NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH Ole Håvard Barstad KOPI ANSVARLIG ENHET 3014 Midt Bergteknikk SAMMENDRAG Multiconsult ble kontaktet av Leite og Howden angående kartlegging av snøskredfare og steinsprangfare av Grimstadgeila i Hareid kommune. Det er søkt om en endring i reguleringsplan til å gjøre om et område til boligformål som faller inn under sikkerhetsklasse S2. Befaring og simulering indikerer at det foreligger liten risiko for steinsprang- og snøskredfare i planområdet. Multiconsult anser derfor at risikoen for at planområdet blir truffet av et snøskred med fare for skade på mennesker og bygninger som liten og kravene i Plan- og bygningsloven TEK 10, 7-3 er dermed oppfylt. Det anbefales i tillegg ikke å bygge nærmere enn 20 meter fra elven som renner på østsiden av planområdet. Dette med tanke på flomfare ved eventuell stor vannføring som følge av smeltevann og/eller nedbør. 1 Innledning Det er søkt om å regulere om et område i Hareid kommune til boligformål. Boliger som er planlagt bygget er 2 eneboliger, 4 2-mannsboliger, 2 4-mannsboliger og ett rekkehus for 4 boenheter. Dette er boliger av typen som faller inn under sikkerhetsklasse S2. I den forbindelse ble Multiconsult kontaktet av Leite og Howden for å bistå med vurdering av snøskred- og steinsprangfare. Befaringen ble utført til fots av ingeniørgeolog Ole Håvard Barstad fra Multiconsult. Befaringen ble gjort langs en traktorvei som går sikk-sakk oppover fjellsiden, men også enkelte avstikkere utenom stien. Været på befaringsdagen var lettskyet, pent og temperaturen ca. 10 C. 2 Befaringsområdet Området som er kartlagt ligger sørvest for Ålesund kommune. Planområdet ligger ved foten av en fjellskråning, der skråningens helning varierer mellom grader. Vegetasjonen er dominert av meter høye gran/furu-trær og noe lavere bjørketrær. Trærne står meget tett, inntil 1 meter avstand fra stamme til stamme. Vegetasjonen langs bakken er tett lyng og busker/bregner mai 2014 Ole Håvard Barstad Sverre Hagen Sverre Hagen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Larsgårdsveien Ålesund Tlf NO MVA

2 Figur 2-1: Befaringsområdet i Hareid kommune, sørvest for Ålesund. ( Figur 2-2: Befaringsområdet med planområdet avmerket i rødt Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 2 av 11

3 Figur 2-3: Løsmassekart som viser morenedekke. 3 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningslovens 28 (byggegrunn/miljøforhold) sier at grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natureller miljøforhold. Begrepet tilstrekkelig sikkerhet er videre kvantifisert i tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven TEK 10, 7-3. Kravene til skredsikkerhet er basert på at jo større konsekvensene er for skred, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis vare byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 3 av 11

4 Akseptkriteriene for de ulike sikkerhetsklassene er beskrevet i tabell 1. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Skredhendelser som følge av menneskelige inngrep og aktivitet kan i slike tilfeller utgjøre like stor eller større risiko enn naturgitte forhold. Det forutsettes at slike inngrep og aktiviteter ivaretas i tiltakets prosjekteringsfase, byggefase og bruksfase etter gjeldende standarder og lovverk. I tillegg må sikring i eksponerte skjæringer/blotninger også vurderes og nødvendig sikring må utføres i alle fasene av tiltakets levetid. 4 Værdata Alle værdata er hentet fra nettsidene (meteorologisk institutts klimadatabase) og (en samarbeidsside for NVE, Meteorologisk institutt og Statens kartverk). Vind og snødataene brukt i dette notatet er hentet fra målestasjonene i Volda og Ålesund. Volda jan feb mar okt nov des Figur 4-1: Maksimal snødybde målt ved Volda/Ørsta målestasjon i Ålesund. ( Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 4 av 11

5 Ålesund jan feb mar okt nov des Figur 4-2: Maksimal snødybde målt ved Bingsa målestasjon i Ålesund. ( Vinden målt ved Ålesund/Bingsa og Volda/Ørsta målestasjon er henholdsvis fra sørøst for Ålesund/Bingsa og sørvestlig og nordøstlig for Ålesund/Bingsa. Landformene i Hareid og omkring planområdet indikerer at vind vil komme fra sørvest eller nordøst, altså meget likt det som er registrert ved Ørsta/Volda målestasjon. Figur 4-3: Dominerende vindretning ved Bingsa for vintermånedene oktober-mars. ( Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 5 av 11

6 Figur 4-4: Dominerende vindretning ved Ørsta/Volda for vintermånedene oktober-mars. ( 5 Snøskredfarekartlegging Aktsomhetskart for snøskred indikerer at planområdet (gult) ligger i utløpsområdet for et snøskred. Simuleringen av snøskred ble gjort i det sveitsiske programmet RAMMS (Rapid Mass Movement System). I programmet ble løsneområdet definert basert på helningen på fjellsiden og befaring av området. I tillegg ble gjentakelsesintervall og friksjonsverdier lagt inn (skog). Figur 5-1: Aktsomhetskart fra med inntegnet planområde Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 6 av 11

7 5.1 Snøskredvurdering Potensielle løsneområder ble definert på bakgrunn av befaring og helningskart. De fleste snøskred løsner i områder hvor helningen er mellom 30 og 45 grader. Snødybden ble satt til maks registrerte snødybde målt ved målestasjoner i nærheten. Figur 5-2: Helning på fjellskråningen, grader. Figur 5-3: Utvalgte løsneområder markert i gult. Planområdet med planlagte boliger er markert med blå streker. Simuleringen indikerer at et potensielt snøskred beveger seg litt inn på planområdet, men at skredfronten da er mindre enn 20 cm høy og makstrykk i skredfronten ligger på 0-1 kpa. Figur 5-4 viser at skredhøyden er mellom 0 og 0,2 m helt øverst i planområdet. Sammenlignes dette med Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 7 av 11

8 Figur 5-5 hvor trykket av skredet er simulert viser det at skredet kun vil utøve et maksimalt trykk på 0-1 kpa på de øverste boligene Figur 5-4: Maksimal snøhøyde i planområdet er under 0 til 20 cm. Planområdet med planlagte boliger er markert med blå streker. Figur 5-5: Makstrykk i skredfronten i planområdet viser verdi nært 0 kpa. Planområdet med planlagte boliger er markert med blå streker. Simuleringen sier ikke noe om risikoen for at et snøskred utløses, men bare om utløpslengde og tykkelse på et allerede utløst skred. Simuleringen viser derfor bare potensielle konsekvenser av et utløst snøskred. Med tanke på den tette vegetasjon i løsneområdet med tett skog, busker og lyng med en maksimal terrenghelning på 34 grader i tillegg til de klimatiske forholdene på ytre Sunnmøre anser Multiconsult at risikoen for at et snøskred skal løsne er meget liten. Multiconsult anser derfor at risikoen for at planområdet blir truffet av et snøskred med fare for skade på Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 8 av 11

9 mennesker og bygninger som liten og kravene i Plan- og bygningsloven TEK 10, 7-3 er dermed oppfylt. Basert på simuleringen er det laget et faresonekart for snøskred (Figur 7-1) 6 Steinsprangvurdering Aktsomhetskart for steinsprang indikerer at det ikke er fare for steinsprang i planområdet. Dette er også bekreftet ved befaring. 7 Konklusjon Planområdet faller inn under sikkerhetsklasse S2, med en akseptabel risiko på 1/1000 per år. Basert på befaring anser Multiconsult at risikoen for at et snøskred av denne typen skal utløses er liten. Skulle et snøskred likevel løsne som følge av endring i klimatiske forhold og/eller endring i vegetasjon utgjør snøskredet liten fare for liv og bygninger, basert på simuleringer, sett at området fortsatt inneholder skog og busker. Det anbefales i tillegg ikke å bygge nærmere enn 20 meter fra elven som renner på østsiden av planområdet. Dette med tanke på flomfare ved eventuell stor vannføring som følge av smeltevann og/eller nedbør. Multiconsult anser derfor kravene i Plan- og bygningsloven TEK 10, 7-3 er oppfylt. Figur 7-1: Sikkerhetsklassekart Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 9 av 11

10 8 Bildevedlegg Figur 8-1: Tett skog granskog nederst i fjellsiden Figur 8-2: Tett granskog Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 10 av 11

11 Figur 8-3: Vekslende granskog/bjørkeskog. Fortsatt meget tett i kupert terreng. Figur 8-4: Helt øverst i fjellsiden blir bjørkeskogen mer dominerende, men fortsatt relativ tett i kupert terreng Rigberg-NOT mai 2014 / Revisjon XX Side 11 av 11