NOTAT. Navn Dato Navn Dato Navn Dato. Stefan Geir Arnason Jón Haukur Steingrímsson Jón Haukur Steingrímsson

Transkript

1 Prosjekt nr. Oppdragsgiver NOTAT Prosjektil EFLA Prosjekt/oppdrag Tørejuvet Forsand kommune ROS analyse Tema Skredfarevurdering for planlagt tursti Sender Stefán Geir Árnason Distribusjon Dato Camille Bø Versjoner Nr. Utarbeidet av Sidemannskontroll Godkjent Navn Dato Navn Dato Navn Dato 1 Stefan Geir Arnason Jón Haukur Steingrímsson Jón Haukur Steingrímsson Ferdig notat 1 INNLEDNING På oppdrag for Forsand kommune i forbindelse med planarbeid (detaljregulering) for en turveg opp gjennom Tørejuvet, har EFLA gjort en vurdering av skredfare. Skredfaren er vurdert ut fra mottatt grunnlagsmateriale, topografiske kart og ortofoto og den ble gjort en befaring i planområdet. Planområdets avgrensning vises på kart og ortofoto i figur 1. Figur 1. Kart og ortofoto som viser planområdets avgrensning. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 1 av 17

2 2 PLAN- OG BYGNINGSLOVENS KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrift TEK 10 og temaveileder stiller minste krav til sikkerhet for nye bygg eller vesentlige forandringer i eksisterende bygg i forhold til skredpåvirkninger. Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det definerte tre sikkerhetsklasser for skred, S1-S3, inndelt etter sannsynlighet for og konsekvens ved skred. Sikkerhetskravene i de tre klassene er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Avhengig av funksjon og antall personer som i gjennomsnitt oppholder seg i et byggverk, blir byggverk tilordnet en av de tre sikkerhetsklassene. Største tillatte nominelle årlige sannsynlighet for hver sikkerhetsklasse angis i tabell 1. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 En turveg er ikke et byggverk som folk oppholder seg i og anses derfor ikke til å omfattes av lovverket. 3 GRUNNLAG/BAKGRUNN Aktsomhetskart for steinsprang og snøskred i planområdet vises i figur 2. Kartene er utarbeidet ved bruk av datamodell som ut fra terrenghelning har identifisert terreng der utløsning av skred er mulig og utløpsområdet er beregnet automatisk. Det er ikke gjort noe feltarbeid ved utarbeidelse av kartene og effekt av f.eks. skogsdekke og utførte sikringstiltak er ikke tatt hensyn til. Figur 2. Aktsomhetskart Tørejuvet. Steinsprang til venstre og snøskred til høyre (1). Planområdet er delvis innenfor aktsomhetssoner for både steinsprang og snøskred. Sørlig del av planområdet er utenfor aktsomhetssoner mens midt delen og delvis nordlig del er innenfor utløpssoner for både steinsprang og snøskred. I midt planområdet dekker utløpssoner hele bunnen av juvet. I NVE sin skredatlas er ingen registrerte tidligere skredhendelser innen eller i nærheten av planområdet, men i et sånt mer avsides område trenger det ikke å være overraskende, alle hendelser blir neppe oppdagete eller EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 2 av 17

3 registrert. De nærmeste registrerte hendelsene i området er steinskredhendelser på Espedalsvegen (491) langs Espedalsvatnet. Det er ingen registrerte snøskredhendelser i nærheten av området. 4 TERRENG OG GRUNNFORHOLD Planområdet ligger i en dalbunn og et juv. I sør er dalbunnen forholdsvis breid mellom kotehøyder ca , men den blir trangere etter hvert som en kommer lenger mot nord. Fra kotehoyde ca. 420, omtrent fra Tjuahelder, og til nordlig avgrensning i kotehøyde ca. 480 er planområdet i et trangt juv. På begge sider av juvet er bratte fjell som stiger opp imot 150 m over bunnen av juvet. I bunnen av juvet går et smalt bekkeløp. Fra bekkeløpet og inntil de bratte fjellsidene er skogbevokste urer. Skog/trær vokser i området hvor terrenget ikke er for bratt, lauvdominert eller blanding. Planområdet vises på vedlagt tegning nr Vurdering av helning av fjellsidene, beregnet fra 5 m høydelinjer, viser at store deler av fjellsidene har bratthet 50, dvs. mer enn bratt nokk for utløsning av skred. Ved foten av de bratte partiene forekommer urer med varierende helning, delvis mer eller mindre enn 27, men denne vinkelen er ansett som minimumshelling for utløsning av skred. Bratthetskart vises på vedlagt tegning nr Steinskred/-sprang blir som regel utløst fra oppsprukne fjellhamrer med helning større enn Jordskred kan opptre i løsmasser som ligger i dalsider med en helling på mer enn ca. 30 (2). Løssnøskred er vanligst i terreng som er brattere enn 50 og flaksnøskred utløses oftest i terreng med helning (3). Berggrunn i området består av øyegneis og vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter. Kartlegging av sprekkeretninger under befaring viser at det er 4 fremtredende sprekkesett i området. To av disse består av steile sprekker. Det ene av disse har strøkretning omtrent parallelt med juvet og det andre på tvers av juvet. Sprekker av de to andre settene har strøkretning omtrent NØ-SV og middels fall mot SØ og NV. Denne kombinasjonen av sprekker kan gi opphav til ustabilitet og har årsaket store utglidninger i fjellet på vest siden av juvet. Ifølge kvartærgeologisk kart består løsmasser i sørlig del (i dalen) av elveavsetninger og breelvavsetninger og i bunnen av juvet er tynn morene. Det finnes og skredmateriale i juvbunnen og langs bekkeløpet i bunnen av juvet finnes delvis flere store steiner og blokker som sannsynligvis stammer fra skredhendelser. 5 VURDERING AV RASFARE Det er per dags dato ikke utarbeidet faresonekart av området som viser hvilke områder er utsatt for skredfare relatert til sikkerhetsnivåene i TEK 10. Det er ikke gjort detaljert klimatisk analyse av området mht. nedbørsførende vindretninger og ev. oppsamling av snø. Fjellhamrene er generelt for bratte for oppsamling av snø og på toppen ovenfor de bratte partiene er helningen generelt ikke bratt nok for utløsning av snøskred. Nedenfor fjellhamrene hvor liene ellers er bratte nok for utløsning av snøskred, er liene bevokst med skog som binder ned snøen. Det finnes ingen tegn til snøskredbaner i området. Fare for snøskred vurderes derfor som ubetydelig. Fjellene i området er bratte og oppsprukne. Langs foten av fjellene er tilnærmet kontinuerlige urer med steiner og blokker på overflaten, som vitner om tidligere steinskred/-sprang hendelser i området. Sannsynligvis inntraff fleste av disse hendelsene ved slutten av siste istid for omtrent år siden men det er observert flere steder hvor steiner/hendelser er av yngre karakter. Både steinsprang og steinskred har inntruffet i området. For eksempel har stort fjellparti sklidd ut fra vest siden i juvet ved GPS punkt 162. Der har underliggende sprekk med fall mot SØ gitt opphav til ustabiliteten. Tilsvarende forhold kan ses ved GPS punkt 161, se bilder 4 og 5. Generelt er observert flere tegn til nylige hendelser fra fjellhamre på vest siden i Tørejuvet. På øst siden i Juvet er fjellet mer glatt etter is erosjon og terrengformene generelt mykere. Likevel forekommer steder på øst siden i juvet hvor fjellet er rufsete og oppsprukket, med potensiale for ustabilitet og fare for nedfall av stein. Fra kotehøyde ca. 420 og inntil GPS punkt 161 har fjellhammaren på øst siden forholdsvis myke konturer etter breerosjon. Fjellet er likevel oppsprukket men det vises få tegn til nylige hendelser, hverken i fjellet eller i skogen nedenfor. Mellom GPS punkter 161 og 167 blir fjellet mer klippet og ustabilitet ser ut til å øke. Ved GPS punkter 161, 163, 164, og 167 er åpenbare baner/urer som strekker seg helt ned til bekkeløpet, f.eks. Ved 161 er steiner grodd igjen med mos, mens ved de andre finnes det tegn til nylige hendelser. Mellom GPS punkter 168 og 169 er fjellet på øst siden ikke bratt nok for utløsning av skred og planlagt trase i god avstand fra fjell på vest siden. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 3 av 17

4 Nord for GPS punkt 169 er bratte, oppsprukne fjellhamrer på øst siden men avstand til planlagt trase forholdsvis stor. Det er utarbeidet bratthetskart og strømningslinjer av liene på begge sider av planlagt turveg. Disse samt feltregistreringer er brukt for å lage profiler for vurdering av utløpslengder av steinsprang. I alt er laget 10 profiler. Mulig rekkevidde av steiner er undersøkt ved hjelp av programvaren RocFall. Programmet beregner steinsprangets energi, hastighet samt steinsprangets endepunkt. Aktuelle forhold på overflaten langs profilet er lagt inn i modellen som restitusjon. Modellen er definert og kaliberet mot feltregistreringer av visuelle utløpslengder av stein i bakken. Det ble kastet steiner ned lien i hver modellering. Resultater fra modellering i RocFall, utløpslengder av stein langs profiler, vises bakerst i notatet. Resultater for modellering av profiler på vest siden av Tørejuvet viser at steiner neppe/ikke rekker forbi bekken i bunnen av juvet. Mht. til dette resultatet vurderes at planlagt trase for ny turveg ikke er under rasfare fra klipper/fjellhamre på vest siden av juvet. Modellering av profiler på øst siden av juvet viser at steiner derifra rekker bunnen av juvet og utløpslengder langs profiler 1-4 er slik at steiner passerer planlagt trase til ny turveg. Tabell 2 nedenfor viser % andel steiner (av 1000 steiner) som passerer planlagt trase til ny turveg i profiler 1-6 på øst siden av Tørejuvet. Tabell 2. % andel steiner som passerer planlagt trase i modellering i RocFall Profil % andel stein som passerer planlagt turveg (33) (73) (52) Med hensyn til fare for steinsprang kan området deles i to, området fra kotehøyde ca. 420 (omtrent ved Tjuahedler) og til GPS punkt 161 og området mellom GPS punkter 161 og 168. I øvrige områder anses fare for steinsprang ikke å være til stede. Sannsynlighet for at steinsprang inntreffer fra klipper på øst siden i området mellom kotehøyde ca. 420 til GPS punkt 161 er vurdert til å være 1/25-1/50. Derav følger at sannsynlighet for at steinsprang i dette området inntreffer planlagt turveg er vurdert til å være av sannsynlighetskategori 1/35-1/150 (basert på profiler 1-2). I området mellom GPS punkter 161 og 168 er sannsynlighet for at steinsprang inntreffer vurdert til å være 1/20. Derav følger at sannsynlighet for at steinsprang i området rundt profil 3 treffer planlagt turveg er vurdert til å være av sannsynlighetskategori 1/40 og i området rund profil 4 ~1/20. Det finnes ingen entydige veiledere eller retningslinjer for hva som er akseptabel skredsannsynlighet når det gjelder turveger. I notat fra Statens vegvesen, ref. (4), er gitt forslag til akseptkriterium for skred på veg. I følge dette forslaget er årlig nominell skredsannsynlighet pr enhetsstrekning på 1/20 akseptabel for veger med inntil ÅDT 500 og for veger med ÅDT < 200 er skredsannsynlighet 1/10 akseptabel. Risikomatrise for skred på vegstrekninger, tatt fra (4) vises i figur 3. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 4 av 17

5 Figur 3. Risikomatrise for skred på en vegstrekning, tatt fra ref (4). 6 KONKLUSJON Det er EFLA sin vurdering at turveger ikke er byggverk og dermed ikke er omfattet av lovverket. Snøskred anses ikke å være en fare i området men området vurderes delvis til å være utsatt for steinsprang. Fra parkeringsplass i sør og til kotehøyde ca. 420 anses skredfare ikke til å være til stede. Fra kotehøyde ca. 420 og til GPS punkt 168 anses området til å være utsatt for steinsprang. Sannsynlighet for at steinsprang inntreffer generelt er vurdert til å være høyere enn 1/100. Avhengig av hvor innen det utsatte området en befinner seg kan sannsynlighet for at ev. steinsprang rekker planlagt trase til ny turveg være inntil 1/20. Med hensyn til forslag til akseptkriterier for skred på veger fra Statens vegvesen anses skredfare for ny turveg i Tørejuvet til å være akseptabel. Tørejuvet er trangt og det finnes ikke mange alternativer til plassering av ny turveg. Det er dog å anbefale, der hvor det er mulig, at ny trase velges slik at en holder størst mulig avstand til fjellet på øst siden av Tørejuvet, samtidig som en ikke kommer for nærme bunnen i juvet. REFERANSER 1. NVE. Skredatlas. Skredatlas. [Internett] 2. Norges byggforskningsinstitutt/ngi. Areal- og bebyggelsesplaner - Steinskred og løsmasseskred i bratt terreng, Farevurdering. s.l. : Norges byggforskningsinstitutt, Byggforskserien - Planløsning Areal- og bebyggelsesplaner - Snø- og sørpeskred, Farevurdering. s.l. : Norges byggforskningsintitutt, Byggforskserien - Planløsning Statens vegvesen. Forslag til risikoakseptkriterier for skredhendelser på veg. s.l. : Statens vegvesen, s. 10, Notat. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 5 av 17

6 BILDER Bilde 1. Ved parkeringsplass. Grov steinur nedenfor fjellhamre vest for planområdet, planlagt turveg. Bilde 2. Bilde tatt fra parkeringsplass. Oppsprukket fjellhamar vest for planlagt turveg. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 6 av 17

7 Bilde 3. Fjellhamre vest for planlagt turveg, ved GPS punkt 160. Bildet viser sprekkretninger i området. Selve veggen er steilt sprekkeplan med nordlig strøkretning. Bilde 4. Fjellhamar vest for planlagt turveg, ved GPS punkt 162. Pile peker på område hvor et stort stykke har sklidd ut. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 7 av 17

8 Bilde 5. Fjellhamar vest for planlagt turveg, ved GPS punkt 160. Tilsvarende kombinasjon av sprekkeplan og årsaket utglidning som vist på bilde 3. Bilde 6. Høy, bratt og oppsprukket fjellhamar vest for planlagt turveg, ved GPS punkt 161. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 8 av 17

9 Bilde 7. Fjellhamar på øst side av planlagt turveg. Fjellhamar sør for GPS punkt 161. Myke terrengform etter breerosjon og få tegn til nylige steinsprang hendelser. Bilde 8. Fjellhamar på øst side av planlagt turveg. Fjellhamar sør for GPS punkt 161. Myke terrengform etter breerosjon og få tegn til nylige steinsprang hendelser. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 9 av 17

10 Bilde 9. Trase til planlagt turveg ved GPS punkt 163. Steinur med mosbevokste steiner helt ned til trase. Bilde 10. Tegn til nylig hendelse, ferskt bruddsår i fjell ovenfor GPS punkt 163. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 10 av 17

11 Bilde 11. Eksempel om oppsprukket fjellparti sør for GPS punk 164. Bilde 12. Fjellskråning med overheng ved GPS punkt 166. Trase til planlagt turveg går rett ved foten til skråningen. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 11 av 17

12 Bilde 13. Bratt fjellskråning ved GPS punkt 167. Steinur strekker seg helt ned til bekken. Ikke så gammel hendelse. Fjellskråning i bakkant av uren er oppsprukket. Bilde 14. Fjellhamar vest for planlagt turveg, nord for GPS punkt 169. Fjellet er oppsprukket men mellom fjell og planlagt turveg er et stykke lavland med vegetasjon. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 12 av 17

13 RESULTATER FRA MODELLERING I ROCFALL Utløpslengder av stein profil 1 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca Utløpslengder av stein profil 2 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 13 av 17

14 Utløpslengder av stein profil 3 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca Utløpslengder av stein profil 4 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca. 45. EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 14 av 17

15 Utløpslengder av stein profil 5 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca Utløpslengder av stein profil 6 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 15 av 17

16 Utløpslengder av stein profil 7 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca Utløpslengder av stein profil 8 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 16 av 17

17 Utløpslengder av stein profil 9 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca Utløpslengder av stein profil 10 (andel stein med endepunkt i hvert profil nr). Ny turveg i profil ca EFLA hf. Hofdabakki Reykjavik Iceland Tel: Fax: efla@efla.is Side 17 av 17

18

19