Skredfarevurdering for masseuttak

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Nesbyen Pukk & Betong AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Nes, Bergheim - Skredfarevurdering ifb. reguleringsplan for nytt masseuttak Nummer Utført av Andrea Taurisano Kontaktperson Lene Rødningen Oppdragsleder Andrea Taurisano Dato Kontrollert av Sondre Lunde Skredfarevurdering for masseuttak Sammendrag Det arbeides med reguleringsplan for et nytt masseuttak ved Bergheim i Nes kommune. Området er potensielt utsatt for snøskred og steinsprang ifølge NVEs aktsomhetskart. Skred AS er derfor bedt om å utføre en detaljert skredfarevurdering av planområdet. Deler av området er allerede i dag brukt til sand- og grusuttak. Skredfaren er vurdert for alle skredtyper, i forhold til gjeldende sikkerhetskrav for tiltak i sikkerhetsklasse S1 og S2. Basert på observasjoner gjort under befaring i området og modelleringsresultater, vurderer vi at steinsprang er dimensjonerende skredtype. Bortsett fra et lite område ved foten av en lokal skrent innenfor planområdegrensene, er det ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/100, dvs. at mesteparten av planområdet tilfredsstiller sikkerhetskravet for tiltak i sikkerhetsklasse S1. Den årlige sannsynligheten for skred inn i deler av planområdet vurderes å være større enn 1/1000. Dersom deler av masseuttaksvirksomheten (eks. brakkerigg) vurderes av kommunen å ligge i sikkerhetsklasse S2, må dette plasseres utenfor faresone S2. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet mot skred Lovverket Aktuelle krav Vurderte skredtyper Snøskred og sørpeskred Skred i fast fjell Jordskred og flomskred Skredfare og klimaendringer Beskrivelse av området Topografi Geologi og vegetasjon Registrerte skredhendelser Tidligere rapporter Vurdering av skredfare Snøskred Sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Faresoner for skred Forutsetninger for faresonene Konklusjon Referanseliste Figurer Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte området ca. 12 km sør for Nesbyen Figur 2: Kart med terrenghelning i fjellsiden ovenfor planområdet Figur 3: Det vurderte området (omtr. markert i rødt) i et dronebilde tatt mot nordvest Figur 4: Skaret over den midtre delen av det vurderte området i et dronebilde tatt mot vest Figur 5: Registreringskart fra befaring og kartanalyser Figur 6: Tidlig fase av en utglidning i kanten av skogsvegen ovenfor Geiterygg gård Figur 7: Skrenten over den sørlige delen av det vurderte området Figur 8: Ura i foten av skrenten i Figur 7, i et vertikalt dronebilde Nesbyen Pukk & Betong AS 2/23

3 Figur 9: Skrenten over den nordlige delen av det vurderte området Figur 10: Nedre del av skrenten over den nordlige delen av det vurderte området, med steinur Figur 11: Foten av steinura i Figur 10, her sett vertikalt ovenfra Figur 12: Eksempel på resultat av modellering av steinsprangutløp utført med Rockyfor3D. 19 Figur 13: Lokal fjellskrent innenfor planområdet (nordre del), med en løsmassevoll som antas å være et forsøk til sikring mot utfall av steinblokker. Vollen gir ingen sikring mot den store blokken i den røde sirkelen, som er delvis avløst Figur 14: Faresoner innenfor det vurderte planområdet Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2016) Nesbyen Pukk & Betong AS 3/23

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det arbeides med reguleringsplan for et nytt masseuttak ved Bergheim i Nes kommune. Deler av området er potensielt utsatt for snøskred og steinsprang ifølge NVEs aktsomhetskart. Skred AS er derfor bedt om å utføre en detaljert skredfarevurdering av planområdet. Området er vist i Figur 1, Figur 2 og Figur 3. Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte området ca. 12 km sør for Nesbyen. Nesbyen Pukk & Betong AS 4/23

5 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for området vist i figur 1. Dagens krav til sikkerhet mot skred, definert i TEK17 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring i området ble utført av Andrea Taurisano, Skred AS. Det var grått vær med korte perioder med lett regn, men akseptable observasjonsforhold. En drone med 16 Mpx kamera ble under befaringen anvendt for observasjon av ufremkommelige deler av fjellsiden. 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, digital terrengmodell beregnet fra høydedata, samt modellering. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Nesbyen Pukk & Betong AS 5/23

6 2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). TEK17 med veileder ble gjeldende fra 1. juli Ordlyden av tidligere utgave av byggteknisk forskrift, TEK var den samme som TEK17 7-3, og kravene er derfor uendret mellom TEK17 og TEK10. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Nesbyen Pukk & Betong AS 6/23

7 Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.2 Aktuelle krav Det er generelt opp til kommunene å vurdere aktuelle krav til sikkerhet i hver arealplan- og byggesak. I retningslinjene til TEK17 er det gitt ulike eksempler, nevnt ovenfor. Sand- og grustak er ikke nevnt som typiske eksempler på tiltak som faller i noen av de tre sikkerhetsklasser i TEK17. I slike tilfeller vurderes sikkerhetsklassen skjønnsmessig av kommunen. Skred AS har tidligere hatt en lignende sak (17146 ved Møen i Voss kommune) der NVEs vurdering var at området måtte tilfredsstille sikkerhetskrav for S1 (dvs. årlig sannsynlighet for skader lavere enn 1/100). I denne rapporten vil vi derfor vurdere skredfaren i forhold til sikkerhetsklasse S1. Vi vil også vurdere skredfare ift. krav for sikkerhetsklasse S2 i tilfelle Nes kommune skulle betrakte det aktuelle massetaket som et tiltak i sikkerhetsklasse S2. Sikkerhetsklasse S3 er generelt aktuell ved større byggeprosjekter (barnehager, skoler, sykehjem, leilighetsblokker, osv.). Vi kjenner ikke til massetak som er blitt plassert i denne sikkerhetsklassen, og sikkerhetsklasse S3 vil derfor ikke bli vurdert i denne rapporten. 2.3 Vurderte skredtyper I TEK17 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel Nesbyen Pukk & Betong AS 7/23

8 på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Skredfare og klimaendringer Spesielle værforhold er en dokumentert utløsende faktor for de fleste typer skred, og forekomsten av disse skredtypene vil naturlig bli påvirket dersom klimaet utvikler seg slik at ekstremt vær inntreffer oftere. Generelt vil et varmere og våtere klima kunne påvirke frekvensen av jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, men i hvilken grad skredaktiviteten vil endres i hver landsdel er uvisst. Det er ikke mulig å beregne et «klimapåslag» for skredsannsynlighet, skredstørrelse eller skredutløp og så bruke dette i skredfarekartlegging. Klimautviklingen inngår dermed i en rekke usikkerhetsmomenter som det ikke finnes verktøy for å kvantifisere, men som vurderes skjønnsmessig når en utreder eller kartlegger skredfare. Nesbyen Pukk & Betong AS 8/23

9 3 Beskrivelse av området Det vurderte området ovenfor Hallingdalsvegen ved Bergheim, ca. 12 km sør for Nesbyen. 3.1 Topografi Terrenganalysen er basert på en terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m basert på laserskanningsdata fra Kart med terrenghelning er vist i figur 2. Området omfattet av reguleringsplanen er allerede delvis i bruk som masseuttak. Dette ligger mellom kote 160 og 180. I delene av planområdet der det har pågått masseuttak, er terrenget i dag sterkt preget av inngrep, med arealer for uttak til dels avgrenset av bratte graveskråninger, samt masselagringsarealer. Fjellsiden ovenfor planområdet er i grove trekk østvendt og stiger opp til to topper, på 418 moh. over den sørlige delen av planområdet og på 427 moh. over den nordlige delen. Mellom de to toppene er det et markert skar (Uleskard). En gammel skogsveg går fra gården Geiterygg omtrent midt i planområdet og omtrent halvveis opp langs skaret. Mesteparten av fjellsiden ovenfor planområdet er brattere enn I den øvre halvparten av fjellsiden, mellom ca. 250 og 400 moh. er terrenget for det meste og består i all hovedsak av blottet fjell. 3.2 Geologi og vegetasjon Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: og består av metasandstein og glimmerskifer med lag av kvartsitt, amfibolitt med mer (NGU, 2019a). I den øvre delen av fjellsiden i den nordlige delen av planområdet viser kartet gabbro, diabas og amfibolitt. Ifølge NGU løsmassekart (NGU, 2019b) består planområdet av breelvavsetinger, som generelt er lagdelt sand og grus. Den bratte delen av fjellsiden er ifølge NGUs løsmassekart bart fjell. Dette stemmer godt med våre befaringsobservasjoner, selv om det er lommer med tynt løsmassedekke mange steder i den bratte fjellsiden. Store deler av fjellsiden er dekket av blandingsskog (gran og lauvtrær). Unntaket er de bratteste fjellskrentene og steinur. Området er dekket av flyfoto fra 1962 og nyere foto tatt mellom 2002 og Sammenligning av disse flyfotoene viser en generell fortetting av skogen i fjellsiden, og ellers ingen tegn på ferske skred. 3.3 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2019) er det registrert to steinsprang og et snøskred i svingen på Hallingalsvegen rett sør for det vurderte området. Under befaringen snakket vi med en lokal innbygger på Geiterygghaugen som bekreftet at steinsprang noen ganger hadde kommet ned på veien der, men aldri i hans minne mot det vurderte området. Snøskredet registrert i databasen må ha vært en lokal snøutglidning fra en veiskjæring eller et naturlig bergparti like ovenfor vegen, ettersom fjellsiden der er delvis skogdekket og delvis for bratt til å akkumulere store snømengder som må til for å kunne gi store snøskred. Nesbyen Pukk & Betong AS 9/23

10 3.4 Tidligere rapporter Skred AS har på oppdrag fra NVE kartlagt skredfare i store deler av Nes kommune og har også hatt mange private oppdrag i kommunen. Ingen av disse ligger imidlertid i eller veldig nært det aktuelle området. Vi er heller ikke kjent med tidligere skredfarevurderinger utført av andre konsulenter i eller i nærheten av det aktuelle området. Figur 2: Kart med terrenghelning i fjellsiden ovenfor planområdet. Nesbyen Pukk & Betong AS 10/23

11 Figur 3: Det vurderte området (omtr. markert i rødt) i et dronebilde tatt mot nordvest. Figur 4: Skaret over den midtre delen av det vurderte området i et dronebilde tatt mot vest. Nesbyen Pukk & Betong AS 11/23

12 4 Vurdering av skredfare Som en del av terrenganalysene er et skyggekart utarbeidet fra terrengmodellen med 1 m x 1 m oppløsning (Figur 5). Skyggekartet er en gjengivelse av terrengoverflaten uten vegetasjon og bygninger og brukes for å avdekke morfologiske elementer som ellers er veldig vanskelig å observere, f.eks. grunnet tett skog. Skyggekartet i fjellsiden ovenfor kartleggingsområdet viser større, bratte fjellskrenter, steinur i foten av deler av disse, samt noen små, relativt nedskjærte bekkeløp i området rundt skaret. Skyggekartet viser også et par små bruddkanter etter jordutglidning, trolig gått på berg, ovenfor den nordlige delen av kartleggingsområdet. Figur 5: Registreringskart fra befaring og kartanalyser. Nesbyen Pukk & Betong AS 12/23

13 4.1 Snøskred Deler av reguleringsplanen ligger innenfor aktsomhetssonen for snøskred. Dette skyldes at fjellsiden ovenfor reguleringsplanen er bratt nok til at snøskred kan utløses. Fjellsiden er imidlertid dekket av tett skog, med unntak av der terrenghelningen er brattere enn og dermed for bratt til å akkumulere store snømengder. Den eneste delen av fjellsiden som i vesentlig grad er bar uten å være for bratt til å kunne gi snøskred, er den nedre og midtre delen av Uleskard ovenfor gården Geiterygg, der den gamle skogsvegen går (synlig i midten av Figur 3 og nedre del av Figur 4). Tatt i betraktning at det mulige løsneområdet ligger midt i en relativt lav og ellers skogdekket fjellside, og at det ikke er historikk for snøskred derfra, vurderer vi at den årlige sannsynligheten for at snøskred faktisk utløses ovenfor Geiterygg er lavere enn 1/100. Vi er ikke sikre på om den årlige sannsynligheten for utløsning av snøskred også er lavere enn 1/1000. Vi har derfor modellert det mulige snøskredutløpet ved hjelp av den vel utprøvde programvaren RAMMS::Avalanche (Christen, 2010). Vi har benyttet standard friksjonsparametere for skred av str. 1-3 (Small / 300 yr, volum ca m 3 ). Skogen som flekkvis dekker den nedre delen av dalsiden, er ikke tatt med i modellkjøringen. Resultatet (ikke vist i figur) indikerer mulig skredutløp som kan berøre gården Geiterygg, men ikke komme inn i planområdet. Alle forholdene tatt i betraktning mener vi derfor at den årlige sannsynligheten for skader fra snøskred i det vurderte området, under dagens vegetasjonsforhold, er lavere enn 1/ Sørpeskred Sørpeskred kan oppstå under ulike terrengsettinger og hydrologiske forhold, og utløses etter forskjellige mekanismer. I likhet med andre skred styrt av høyt vanninnhold (eks. flomskred) har sørpeskred tendens til å følge forsenkede terrengpartier som bekkeløp og raviner. Fjellsiden over den vurderte tomta mangler partier egnet for utløsning av sørpeskred, som raviner eller slake skål- eller grytelignende terrengformer der betydelige snømengder kan akkumuleres og bli vannmettet. Fjellsiden er i stor grad tett skogsdekket. Fjellsiden har dessuten et begrenset nedslagsfelt, dvs. begrenset mulighet til å konsentrere store mengder vann i et eventuelt utløsningsområde for sørpeskred. De få bekkene som kommer ned, spesielt i skardalen, har små nedslagsfelt og stammer fra skogdekkede terrengpartier. Vi mener derfor at den årlige sannsynligheten for skader fra sørpeskred i det vurderte området er lavere enn 1/ Løsmasseskred Løsmasseskred, herunder jordskred og flomskred, vurderes ut fra samspillet mellom topografiske, hydrologiske og klimatiske forhold. Planområdet ligger i foten av en fjellside med svært tynt eller helt fraværende løsmassedekke. Tynne lommer med løsmasser i den øvre og brattere delen av fjellsiden, antas å bestå av forvitrings- og skredmateriale. På grunn Nesbyen Pukk & Betong AS 13/23

14 av løsmassenes begrensede mektighet, vurderes sannsynligheten for jordskred fra de øvre delene av fjellsiden som liten. Litt lenger ned i fjellsiden er det muligens tynt morenedekke i lommer. Ved hjelp av skyggekartet og terrenganalyser tolkes (med en del usikkerhet) det å være to mindre utglidninger på ca. kote 200, ovenfor den nordlige delen av planområdet. Under befaringen registrerte vi også en utglidning i tidlig fase, dvs. åpne sprekker, i kanten av den gamle skogsvegen ovenfor Geiterygg (Figur 5 og Figur 6). Det er relativt stor sannsynlighet for at denne åpne sprekken kan utvikles til et jordskred. Utløpet av det eventuelle skredet kan i verste fall nå Geiterygg gard. Tiltak bør derfor vurderes. Eventuelle andre jordskred fra den midtre og nedre delen av fjellsiden, der terrenget er brattere enn 25, kan heller ikke utelukkes, men ventes ikke å ha utløp lenger enn det ventede utløpet av dimensjonerende steinsprang. Flomskred vurderes heller ikke å være dimensjonerende skredtype, da det ikke er større bekker der for eksempel en flom kunne mobilisere tilgjengelige løsmasser. Vi vurderer derfor at løsmasseskred ikke er dimensjonerende skredtype i det vurderte området. Figur 6: Tidlig fase av en utglidning i kanten av skogsvegen ovenfor Geiterygg gård.. Nesbyen Pukk & Betong AS 14/23

15 4.4 Skred i fast fjell Utfall av steinblokker krever skrenter med blottet fjell og helning på minst 40-45ᵒ. Fjellsiden er i stor grad bratt nok til å kunne gi steinsprang og steinskred. Fjellskrenten har stedvis stor ruhet, og det er stedvis bergpartier i overheng. Videre er det noen lokale steinuravsetninger som tilsier at utfall av steinblokker har forekommet. Det er imidlertid kun registrert noen få steinblokker (6 15 m 3 ) som har forsert foten av steinura, dvs. kommet lenger ned mot planområdet. Disse er vist i registreringskartet (Figur 5). Det er ellers overraskende lite tegn på nylig steinsprang i fjellsiden, både i formen av utfall i terrenget og ferske bruddflater i skrentene. Der det er steinur, virker denne i all hovedsak veldig lite aktiv (Figur 8). Eneste unntak er i foten av skrenten helt nord i planområdet (Figur 9 og Figur 10). Denne steinura, synlig i flybilder tilbake til 1962, ble sannsynligvis dannet ifb. med en plan utglidning av et ca. 100 m langt bergparti i den nedre delen av skrenten (det lysere partiet i Figur 10). Bortsett fra en enkelt steinblokk på kote 174, vist i Figur 5, er det ellers ingen observerte blokker i terrenget nedenfor ura som indikerer at blokker er avsatt lenger ned enn foten av uravsetningen. Det er observert noen delvis avløste bergpartier i skrentene. Det vil si at selv om utfall av blokker i de siste år ikke har skjedd med stor frekvens, kan det heller ikke utelukkes. Vi har derfor modellert det mulige utløpet av steinsprang ved hjelp av programvaren Rockyfor3D (Dorren, 2015). Blokkvolumet anvendt i modellkjøringene er på m 3, dvs. som de største blokkene registrert i terrenget utenfor foten av registrerte steinurer. Resultatet (Figur 12) sier ingenting om sannsynligheten for at steinsprang faktisk inntreffer, men er best anvendt som strømningsmodell, dvs. for å synligjøre områder der utfall har større og mindre tendens til å konsentreres dersom steinsprang forekommer. Nesbyen Pukk & Betong AS 15/23

16 Figur 7: Skrenten over den sørlige delen av det vurderte området. Figur 8: Ura i foten av skrenten i Figur 7, i et vertikalt dronebilde. Nesbyen Pukk & Betong AS 16/23

17 Figur 9: Skrenten over den nordlige delen av det vurderte området. Figur 10: Nedre del av skrenten over den nordlige delen av det vurderte området, med steinur. Nesbyen Pukk & Betong AS 17/23

18 Figur 11: Foten av steinura i Figur 10, her sett vertikalt ovenfra. Basert på befaringsobservasjoner og modelleringsresultater, vurderer vi at den årlige sannsynligheten for steinsprang i hele planområdet er lavere enn 1/100, men større enn 1/1000 i deler av planområdet. I denne vurderingen legges det større vekt på observerte avløste blokker (inkl. sannsynlig utløp av disse indikert av modellresultater) enn på det avsetninger i terrenget. Vurderingen er derfor muligens noe konservativ. Skredfarevurderingen omhandler i utgangspunktet det naturlige terrenget, både innenfor og ovenfor reguleringsplanen, men ikke menneskeskapte skråninger / skjæringer i tilknytning til masseuttak. I den nordlige delen av planområdet har vi imidlertid registrert en 4 8 m høy skrent, som delvis virker utsprengt, med en del avløste blokker, hvorav en på flere kubikkmeter (Figur 13). Skrenten er delvis forsøkt sikret ved hjelp av en løsmassevoll langs foten, men vollen er ikke lang nok til å sikre mot utfall av skrentens nordlige ende (Figur 13). Vi har derfor følt at det var riktig å tegne en 100 års-skredfaresone her. Denne skrenten bør renskes eller sikres dersom aktiviteter eller personopphold skal skje nær foten av den, spesielt da vibrasjoner i bakken ifb. tunge anleggsmaskiner øker sannsynligheten for utfall. Nesbyen Pukk & Betong AS 18/23

19 Figur 12: Eksempel på resultat av modellering av steinsprangutløp utført med Rockyfor3D. Nesbyen Pukk & Betong AS 19/23

20 Figur 13: Lokal fjellskrent innenfor planområdet (nordre del), med en løsmassevoll som antas å være et forsøk til sikring mot utfall av steinblokker. Vollen gir ingen sikring mot den store blokken i den røde sirkelen, som er delvis avløst. 4.5 Faresoner for skred Vi vurderer at det i deler av planområdet er grunnlag for en faresone for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Faresonen er vist i Figur 14 og er dimensjonert av steinsprang. Denne faresonen har relevans for deler av planområdet som eventuelt vurderes av kommunen å falle i sikkerhetsklasse S2. Et eksempel på dette kan være en brakkerigg. Dette må i så fall plasseres utenfor 1000 års-skredfaresonen. Bortsett fra et lite område ved foten av den lokale skrenten i Figur 13, er det ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/100, dvs. at mesteparten av planområdet tilfredsstiller sikkerhetskravet for tiltak i sikkerhetsklasse S1. Nesbyen Pukk & Betong AS 20/23

21 Figur 14: Faresoner innenfor det vurderte planområdet. 4.6 Forutsetninger for faresonene Skredfarevurderingen forutsetter dagens vegetasjonsforhold. Dersom den tette skogen hogges, eller forsvinner på annen måte, vil det i deler av fjellsiden bli mulig med naturlig utløsning av snøskred. I tillegg kan utløpet av steinsprang bli lenger dersom det ikke er skog i fjellsiden, enn under dagens vegetasjonsforhold. Det anbefales da å utføre en ny vurdering. Nesbyen Pukk & Betong AS 21/23

22 5 Konklusjon Det arbeides med reguleringsplan for et nytt masseuttak ved Bergheim i Nes kommune. Området er potensielt utsatt for snøskred og steinsprang ifølge NVEs aktsomhetskart. Skred AS er derfor bedt om å utføre en detaljert skredfarevurdering av planområdet. Deler av området er allerede i dag brukt til sand- og grusuttak. Skredfaren er vurdert for alle skredtyper, i forhold til gjeldende sikkerhetskrav for tiltak i sikkerhetsklasse S1 og S2. Basert på observasjoner gjort under befaring i området og modelleringsresultater, vurderer vi at steinsprang er dimensjonerende skredtype. Bortsett fra et lite område ved foten av en lokal skrent innenfor planområdegrensene, er det ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet større enn 1/100, dvs. at mesteparten av planområdet tilfredsstiller sikkerhetskravet for tiltak i sikkerhetsklasse S1. Den årlige sannsynligheten for skred inn i deler av planområdet vurderes å være større enn 1/1000. Dersom deler av masseuttaksvirksomheten (eks. brakkerigg) vurderes av kommunen å ligge i sikkerhetsklasse S2, må dette plasseres utenfor denne faresonen. Nesbyen Pukk & Betong AS 22/23

23 6 Referanseliste Christen, M., Kowalski, J., Bartelt, P., RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Regions Science and Technology 63, 1-2. DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17). Hjemmeside. URL Dorren, L.K.A., Rockyfor3D (v5.2) revealed Transparent description of the complete 3D rockfall model, ecorisq paper. NGU, 2019a. Nasjonal berggrunnsdatabase. Hjemmeside. URL NGU, 2019b. Nasjonal løsmassedatabase. Hjemmeside. URL NVE, Skredatlas. Hjemmeside. URL Nesbyen Pukk & Betong AS 23/23