Faresoner for skred i bratt terreng

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn As Kongsberg Tomteselskap Oppdrag Dokument Nummer og navn Kongsberg, Elgfaret - Skredfarevurdering reguleringsplan Nummer Utført av Kalle Kronholm Kontaktperson Tor Einar Lundteigen Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato Kontrollert av Steinar Hustoft Faresoner for skred i bratt terreng Sammendrag Det arbeides med en detaljreguleringsplan for et område ved Elgfaret og Dyrgravveien i Kongsberg kommune, Gnr/Bnr 7717/21 m.fl. Vi har ikke detaljert kjennskap til planlagt arealbruk i planområdet, men hensikten med planarbeidet er å legge til rette for boligutbygging med boligformål, adkomst og lekeareal, mv. Det er i tillegg tatt med deler av eksisterende boligområde. Et grovt anslag på antall boenheter er 10-20, som enebolig, rekkehus og boligblokk. Det har derfor vært aktuelt å vurdere sannsynligheten for skred i bratt terreng for alle tre sikkerhetsklasser S1 (1/100), S2 (1/1000) og S3 (1/5000). Dimensjonerende skredtype i planområdet er steinsprang fra kildeområdene øverst i fjellsiden opp mot Haus Gabelåsen og remobilisering av blokker på grunn av rotvelt i skråningen i den nordvestlige delen av planområdet. Hyppigheten av slike hendelser er allikevel så lav at årlig sannsynlighet for skred i planområdet vurderes som mindre enn 1/5000. Skogen i fjellsiden mellom planområdet og Haus Gabelåsen er en viktig forutsetning for vår vurdering av sannsynlighet for skred i planområdet. Dersom skogen fjernes, mener vi fortsatt at årlig sannsynlighet for skred i planområdet er lavere enn 1/1000, men vi er usikre på grenseverdien på 1/5000. Dersom det i planområdet skal oppføres bygninger som skal tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3, bør skogen settes av som vernskog i henhold til Lov om skogsbruk 12. Det bør da innføres rutiner for skogsdrift og krav til utforming av skogsveger. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet mot skred Lovverket Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Sikkerhetsklasse S Aktuelle krav Vurderte skredtyper Snøskred og sørpeskred Skred i fast fjell Jordskred og flomskred Skredfare og klimaendringer Beskrivelse av området Topografi Geologi Vegetasjon og avrenning Registrerte skredhendelser og observasjoner Tidligere rapporter Aktsomhetsområder Vurdering av skredfare Snøskred og sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Faresoner for skred Forutsetninger for faresonene Konklusjon Referanseliste...17 Figurer Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte området 5 km nord for Kongsberg sentrum....4 Figur 2: Kart med beregnet terrenghelning, observasjoner fra befaring samt mest sannsynlig retning på steinsprangblokker. Kildeområdene A-C er beskrevet i teksten Figur 3: Flyfoto av planområdet og fjellsiden ovenfor. Observasjoner fra befaringen samt tolkning av flybilder og terreng er tegnet inn. Fra As Kongsberg Tomteselskap 2/17

3 Figur 4: Foto av skrenten og uravsetningen nedenfor C i Figur 2 og Figur Figur 5: Kart med aktsomhetssoner for steinsprang (NVE, 2016). Mørk svart skravur angir kildeområder, lys svart skravur angir potensiell skredutbredelse. Merk at kildeområdene for steinsprang, A-C, ikke er angitt som kildeområder i aktsomhetskartet Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016)....6 As Kongsberg Tomteselskap 3/17

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn På oppdrag for As Kongsberg Tomteselskap arbeider Rambøll Norge AS med en detaljregulering for et område ved Elgfaret og Dyrgravveien i Kongsberg kommune, Gnr/Bnr 7717/21 m.fl. (Figur 1). Hovedparten av planområdet ligger innenfor aktsomhetssonene for snøskred (NVE, 2016). Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering for planområdet. Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte området 5 km nord for Kongsberg sentrum. As Kongsberg Tomteselskap 4/17

5 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for planområdet. Dagens krav til sikkerhet mot skred, definert i TEK10 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring i området ble utført av Petter Reinemo, Skred AS. Under befaringen var det fint vær og god sikt. Hele fjellsiden opp til Haus Gabelåsen, kote 440 ble befart til fots. Befaringsruta gikk på stier og i terrenget mellom brattskrentene. 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. As Kongsberg Tomteselskap 5/17

6 2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). Teksten nedenfor er delvis hentet fra veilederen ti TEK10. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/ Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - garasje, uthus og båtnaust - mindre brygger - lagerbygning med lite personopphold Enkelte mindre tilbygg, påbygg, ombygginger og bruksendringer er omfattet av sikkerhetsklasse S1. Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet: a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m 2 BRA i byggverkets levetid b) bruksendring og ombygging inntil 50 m 2 BRA. As Kongsberg Tomteselskap 6/17

7 2.1.2 Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. - driftsbygning i landbruket - parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. 2.2 Aktuelle krav Vi har hentet informasjon om planarbeidet fra kunngjøringsbrev fra Rambøll datert og nota fra Rambøll med beskrivelse til oppstart av detaljregulering, datert Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for boligutbygging med boligformål, adkomst og lekeareal, mv. Det er i tillegg tatt med deler av eksisterende boligområde. Et grovt anslag på antall boenheter er 10-20, som enebolig, rekkehus og boligblokk. As Kongsberg Tomteselskap 7/17

8 Basert på planene, er det mest sannsynlig at boliger skal tilfredsstille krav for sikkerhetsklasse S2. Eventuelle rekkehus og boligblokker skal tilfredsstille krav for sikkerhetsklasse S3, dersom det legges til rette for normalt personopphold på mer enn 25 personer. Uthus og garasjer skal tilfredsstille krav for sikkerhetsklasse S1. En mindre lekeplass, der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer, skal tilfredsstille krav for sikkerhetsklasse S2. For planlagte veier er det ikke spesifikke krav til sikkerhet mot skred. For planområdet kan det derfor være aktuelt å vurdere alle tre sikkerhetsklasser i Tabell Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. As Kongsberg Tomteselskap 8/17

9 Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Skredfare og klimaendringer I deler av landet kan klimautviklingen gi økt frekvens av skredtyper som er knyttet til regn, snø og flom. Det gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigere episoder med ekstremnedbør vil og kunne øke frekvensen av steinsprang og steinskred. Det er likevel ingen grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller hyppigere. Når en kartlegger faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av klimautviklingen. As Kongsberg Tomteselskap 9/17

10 3 Beskrivelse av området Planområdet er lokalisert 5 km nord for Kongsberg sentrum (Figur 1, Figur 2). 3.1 Topografi Terrenganalysen er basert på en terrengmodell med horisontal oppløsning på 2 m x 2 m. Terrengmodellen er laget fra koter med ekvidistanse på 1 m. Kart med terrenghelning er vist i Figur 2. S Figur 2: Kart med beregnet terrenghelning, observasjoner fra befaring samt mest sannsynlig retning på steinsprangblokker. Kildeområdene A-C er beskrevet i teksten. As Kongsberg Tomteselskap 10/17

11 Planområdet ligger i en sørøstvendt fjellside mellom Lågen rundt kote 155 og Haus Gabelåsen i kote 428. Øvre del av planområdet ligger i kote 200. Terrenget i planområdet er forholdsvis slakt, med terrenghelning <10. Nordvest i planområdet begynner terrenget å stige jevnt opp mot Haus Gabelåsen, og terrenghelningen øker til i kortere parti. I den nedre delen av fjellsiden ovenfor planområdet løper en markert rygg sørvest-nordøst. På vestsiden av ryggen er det et markert søkk. Videre oppover fra søkket blir terrenget brattere med enkelte nær vertikale skrenter. Mot toppen av Haus Gabelåsen blir terrenget igjen slakere. 3.2 Geologi Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: (NGU, 2016a). Fjellsiden ovenfor planområdet består av gabbro øverst og båndet amfibolitt og gneis ned mot planområdet. Løsmassedekket i fjellsiden er tynt, med en del bart fjell i øvre del av fjellsiden (NGU, 2016b). I boligfeltet nedenfor kote 185, består løsmassedekket av breelvavsetninger. 3.3 Vegetasjon og avrenning Fjellsiden er dekket av forholdsvis tett barskog. I de bratteste parti øverst i fjellsiden er skogen glissen. Det ble ikke observert større bekker i terrenget. Nedslagsfeltet til fjellsiden avgrenses av toppen av Haus Gabelåsen, og er derfor begrenset. Vi forventer at det i flomsituasjoner kan renne en del vann i forsenkningene i terrenget, men så ingen spor etter erosjon under befaringen. 3.4 Registrerte skredhendelser og observasjoner I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det ikke registrert skredhendelser i umiddelbar nærhet av planområdet. Rundt Kongsberg er det registrert løsmasseskred, utglidninger av fyllinger, isnedfall og steinsprang fra skjæringer. Nærmeste registrerte snøskred er i Meheia området, 10 km sørvest for planområdet. Dette involverte to skiløpere i På befaringen ble det observert flere store enkeltblokker ned mot planområdet. Vi er usikre på om disse er fra tidligere steinsprang, eller flyttblokker fra siste istid. Enkelte av blokkene var så kantede at de mest sannsynlig er steinsprangblokker. Plasseringen av den nederste av blokkene er merket på Figur 2 og Figur 3. Antall mulige steinsprangblokker i terrenget økte opp mot de bratte skrenter øverst i fjellsiden. Nedenfor de største skrentpartiene A, B og C (Figur 2 og Figur 3) observerte vi uravsetninger. Størst utbredelse var uravsetningen nedenfor skrentpartiet C (Figur 2, Figur 3, Figur 4). Denne ura strekte seg meter ut fra foten av skrenten. Vi observerte ingen ferske utfall av blokker, men flere blokker er helt avløst i skrentene. Enkelte av de avløste blokkene har betydelig størrelse (5-10 m 3 ). As Kongsberg Tomteselskap 11/17

12 A B C Ur Kildeområder steinsprang Nederste observerte blokk Figur 3: Flyfoto av planområdet og fjellsiden ovenfor. Observasjoner fra befaringen samt tolkning av flybilder og terreng er tegnet inn. Fra Figur 4: Foto av skrenten og uravsetningen nedenfor C i Figur 2 og Figur 3. As Kongsberg Tomteselskap 12/17

13 3.5 Tidligere rapporter Vi er ikke kjent med tidligere skredfarevurderinger for området. 3.6 Aktsomhetsområder Planområdet er dekket av aktsomhetssoner for snøskred (NVE, 2016). Det er aktsomhetssoner for steinsprang i deler av fjellsiden (Figur 5), ned til søkket i nedre delen av fjellsiden. Merk at de mest potensielle kildeområdene for steinsprang ikke er fanget opp av aktsomhetskartene. Figur 5: Kart med aktsomhetssoner for steinsprang (NVE, 2016). Mørk svart skravur angir kildeområder, lys svart skravur angir potensiell skredutbredelse. Merk at kildeområdene for steinsprang, A-C, ikke er angitt som kildeområder i aktsomhetskartet. As Kongsberg Tomteselskap 13/17

14 4 Vurdering av skredfare 4.1 Snøskred og sørpeskred Skogen i fjellsiden er generelt for tett til at snøskred kan utløses. Unntaket er de bratteste deler av terrenget, der skogen er glissen. Spesielt er det i område B (Figur 2) glissen skog over et forholdsvis stort areal. Allikevel vil snøskredhendelser være meget sjeldne og ha begrenset volum. På grunn av begrenset volum av eventuelle snøskred, forholdsvis slakt terreng ned mot planområdet samt utflating og søkk i terrenget, mener vi at årlig sannsynlighet for snøskred inn i planområdet er mindre enn 1/5000. Forholdene i terrenget ovenfor planområdet ligger ikke til rette for utløsning av sørpeskred. 4.2 Løsmasseskred Vi vurderer at sannsynligheten for utløsning av løsmasseskred i fjellsiden ovenfor planområdet er meget liten. Eventuelle løsmasseskred vil kanaliseres langs søkket vist i Figur 2 og Figur 3, og dermed ikke gå inn i planområdet. Vi vurderer derfor at årlig sannsynlighet for løsmasseskred ned mot og inn i planområdet er mindre enn 1/ Skred i fast fjell Utfall av steinblokker fra området rundt kildeområdene A, B og C kan ikke utelukkes: A) Lite oppsprukket fjell i skrenten. Noe ur for foten av skrenten, men ingen ferske utfall observert. Blokkutfall vil ha retning vest for planområdet. B) Noe oppsprukket fjell i skrenten. En del ur ved skrentfoten, men ingen ferske utfall observert. Blokker har retning mot planområdet, men avstanden er stor og blokker skal passere flere nesten horisontale parti for å nå ned til planområdet. C) En del oppsprukket fjell og en forholdsvis stor uravsetning ved foten av skrenten. Ingen ferske blokker observert. En stor blokk er helt avløst. Steinsprang vil ha retning øst for planområdet. Mindre blokker som utløses fra kildeområdene vil hovedsakelig stoppe i uravsetningene nedenfor skrentene. Bare svært store blokker fra område B vil ha mulighet for å bevege seg ned til planområdet, men det er lite sannsynlig. Remobilisering av blokker på grunn av rotvelt i den nedre del av fjellsiden nordvest i planområdet kan gi steinsprang inn planområdet. Slike hendelser vil være forholdsvis sjeldne (i størrelsesorden 1/5000), og blokker vil ha begrenset startenergi og kort rekkevidde. Det er ikke potensial for utfall i størrelsesorden stein- eller fjellskred. 4.4 Faresoner for skred Dimensjonerende skredtype i planområdet er steinsprang fra kildeområdene øverst i fjellsiden opp mot Haus Gabelåsen og remobilisering av blokker på grunn av rotvelt i skråningen i den nordvestlige delen av planområdet. Sannsynligheten for disse prosessene er allikevel så liten av årlig sannsynlighet for skred i planområdet vurderes som mindre enn 1/5000. As Kongsberg Tomteselskap 14/17

15 4.5 Forutsetninger for faresonene Skogen i fjellsiden mellom planområdet og Haus Gabelåsen reduserer sannsynlighet for utløsning av snøskred og vil bremse eventuelle snøskred. Skogen vil også bremse steinblokker i bevegelse. Skogen er dermed en viktig forutsetning for vår vurdering av sannsynlighet for skred i planområdet. Dersom skogen fjernes, mener vi fortsatt at årlig sannsynlighet for skred i planområdet er lavere enn 1/1000, men vi er usikre på grenseverdien på 1/5000. Dersom det i planområdet skal oppføres bygninger som skal tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3, bør skogen settes av som vernskog i henhold til Lov om skogsbruk 12. Det bør da innføres rutiner for skogsdrift (NGI, 2013) og krav til utforming av skogsveger (Fergus mfl., 2011). As Kongsberg Tomteselskap 15/17

16 5 Konklusjon Vi har ikke detaljert kjennskap til planlagt arealbruk i planområdet, men det kan være aktuelt med eneboliger, rekkehus og boligblokk. Det har derfor vært aktuelt å vurdere sannsynligheten for skred i bratt terreng for alle tre sikkerhetsklasser S1 (1/100), S2 (1/1000) og S3 (1/5000). Dimensjonerende skredtype i planområdet er steinsprang fra kildeområdene øverst i fjellsiden opp mot Haus Gabelåsen og remobilisering av blokker på grunn av rotvelt i skråningen i den nordvestlige delen av planområdet. Hyppigheten av disse prosessene er allikevel så lav at årlig sannsynlighet for skred i planområdet vurderes som mindre enn 1/5000. Dersom skogen fjernes i fjellsiden mellom planområdet og Haus Gabelåsen, mener vi fortsatt at årlig sannsynlighet for skred i planområdet er lavere enn 1/1000, men vi er usikre på grenseverdien på 1/5000. Dersom det i planområdet skal oppføres bygninger som skal tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3, bør skogen settes av som vernskog i henhold til Lov om skogsbruk 12. Det bør da innføres rutiner for skogsdrift og krav til utforming av skogsveger. As Kongsberg Tomteselskap 16/17

17 6 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL Fergus, T., Høydal, Ø.A., Johnsrud, T.-E., Sandersen, F., Schanche, S., Skogsveger og skredfare - veileder. NGI, Skog og skred - Forslag til kriterier for vernskog mot skred (No R), NGI Rapport. NGU, 2016a. Nasjonal berggrunnsdatabase [WWW Document]. URL NGU, 2016b. Nasjonal løsmassedatabase [WWW Document]. URL NVE, Skredatlas [WWW Document]. URL As Kongsberg Tomteselskap 17/17