Tinn kommune - Skriugata 22A Skredvurdering 16. desember Tinn kommune, Planavdelingen. Tore Lien Oppdragsbekreftelse av

Transkript

1

2 ~ HGI Prosjekt Prosjekt: Rapportnummer: Rapporttiltel: Dato: Oppd ragsg iver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Tinn kommune - Skriugata 22A Skredvurdering 16. desember 2008 Tinn kommune, Planavdelingen Tore Lien Oppdragsbekreftelse av Kjetil Brattlien Kjetil Braltlien Hovedkontor; Pb UUev6! Stadion 08060'10 Avd Trondheim: Pb Pirsenteret 7462 Trondheim T F Kontonr Org. nr MVA ngi@nglno Sammendrag På oppdrag for Tinn kommune har NGI utført skredfarevurderinger for Skriugata 22A på Rjukan hvor et lagerlokale ønskes ombygget til leiligheter. Hensikten med oppdraget er å fastslå om tomta tilfredsstiller plan- og bygningslovens sikkerhetskrav for skred. For dette oppdraget har kommunen bestemt at tomta skal tilfredsstille en årlig sannsynlighet på , dvs. at " 1001 års skred" er dimensjonerende. Etter NGls vurdering tilfredsstiller Skriugata 22A ikke 1001 års skred krav. Etter våre vurderinger kan eiendommen i meget sjeldne tilfeller nåes av skred og det må etableres skredsikring for at sikkerhetskravet skal være oppfylt. Beste alternativ for sikring av eiendommen er trolig å dimensjonere bakveggen til å tåle skredbelastning. Dette kan gjøres ved å støpe en vegg som dekker hele endeveggen, og som går noe ut fra langveggene på huset slik at disse også sikres. NGI kan bistå i dimensjonering om ønskelig. BS EN ISO 9001 Sertifisert av as, Reg. No. FS 32989

3 Innhold ~ NGI Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 2/ Rev.: O 1 Innledning 2 Plan- og bygningslovens sikkerhetskrav 3 Terreng og klima 4 Historiske skred hendelser 5 Skredfarevurderinger 6 Sikringsmuligheter F' Igurer Figur Tekst Nr. I Oversiktskart med aktuelt område antydet med rødt. 2 Oversiktskart med terreng brattere enn ca. 30 grader merket med lilla. Den aktuelle tomta merket med grønt. Målestokk I : Fonnat A4 A3 Kontroll- og referanseside f:\p\2008\ 18\ \rap\2008 I 880 I_revO j inal.doc

4 ~ NGI 1 Innledning Rapport nr.: Dato: Rev. dalo: Side: 3 / Rev,: O På oppdrag for Tinn kommune har NGI utført skredfarevurderinger for Skriugata 22A på Rjukan hvor et lagerlokale ønskes ombygget til leiligheter. Hensikten med oppdraget er å fastslå om tomta tilfredsstiller plan- og bygningslovens sikkerhetskrav for skred. Befaring ble foretatt av november 2008 av NGfs Kjetil Brattlien. Det ble også avholdt møte med Karl Stenstad som eier eiendommen. 2 Plan- og bygningslovens sikkerhetskrav Plan- og bygningsloven med dens forskrift og veiledninger definerer hvilken skredsikkerhet som kreves for bygg av ulike typer (sikkerhetsklasser). Sikkerhetsklassene er definert i veiledningen til tekniske forskrift ( 7-32): Sikkerhets klasse 1 Tiltak med liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold, f.eks. mindre garasjer, båtnaust, lagerskur med lite personopphold og brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse 2 Tiltak med middels konsekvens. Dette omfatter f.eks. små hus og tilsvarende bygg for næringsdrift, hytter, driftsbygninger i landbruket samt mindre kaier og havneanlegg. Sikkerhetsklasse 3 Tiltak med stor konsekvens. Dette omfatter andre bygg. Forskriften setter krav til at byggverk i pålitelighetsklasse 4 ikke skal plasseres i skredfarlig område. Med dette menes byggverk hvor konsekvensene aven skred hendelse er særlig stor (f.eks. i form av uakseptable konsekvenser for samfunnet). Lagerbygningen i Skriugata 22A er etter NGls vurdering i dag i sikkerhetsklasse I eller 2. Ved omreguleringen ti l leiligheter vi l bygget komme inn i sikkerhetsklasse 3. Sikkerhetskravene for de ulike sikkerhetsklassene er definert i teknisk forskrift ( 7-32): Sikkerheten mot skred antas å være tilfredsstillende når byggverk i sikkerhetsklasse 1,2 og 3 og medhørende utvendige bruksarealer dimensjoneres eller sikres mot skred slik at normtallene i tabellen nedenfor oppnås. Byggverk i pålitelighetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område. Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle for skred årlige sannsynlighet 1 liten middels lo" 3 stor < lo" Sikkerhetsklasse 3 har altså krav om skredsannsynlighet mindre enn , men det er ikke definert hvor mye mindre eller hvem som skal fastsette dette. For dette oppdraget har kommunen bestemt at tomta skal tilfredsstille en årlig sannsynlighet på I, dvs. at " 100 I års skred" er dimensjonerende. f:\p\2008\ \rap\ _ revo _final.doc

5 ~ NGI Rapport nr.: Dalo: Rev. dato: Side: 4 / Rev.: O 3 Terreng og klima Tomta ligger i foten aven bratt delvis skogkledde fjellside (se figurer og foto). Fjellsiden er brattere enn 30 grader i omtrent 600 m høyde (kote 900 til kote 300). Nedre halvdel av fjellsiden er stedvis meget bratt med is/vannsig og enkelte partier med potensielt utstabile steinblokker s:::. O.s 600 Q)... O ~ 400 o Lengde (m) Illustrasjon J: Terrenget over Skriugata er om lag 30 grader bratt i øvre del og nedre del, og om lag 50 grader bratt i midtpartiet. Midlere årsnedbør på Rjukan er om lag 1300 mm. I spesielle tilfeller kan det komme store nedbørsmengder på kort tid. Illustrasjon 2 og 3viser klimadata for Gaustatoppen. r:lpi apI _revO _final.d""

6

7

8

9 ~ HGI 4 Historiske skredhendelser Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 8 / Rev.: O Vi har fått opplyst at det var en låve på tomta som brant ned i Denne har vi fått opplyst at ikke ble skadd av skredene i Etter brannen ble tomta brukt som lager, og nåværende lagerbygning ble oppført i I 1927 (27. og 28. juni) ble mange hus i Skriugata ødelagt av skred. Ifølge Einung (1943) gikk det ikke noe større ras i fjellsiden over Skriugata, men det var jordbakkene i en ca m lengde bak husene som "ble flytende og gled ut". Verst gikk det med Skriugata 25, men også nr. 23 og nr. 21 fikk skader, samt nr. 9 og ett hus mellom som ikke var spesifisert. Det var store nedbørsmengder og snøsmelting da dette skjedde. Einung skriver følgende om årsaken: "Grunnen hertil var utvilsomt at foten under bakken var gravd bort for å skaffe byggetomter, likesom en anlagt tømmerveg oppe i åsen ledet bekken ut av siff naturlige leie ". Skriugata 21 som fikk skader i 1927, er rett på andre siden av veien for 22A (se foto 4). Den 14. oktober 1982 skadet en 8 tonn tung steinblokk et hus i Skriugata 25A Ufr. NGI rapport ). Det løsnet ca. 10 m 3 stein (ca. 25 tonn) ca. 200 høydemetcr over bebyggelsen. Det er om lag 100 m mellom Skriugata 25A og 22A. 5 Skredfarevurderinger Etter NGls vurdering tilfredsstiller Skriugata 22A ikke 1001 års skredkrav. Etter våre vurderinger kan eiendommen i meget sjeldne tilfeller nåes av skred og det må etableres skredsikring for at sikkerhetskravet skal være oppfylt. Begrunnelsen for våre konklusjoner er bl.a.: Tomta ligger inntil en høy og bratt fjellside hvor skred og steinsprang kan forekomme. Terrenget er bratt og delvis skogkledd slik at snøskred ikke ansees å skape problemer for eiendommen forutsatt at skogen i fremtiden er som i dag. Det er stedvis oppsprukket berg som kan falle ut, og det er tydelige spor i terrenget etter steinsprangaktivitet. Det er ikke foretatt en detaljert ingeniørgeologisk kartlegging av fjellsiden, men det er tydelige synlige tegn på ustabile partier som kan falle ut. Skred vil kunne ledes inn i en forsenkning mot eiendommen (figur 2). Fra ca. kote er denne forsenkningen veldig tydelig. Fra kote 325 og til huset ved ca. kote 300 har terrenget en svak ryggformasjon som til en viss grad kan styre skred bort fra eiendommen. f:\p\2008\ 18\ \rap\ J CvO _ finaj.doc

10 Det er stedvis grov ur overfor huset som forteller om tidligere skredaktivitet. Ura bidrar positivt til skredsikkerheten, men vil ikke stoppe større utfall. ~ HGI Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 9 / Rev.: O Skredvurderingene kommer fra en samlet vurdering av arbeid i felt og på kontoret. Det er lagt spesiell vekt på analyse av terrenget, klimaet, historiske skredhendelser og beregningsmodeller for skredutløp. Skred faglig kunnskap og erfaring er en forutsetning for kvaliteten av arbeidet. Ytterligere begrunnelse for skredfarevurderingene og redegjørelse for metoder, erfaring med mer kan frem skaff es dersom dette ønskes. 6 Sikringsmuligheter Beste alternativ for sikring av eiendommen er trolig å dimensjonere bakveggen til å tåle skredbelastning. Dette kan gjøres ved å støpe en vegg som dekker hele endeveggen, og som går noe ut fra langveggene på huset slik at disse også sikres. NGI kan bistå i dimensjonering om ønskelig. Det kan også være mulig å etablere skredsikring i terrenget ovenfor huset med steinspranggjerder eller fangvoller. Dette er trolig ikke den økonomisk mest gunstige løsningen. f:\p\2008\ 18\ \rap\ _ revo _final.doc

11

12

13