NOTAT N01-A01

Transkript

1 OPPDRAG Godviksvingene, skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Herbjørn P. Heggen OPPRETTET AV Herbjørn P. Heggen DATO OPPDRAGSNUMMER Innledning I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for et areal på ca. 87 daa i Godviksvingene (figur 1 og 2), Bergen kommune, er Sweco Norge AS blitt engasjert til å vurdere skredfaren av Opus Bergen AS. Den vestvendte bergskrenten fra Harafjellet, 122 moh., medfører fare for steinsprang på underliggende næringsområde. Mindre bergskrenter mot to boliger, gbnr. 139/177 og 139/178, faller også innenfor planområdet. Ut over dette eksisterer det sprengte skjæringer med behov for sikring i den aktuelle bergskrenten. Figur 1: Fjellskrenten mot Harafjellet utgjør skredfare for planområdet i Godviksvingene. -14 S w e co Fantoftvegen 14p NO-5075 Bergen, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo H e r b jør n P r e st hu s H eg ge n Geolog, Phd Bygg og Anlegg Mobil Herbjorn.Heggen@sweco.no 1 (7)

2 Figur 2: Oversiktskart over Godviksvingene, planområdet er markert. Fem RockFall profiler er også markert. Grunnlag Det skal utføres vurdering av skredfare mot et areal benyttet til næringsformål og beboelse for utarbeidelse av ny reguleringsplan. Generell info om ulike skredtyper som kan være aktuelle i bratt terreng er gitt i vedlegg 1. Her er det også redegjort for ulike sikkerhetsklasser for bygg i henhold til TEK Kravet for sikkerhet for skred til boliger er S2, for arbeidsbygg med opphold for mer enn 25 personer er S3 gjeldende sikkerhetsklasse, det vil si at det ikke skal være fare for skred med årlig nominell sannsynlighet som er større enn 1/1000 for S2 og 1/5000 for S3. Grunnlaget for våre vurderinger er: Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK10) 7-3, samt veileder til forskrift av Direktorat for byggkvalitet, og Veileder til Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak, NVE (8-2014) Veileder til Kartlegging av flaum- og skredfare i arealplaner, NVE (2-2011), 2 (7)

3 Observasjoner gjort under befaring. Berggrunns- og løsmasseinformasjon fra NGU, Aktsomhetskart og skredhistorikk fra NVE, Ortofoto og topografiske kart fra Geodata AS. Tilsendt grunnlagsmateriale fra oppdragsgiver Befaring Det ble gjennomført en befaring den av geologene Roger S. Andersen og Herbjørn P. Heggen fra Sweco. Terrenget ble befart til fots. Hensikten med befaringen var å avdekke om det var skredfare mot planområdet. Områdebeskrivelse/topografi Det aktuelle planområdet ligger fra 43 moh., på den asfalterte plassen rundt bygningsmasse, til 122 moh., på toppen av Harafjellet. Det planerte området i sør, som blir benyttet til containeroppbevaring ligger 50 moh. Vesentlige deler av fjellskrenten mot Harafjellet har en helning på 46-60, men sentrale deler har helning (figur 2). Gradienten på opptil 80 m gjør at vesentlige deler av området er skredutsatt, med helning brattere enn 45. For de to boligene som inngår i planområdet er høydegradienten 33 m (140) og 21 m (138), med en helning på henholdsvis <40 og <30. Figur 1: Helningskart fra NGI ( Berggrunn og sprekker Berggrunnen i området er i ifølge NGU bestående av granittisk til granodiorittisk rød gneis. Berget fremstår som middels godt med moderat til lite oppsprekking. Hjørnet av området, fra 3 (7)

4 tunnelåpning i øst på skrå over lagerplass for containere mm, og mot boligområde vest for planområdet består av øyegneis ( Flere dominerende sprekkesett avløser blokker i bergskrenten. Figur 3B og 3C viser kryssende bratte sprekkeplan med fall mot vest, sørvest og sør. I tillegg avgrenser flatere sprekkeplan blokker i over- og underkant, med sprekkeplan på mot øst (figur 3C og 1). Løsmasser I de bratte partiene er det lite løsmasser, nederst i området mot sør er det noe tykkere løsmasseavsetninger like under de bratte partiene. Dette består i hovedsak av skredavsetninger, ur, i de brattere delene av skråningen inn mot bergveggen (ca ), og morenemateriale med flyttblokker på de slakere partiene (det er sannsynligvis morenemateriale under skredmaterialet inn mot bergveggen). Drenering Det er ikke registrert drenering i form av bekker i planområdet. I skråningen i øst vil nedbør drenere som overflatedrenering med infiltrasjon i skredmasser under bergvegg. Store deler av planområdet er bebygget eller asfaltert med tilhørende drenering. Klima Klimaet i området er ifølge relativt fuktig med en beregnet årsmiddelnedbør på ca mm for normalperioden Døgnedbør med 5 års gjentaksintervall ligger på ca 100 mm. Normalsnødybden for er 0-25 cm. Historiske skredhendelser Det er ikke registrert noen skredhendelser i området eller i skråningen ovenfor området i NVE sin skreddatabase. Det finnes heller ikke informasjon om skred som har gått mot det planlagte arealet. Modellering Steinsprang fra Harafjellet er modellert langs fem profiler (figue 1) i programvaren RockFall, fra Rock Science ( Resultatene er vist i figur 3. Modellering langs de to profilene ved bolighus i nord («liten-nord» og «liten-sør», figur 1) viser at steinsprang vil stoppe over bebyggelse. De tre profilene (sør, midt og nord) over næringsarealet viser noe steinsprang som når flaten i sør og nord, og betydelig utløp sentralt (midt). Hyllen over nedre skjæring får her en rampe-effekt, der steinsprang fra øvre deler ( moh.) vil knuses og kan potensielt sprette inntil ca. 50 m ut over flaten (inn i eksisterende bygg). 4 (7)

5 Figur 3: Modellering av steinsprang i RockFall. Figur 1 viser plassering av profiler. 5 (7)

6 Skredfarevurdering (TEK ) På aktsomhetskartet fra NVE er det merket av fare for steinsprang og snøskred. Befaringen viser at det kun er steinsprang som kan rekke utbyggingsområdet, dette er i samsvar med klimadata fra området. Snøskred, jord-/flomskred og sørpeskred Skrenten øst for eiendommen er ligger innenfor aktsomhetssonen for snøskred. Terrenget i sentrale deler av skrenten er meget bratt og vurderes slik at det ikke vil legge seg snø nok til å mobilisere et snøskred. Klimaet i området og lokalkunnskap tilsier at det svært lite sannsynlig vil kunne danne nok snø med potensiale til å utløse verken snø eller sørpeskred mot veien, sannsynligheten til dette er vurdert til mindre enn 1:5000. Jordskred: De begrensede løsmassene i området er ansett som stabile, det er ikke registrert dreneringer som kan føre til at stabiliteten endrer seg, skredfaren vurdert til mindre enn 1:5000. Kravet om sikkerhet mot skred i TEK 10 er dermed oppfylt for disse skredtypene. Steinsprang Skrenten under Harafjellet utgjør østsiden av planområdet i hele dets lengde (figur 1) og utgjør kildeområder for steinsprang. Det er påvist skredblokker i naturlig skråning sør i området (figur 3A) og i nord. I sentrale deler av bergveggen (skjæring) er det påvist avløste blokker/partier (figur 3B). I sentrale deler er det sannsynlig at eldre skredblokker er fjernet i forbindelse med sprengning av skjæring og rydding av område. Figur 3B og 3C viser sprekkesett med fall ca mot vest, sørvest og sør. I tillegg avgrenser horisontale sprekkesett (20-40 mot øst) kubiske blokker i området (figur 3C). A) B) C) Figur 3: A) Skredblokker i terrenget i sør. B) Kryssende sprekkesett avløser blokker. C) Delvis avløst og delvis sikret parti i skjæring bak næringsbygg. 6 (7)

7 Det er utført modellering lags fem profiler i RocFall (figur 3). Modelleringen viser at steinsprang vil stoppe i den naturlige skråningen over den planerte plassen i sør (container-området), mens steinsprang vil ha utløp over sprengt skjæring og inn i næringsbygg langs sentrale deler av skråningen. Dette samsvarer med vurderingene fra feltarbeidet. Blokker kan utløses opp mot moh., og vil treffe hyllen over sprengt skjæring og fortsette opp mot ca. 50 m ut over den asfalterte flaten med eksisterende bygg. Sannsynligheten for steinsprang vurderes som større enn 1:100. Faresoner er tegnet inn på vedlagt faresonekart. Bak næringsbygg og videre mot nord er det utsprengte skjæringer som utgjør en risiko mot den asfalterte plassen og eksisterende bygg, sannsynligheten for dette er vurdert til større enn 1:1000. Kravet om sikkerhet mot skred i TEK 10 er dermed ikke oppfylt for denne skredtypen i planområdet (vedlagt faresonekart). Konklusjon Vi vurderer at faren for steinsprang i store deler av området er større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000, kravet om sikkerhet mot skred for er dermed ikke tilfredsstilt se vedlagt faresonekart. I områder hvor faresonen berører planlagt bebyggelse og tilhørende utearealer må det utføres sikringstiltak i hovedsak som rensk og boltesikring/nett etc. for å få sikkerheten i tråd med kravet i TEK 10. Alternativt kan nærings- og boligområde legges utenfor kartlagte faresoner i henhold til kravene i TEK 10. De sprengte skjæringene i planområdet utgjør skredfare og må sikres for å tilfredsstille krav om sikkerhet mot skred. I nordlig del av skjæring, bak rubhall, sammenfaller 1/100- og 1/1000- faresonene på grunn av den sprengte skjæringen. Bergen, Sweco Norge AS Utarbeidet av Kontrollert Herbjørn P. Heggen Geolog Roger S. Andersen Geolog Vedlegg 2: Vedlegg 1: Skredtyper I bratt terreng og sikkerhetsklasser. Vedlegg 2: Faresonekart. 7 (7)

8 VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (> m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike parti er utfordrende. Det er blant annet nødvendig å analysere berget over tid med nøyaktige målinger for å avdekke eventuell bevegelse. Slike parti er ikke tatt hensyn til i foreliggende rapport. Steinsprang/steinskred Når steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover i en skråning kalles det steinsprang eller steinskred. Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghellingen er brattere enn Snøskred Snøskred blir gjerne delt inn i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred er utløsing av skred i løs snø med liten fasthet, som gjerne starter med ei lita lokal utgliding. Etterhvert mobiliseres ny snø og skredet utvider seg og får en pæreform. Flakskred oppstår når et større flak løsner over et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store skred løsner vanligvis der terrenget er mellom bratt. Der det er brattere glir snøen jevnlig ut slik at det ikke akkumuleres store snømasser. Snøskred kan skape skredgufs/fonnvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred Sørpeskred er strøm av vannmetta snø som oftest følger forsenkninger i terrenget. Skredene oppstår ved at vann ikke klarer å drenere ut av snøen for eksempel ved tele eller is. Sørpeskred kan gå i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Om våren kan sørpeskred bli utløst i fjellet når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og selv skred med lite volum kan gi stor skade. NVE har ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred. Jordskred Jordskred starter ved at vannmettede løsmasser mobiliseres på grunn av økt poretrykk, oftest fra skråninger brattere enn Jordskred kan grovt deles i kanaliserte og ikke-kanaliserte skred. Kanaliserte skred danner kanaler som fungere som skredbaner for senere skred. Det kan avsettes masser i langsgående rygger langs kanalene (levéer). Der terrenget flater ut vil massene avsettes i tungeformer. Ved gjentakende skredhendelser akkumuleres massene i 1 (3) memo04.docx S w e co No r g e AS

9 såkalte skredvifter. Ikke-kanaliserte jordskred brer seg nedover skåningene i en sone som gradvis blir bredere. Flomskred Flomskred oppstår vanligvis i forbindelse med kraftige regnværsperioder i terreng med helning ned mot 10. De vannmettede skredmassene beveger seg raskt nedover langs elve- og bekkeløp eller i raviner/gjel/skar uten permanent vannføring. Flomskred kan avsette levéer langs løpene og vifter der skredbanen går over i slakere terreng. Viftene vil oftest ha grovere materiale ved rota og finere materiale utover på viften. Flomskred oppstår oftest ved kraftig nedbør eller snøsmelting og kan initieres som jordskred, ved bekke- og elveerosjon eller i kombinasjon med sørpeskred. Leirskred Leirskred oppstår utrasing i meget finkornete avsetninger. Skredene forekommer i tidligere marine avsetninger og faren for leirskred er lokalisert under marin grense. Faren for leirskred er utfordrende å bestemme og det krever ofte omfattende sensitivitetsundersøkelser. Vurderinger av leirskred er ikke omhandlet i foreliggende rapport. Skredfare og klimaendringer I deler av landet vil klimautviklingen kunne øke hyppigheten av skred som knyttet til regn, snø og flom. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigheten av ekstreme nedbørshendelser vil også kunne gi økt frekvens av steinsprang og steinskred. Det er likevel ikke grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller komme oftere. Ved kartlegging av faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av forespeilede endinger i klima. Sikkerhetsklasser for skred Akseptkriterium for skredfare er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-3. Sikkerhetskravene er skildret og tolket i rettledningen til forskriften ( Sikkerhetskravene i TEK10 gjelder for nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utbygginger og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig stor skal plasseres utenfor skredfarlig område. Dette gjelder for eksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskriften. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i forhold til de 3 sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 (tabell 1). 2 (3) memo04.docx VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

10 Tabell 1: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boliger med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempel skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK10 åpner for at kommunen kan vurdere kravet til tryggleik basert på eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet med videre. TEK10 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. 3 (3) memo04.docx VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

11 Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS Faresonekart skredfare Godviksvingene, Bergen kommune <all other values> Faresoner 1/100 1/1000 1/5000 planomrade Oppdrag: Skredfarevurdering Godviksvingene Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Ü Koordinatsystem: WGS 1984 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: Herbjørn P. Kontrollert av: Roger S. Skala (A3): 1:2 109 Dato: 100