Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir

Transkript

1 Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir Av RunarJohansen Geolog i

2 Innhold Innledning 3 Sikkerhetskrav 3 Skredtyper Snøskred 4 Metode Løsmassekartlegging og vurdering av rekkevidde på skred Ytre Stræte Strupebukta Sør Analyse av skråningsvinkel og topografi Historisk kilder Miljølaster og dimensjon på installasjonen 7 Skredfare Snøskred 7 Konklusjon Faregrense for snøskred/ fare mot anlegget 8 Referanser 8 2

3 1. Innledning På oppdrag fra Nordlaks Oppdrett AS har undertegnede utarbeidet en skredfaglig vurdering av to lokaliteters plassering, med hensikt å se om der er risiko for at skred kan medføre skader på anleggsinstallasjonen i Ytre Stræte og Strupebukta Sør (fig.1). Befaringen ble gjennomført den 8. april 2013 av geolog Runar Johansen. I tillegg deltok representant fra firmaet. Vurderingene i rapporten er basert på observasjoner og opplysninger gjtt under befaring, samt digitaliserte økonomiske kartgrunnlag. r+: Seme 51rupetnikte 5 Figur 1: Kart med konturer, samt lokalitetenes plassering i forhold til terrenget. 2. Sikkerhetskrav I 1980 startet NGI med å lage en serie oversiktskart for stein- og snøskred. Kartserien identifiserer områder med potensielle fare for stein- og snøskred. De potensielle skredfareområdene som vises på kartet er arealer som må ha spesielle aktsomhetskrav. Disse områdene er ikke kartlagt detaljert nok til å gi fullgod informasjon om skredfaren i og ved et gitt utbyggingsområde. Innholdet i datasettet fritar dermed ikke den enkelte utbygger som selv må skaffe seg oversikt over eventuelle skredfarer før bygging kan finnes sted. Sikkerhet mot skred er angitt som nominell årlig sannsynlighet for skred (sikkerhetsklasser). Klassene er formulert ut i fra at desto større konsekvensen av skred kan være, desto lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Kravene vises til tre typer sikkerhetsklasser (51, 52 og 53), hvor Sl har liten konsekvens og lav nominell sannsynlighet, mens S3 kan har stor konsekvens. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. 3

4 Sikkerhetsklasse for -,,.t-. Konsekvens EStorste nominelle årtige sannsynlighet S1 1.t.? S2 rn ddels 1'1000 S3 st)r 1 E000 Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Skredtyper I denne rapporten er snøskredfaren og konsekvensen av et eventuelt skred for anleggsinstallasjonen vurdert. Fjellsidene i området er utsatt for denne skredtypen, men hyppigheten og størrelsen på skred varierende fra område til område Snøskred Prinsippene med snøskred er de samme som for skred i fjell og løsmasser. Snøskred kan klassifiseres inn etter vanninnhold; Tørrsnøskred, våtsnøskred og sørpeskred. Alle typer snøskred kan transportere med seg løsmasser, men erosjonen øker med økende vanninnhold og størrelse. Snøskred utløses normalt i dalsider med gradienter mellom 30 og 50 der skogen ikke står for tett, og ofte etter store snøfall, gjerne i kombinasjon med sterk vind. Snøskred vil også kunne utløses i milde perioder om vinteren, og i perioder med hurtig snøsmelting om våren som følge av rask temperaturstigning og/eller kraftig regn. Naturlige forsenkninger i fjellets leside vil utgjøre den største faren for oppsamling av snø og utløsning av skred. Utstrekningen av et snøskred er avhengig av hvor stor mengde snø som utløses, terrengformasjoner og dalsidevinkel. Kombinasjonen av store snømengder og dalsidevinkler i løsningsområdet på er den mest kritiske. Ved brattere dalsidevinkler vil det gå hyppige ras, men de er mindre og vil normalt ikke nå så langt. Sørpeskred som består av vannmettet snø går gjerne i forbindelse med kraftig snøsmelting og følger vanligvis dreneringsveier i fiellsida, men kan også gå vinterstid når det slår om til mildvær og regn. Metoder 4.1 Løsmassekartlegging og vurdering av rekkevidde på skred. Løsmassekartleggingen er utført i samsvar med NGUs standard for løsmassekartlegging/ kvartærgeologisk kartlegging (Bergstrøm et al. 2001), men med spesiell fokus på dokumentasjon av tidligere skredbaner, samt skredavsetninger i området. En slik kartlegging gir grunnlag for evalueringen av skredfaren og skredbaner. I denne kartleggingen er det brukt egne foto tatt under befaringen og digitale økonomiske kartverk. Også rekkevidden for skred blir vurdert ved bruk av dynamiske og statistiske modeller og kjennskap til tidligere skred. De lokale topografiske og klimatiske forholdene i området har stor betydning av rekkevidden. Geomorfologiske spor etter skred og eventuelle skader i vegetasjonen vil også gi nyttig informasjon. 4

5 4.1.1 Ytre Stræte I fjellpartiet over lokaliteten observeres skogkledde sider opp til ca 500 meter (fig.2). Det observeres ingen større arr i vegetasjonen, men noen mindre arr i forbindelse med de bratteste områdene. Disse har liten utstrekning i retningen normalt på hellingen og viser ingen erosjon av bunnen. Fjellformasjonen mot øst danner en konkav kile fra ca 900 moh og ned til 400 moh (fig.2). Ved eventuelle skred i og over dette området vil kileformasjonen være med å styre skredbanen. I dette tilfellet vil skred gå øst for anlegget. Mot vest observeres en mer konveks fjellformasjon med en lavere skråning enn i den østlige delen Strupebukta Sør Også i dette området observeres skogkledde sider opp til 500 meter (fig.3). I dette partiet samt over skoggrensen finner man flere terrasser som har en dominerende helling mot sør, bort fra det planlagte anlegget. Disse terrassene vil danne en naturlig sperre, da de vil stagnere hastigheten på skred og ingen større skred vil bli utløst i disse områdene, da det ikke observeres større flater i området. Fjellsiden viser ingen større arr i vegetasjonen som kan kobles til en skredhendelse, men flere mindre langsgående arr parallelt med skråningen observeres i de bratteste områdene. Kileform Figur 2: Viser fjellsiden over Ytre Stræte, der kileformen blir observert 5

6 Terrasulr Figur 3: Viser fjellsiden langs Strupebukta Sør. Terrasser og langsgående arr er vist. I Harstad er det generelt lite nedbør kombinert med østlige vinder i vinterhalvåret, men desto mer nedbør ved syd, vest og nordlige vinder. Disse vindene er ofte kraftige, i motsetning til de østlige, noe som vil medføre at større mengder med snø vil akkumuleres i lesiden. I vindutsatte sider vil vinden forårsake at snøen blir erodert, særlig i områdene over skoggrensen. De bare fjellsidene i studieområdet vil nok oppleve en betydelig vinderosjon, særlig ved nord og vestlige vindretninger. 4.2 Analyse av skråningsvinkel og topografi Når skredfaren skal vurderes er det nødvendig å gjøre en grundig analyse av skråningsvinkelen i de aktuelle fjellsidene ved studieområdet. Topografien i området vil også være viktig for å analysere eventuelle skredbaner i området. Til disse analysene er kart og profiler brukt til beregning av vinkelen. Områder med helning mellom 0 og 300 regnes som stabile med tanke på utløsning av skred. Jordskred vil normalt utløses i områder med helning mellom 30 og 45. Utløsningen av steinsprang/fjellskred vil skje i områder som er brattere enn 45. I begge områdene finner man i hovedsak de bratteste delene fra sjøen og opp til skoggrensen (30-40 ). Over skoggrensen vil skråningsvinkelen bli mindre, særlig områdene over Strupebukta sør vil skråningen være liten (10-15 ), men mellom 700 og 800 moh er skråningen større (30-40 ). Over skoggrensen ved Ytre Stræte er skråningen mellom 25 og 37, der de bratteste områdene ligger i den vestlige delen av området. Skråningen langs fjellsiden i Strupebukta Sør har store lokale variasjoner med bratte og flate partier, mens Ytre Stræte viser en mer homogen vinkel. 6

7 4.3 Historiske kilder For vurderinger av framtidig skredrisiko kan historisk skreddata gi viktig informasjon om hyppigheten av skredhendelser, type skred, hvilken årstid og områder som er mest utsatt. Det er åpenbart mangler i de historiske kildene som maner til forsiktighet i bruken av dem. Det totale kildematerialet er lite. Det er ikke observert større skred langs fjellsiden over Strupebukta Sør. Dette gjelder også langs fjellsiden over den planlagte lokaliteten ved Ytre Stræte, noe som bekreftes av mangel på arr i vegetasjonen i disse områdene. Lengre østover fra studieområdet er det blitt utløst skred, men her vises en annen topografisk formasjon. 4.4 Miljølasterog dimensjonen på installasjonen Dimensjoneringen til fortøyningslinene gjøres ut fra beregnede miljølaster (bølger og strøm), samt en sikkerhetsmargin. Sikkerhetsmarginen innebærer at anlegget må dimensjoneres for å tåle den mest ekstreme kombinasjon av miljølaster som teoretisk sett kan inntreffe i løpet av en 50-års periode. Dette medfører at det må betydelige krefter til for å få store skader på anlegget med tanke på dannelse av bølger og strøm resultert av skred. I tillegg vil avstanden fra anlegget til land være med å dempe energien fra en eventuell bølge før den treffer. Landfestene vil være bolter som er boret inn i fast fjell og vil dermed tåle veldig store påkjenninger. Disse festene vil også som regel være boltet fast under vann, noe som medfører en redusert fare ved økende dyp. 5. Skredfare 5.1 Snøskred Det er ingen tegn til større arr i vegetasjonen som tilsier at større skred har gått i disse områdene, selv om fjellsiclene er bratte nok i enkelte områder for å få utløst skred (fig.2 og 3). Fjellformasjonen sammen med skogen som binder opp snømengdene er trolig en av årsakene til at ingen større skred har blitt utløst i disse områdene. I all hovedsak finner man de bratteste delene, hvor ras kan utløses, i tette skogkledde områder. I områdene hvor det kan genereres skred over skoggrensen, tilsier de topografiske formasjonene at ras enten vil følge ned kileformasjonen øst for Ytre Stræte lokaliteten (fig.2 og 4) eller sørover i Strupebukta Sør (fig.3), som er den dominerende hellingen på terrassene. Terrassene vil også kunne fungere som dempere for eventuelle skred ovenifra. Den bratte skråningen og terrengformasjonen i øvre del av Strupebukta vil medføre at mindre skred vil gå ofte. I tillegg vil også vinderosjon kunne være med å fjerne eventuelle rasmaterialer fra området (fig.3) De mindre langsgående arrene observert i de aller bratteste områdene er trolig ikke dannet ved større skred, men av fluviale erosjonsmiljø og/eller mindre skred med et betydelig vanninnhold. Disse er da mest sannsynlig utløst i perioder med mye regn og/eller høye temperaturer. Selv mindre skred av denne typen vil ha stor erosjonskapasitet grunnet det store vanninnholdet. 7

8 6. Konklusjon Det er ikke mulig å gi eksakte verdier/anslag på skredfare. Ut fra historiske skredobservasjoner i området, geologiske data, gradientanalyser, modeller for skredutløpsvidder og befaring har jeg så godt som mulig skissert grensene for farenivåer for snøskred. 6.1 Faregrense snøskred/fare mot anlegget Faregrensen for snøskred er vurdert særlig ut fra feltbefaring med observasjoner av terrengforhold som har stor betydning for skredfaren, samt spor av tidligere skred i vegetasjonen. Vurderingen har også tatt hensyn til værforholdene i områder, da spesielt framtredende vindretning og mengdene med snø om vinteren. Ut fra dette er skredfaren langs fjellsiden vurdert til å være liten (se tabell 1), men vil bli større øst for Ytre Stræte (fig.5). Med bakgrunn av skredstørrelsen observert i området og dimensjonene på anlegget ser jeg ingen fare for store skader på anlegget. Ytre Strarte Kileform Figur 4: Kileformen markert i forhold til anleggets lokalitet. 8

9 Referanser: Bergstrøm, B., Reite, A., Sveian, H. og Olsen, L. 2001: Feltrutiner, kartleggingsprinsipper og standard for kvartærgeologisk kartlegging/iøsmassekartlegging ved NGU. NGU Rapport