfidens intervall, gitt etter høyrehåndsregel) Sprekkeavstand [m] Overflatekarakter S1 NØ-SV 220/88±4 0,5 Store flater med brun mineralforvitring. Flater parallelt med eksisterende veg. Potensiell som avløsning i bakkant. Registrert enkelte flater med slakere fall i retning ut av skjæring, men disse er ikke observert som gjennomsettende. S2 NNV-SSØ 348/85±5 1-3 Store flater. Danner kiler med S3. S3 VNV-ØSØ 273/90±11 0,5 Potensiell sideavløsning mot baksprekker av S1. Danner kiler med S2. S4 N-S 189/85±11 0,2-2 Gjennomsettende sprekkesett S5 = F ØNØ-VSV 212/25±20 - Foliasjon/ foliasjonssprekker Oppsprekking langs foliasjonen er ikke utpreget. Stabilitetsforhold i bergskjæringer Skråningen i Eidslunden er orientert nordøst-sørvest med en helning på mot sørøst. Bakskjæringer er planlagt med tilsvarende orientering som skråningen, nordøst-sørvest (omtrent 50 fra nord, se Figur 1B). Sideskjæringer blir orientert nordvest-sørøst (omtrent 140 grader fra nord, se Figur 1B). De dominerende sprekkesettene som er registrert har steilt fall. Det er ikke registrert sprekkefylling i noen av sprekkene. Bakskjæring Et dominerende sprekkesett (S1) er orientert omtrent parallelt med skråningen og tenkte bakskjæringer, dvs. nordøst-sørvest. Dette skråningsparallelle sprekkesettet er observert som store flater ved alle lokaliteter, og det er dermed rimelig å forvente at dette sprekkesettet er gjennomsettende i bergmassen innenfor reguleringsområdet. Sprekkeflatene er plane, hvor overflatekarakteren er ru og med brun mineralforvitring. Flatene er tilnærmet vertikale, men det er registrert variasjoner hvor plan har slakere fall (omtrent 70 ) mot sørøst, dvs. ut av skjæringen. At det finnes variasjoner av dette sprekkesettet med slakere fall, taler for at Side 3 av 13

4 det kan finnes plan med enda slakere fall nedover i bergmassen. Eventuelle slakere plan med denne orienteringen vurderes som et potensielt stabilitetsproblem i bakskjæringene. Et annet dominerende sprekkesett er orientert VNV-ØSØ (S3), og skjærer dermed omtrent vinkelrett på det skråningsparallelle sprekkesettet. Disse flatene står også steilt. En kombinasjon av de to diskuterte sprekkesettene (S1 og S3) vil dermed definere rektangulære blokker. På grunn av det steile fallet til sprekkeplanene, vurderes det å være en reell fare for at blokker avløses og kan få rotasjon ut av bakskjæringen. Dette er en risiko som må tas hensyn til under anleggsarbeidet. Sprekkesystem som danner kiler (S2 og S3) skjærer hverandre slik at glidelinjen får så bratt fall at avløst bergvolum forventes å få støtte i fot. Det vurderes med dette å være mindre fare for kileutglidning i bakskjæringene. Utviklingen av foliasjonssprekker er ikke dominerende. Foliasjonen har fall inn i skråningen og vurderes derfor ikke å utgjøre noen risiko med tanke på stabiliteten i skjæringen. Sideskjæring I sideskjæringer vil sprekkesystemene avløse kileformede bergvolum. Glidelinjen forventes å ha et fall som går ut av skjæringen og dermed gjør kileutglidning mulig. Fare for utglidning av kiler vil være mest betydelig i skjæringer mot nordøst. Anbefalinger for sprenging av bergskjæringer og sikringstiltak Reguleringsområdet ligger nært eksisterende bebyggelse og det anbefales derfor at det gjennomføres en bygningsbesiktigelse før byggearbeidet starter. I tillegg må det settes vibrasjonskrav i henhold til gjeldende utgave av NS8141. Det anbefales at prosjektet følges opp av en ingeniørgeolog gjennom hele byggeperioden for å vurdere behovet for seksjonsvis sikring under sprengningsarbeidet, og for å vurdere behovet for permanent sikring av skjæringene. Konvensjonell bolting og eventuelt nett forventes å være passende sikringstiltak for å oppnå tilfredsstillende stabilitet i skjæringene. Nødvendig omfang av permanent sikring vil være avhengig av avstanden mellom boligblokkene og bakskjæringene og om det eventuelle området mellom tilbakefylles eller skal anvendes til gitte formål. Det skjæringsparallelle sprekkesystemet (S1) vurderes å være gjennomsettende i bergmassen, og det forventes at bakskjæringene i tomtene naturlig vil følge dette sprekkeplanet når sprengingen utføres. For å redusere skadeomfanget på gjenstående bergskjæring under sprenging anbefales det å anvende en sprengingsplan hvor det sprenges med forsiktighet siste del mot konturen. Vurdering av steinsprang- og snøskredfare Ovenfor de planlagte boligblokkene har skråningen stedvis en bratthet opp til 40. Det er flere store trær i øverste del av skråningen. Det ble observert enkelte løse blokker i terrenget, hvor utfall på grunn av rotvelt vurderes som mest sannsynlig årsak til blokkutfallene. I skråningen over bygg nr. B2 (ref. plantegning fra Arkideco AS i vedlegg 2) finnes et parti med flere utstikkende bergparti. Flere blokkutfall ble observert i underkant av disse bergpartiene. Det vurderes som nødvendig at det utføres en detaljvurdering av tiltaksbehov av disse berghammerne i forkant av byggeperioden. Bergrensk og eventuelt detaljsikring med bolting og/eller nett forventes å bli aktuelt. Det aktuelle området er markert (rosa skravering) på befaringskartet i vedlegg 5, hvor bestemmelser i henhold til omsynssone H310 bør legges til grunn for videre prosjektering i dette området. Anbefalt ingeniørgeologisk bestemmelse i omsynssonen H310 er for dette prosjektet beskrevet som: Side 4 av 13

5 «Området bør vurderes med tanke på risiko for steinsprang. Vurderingen og eventuell dimensjonering av sikringstiltak mot steinsprang bør utføres av ingeniørgeolog eller annen person med skrederfaring». Siden bergmassen er gjennomsatt av flere gjennomsettende sprekkesystem, er det rimelig å forvente at disse er vannførende. I kuldeperioder må man derfor være oppmerksom på eventuell iskjøving i skjæringene. Om det blir nødvendig med issikring vil avhenge av avstanden mellom boligblokkene og skjæringene, og om det blir åpent for ferdsel i det eventuelle området mellom. Dersom det blir nødvendig med tiltak mot rasfare av is kan isnett monteres. Det vurderes å ikke være en reell fare for snøskred i området. Trondheim, Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Inger Lise Sollie Ingvar Tyssekvam Brøndbo Håvar Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 5 av 13

6 Side 6 av 13

7 Vedlegg 1: Kartunitt med reguleringsområdet Kilde: Kilde: Arkideco Side 7 av 13

8 Vedlegg 2: Plantegning av nybygg fra Arkideco AS Side 8 av 13

9 Vedlegg 3: Berggrunnsgeologisk kart (N50) fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Vedlegg 1: Berggrunnsgeologisk kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). Kilde: Side 9 av 13

10 Vedlegg 4: Bergart, bilder fra befaringen Bilde 1 Massiv grønnstein Bilde 2 Grønnskifer med tydelig foliasjon Side 10 av 13

11 Bilde 3 (samme lokalitet som bilde 2) Brun, steiltstående sprekkeplan vurderes som potensiell bakre avløsning for blokker som kan rotere ut av skjæringer. Bilde 4 Sone av sterkt omvandlet bergmasse. Grønnstein og grønnskifer med varierende grad av oppsprekking. Stedvis foldet berg med fyllittisk karakter. Bilde 5 Dagbergsone øverste meter. Denne sonen består av sterkt forvitrer berg med leirkarakter Side 11 av 13

12 Bilde 6 Stedvis overflateforvitret berg. Mulig kalkholdig Side 12 av 13

13 Vedlegg 5: Befaringskart N Side 13 av 13