NOTAT - SKREDFAREVURDERING

Transkript

1 memo01.docx KUNDE / PROSJEKT Etne Sparebank Rullestad camping, Etne - Flom- og skredfarevurdering PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Ole-Jakob Olsen DATO REV. DATO UTARBEIDET AV NAVN Ole-Jakob Olsen SIGNATUR Ole-Jakob Olsen Ole-Jakob Olsen (Sep 20, 2018) KONTROLLERT AV NAVN Roger Sørstø Andersen SIGNATUR Roger S. Andersen (Sep 20, 2018) Espen Eidsvåg Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Etne Sparebank for å utføre flom- og skredfarevurdering i forbindelse med reguleringsplan for Rullestad camping (Etne kommune, g./bnr. 102/3 m.fl.), se figur 1. Dette notatet tar for seg skredfaredelen av oppdraget. Flomfarevurdering leveres som eget fagnotat. Figur 1: Avgrensningen av området som vurderes er indikert med blått. 1 (9) S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo Ol e - Ja ko b Ol s en Mobil ole-jakob.olsen@sweco.no

2 Grunnlag og metodikk Arbeidet er utført med hensikt å kartlegge faresoner for skred som tilsvarer største aksepterte skredfare for bygg i sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 i TEK [1]. Forskriften, samt relevante skredtyper er omtalt nærmere i vedlegg 1. Det planlagte tiltaket er vurdert å falle inn under sikkerhetsklasse S2 og har dermed krav om at den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke er større enn 1/1000. Selv om det totale personoppholdet på campingplassen kan bli større enn 25 personer, vil dette være opphold spredt ut over et større areal, og at konsekvensen ved et eventuelt skred dermed vil være middels, ikke stor. Notatet bygger på rapportmal utarbeidet av NVE for kartlegging av skredfare i bratt terreng og følger for øvrig NVE sin veileder for kartlegging av skredfare i bratt terreng [2]. Tidlig i arbeidet ble det gjennomført en analyse av tilgjengelige, digitale kartdata [3, 4], blant annet analyse av terrenghelning (vedlegg 2). Det er også utført en befaring i området av geolog Espen Eidsvåg og Ole-Jakob Olsen den I etterkant av befaring er observasjoner som har relevans for skredfaren tegnet inn i kart (vedlegg 3). Det er også gjort enkelte modelleringer av utløpslengder for skred ved hjelp av programvaren ELine [5] og RockyFor3D for steinsprang [6], RAMMS::Debris Flow for flomskred/sørpeskred [7] og RAMMS::Avalanche for snøskred [8]. Basert på omtalt informasjon og analyser er det gjort en faglig vurdering av skredfaren som resulterer i faresonene i vedlegg 4. Dette notatet omtaler skred fra naturlig terreng innenfor det kartlagte området. Murer, fyllinger, skjæringer og andre elementer som kan medføre fare er ikke vurdert basert på TEK17 7-3, men potensielt problematiske partier er merket av i registreringskartet i vedlegg 3 med eget symbol. Områdebeskrivelse Området som vurderes befinner seg i Etne kommune, 2 km øst for enden av Åkrafjorden. Avgrensningen ligger i underkant av Europaveg 134 (Haukelivegen, E134) ved Rullestad. Høyden her er omtrent 100 moh., i bunnen av en dal omgitt av fjell i alle retninger. Ramnanuten og Simlenuten befinner seg sør for avgrensningen, på motsatt side av Rullestadvatnet. Disse fjellene har sine toppunkt på henholdsvis 847 og 864 moh. Nord for avgrensningen stiger terrenget jevnt opp mot fjellet Svartanut som befinner seg i Folgefonna nasjonalpark, med toppunkt 1152 moh. Inne på avgrensningen møtes to elver; Smielva (fra NV) og Øynaelva (fra Ø), og har deretter utløp ut i Rullestadvatnet. Topografi og helning Bearbeidede kartdata fra Statens kartverk [3] er benyttet for å lage helningskart (vedlegg 2). Kartet viser flere relevante observasjoner av terreng og helning: 1. Skråningen mellom avgrensningen og Svenut (NV for avgrensning) har gjennomsnittlig helning på omtrent 30. Små arealer i skråningen er slakere og brattere, eksempelvis er det målt et sammenhengende areal på ca. 500 m 2 som har helning mellom 35 og 50 (høyde ca moh.). 2 (9)

3 2. Smielva renner gjennom et juv fra høyde 450 til 150 moh., og er særlig bratt på sin sørvestlige side. Høyere oppe deler elva seg i flere bekkedaler, noen av disse har bratte skråninger ned mot bekkene. 3. Området nordøst for Smielva er preget av markerte søkk i terrenget, som lokalt har bratte skråninger og skrenter. 4. Øynaelva renner også gjennom et juv m øst for avgrensningen. Generelt er terrenget svært kupert i denne retningen, og videre oppover Sørdalen (langs E134). 5. Selve avgrensningen ligger sørøst for E134, hvor terrenget lokalt er flatt. Bebyggelsen i området befinner seg på denne flata. 6. En markert kolle befinner seg ca meter nordvest for deler av avgrensningen, med høyde tett opp mot 150 moh. Denne kollen har bratte skrenter ned mot E134, og fra toppunktet skråner det også mot NV. Berggrunn På NGU sine berggrunnskart [9] er området registrert som middels- til grovkornet massiv granitt, porfyrgranitt, gneis og migmatitt. Merk at NGU sine data er oppgitt på målestokk 1: , og ikke er resultat av nøyaktig kartlegging i dette området. Løsmasser På NGU sine løsmassekart [10] er mesteparten av området som ikke er i dalbunnen tegnet inn som bart fjell. I det flatere området i dalbunnen er det tegnet inn løsmasser, spesifikt elveavsetninger med mektighet 0,5 til mer enn 10 meter. Under befaringen ble registreringene fra NGU hovedsakelig bekreftet. Løsmassedekket i skråningene er tynt. Enkelte steinurer er registrert i undersiden av skråningen mot Svenut. Terrenget for øvrig er hovedsakelig torv og svaberg. Steinura stopper omtrent 100 meter NV for den markerte kollen som er omtalt under topografi pkt. 6 (Figur 2). Ut i fra topografiske kart er det tolket å være en antydning til en vifteform der Smielva krysser E134, og denne antas å bestå av løsmasser avsatt av elva. Vegetasjon Vegetasjonen i området består i skråningen av spredte trær, lyng og gras, på de flate områdene i dalbunnen er det i hovedsak dyrket mark. Drenering Vann drenerer inn i området via to elver: Øynaelva drenerer vann fra et stort nedslagsfelt øst for avgrensningen. Utløpet av elva drenerer også vann som kommer fra nord, fra bekken Kvernhuselva. Smielva drenerer vann fra NV, i et nedslagsfelt mellom Svenut og Svartenut. 3 (9)

4 Figur 2: Steinur og blokk i nedkant av SØ-vendt skråning mot Svenut. Disse blokkene befinner seg ca. 100 meter NV for den markerte kollen som (topografi pkt. 6). Få blokker har trillet lenger enn dette punktet og mesteparten av steinura ligger høyere i terrenget. Klima Det er hentet klimadata fra Meteorologisk institutt fra målestasjonene Etne (35 moh.) for nedbørsdata og fra Indre Matre (24 moh.) for vindforhold [11]. Temperaturdata er hentet fra den syntetiske stasjonen Etne og består dermed av beregnede data. For alle de benyttede klimadataene vil det kunne være betydelige avvik som følge av avstand fra undersøkelsesområdet, samt lokale forhold. Dataene gir derfor kun en viss indikasjon på de regionale klimaforholdene. Dataene viser at klimaet i området er relativt mildt og marint med en årsmiddeltemperatur på 7,0 C og en årsmiddelnedbør på 1950 mm i normalperioden [11]. Mye av nedbøren kommer i løpet av høstmånedene (Figur 3). I perioden var den mest ekstreme 1-døgns nedbørshendelsen den da det kom 145,5 mm nedbør. Dette var også den mest ekstreme 3-døgns nedbørshendelsen, da 4 (9)

5 det i løpet av kom 191,9 mm nedbør. Påregnelig, maksimal nedbør med returperioder 100 og 1000 år beregnet etter Gumbel-metoden er henholdsvis 136 og 170 mm i løpet av 1 døgn. Tilsvarende verdier for 3-døgnsnedbør er 189 og 232 mm. Det dypeste snødekket som er målt mellom 1949 og 2017 var den , da det lå 80 cm snø. Dominerende vindretning ved målestasjonen Indre Matre er fra sør og fra øst (Figur 4). Figur 3: Middeltemperatur- og nedbør i Etne i normalperioden [11]. 5 (9)

6 Figur 4: Dominerende vindretninger ved målestasjonen Indre Matre. Historiske skredhendelser og Statens vegvesen [12] har registrert flomskred på «gamlevegen» gjennom Rullestadjuvet og videre opp Sørdalen. Dataene gir ikke nøyaktig informasjon om hvor skredet gikk. NVE sin skreddatabase [13] viser steinsprang (fra vegskjæring) og snøskred (et stykke sør for avgrensningen) på E134. Databasen viser også en større historisk skredhendelse fra ca på Rullestad gård, omtrent 50 meter nord for avgrensningen for skredfarekartleggingen. Skredhendelsen er beskrevet som «Storflaum og fjellskred», men det antas å egentlig ha dreid seg om et flom- eller sørpeskred med Smielva som skredløp. Under befaring den hadde Sweco en dialog med bonden på Rullestad gård. Han mente at det hadde gått et skred av tilsvarende type i februar ca Eksisterende skredfarevurderinger Sweco kjenner ikke til at det er utført noen tidligere skredfarevurderinger som har relevans for avgrensingen av denne skredfarevurderingen. 6 (9)

7 Eksisterende skredsikringstiltak Det er observert veiskjæringer både langs E134 og gamleveien som ligger rett nordvest for området. Skjæringene er i stor grad sikret med bergbolter, men det er også observert avgrensede bergblokker som er usikret, spesielt i skjæringen over gamleveien. Sweco kjenner ikke til at det er utført konkrete skredsikringstiltak i området. Av bonden på Rullestad gård er det imidlertid opplyst at elveløpet til Smielva hadde blitt plastret med blokker i forbindelse med ny veg, ca. 2006, se Figur 5. Figur 5: Smielva like ved Rullestad gård. Skredfarevurdering Steinsprang og steinskred De mest aktuelle løsneområdene for steinsprang og steinskred er der terrenget er brattere enn ca. 50, men også mulig i slakere skråninger, se vedlegg 2. Den lille kollen omtalt som pkt. 6 under topografikapittelet øker sikkerheten mot steinsprang fra SØ-skråningen på Svenut ned mot E134, og avgrensningen. Modelleringer i Rockyfor3D [6] og ELine [5], samt observasjoner i 7 (9)

8 felt tyder på at det svært lite sannsynlig at steinsprang når forbi denne kollen og ned til planområdet. Den årlige nominelle sannsynligheten vurderes som mindre enn 1/5000 for at steinsprang får utløp inn i planområdet. Snøskred Topografikapittelets pkt. 1 beskriver skråningen fra avgrensningen opp mot Svenut. Terrenget er noe vegetert, men ikke tettere enn at snøskred fortsatt kan løsne. Sammenhengende flater med ugunstig bratthet kan være teoretiske løsneområder for flakskred. Terrenget er noe kupert, med noen flater og brattere skrenter (>60 ) som bryter opp i terrenget, som gjør at løsneområdene blir mindre. Modelleringer i RAMMS av potensielle løsneområder viser imidlertid at selv antatt urealistisk store snøskred ikke vil ha utløp inn i området, men vil stoppe i terrenget over E134. Den årlige nominelle sannsynligheten vurderes som mindre enn 1/5000 for at snøskred får utløp inn i planområdet. Jordskred I aktuelle skråninger er det observert tynt løsmassedekke, og få egnede skråninger for utløsning av jordskred. Dette er derfor ikke en sannsynlig skredtype i området. Den årlige nominelle sannsynligheten vurderes som mindre enn 1/5000 for at jordskred får utløp inn i planområdet. Flom- og sørpeskred Det foreligger informasjon om flere tidligere skredhendelser av disse typene på Rullestad gård. Mekanismen som driver disse skredtypene vil typisk være snøskred, jordskred eller isnedfall som demmer elva i det trange juvet. Dette kan føre til oppdemming av elveløpet med påfølgende dambrudd som leder til et flom- eller sørpeskred videre nedstrøms. Av disse skredtypene vil sørpeskred være mest tyntflytende, og typisk ha lengst utløpslengder, selv om det ofte i virkeligheten er en overgangsform mellom disse skredtypene med både vann, sørpesnø og løsmasser som oppstår i slike elveløp. Modelleringer av sørpeskred i RAMMS viser at de selv med dagens forbedrede elveløp gå over elvebreddene på begge sider. Modelleringene antyder at slike skred kan nå inn i deler av den nordøstlige delen av planområdet, dog med ganske lave hastigheter. Den årlige nominelle sannsynligheten for flom- og sørpeskred vurderes å være større enn 1/1000 og 1/5000 i den nordøstlige delen av planområdet langs Smielva. Oppsummering og anbefalte tiltak Vi vurderer at den årlige nominelle sannsynligheten i planområdet er mindre enn 1/5000 for steinsprang, snøskred og jordskred, men større enn 1/1000 og 1/5000 for flom- og sørpeskred i 8 (9)

9 nordøst. I denne delen av området vil det dermed være nødvendig med tiltak for å redusere skredfaren ved etablering av tiltak i sikkerhetsklasse S2 og/eller S3, jmf. TEK Vi vurderer imidlertid at det er relativt enkle tiltak som skal til for å redusere skredfaren til et akseptabelt nivå. En voll med 1 m høyde langs kanten av Smielva, samt i underkant av gamleveien vil trolig være tilstrekkelig for å holde masser fra flom- og sørpeskred unna og lede dem nedover elveløpet. Vollen må bygges på en slik måte at den tåler elveerosjon, f.eks. med stabling av morenemasser som erosjonssikres med plastring, evt kan det vurderes om den kan bygges opp med større blokk fra elven. Ingen steder innen planområdet er vurdert å ha årlig nominell sannsynlighet større enn 1/100, og det er dermed ikke tegnet faresoner for denne sannsynlighetsklassen i vedlegg 4. Referanser [1] DiBK, «Byggteknisk forskrift,» [Internett]. Available: [2] NVE, «8/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng - Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak,» [3] Kartverket, «Hoydedata,» [Internett]. Available: [4] Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS, «WMS-kart,» [Internett]. Available: [5] ecorisq, «ELine,» [6] L. Dorren, «Rockyfor3D (v5.2) revealed - Transparent description of the complete 3D rockfall model.,» EcorisQ, [7] SLF, «RAMMS::Debris Flow User manual v1.7.0,» [8] SLF, «RAMMS::Avalanche User manual v1.7.0,» [9] NGU, «NGU Berggrunnskart,» [Internett]. Available: [10] NGU, «NGU Løsmassekart,» [Internett]. Available: [11] Meteorologisk institutt, «eklima.no,» [Internett]. Available: [12] Statens vegvesen, «Vegkart, skred,» [Internett]. Available: [Funnet ]. [13] NVE, «NVE Atlas,» [Internett]. Available: Vedlegg 1. Sikkerhetsklasser og skredtyper 2. Helningskart 3. Registreringskart 4. Faresonekart 9 (9)

10 memo04.docx VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER Sikkerhetsklasser for skred Akseptkriterium for skredfare er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK17) 7-3. Sikkerhetskravene er skildret og tolket i rettledningen til forskriften ( Sikkerhetskravene i TEK17 gjelder for nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utbygginger og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig stor skal ikke plasseres i skredfarlig område. Dette gjelder for eksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskriften. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i forhold til de 3 sikkerhetsklassene S1, S2 og S3 (tabell 1). Tabell 1: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. For bygg i denne sikkerhetsklassen skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke være større enn 1/100. Altså kan de ikke plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/100, men de kan plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/1000 og 1/5000. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boliger med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg maksimalt 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. For bygg i denne sikkerhetsklassen skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke være større enn 1/1000. Altså kan de ikke plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/100 og 1/1000, men de kan plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/ (4) S w e co No r g e AS

11 memo04.docx I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempel skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner. For bygg i denne sikkerhetsklassen skal den årlige nominelle sannsynligheten for skred ikke være større enn 1/5000. Altså kan de ikke plasseres innenfor soner med skredfare større enn 1/100, 1/1000 og 1/5000. Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK17 åpner for at kommunen kan vurdere kravet til sikkerhet basert på eksponeringstiden for personer. TEK17 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. Skredtyper i bratt terreng 1 Følgende skredtyper er aktuelle i kartlegging av skredfare i bratt terreng iht. TEK Leirskred og fjellskred vil ikke kunne vurderes på samme måte ut i fra årlige, nominelle sannsynligheter, og er ikke vurdert i oppdraget. Steinsprang og steinskred Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning, bruker vi begrepene steinsprang eller steinskred. Steinsprang brukes om hendelser der steinmassene (én eller et fåtall steinblokker) til sammen har et relativt lite volum, inntil noen hundre kubikkmeter (m 3 ). Når steinmassene til sammen oppnår et volum fra noen hundre til flere hundre tusen m 3, snakker vi om steinskred. Steinblokkene beveger seg nedover stort sett uavhengig av hverandre. I et steinskred splitter blokkene ofte i mindre deler på vei nedover skråningen, mens steinene ofte forblir intakte i et steinsprang. Der hvor det over lang tid har gått mange steinsprang og steinskred, vil det dannes en ur (ofte kjegleformet) med de groveste steinmaterialene i foten av skråningen. Større steinskred river ofte med seg løsmasser underveis, og skredmassene kan blokkere trange daler og føre til lokal oppdemming av bekker og elveløp. Hvis slike skred går ut i en fjord eller en innsjø, kan det oppstå flodbølger. Jordskred Jordskred starter ofte med en plutselig utglidning, men også med et gradvis økende sig, i vannmettede løsmasser og utløses som regel i skråninger brattere enn ca. 25 graders helning, men kan også løsne i slakere terreng enn dette. Jordskred i denne type bratt terreng kan ganske grovt omtales som kanaliserte og ikke-kanaliserte jordskred. Førstnevnte opptrer i tykke løsmasseavsetninger, mens sistnevnte forekommer gjerne der løsmassedekket er tynt. Et kanalisert jordskred løsner i et punkt eller en bruddsone, før det skjærer en kanal i løsmassene som fungerer som skredbane (utløpsområde) for senere skred. Skredmasser kan også gå over kantene av kanalen og avsettes som langsgående rygger parallelt med kanalen (leveer). Der hvor terrenget flater ut, blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid bygger flere slike skred fra samme løp en vifte av skredavsetninger. De ikke-kanaliserte jordskredene løsner 1 Teksten om de ulike skredtypene er hentet fra NVE sin rapportmal for skredfarekartlegging i bratt terreng. 2 (4) VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER

12 memo04.docx gjerne i et punkt eller en bruddsone, som en utglidning, og massene beveger seg nedover langs en sone som kan bli gradvis bredere og bredere. Noen slike skred har en trekantform, mens de vanligvis er uregelmessige i formen. De groveste massene avsettes nederst som en tungeformet rygg. Mindre jordskred oppstår også i slakere terreng med finkornet, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrket mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. De er særlig vanlige om våren, når jord eller leire kan gli oppå telen. Slike skred er sjelden særlig dype, og de omtales derfor ofte som grunne jordskred. Flomskred Flomskred er et hurtig, vannrikt, flomlignende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp og raviner, gjel eller skar der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet. Skredmassene kan avsettes med langsgående rygger på siden av skredløpet (leveer) og oftest i en stor vifte. På slike vifter vil de groveste massene legges ved viftas rot og gradvis finere masser deponeres utover i vifta og fortsette enda lenger. Massene som transporteres i et flomskred kan komme fra store og små jordskred langsetter flomløpet, undergraving av tilgrensende skråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred. Løpet kan også demmes opp av skredmasser, våt snø og vegetasjon. Når dammen bryter kan man få en bølge av vann, løsmasser og vegetasjon som beveger seg raskt nedover i løpet. Det høye vanninnholdet gjør at flomskred kan ha svært stor rekkevidde. Sørpeskred Når snømassene er vannmettet, slik som under intens snøsmelting eller kraftig regnvær, kan det oppstå sørpeskred. Disse løsner ofte i avrenningsområder og bekkedaler, også i områder med liten gradient og de oppstår når det er dårlig drenering i grunnen f.eks. på grunn av tele og is. Sørpeskred kan også løsne som følge av snødemte sjøer eller vassdrag. De beveger seg vanligvis langs forsenkninger i terrenget og skredmassene i et sørpeskred beveger seg som en flytende masse og har langt høyere tetthet enn snøskred. Sørpeskred kan i noen tilfeller erodere med seg løsmasser, noe som kan øke tettheten ytterligere. Sørpeskred kan nå langt selv i slakt terreng, og uten kanalisert terreng vil de kunne bre seg utover store områder. Snøskred Snøskredene deles gjerne inn i to hovedtyper: Løssnøskred og flakskred. Både løssnøskred og flakskred kan deles basert på vanninnholdet; tørrsnøskred og våtsnøskred. Ved helt vannmettet snø oppstår det sørpeskred. Løssnøskred oppstår normalt i bratte fjellsider, og det starter gjerne med en liten lokal utglidning. Etter hvert som snøen beveger seg nedover, blir nye snøkorn revet med og skredbanen utvider seg slik at skredet får en pæreform. I noen tilfeller kan et løssnøskred oppnå hastigheter på inntil 120 km/t. Skred med høy hastighet vil mobilisere luftmassene slik at det oppstår et skredgufs (også kalt skredvind/fonnvind) med kraft nok til å knekke trær og stolper, samt skade vinduer og lette byggverk. Et flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Dette glideplanet kan være et svakt sjikt i 3 (4) VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER

13 memo04.docx snødekket, en grenseflate mellom to snølag med forskjellig fasthet eller i overgangen mot bakken. Flakskred kan bli flere kilometer brede og involvere enorme snømengder som ofte rekker helt ned i dalbunnen. Skredfare og klimaendringer I deler av landet vil klimautviklingen kunne øke hyppigheten av skred som knyttet til regn, snø og flom. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigheten av ekstreme nedbørshendelser vil også kunne gi økt frekvens av steinsprang og steinskred. Det er likevel ikke grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller komme oftere. Ved kartlegging av faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av forespeilede endinger i klima. 4 (4) VEDLEGG 1 - SIKKERHETSKLASSER OG SKREDTYPER

14 Kartverket, Geovekst og kommuner Geodata AS Vedlegg 2 - Helningskart Tegnforklaring Planområde Terrenghelning <25 grader grader grader grader grader >60 grader Oppdrag: Rullestad_camping, Etne Flom- og skredfarevurdering Ü Koordinatsystem: ETRS 1989 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: NOEIDS Kontrollert av: NOROAN Skala (A3): 1:5 000 Dato: 260

15 ^_ ^_ ^_ Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Vedlegg 3 - Registreringskart ^_ Tegnforklaring Planområde GPS-spor fra befaring ^_ ^_ Skredblokk Blokk i terreng Bergskjæring Vifteform Steinur Oppdrag: Rullestad_camping, Etne Flom- og skredfarevurdering Ü 0 Koordinatsystem: ETRS 1989 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: NOEIDS Skala (A3): 1:2 000 Kontrollert av: NOROAN Dato:

16 Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Vedlegg 4 - Faresonekart Tegnforklaring Planområde Flom-/sørpeskred Skredfare større enn 1/1000 Skredfare større enn 1/5000 Oppdrag: Rullestad_camping, Etne Flom- og skredfarevurdering Ü 0 Koordinatsystem: ETRS 1989 UTM Zone 32N meter Utarbeidet av: NOEIDS Skala (A3): 1:2 000 Kontrollert av: NOROAN Dato: