Teknisk notat. Vurdering av steinsprangfare. Innhold

Transkript

1 Teknisk notat Til: Stranda Kommune v/: Inge Bjørndal Kopi til: Dato: 20. mai 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Kopane, Geiranger, Stranda kommune: Vurdering av steinsprangfare Utarbeidet av: Peter Gauer Prosjektleder: Peter Gauer Kontrollert av: Ulrik Domaas Vurdering av steinsprangfare Innhold 1 Innledning 2 2 Lovverkets sikkerhetskrav mht skred (TEK10, med endringer fra ) 3 3 Terrengforhold 5 4 Skredfarevurdering Steinspranghendelser Steinsprangfare 9 5 Faregrenser for kartlagt område 10 6 Referanser 11 Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Side: 2 1 Innledning På oppdrag fra Stranda kommune har NGI vurdert steinsprangfaren på området Kopane, Geiranger. Oppdraget blir utført med hensyn til utarbeidelse av reguleringsplan. Områdets beliggenhet er vist i Figur 1 og Figur 2. Befaring ble gjennomført den av Árni Jónsson og Peter Gauer, NGI. For oppdragsgiver deltok Inge Bjørdal, Stranda kommune. På stedet deltok Katrin Blomvik, Verdsarven - Fjordsenteret og Geirangerfjorden, og Elling Westerås som informerte om området. Figur 1 Oversiktskart; kartlagt område er markert med lilla polygon.

3 Dokumentnr.: TN Side: 3 Figur 2 Fjellsiden ovenfor kartlagt område som er indikert med polygon. 2 Lovverkets sikkerhetskrav mht skred (TEK10, med endringer fra ) Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift stiller krav til sikkerhet mot skred for byggverk: 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabell 1 ikke overskrides. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde (Direktoratet for byggekvalitet, 2012) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000

4 Sikkerhetsklasse S1: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er garasje, uthus og båtnaust mindre brygger lagerbygning med lite personopphold Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede /rekkehus/ boligblokk/ fritidsbolig med maksimum 10 boenheter arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. driftsbygning i landbruket parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3: Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/ rekkehus/ boligblokk/ fritidsbolig med mer enn 10 boenheter arbeids- og publikumsbygg/ brakkerigg/ overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Dokumentnr.: TN Side: 4

5 For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger i fjorder og innsjøer som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Kravene gjelder også for slike sekundærvirkninger av skred. Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 (Direktoratet for byggkvalitet, 2012) annet ledd, kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Dokumentnr.: TN Side: 5 3 Terrengforhold Det kartlagte området ligger øst av Maråkelva mellom 100 og 140 moh nedenfor en rundt 170 m høye nordvest-vendt fjellside. Figur 3 viser et løsmassekart over området, Figur 4 et helningskart og Figur 5 viser et flybilde over området. NGU's løsmassekart indikere at mesteparten av det kartlagte området ligger på en randmorene nedenfor gammelt skredmateriale. Ovenfor er det mye bart fjell.

6 Dokumentnr.: TN Side: 6 Figur 3 Løsmassekart over området (data fra NGU.no); reguleringsområdet er markert med svart polygon. Nummer indiker jordart: 12- Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn; 20- Breelvavsetning (glasifluvial avsetning); 50- Elve- og bekkeavsetning (fluvial avsetning); 130- Bart fjell

7 Dokumentnr.: TN Side: 7 Figur 4 Helningskart over området; kartlagt området er markert med svart polygon. I sørøst av det kartlagte området stiger fjellsiden fra rundt 120 moh opp til 300 moh. Ovenfor ca kote 180 er helningen i store deler brattere enn rund 45º. (se Figur 4). Sør - sørvest av Maråkelva stiger fjellsiden fra rundt 120 moh opp til 360 moh. Likeså er store deler av denne fjellsiden brattere enn 45º.

8 Dokumentnr.: TN Side: 8 Figur 5 Flybildet over området. Lilla polygon viser kartlagt område. Flybildet i Figur 5 viser at store deler av området er dekket med skog. Figur 6 viser bilder med eksempler på vegetasjons- og terrengforhold ovenfor kartlagt område.

9 Dokumentnr.: TN Side: 9 Figur 6 Eksempler på vegetasjon og terrengforhold sørøst av det kartlagte området. 4 Skredfarevurdering Vurderingen av områdene tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Inngrep i terreng og vegetasjon kan endre forutsetningene for vurderingene som er gjort og kan tilføre at området må vurderes på nytt. Farevurderingen i dette notatet inneholder bare grenser for steinsprang. 4.1 Steinspranghendelser Der er ingen opplysning om historiske steinsprang mot det kartlagte området. Noen steinspranghendelser er kjent i skråning sør-sørvest av Maråkelva (NGI Rapport ). 4.2 Steinsprangfare Steinsprangfaren er en mulige faretype for området. Steinsprangfare er en kombinasjon av sannsynlighet av utfall av stein og forventet utløpslengde. Der finnes ingen utpreget ur og vegetasjonsforhold indiker at dette ikke er et veldig aktivt steinsprangområde, men noen nedslag i bakken indikerer lokalt enkelte steinsprang.

10 Gjennomsnittlig fallvinkel fra utfallsted til stopp-punkt, er sjelden mindre enn 31. Dette bedyr at forventede horisontale utløpslenger for et stein med en fallhøyde på 130 m er rund 215 m. En annen måte å estimere maksimal utløpslengde er ut fra en empirisk formel utledet ved undersøkelse av 120 steinsprang i Norge (Domaas, 1994) S = H / m Maksimal utløpslengde er gitt ved S som er avstand (m) fra urfoten. H er fallhøyden til steinspranget. I samsvar med dette formel vil en steinblokk fra toppen sørost av området (H = 130 m) gå ca. 70 m forbi urfoten. Estimering av frekvens/sannsynlighet for steinsprang er vanskelig. Vi antar at det er mindre enn 5 potensielt store ustabile blokkområder i skråningen (en blokk per ca m 2 ) med en årlig sannsynlighet for utfall lik P (én blokk løsner) = 1/1000. Mindre blokker vil stoppe i "ura" eller i kort avstand utenfor. Det vil da løsne et steinsprang hvert 200 år, dvs. den årlige sannsynligheten for at en blokk faller ned er P (steinsprang) 1/200. Denne sannsynligheten gjelder for hele lengden av skrenten og ned på området under. Området er ca. 350 m langt, slik at en tomt med en standard tomtelengde på 30 m vil ha mindre sannsynlighet for å bli truffet. Utregnet vil den årlige sannsynligheten for at den enkelte tomten skal treffes av steinspranget være: P (steinsprang treffer tomt utenfor skråning per år) 1/200 / (350 m / 30 m) 1/2500. Sannsynlighet minker med avstand ut fra foten av den bratte skråningen. Faregrenser for steinsprang er inntegnet i kart 01 (se vedlegg) og er en kombinasjon av sannsynlighet for utfall og utløpslengde av blokker. Sannsynligheten for skred avtar med avstanden utenfor ura, ettersom de aller fleste steinsprangene stopper i selve "ura". Vurderingene er basert på faglig skjønn og erfaring samt observasjoner gjort i området. Hovedpunktene er at det er begrenset med utfallsmuligheter over området og de større blokkene som ligger igjen på området gir oss en pekepinn om hvor blokker har stoppet tidligere selv om de ikke viser hele bildet. Observasjoner av ur og skrent forteller at steinsprangaktiviteten i området må betraktes som lav. Dokumentnr.: TN Side: 10 5 Faregrenser for kartlagt område Faregrensene for steinsprang for det kartlagte området er beregnet og tegnet inn på kart 01. Kartet viser utbredelse av steinsprang sannsynlighet 1/100 og 1/1000. Disse faregrensene samsvarer med kravene til sikkerhet for sikkerhetsklassene S1 og S2. Dersom det er ønskelig å bygge innenfor de markerte faresoner, må det bygges sikringstiltak, slik at byggene tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot steinsprang.

11 Dokumentnr.: TN Side: 11 Mulige sikringstiltak er, for eksempel steinsprangnett. Sikringstiltak må detaljprosjektertes. På noen steder i fjellsida er dette ønskelige å rengjøre område av løsnet stein på grunn av stormskader, se Figur 7. Figur 7 Løsnet stein på grunn av stormskade 6 Referanser Direktoratet for byggkvalitet ( endringer ) Veiledning om tekniske krav til byggverk / TEK 10. Domaas, U. (1994). Geometriske metoder for å beregne rekkevidden til steinsprang. Geometrical methods of calculating Rockfall Range. EU-prosject: "Meteorological factors influencing slope stability and movement type". Norges Geotekniske Institutt, rapport NGI-rapport , Domaas U, Blikra L H, Sandersen F, og Lied K (1997) Skredfareberedskap i Geiranger, Stranda, Møre og Romsdal

12 ± Tegnforklaring Faresone Nominell årlig frekvens for steinsprang >= 1/1000 >= 1/100 Stranda kommune Kopane, Geiranger Steinsprangfarevurdering Dokument TN Utført PG Kontrollert 0 25 UD 50 m Godkjent Målestokk (A3): 1:1,250 PG Kart nr. 01 Dato

13 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av steinsprangfare Dokumentnr./Document No TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical Note Oppdragsgiver/Client Stranda kommune Emneord/Keywords Steinsprangfare Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Møre og Romsdal Kommune/Municipality Stranda Sted/Location Kopane, Geiranger Kartblad/Map 1219 II Geiranger; 1319 III Tafjord UTM-koordinater/UTM-coordinates UTM 33N N6,908, E94,361 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument PG UD Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 20. mai 2014 Sign. Prosjektleder/Project Manager Peter Gauer Mal rev. dato: Skj.nr. 043

14

15