Tinn kommune Eiendom 136/16

Transkript

1 Tinn kommune Eiendom 136/16 Skredvurdering januar 2009 Rev. 0

2

3 Prosjekt Prosjekt: Tinn kommune - Eiendom 136/16 Rapportnummer: Rapporttittel: Skredvurdering Dato: 7. januar 2009 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Tinn kommune, Planavdelingen Oppdragsgivers kontaktperson: Tore Lien Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse av For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av: Kjetil Brattlien Kjetil Brattlien Sammendrag På oppdrag for Tinn kommune har NGI utført skredfarevurdering av eiendom 136/16 ca. 3 km vest for Rjukan sentrum. Hensikten med oppdraget er å fastslå om planlagt tilbygg på eldre bolighus tilfredsstiller plan- og bygningslovens sikkerhetskrav for skred. For denne saken har kommunen lagt til grunn at tilbygget skal ha samme sikkerhetskrav som en ny bolig, dvs. at det må plasseres trygt for såkalte års skred (skred med sannsynlighet mindre enn 10-3 pr. år). Etter NGIs vurdering tilfredsstiller eiendom 136/16 ikke lovverkets sikkerhetskrav. Etter våre vurderinger kan eiendommen i sjeldne tilfeller nås av skred og det må etableres skredsikring for at sikkerhetskravet skal være oppfylt. Muligheter for skredsikring er beskrevet i kapittel 6.

4 Innhold Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 2 / Rev.: 0 1 Innledning 3 2 Plan- og bygningslovens sikkerhetskrav 3 3 Terreng og klima 3 4 Historiske skredhendelser 7 5 Skredfarevurderinger 7 6 Sikringsmuligheter 8 Figurer Figur Tekst Målestokk Format Nr. 1 Oversiktskart med aktuelt område antydet med rødt. 1 : A4 2 Detaljkart med eiendommen antydet med gult. Terreng brattere enn ca. 30 grader merket med lilla. GPS-track fra befaring merket med turkis. 1 : A3 Kontroll- og referanseside f:\p\2008\17\ \rap\ _rev0_final.doc

5 1 Innledning Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 3 / Rev.: 0 På oppdrag for Tinn kommune har NGI utført skredfarevurdering av eiendom 136/16 ca. 3 km vest for Rjukan sentrum. Hensikten med oppdraget er å fastslå om planlagt tilbygg på eldre bolighus tilfredsstiller plan- og bygningslovens sikkerhetskrav for skred. Befaring ble foretatt av 28. november 2008 av NGIs Kjetil Brattlien. Etter befaringen har NGI fått opplysninger om lokale forhold av grunneier Espen Skjellaug og nabo Oddgeir Hansen. 2 Plan- og bygningslovens sikkerhetskrav Plan- og bygningsloven med forskrifter og veiledninger definerer sikkerhetskravene. Statens byggetekniske etat kom i 2008 med en ny temaveileder som bl.a. beskriver sikkerhetskrav for tilbygg på eksisterende boliger. Essensen herfra er at tilbygg skal ha samme sikkerhetskrav som en ny bolig, men at mindre tilbygg kan tillates selv om det ligger skredfarlig. Hvilke tiltak som kan tillates på bestående byggverk i et fareområde må vurderes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. For denne saken har kommunen lagt til grunn at tilbygget skal ha samme sikkerhetskrav som en ny bolig, dvs. at det må plasseres trygt for såkalte års skred (skred med sannsynlighet mindre enn 10-3 pr. år). Det bemerkes at i følge teknisk forskrift ( 7-32) skal byggverket og medhørende utvendige bruksarealer tilfredsstille dette sikkerhetskravet, eller sikres mot skred slik at sikkerhetskravet oppfylles. 3 Terreng og klima Tomta ligger i foten av en bratt og delvis skogkledd fjellside (se figurer og foto). Fjellsiden er brattere enn 30 grader i nesten 500 m høydemeter fra toppen ved kote 960 til tomta ved kote 490. Øvre del av fjellsiden har et ca. 45 grader bratt sva som er 200 m høyt og uten skog. Fjellsiden ligger i le for nedbør fra vestlig til nordlig sektor. Terrenget ovenfor tomta er ravinert, dvs det består av rygger og forsenkninger av løsmasse. Noen mindre bekker drenerer ned mot tomta i forsenkningene. Midlere årsnedbør på Rjukan er om lag 1300 mm. I spesielle tilfeller kan det komme store nedbørsmengder på kort tid. Illustrasjon 1 og 2 viser klimadata for Gaustatoppen. f:\p\2008\17\ \rap\ _rev0_final.doc

6 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 4 / Rev.: 0 Illustrasjon 1: Klimadata for Gaustatoppen. Illustrasjon 2: Ekstremverdier for nedbør. f:\p\2008\17\ \rap\ _rev0_final.doc

7 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 5 / Rev.: 0 Foto 1: Oversiktsbilde med eiendommens beliggenhet med blått. Foto 2: Detalj med eiendommen omtrentlig antydet med blått. f:\p\2008\17\ \rap\ _rev0_final.doc

8 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 6 / Rev.: 0 Foto 3: Detalj fra svaet og det åpne området til høyre for svaet. Foto 4: Huset til venstre ligger inntil en liten ryggformasjon, men tilbygget vil trolig ligge mindre beskyttet. f:\p\2008\17\ \rap\ _rev0_final.doc

9 Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 7 / Rev.: 0 Foto 5: Eksisterende hus har forsenkninger på begge sider. 4 Historiske skredhendelser Vi har fått opplyst at huset og stabburet er fra ca Fra grunneier, nabo og bygdebøker har vi ikke funnet informasjon om at plassen er rammet av skred. Terrenget ved bebyggelsen er ravinert og består trolig av gamle skredmasser. Huset er fornuftig plassert nedenfor en rygg. Det gikk et steinskred ned på marka på plassen Flåten 250 m østenfor trolig for noen hundre år siden. Noen av bekkene i fjellsiden har også løpt løpsk i flomsituasjoner. 5 Skredfarevurderinger Etter NGIs vurdering tilfredsstiller eiendom 136/16 ikke lovverkets sikkerhetskrav. Etter våre vurderinger kan eiendommen i sjeldne tilfeller nås av skred og det må etableres skredsikring for at sikkerhetskravet skal være oppfylt. Begrunnelsen for våre konklusjoner er bl.a.: Tomta ligger under en høy og bratt fjellside hvor skred og steinsprang kan forekomme. Skogen i fjellsiden reduserer faren for skredhendelser, men er ikke tilstrekkelig til å eliminere faren. Dersom skogen hugges, eller forsvinner av andre årsaker (brann, vind, sykdom) vil faren for skred mot tomta øke. f:\p\2008\17\ \rap\ _rev0_final.doc

10 Snøskred kan utløses fra svaet og forsenkningen øst for svaet (se foto 3). Det er tydelige skredskader på skogen en stykke nedenfor svaet, men brattheten og eksposisjonen tilsier at det vanligvis er små skred som utløses fra svaet. Området øst for svaet er mer skjermet og ansees som potensielt farligere. Det er stedvis oppsprukket berg som kan falle ut, og noen spor i terrenget etter steinsprangaktivitet. Det er et ustabilt parti med blokker på mange kubikkmeter ved ca. kote 700. Det ravinerte landskapet tilsier tidligere skred og flomskredhendelser i fjellsiden. Faren for skade på bebyggelse er størst i forsenkningene, men ryggen som dagens bolighus ligger bak gir ikke tilstrekkelig sikkerhet mot sjeldne skred. Rapport nr.: Dato: Rev. dato: Side: 8 / Rev.: 0 Skredvurderingene kommer fra en samlet vurdering av arbeid i felt og på kontoret. Det er lagt spesiell vekt på analyse av terrenget, klimaet, historiske skredhendelser og beregningsmodeller for skredutløp. Ytterligere begrunnelse for skredfarevurderingene og redegjørelse for metoder, erfaring med mer kan gis dersom dette ønskes. 6 Sikringsmuligheter Det er generelt to former for skredsikring; det ene er å sikre oppe i fjellsiden for å hindre at skred eller steinblokker løsner, det andre er å stoppe eller lede skred eller stein nede ved bebyggelsen. I denne saken er det kun tiltak nede ved bebyggelsen som er aktuelt. Beste alternativ for sikring av eiendommen er trolig å legge opp en plogformet voll på oversiden av huset slik at eventuelle skred ledes til siden for huset. Dette kan gjøres ved at ryggen over huset og tilbygget lages større ved å ta ut masser på begge sider av ryggen. Det antas at det er gode masser til dette. Sikringen må beskrives og utformes slik at bygningen og medhørende utvendig bruksareal får tilstrekkelig sikkerhet. NGI har stor erfaring med slikt arbeid og bistår gjerne videre. Det bemerkes at sikringen kan øke faren for skred på sidene av ryggen. Pga. dette og plasshensyn kan det hende at uthusene må flyttes. f:\p\2008\17\ \rap\ _rev0_final.doc

11 1 km TINN KOMMUNE EIENDOM 136/16 Oversiktskart med den aktuelle tomta omtrentlig angitt med rødt. M = 1 : Rapport nr Tegner Kontrollert Godkjent KB Figur nr. 1 Dato f:\p\2008\17\ \rap\fig1.doc Skj.nr. 001N

12

13

14

15