NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fra Statens vegvesen Region Sør G-not-001-rev.01 Astrid Veronica Bjordal Rydland, Statens vegvesen Region Sør Ernst Pytten, Rambøll FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI 1. Orientering Rambøll er engasjert til å gjøre geotekniske vurderinger i forbindelse med etablering av vegfylling/ massedeponi for overskuddsmasser fra bygging av Bjørkåstunellen på Fv. 42 i Sirdal kommune i byggeplanfasen. Planlagt vegfylling er vist på reguleringsplantegning C , Fv. 42 Haugomfjellene, rassikring vegutbedring Haugombakken, utarbeidet av Multiconsult. Det utført befaring på stedet 27. februar og 13. mars Befaringen den 3. mars ble utført i forbindelse med graving av sjakter for å undersøke grunnforholdene på stedet. Tilstede på befaringene var Astrid Veronica Bjordal Rydland fra Statens vegvesen Region Sør og Ernst Pytten fra Rambøll. Dato Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Vår ref /ERPYOSL 1/8 Rambøll Norge AS NO MVA

2 2. Områdebeskrivelse og grunnforhold Ifølge kvartærgeologiske kart fra NGU, består løsmassene på strekningen av morenemasser og bart fjell. Kvartærgeologisk oversiktskart med ca. plassering av planlagt fylling. Området hvor fyllingen er planlagt plassert, ligger i en trang dal som munner ut i et myrområde lengst mot nord, ref. tegning C 301 rev. 02 datert utarbeidet av Multiconsult. Dagens veg antas å være fundamentert delvis på fjell og delvis på utsprengte steinmasser. Skråningen på nedsiden av vegen ser ut til å bestå av et tynt vegetasjonsdekke over sprengstein/ steinur. I bunnen av skråningen er det en bekkedal og et myrområde. 2/8

3 Planlagt vegfylling/ massedeponi, vil delvis fylle opp dalen nedenfor dagens veg, og vil bli liggende i et myrområde lengst mot nord. Det er stedvis store steinblokker i området, noe som tyder på gode grunnforhold, og liten dybde til fast grunn. Se bilde 1. For å kartlegge dybden til fast grunn i det antatt bløte myrområdet, ble det 3. mars gravd 5 sjakter med gravemaskin ned til fast grunn. I tillegg ble det utført manuelle sonderinger med stikkstang for å kartlegge dybder til fast grunn utover området hvor det ble sjaktet med gravemaskin. Oversikt over sjakter og manuelle sonderinger er vist på skisse nedenfor. Skisse viser ca. plassering av sjakter og manuelle sonderinger. Dybde til fast grunn er vist ved manuelle sonderinger. Ifølge utførte undersøkelser består grunnen i dette området av et ca. 1-2 meters tykt lag med torv/ myrjord, over faste morenemasser/ steinur. Se bilde 2 for typisk lagdeling. Ifølge gravemaskinfører virket grunnen fast under det øverste laget med torv/ myrjord. Manuelle sonderinger utført ved siden av, og i området på utsiden av sjakter viser tilsvarende dybder til fast grunn. Dybden til fjell er ikke kartlagt da det ikke er utført totalsonderinger på stedet. Det forventes ikke bløte løsmasselag under det påtrufne laget med steinur/ morenemasser. Det ble heller ikke tatt opp prøver av løsmassene for analyse i laboratorium. Mellom ca. profil 280 og profil 290 krysser en bekk dagens veg (Trongsbekken). Denne bekken renner ned skråningen, følger dalbunnen, og har utløp i 3/8

4 Sirdalsvannet mot vest. Grunnvannstanden i området nedenfor dagens vegskråning, antas å være i nivå med bekken, det vil si like under terrengnivå. Bilde 1 viser området hvor planlagt vegfylling skal etableres. Bildet er tatt fra nord mot sør på myrområdet, og viser dalen som skal fylles igjen lengst borte. Bilde 2 viser utgravd sjakt 5 med masser av torv/ myrjord over faste masser av morene/ steinur. 4/8

5 3. Vegfylling Det henvises generelt til Statens vegvesens Håndbok 274 /2/. 3.1 Materialer og utførelse Det antas at fyllingsmaterialet i dette prosjektet hovedsakelig vil komme fra tunellanlegg (overskuddsmasser fra Bjørkåstunellen). For kvalitet på sprengstein vises det til /4/. Skisse viser tverrprofil 320 hentet fra reguleringsplantegning U303 utarbeidet av Multiconsult. Det er ofte en tendens til at tunellspregning gir mye subbus i massene. De best egnede massene til fyllinger er ifølge /2/ forholdsvis storfallen stein med kubisk form og jevn størrelsesfordeling uten betydelig innhold av subbus. Det er derfor ønskelig at subbusinnholdet i massene er minst mulig. For krav til materialer i forsterkningslaget vises det til /6/. I forkant av fyllingsarbeidene må vegetasjon og det øverste laget med organiske materialer/ myrjord fjernes for å sikre stabiliteten til fyllingen. Fyllingen avsluttes mot god grunn eller fjell med horisontal fyllingsfot med minimum 2 meters bredde. Det antas i hovedsak at fyllingen blir liggende på løsmasser. Om det viser seg at fyllingsfoten blir liggende på fjell, skal fyllingsfoten sprenges ut. Det bør også sprenges en fortanning om bergoverflaten er glatt. Dette kan også gjøres ved å sprenge horisontale renner, og la de oppsprengte massene bli liggende. I overgang mellom steinfylling og bergskjæring skal det under frostsonen utføres utkiling i minimum 2 meters bredde med helning 1:2 i tverrprofilet, og i vegens lengderetning. Se figur nedenfor hentet fra /2/. Over frostsonen skal utkilingen være 1:10 i lengderetningen. 5/8

6 Figur hentet fra /2/ viser utkiling i overgang mellom steinfylling og bergskjæring. Planlagt fylling ligger i sidehellende i stedvis bratt terreng. Fyllingsmektigheten i lengde- og tverretning varierer mye, og det er stedvis høye fyllinger (ca meter ved profil 250). Fyllingen anbefales bygd opp lagvis fra bunnen av med lagtykkelser 1-3 m, hvor hvert lag komprimeres. Fyllingen bygges opp med masser av sprengt stein, med største steinstørrelse lik 2/3 av lagtykkelsen men med største sidekant 1,5 m /2/. For utførelse av komprimering henvises det til krav angitt i Figur i /2/, se figur hentet fra /2/ nedenfor. 6/8

7 3.2 Stabilitet Utførte grunnundersøkelser (sjakting og manuelle sonderinger) viser at grunnen under vegetasjonslag og topplag av myrjord består av steinur og morenemasser. Grunnen vurderes å ha tilfredsstillende stabilitet for planlagt fylling. Det forutsettes da at de øverste organiske «dårlige» massene fjernes. Stabiliteten til fyllingsskråningen vurderes som ivaretatt ved bruk av skråningshelninger som angitt i Figur i /2/. I henhold til figur over hentet fra /2/ over, kan bratteste stabile skråningsshelning være 1:1,3 ved bruk av stein fra tunnelsprengning. Vi anbefaler likevel at helningen til fyllingen ikke er brattere enn 1:1,5. Reguleringsplantegningene (U301 U303) viser skråningshelning på maksimalt 1:2. Med påviste grunnforhold, fyllingshøyder som angitt på reguleringsplantegninger, og skråningshelninger som angitt over, vurderer vi stabiliteten til fyllingen å være ivaretatt. 3.3 Setninger Grunnen under planlagt fylling vurderes som fast, permeabel og lite setningsømfintlig. I forbindelse med bygging av fyllingen må det påregnes setninger i grunnen under fyllingen. Det antas det at disse setningene blir små, og vil ha liten praktisk betydning for ferdig fylling, da de forventes å komme i takt med fyllingsarbeidene, og være ferdige iløpet av anleggsperioden. I tillegg vil selve fyllingen få egensetninger. Erfaringsvis må det forventes setninger i størrelsesorden ca. 0,5 1 % av fyllingshøyden med komprimering og utførelse som angitt i /2/. Størsteparten av egensetningene forventes å være avsluttet 6 måneder etter utlegging. 3.4 Erosjonssikring Eksisterende bekk og overvann må ivaretas for å hindre erosjon i fyllingen. 7/8

8