Furutoppen nord, Vågsøy kommune Skredfarevurdering

Transkript

1 Furutoppen nord, Vågsøy kommune Skredfarevurdering Steinsprangfare og sikringstiltak 20. september R

2

3 Prosjekt Prosjekt: Furutoppen nord, Vågsøy kommune Skredfarevurdering Dokumenttittel: Steinsprangfare og sikringstiltak Dokumentnr.: R Dato: 20. september 2012 Rev. nr./rev. dato: 0 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Vågsøy kommune Arne Åsebø Oppdragsbekreftelse For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Vidar Kveldsvik Vidar Kveldsvik og Ulrik Domaas Vidar Kveldsvik og Hedda Breien Sammendrag Skredfaren i form av steinsprang er utført for Furutoppen nord. Arbeidet er en videreføring av arbeidet beskrevet i NGI-rapport R med noe utvidelse av det undersøkte området mot sør. Den nominelle årlige sannsynligheten for at steinsprang kan nå reguleringsområdet er vurdert til å være større enn 1/1000. Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred er at skredfaren skal være mindre enn 1/1000 for de aktuelle bygningene (bolighus), følgelig anbefaler vi sikringstiltak. Et 3 m høyt fanggjerde i energiklasse 1000 kj langs hele det undersøkte området med samlet lengde ca 255 m er funnet å gi en god nok løsning. Kostnaden estimeres grovt til 3 3,5 millioner kroner inklusive mva.

4 Innhold Dokumentnr.: R Side: 4 1 Innledning Oppsummering av tidligere utført skredvurdering Observasjoner under befaring Faresone Overordnet vurdering av sikringsmetoder Anbefalt sikring med fanggjerde Kostnadsestimat for anbefalt sikring Konklusjon Referanser Kontroll- og referanseside

5 Side: 5 1 Innledning På oppdrag for Vågsøy kommune har NGI vurdert skredfare og sikringstiltak for nordre del av Furutoppen i Vågsøy kommune (Figur 1). ). NGI har tidligere vurdert skredfaren og laget faresonekart for området (NGI-rapport R og 003-R). Faresonekartet viser at deler av reguleringsområdet ligger utsatt for skred med sannsynlighet større enn 1/1000 per år. Noen av tomtene er allerede bebygd. Denne rapporten er en videreføring av NGI-rapport R, med et noe utvidet område mot sør. Befaring ble utført av Vidar Kveldsvik i perioden Figur 1. Planområdet er markert med røt punkt øverst og rød pil nederst.

6 Side: 6 2 Oppsummering av tidligere utført skredvurdering Utført/planlagt bebyggelse ligger mellom 40 og 55 moh. Fra ca 60 moh til toppen av det bratte terrenget (ca 175 moh) er terrenget brattere enn 30 (Figur 2 og Figur 3). Særlig i øvre del finnes det bratte skrenter. Berggrunnen består av båndgneiss (diorittisk til granittisk). Steinsprang er den dimensjonerende skredtypen, og det er generelt mye løs stein som ligger fritt i den bratte skråningen (skredblokker). En del av skredblokkene er funnet helt inn mot de oppført/planlagt bebyggelse. Skredblokker kan også ha blitt fjernet under bygging i området, dvs. veibygging og opparbeiding av tomter. Av den grunn er det vanskelig å sette en grense for hvor skredblokkene med lengst utløp har ligget. Det ble funnet skredblokker på ca 2 m 3 ned til rundt 44 moh. Et sted ser det også ut til å ligge en tunge av skredavsetninger inn mot husene. Figur 2. Terrengprofil fra Furutoppen nord. På dette profilet ligger reguleringsområdet ca mellom kote 40 og 5. Beta-punktet markerer hvor skråningen flater ut til 10 o. Fra NGI-rapport R.

7 Side: 7 Figur 3. Kart som viser bratte områder (gult: o, rødt: o, brunt over 45 o ) og spesielle kildeområder. NGIs befaringsrute fra 2011 er vist med lilla strek. Fra NGI-rapport R. I NGI-rapport R er også simulering av steinsprangutløp med regnemodellen Rocfall beskrevet. Disse beregningene indikerer a enkelte steinsprang kan nå ned mot kote 40, men de fleste stopper høyere opp i skråningen, rundt 50 moh og høyere. Videre det beskrevet utløp av steinsprang basert på en topografisk/statistisk modell. Basert på utløpsberegningene og observasjoner under befaringen konkluderte NGI (2012a) med at den nominelle årlige sannsynligheten for at steinsprang kan nå reguleringsområdet er større enn 1/1000 (0,001) for største delen av området. Dvs. at største delen av området ikke tilfredsstiller Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred som i dette tilfelle skal være mindre enn 1/1000. Faresonen med nominell årlig sannsynlighet større eller lik 1/1000 er vist på Kart 1. I NGI-rapport R ble det konkludert med at det er nødvendig med relativt omfattende tiltak for at reguleringsområdet skal tilfredsstille kravene i Planog bygningsloven. Aktuelle tiltak er montering av fanggjerde, fjerning av potensielle steinsprangblokker (rensk) og bolting av potensielle steinsprangblokker. Videre er det påpekt at skogen i skråningen ikke må fjernes da den reduserer sannsynlighetene for at steinsprang skal nå helt ned til reguleringsområdet.

8 Side: 8 3 Observasjoner under befaring Observasjonspunktene er vist på Kart 1, og refererer til punktet hvor posisjon ble målt med GPS eller, i noen tilfeller der det ikke var GPS-dekning, estimert ved avstand fra andre observasjonspunkter. GPS-dekningen var av varierende kvalitet også der det var dekning. Følgelig er posisjonen til observasjonspunktene på Kart 1 av varierende nøyaktighet. Observasjonspunktene er nummerert i den rekkefølgen de ble befart. Foto fra de ulike observasjonspunktene er de fleste tilfeller ved eller nær punktet vist på kartet, i noen tilfeller langt unna, hvilket fremgår av fotoene. En oppsummering av observasjoner er vist i tilknytning til de ulike fotoene i det etterfølgende. Observasjonspunkt 1. Fotoretning N092. De bratteste kildeområdene for steinsprang, som delvis består av overheng, ses øverst i fotoet.

9 Side: 9 Observasjonspunkt 2. Fotoretning N058. De bratteste kildeområdene for steinsprang, som delvis består av overheng, ses øverst i fotoet. Observasjonspunkt 3. Fotoretning N058. De bratteste kildeområdene for steinsprang, som delvis består av overheng, ses øverst i fotoet. Det ses at det bratte kildeområdet for steinsprang fortsetter sør for skrenten vist i fotoene fra observasjonspunktene 1 og 2.

10 Side: 10 Observasjonspunkt 19. Fotoretning VNV. Tett på det bratteste og øverste kildeområdet for steinsprang. Tre sprekkesett opptrer systematisk. I tillegg opptrer sporadiske sprekker som ikke inngår i et system. De tre sprekkesettene (S1 S3) har følgende orienteringer (målt ved foten av skrenten) vist som fallvinkel i forhold til horisontalplanet / fallretning i forhold til nord : S1 83 /N325, S2 48 /032 og S3 70 /256. I forhold til bergskrenten blir sprekkeorienteringene som følger: S1; steilt på tvers av skrenten, S2; 48 fall med noe avvik fra vinkelrett på inn i skrenten og S3; 70 fall ut av skrenten. De tre sprekkesettene fører til følgende mest aktuelle bruddmekanisme: plan utglidning langs S3 hvor S1 avløser blokken sideveis (langs skrenten) og S2 avløser blokken i høyderetningen og vil danne overheng etter utglidning. Et eksempel på denne bruddmekanismen er markert med rød firkant (potensielt steinsprang). Skjult bak en gren over den røde firkanten har et steinsprang allerede skjedd. Fra allerede eksisterende overheng er rotasjon/utvelting mulig. Avstandsobservasjoner andre steder i det øverste kildeområdet for steinsprang indikerer at det kan være noe variasjon i sprekkeretningene, men hovedproblemstillingen forblir den samme: plane utglidninger som beskrevet over og rotasjon/utvelting fra overheng.

11 Side: 11 Observasjonspunkt 18. Fotoretning N. Tett på det bratteste og øverste kildeområdet for steinsprang. Flere overheng ses etter utglidninger som beskrevet for observasjonspunkt 19. Observasjonspunkt 4. Fotoretning N051. Skråningen ovenfor det sørligste huset. Bratte skrenter skimtes øverst i foto. Under befaringen ble det ikke funnet noen rute for å komme tett på disse skrentene for mer detaljerte observasjoner da det var for bratt lengre ned i skråningen.

12 Side: 12 Observasjonspunkt 7. Øverst: oversikt, nederst detaljer. Skrenten er i størrelsesorden 50 m lang og mindre enn 10 m høy, og består dels av sva som ser massivt ut og dels av områder hvor plane utglidninger kan forekomme. Potensielle utglidninger vil skje langs sprekker med fall 45 ut av skrenten, avløst sideveis av steile sprekker på tvers av skrenten og avløst i høyden av sprekker med slakt fall (30 ) inn i skrenten. Orienteringene til de tre sprekkesettene er noe annerledes enn for observasjonspunkt 19, men den mest aktuelle bruddmekanismen er den samme (plan utglidning).

13 Side: 13 Observasjonspunkt 9. Steinsprangfare fra 7 8 m høy skrent som er m lang. Observasjonspunkt 10. Steinsprangfare ved potensielle plane utglidninger fra 2-3 m høy og ca 20 m lang skrent.

14 Side: 14 Observasjonspunkt 13. Fotoretning N. Uoversiktlige forhold. Noen få bruddflater med friskt/ferskt utseende ble observert.

15 Dokumentnr.: R Side: 15

16 Side: 16 Observasjonspunkt 16. Fotoretning VNV øverst (s. 15) og N nederst. Potensielt steinsprang med volum ca 6 m 3. I samme skrent ble det også observert flere potensielle steinsprang med blokkvolum mindre enn ca 1 m 3.

17 Side: 17 Observasjonspunkt 23. Nokså massiv skrent. Steinsprang kan likevel ikke utelukkes fra denne. Observasjonspunkt 8. Skrent med høyde 5 6 m og tilsvarende bredde. Steinsprang kan forekomme.

18 Side: 18 Observasjonspunkt 12. Blokk med volum 7 8 m 3 som ligger på et underlag med helning 40. Rotsprengning anses sannsynlig pga. furuen i bakkant av blokken. Det betyr at blokken kan komme til å løsne. Under den potensielle ferden ned skråningen vil den sannsynligvis deles i flere mindre blokker fordi den er oppsprukket på tvers. Observasjonspunkt m høyt parti med blokker som er på vei til å løsne som steinsprang.

19 Side: 19 Observasjonspunkt 15. Fra denne skrenten kan både plane utglidninger og rotasjon/utvelting skje. Typisk blokkstørrelse er mindre enn 0,5 m 3. Observasjonspunkt 17. Ca 5 m 3 stor blokk med åpen sprekk i bakkant (ikke synlig på fotoet). Blokken utgjør et potensielt steinsprang.

20 Side: 20 Observasjonspunkt 20. Liten skrent med steinspranfare. Observasjonspunkt 11/21. Liten blokk som er i ferd med å løsne som steinsprang.

21 Side: 21 Observasjonspunkt 22. Blokk med volum ca 1,5 m 3 som er i ferd med å løsne som steinsprang. Observasjonspunkt 24. Steinsprangfare i form av plane utglidninger i denne skrenten.

22 Side: 22 Observasjonspunkt 25. Steinsprangfare eksisterer i denne skrenten. Observasjonspunkt ovenfor det sørligste oppførte huset. Skredblokker ses. Også lengre opp i skråningen ovenfor dette huset, ligger det skredblokker.

23 Side: 23 4 Faresone Faresonen med nominell årlig sannsynlighet større eller lik 1/1000 er vist på Kart 1. Sammenlignet med NGI-rapport R er faresonen forlenget mot sør basert på observasjonene beskrevet i Kapittel 3 og faresonen som er vist i NGIrapport R. 5 Overordnet vurdering av sikringsmetoder Sikring mot steinsprang kan deles i to hovedmetoder: 1. Punktsikring: fjerning av potensielle steinsprangblokker (rensk) og innfesting/støttekonstruksjoner som skal holde steinblokker på plass. 2. Sikring med barriere (voll eller gjerde/nett) i skredbanen mellom løsneområdet og området som skal beskyttes som stopper stein, eventuelt leder stein til ufarlig område (mindre vanlig enn barrierer som skal stoppe steinen). En del av de mindre skrentene nedenfor det viktigste kildeområdet for steinsprang langs toppen av skråningen, kan trolig sikres tilfredsstillende ved bruk av punktsikring. Vi ser det imidlertid som uaktuelt å gjennomføre punktsikring i de øverste kildeområdene pga. vanskelig tilgjengelighet, uoversiktlige forhold og stort omfang av arbeidet. Dessuten vil det sannsynligvis hefte usikkerhet ved om man får sikret alt som kan løsne ved denne metoden. Et annet argument mot punktsikring er at rensk kun kan benyttes der det ikke allerede er oppført hus innenfor potensiell utløpssektor til objektet som renskes ned. At punktsikring ikke anses aktuelt for de øverste kildeområdene for steinsprang tilsier at barriereløsning anbefales som løsning. Når man likevel må lage en barriere har det ingen hensikt å utføre punktsikring for mindre skrenter lengre ned i skråningen hvor en slik løsning isolert sett kunne vært tilfredsstillende. Observasjonene utført fra foten av skrenten tilsier at hele det øverste området i skråningen kan gi steinsprang fra observasjonspunkt 13 og nordover. Sør for observasjonspunkt 13 ble det ikke befart langs den øvre delen av skråningen pga. vanskelig tilgjengelighet. Basert på at det finnes bratte skrenter også ved toppen av skråningen ovenfor de sørligste to husene som er oppført, at det er funnet skredblokker helt ned mot det sørligste huset og at det ligger skredblokker også i skråningen ovenfor de sørligste husene, er også disse to husene plassert innenfor faresonen med nominell årlig sannsynlighet større eller lik 1/1000 (Kart 1). Følgelig anbefaler vi også at disse husene beskyttes mot steinsprang ved en barriere. Oppsummert betyr det at vi anbefaler barriere for å stoppe steinsprang langs hele det undersøkte området. 6 Anbefalt sikring med fanggjerde Av Kapittel 5 fremgår det at vi anbefaler barriere for å stoppe steinsprang langs hele det undersøkte området. Samlet lengde av barrieren blir ca 255 m. Vi anbefaler bruk av fanggjerde (fangnett) langs hele strekningen.

24 Side: 24 En løsning med fanggjerde baseres på en betraktning av energi og spranghøyder. Ved en plassering like ovenfor boligfeltet vil bevegelsen til steinblokkene være dominert av rulling og lave sprang. Dermed vil et minst 3 m høyt fanggjerde være tilstrekkelig for å fange opp de blokkene vi forventer. Kinetisk energi (treffenergi) er beregnet til under 1000 kj. Dette er basert på tre metoder: etteregninger av hastigheter på steinsprang fra observerte steinsprang (NGIrapport ) teoretisk beregning av energien til en kubisk blokk som ruller etterregning med Rocfallmodellen innstilt til forventet rekkevidde i hht PBLs krav til sikkerhet for ny bebyggelse Beregningene arkiveres på NGI og kan hentes fram om ønskelig. Hastighetene ligger beregningsmessig rundt m/s rundt kote 50. Blokker på et par kubikk kan da få en kinetisk energi på rundt 600 kj. En sikring som dimensjoneres til 1000 kj vil da kunne stanse steinblokker av den størrelsen som er observert i terrenget. Forslag til plassering av fanggjerder med høyde 3 m og med energiklasse 1000 kj er vist på Kart 1. Fanggjerdet er plassert omtrent langs kote 65 med avstand ca 20 m fra tomtegrensene. Lokale tilpasninger pga. topografi og løsmassetykkelser (fundamenteringsforhold) kan gjøres. Et spørsmål er om ca 255 m sammenhengende fanggjerde er ønskelig. Av hensyn til ferdsel i skråningen kan det være ønskelig med åpninger i fanggjerdet, dvs. et antall åpninger i gjerdet som gjør passering mulig. NGI har ingen oppfatning om hvor mange passeringspunkter som er ønskelig, men det må avgjøres før tilbudsspesifikasjonen (anbudsdokumenter) utarbeides. Åpninger i fanggjerdet utføres ved at det ved et antall punkter forskyves noen meter vinkelrett på lengderetningen. Om nødvendig etableres en liten overlapp langs fanggjerdets lengderetning for å sikre at steinsprang ikke kan passere fanggjerdet. Endelig plassering av gjerdet med oppmerking gjøres før oppstart av anleggsarbeidene, gjerne sammen med utførende entreprenør. 7 Kostnadsestimat for anbefalt sikring Kostnaden for 255 m med fanggjerde med høyde 3 m og energiklasse 1000 kj estimeres grovt til 3 3,5 millioner kroner inklusive mva. 8 Konklusjon Vi anbefaler sikring for å tilfredsstille Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred (steinsprang i dette tilfelle) skal tilfredsstilles. Vi vurderer et 3 m høyt i energiklasse 1000 kj langs hele det undersøkte området (lengde ca 255 m) til å være en god nok løsning. Kostnaden estimeres grovt til 3 3,5 millioner kroner inklusive mva.

25 Side: 25 9 Referanser NGI-rapport R. Furutoppen, Vågsøy kommune. Vurdering av skredfare på reguleringsplanivå. Skredfarevurdering, Furutoppen Nord. Dokumentnr R datert Rapporten ble laget på oppdrag for Svein Hansen Eiendom AS. NGI-rapport R. Furutoppen, Vågsøy kommune. Vurdering av skredfare på reguleringsplanivå. Skredfarevurdering, Furutoppen Sør. Dokumentnr R datert Rapporten ble laget på oppdrag for Svein Hansen Eiendom AS. NGI-rapport Natural rockfalls. Descriptions and calculations. NGIrapport datert

26

27

28

29