NOTAT N01-A01 SKREDFAREVURDERING

Transkript

1 OPPDRAG Skjeljavik, Vindafjord - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO DOKUMENTNUMMER N01 Sammendrag Sweco har vurdert skredfaren for Skjeljavik hyttefelt i forbindelse med en reguleringsplan for området. Vurderingen er gjort på bakgrunn av kartstudier og befaring. Vi vurderer at det kun er fare for utrasing av steinblokker i lokale skrenter inne i planområdet. Dersom disse områdene skal bebygges kan det sikres mot skred med relativt enkle tiltak. Det vurderes at det ikke er fare for skred fra terrenget over planområdet. Innledning I forbindelse med reguleringsplan som skal tilrettelegge for fortetting av Skjeljavik hyttefelt (gnr. 332, bnr. 1 m.fl.), Vindafjord kommune, er Sweco Norge AS engasjert for å vurdere skredfare i området. Oppdragsgiver er Sølvi Rogde og oppdragsgivers kontaktperson er Omega Areal AS. Området er vist som potensielt skredfarlig på NVE sine aktsomhetskart for snøskred og for jordog flomskred. Planområdets plassering og avgrensning er vist i Figur 1. Notatet bygger på rapportmal utarbeidet av NVE for kartlegging av skredfare i bratt terreng. Figur 1: Oversiktskart over plassering av planområdet (markert i rødt). Området ligger om lag 3 km sør for Vikebygd i Vindafjord kommune, Rogaland. -14 S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo E s p en Ei d sv åg Geolog Bygg - Anlegg Mobil espen.eidsvag@sweco.no 1 (10)

2 Skredfarevurderingen er utført ved hjelp av kartstudier, feltbefaring den 12. februar 2016 samt faglige vurderinger av faren for ulike skredtyper i det aktuelle området. Omtale av ulike skredtyper og sikkerhetsklasser for skred er gitt i vedlegg 1. Fritidsboliger, som det er planlagt i dette reguleringsområdet tilhører sikkerhetsklasse S2, med tilhørende krav om at skredfaren ikke skal være større enn 1/1000. Områdebeskrivelse Planområdet ligger ved foten av den vestvendte skråningen under Sætrafjellet (524 m o.h.). Området ligger på østsiden av Ålfjorden fra ca. 5 m o.h. og opp til ca. 75 m o.h. Planområdet er nærmere 300 m 500 m i lengste akser, med et areal på om lag 130 mål. Topografi og helning Helningskart for selve planområdet, basert på 1 m koter [1], er vist i Figur 2. Helningskart for hele skråningen basert på 10x10 m terrengmodell fra Statens kartverk [2] er vist i Figur 3. For denne terrengmodellene er terrenget mer generalisert, og mindre skrenter fremkommer ikke tydelig. Bratthet kan også være underestimert enkelte steder. Figur 2: Helningskart for planområdet basert på 1 m koter. Terrenghelning er vist på følgende måte: grønt (25-30 ), gult (30-45 ), oransje (45-50 ), rødt (> 50 ). 2 (10)

3 Figur 3: Helningskart for hele skråningen basert på 10 x 10 m terrengmodell fra Statens Kartverk. Terrenghelning er vist på følgende måte: grønt (25-30 ), gult (30-45 ), oransje (45-50 ), rødt (> 50 ). I selve planområdet er topografien preget av slakt, men småkupert terreng med enkelte mindre skrenter og skråninger. I skråningen over området tiltar brattheten gradvis og i et parti fra om lag 100 til 200 m o.h. er skråningen brattere enn 30. Over dette er det en markant utflating i terrenget. Opp mot Sætrafjellet er skråningen stedvis bratt, med partier som er over 45 bratte. Berggrunn Berggrunnen i området er av NGU [3] kartlagt som granitt/granodioritt. Dette er normalt faste, sterke bergarter. Der det er observert berg i dagen er berget stort sett glattskurt og rundet. Løsmasser Løsmassene i området er kartlagt av NGU på målestokken 1: [4]. Her er hele planområdet og skråningen over kartlagt som bart fjell. Kartleggingen er gjort på et ganske overordnet nivå, og det kan derfor forekomme lokale løsmasseforekomster som ikke fremkommer på NGU sitt kart. I felt er det observert berg i dagen mange steder, men også partier med forvitringsmateriale og tynn morene. Berget er eksponert i flere lave, men bratte skrenter inne i selve planområdet 3 (10)

4 (Figur 4). Langs en bekk i den sentrale delen av skråningen over planområdet er det observert en del blokkmateriale i bekkeløpet. Det ligger også en del knekte trær i og langs bekken, vesentlig mer enn i terrenget for øvrig (Figur 5). Under en del skrenter, men spesielt i tilknytning til bekken er det forekomster av blokker på opptil flere noen få m 3 (Figur 6). Løsmasseobservasjoner som kan være relevante for skredrelaterte forhold/hendelser er inntegnet på registreringskartet i Figur 7. Figur 4: Bratt bergskrent inne i planområdet. Figur 5: Større ansamling av trerester langs et bekkeløp i skråningen over planområdet. 4 (10)

5 Figur 6: En blokkavsetning i bekken, hvor blokkene ser ut til å stamme fra en liten nedskjæring i berget rett ovenfor. Figur 7: Registreringskart med observasjoner fra befaring inntegnet. Rødt indikerer planområdet. Sort kvadrat markerer observerte blokkansamlinger, mens grønt tresymbol viser steder hvor det er observert skadet vegetasjon, veltede trær el. 5 (10)

6 Drenering På statens kartverk sine kart [5] er det lagt inn en bekk med to forgreninger som drenerer gjennom området. I felt var det mulig å spore den nordlige greinen av denne bekken helt opp til et myrområde på over 300 m o.h. Det er også observert mindre vannsig andre steder i terrenget hvor det trolig drenerer noe vann ved mye nedbør og/eller snøsmelting. Der hvor den nordlige bekken passerer en grusvei i selve planområdet er det en stikkrenne i betong med anslagsvis 1,3-1,4 m diameter. Også ved det andre kartlagte bekkeløpet er det en stikkrenne der den passerer veien, denne med diameter anslagsvis 0,5 m. Figur 8: Stikkrenne (oppe til høyre i figuren) der det nordlige bekkeløpet passerer en grusvei øst i planområdet. Vegetasjon Området og skråningen over er primært preget av spredt granskog og gras/buskvekster. Det finnes enkelte åpne partier uten noe særlig skog i skråningen, enten i forbindelse med partier der berget stikker frem i overflaten eller i mindre myrområder. Enkelte steder er det også observert noe løvskog, primært bjørk. Observasjoner av skader på skog, veltede trær etc. er markert i registreringskartet i Figur 7. På registreringskartet fremgår det også av flyfotoet i bakgrunnen hvor det er skog og hvor det er mindre vegetasjon. Klima Området er preges av typisk fuktig vestlandsklima med dominerende vindretninger fra vest. Beregnet, normal årsnedbør for området er ifølge NVE [6] mm i året. Døgnnedbør med 5 års gjentaksintervall er beregnet til mm [6]. Da området er relativt kystnært er det ikke spesielt snørikt. Antall dager med beregnet snødybde mer enn 25 cm er bare i lavlandet, høyere oppe i skråningen mot Sætrafjellet [6]. 6 (10)

7 Historiske skredhendelser I NVE sin skreddatabase [7] finnes det ingen registrerte opplysninger om skredhendelser i eller nær planområdet. Eksisterende skredfarevurderinger Så vidt Sweco kjenner til finnes det ingen eksisterende skredfarevurderinger i eller nær planområdet. Eksisterende skredsikringstiltak Så vidt Sweco kjenner til finnes det ingen eksisterende skredsikringstiltak i eller nær planområdet. Skredfarevurdering Steinsprang/steinskred De delene av planområdet og terrenget over som er brattere enn kan være potensielle løsneområder for steinsprang. Steinsprang fra skråningen ovenfor planområdet vil åpenbart ikke nå ned til området på grunn av stor avstand og slakt terreng. Inne i selve området er det en rekke mindre skrenter på opptil ca. 6-8 m høyde. Det er observert avgrensede blokker i flere av disse skrentene. Her kan det ikke utelukkes at naturlige prosesser som frostsprengning, rotsprengning, vann i sprekker etc. vil kunne føre til at det løsner steinblokker. Slike blokker vil stoppe rett i underkant av skrentene der terrenget flater ut. Vi vurderer at skrentene, samt terrenget umiddelbart under disse kan være utsatt for mindre steinsprang/utrasinger av stein med større årlig sannsynlighet enn 1/1000. De sonene hvor dette vurderes å være tilfelle er vist på faresonekartet i Figur 9. I disse sonene er dermed kravet om sikkerhet mot skred i TEK 10 ikke oppfylt. Snøskred Over den nordlige delen av området er det stedvis partier som er brattere enn 30 og hvor det er lite skog. Her kan de i teorien løsne snøskred. På grunn av det relativt snøfattige klimaet i området og fordi terrenget er relativt småkupert de fleste steder, vurderes det imidlertid som lite sannsynlig at det skal løsne snøskred som kan ha skadelig potensiale her. Også oppunder Sætrafjellet er det stedvis bratt og bart terreng hvor det potensielt kan løsne snøskred. Skred som måtte løsne her vil lite sannsynlig være veldig store, da terrenget er noe kupert. Slike skred vil trolig stoppe på en flate høyt oppe i terrenget, hvor siktevinkelen fra toppen er om lag 23. Det vurderes som lite sannsynlig at skred herfra kan nå ned til planområdet. Vi vurderer at snøskred ikke vil løsne og gå inn i planområdet med større sannsynlighet enn 1/1000. Kravet om sikkerhet mot skred i TEK 10 er dermed er oppfylt for denne skredtypen. 7 (10)

8 Sørpeskred Utløsning av sørpeskred er svært klimaavhengig og krever rikelig med snø samtidig med klimatiske forhold som skal være tilstede for å danne et sørpeskred. Det er lite som tilsier at de klimatiske forutsetningene er til stede for at det skal kunne utløses sørpeskred i skråningen over planområdet. Vi vurderer at sørpeskred ikke vil løsne og gå inn i planområdet med større sannsynlighet enn 1/1000. Kravet om sikkerhet mot skred i TEK 10 dermed er oppfylt for denne skredtypen. Jord- og flomskred I de to bekkene som drenerer ned mot området, spesielt den nordlige, er det observert en rekke ansamlinger med blokker, samt en del brukne trær. Dette skyldes trolig flomprosesser hvor frysing og tining sprenger løs blokker fra skrenter og bergknauser nær eller i bekken. Slike blokker blir deretter transportert et lite stykke av bekken når det er flom. Flomskred er en mer skadelig prosess som kan gå lenger ned i terrenget. Det er imidlertid ikke observert tegn på at det har forekommer flomskred i disse bekkene. I forhold til jordskred er det for skrint med løsmasser, og for mange steder med berg i dagen til at slike skred av vesentlig størrelse vil kunne løsne. Vi vurderer at jord- og flomskred ikke vil løsne og gå inn i planområdet med større sannsynlighet enn 1/1000. Kravet om sikkerhet mot skred i TEK 10 dermed er oppfylt for denne skredtypen. Det gjøres oppmerksom på at det det kan virke som det er tidvis mye nedbør og drenering som fører til flommer i området, det må legges opp til god overvannshåndtering i de videre planene. Oppsummering og anbefalte tiltak Vi vurderer at det kan være fare for mindre steinsprang fra lokale skrenter internt i planområdet. Områdene som er berørt av dette er vist i faresonekartet i Figur 9. Dersom det skal bygges innenfor sonene må det gjennomføres tiltak for å redusere faren for utrasing av blokker. I disse skrentene vil det kunne gjennomføres enkel rensk av avgrensede blokker, samt stedvis boltesikring, for å redusere skredfaren til et akseptabelt nivå. Vi vurderer videre at det ikke er fare for snøskred, sørpeskred eller jord- og flomskred for området. Vurdereringene er basert på dagens terreng-, drenerings- og vegetasjonsforhold. Endringer i terrenget i eller over området kan medføre at det oppstår skredfare der hvor det ikke er skredfare i dag. 8 (10)

9 Figur 9: Faresonekart for planområdet. Soner med skredfare større enn 1/1000 er markert med røde polygoner. Bergen, Sweco Norge AS Utarbeidet av Kontrollert Espen Eidsvåg Geolog Roger Sørstø Andersen Geolog 9 (10)

10 Referanser [1] Omega Areal AS, Digitale koter, tilsendt 1. mars [2] Statens kartverk, «Digital terrengmodell 10 m, UTM 32,» [Internett]. Available: [3] NGU, «Berggrunnskart,» [Internett]. Available: [4] NGU, «Løsmassekart,» [Internett]. Available: [5] Statens kartverk, «WMS-kart - Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS,» [Internett]. [6] NVE, «SeNorge,» [Internett]. Available: [7] NVE, «Skrednett,» [Internett]. Available: Vedlegg 1. Skredtyper og sikkerhetsklasser 10 (10)

11 VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (> m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike parti er utfordrende. Det er blant annet nødvendig å analysere berget over tid med nøyaktige målinger for å avdekke eventuell bevegelse. Slike parti er ikke tatt hensyn til i foreliggende rapport. Steinsprang/steinskred Når steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover i en skråning kalles det steinsprang eller steinskred. Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghellingen er brattere enn Snøskred Snøskred blir gjerne delt inn i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred er utløsing av skred i løs snø med liten fasthet, som gjerne starter med ei lita lokal utgliding. Etterhvert mobiliseres ny snø og skredet utvider seg og får en pæreform. Flakskred oppstår når et større flak løsner over et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store skred løsner vanligvis der terrenget er mellom bratt. Der det er brattere glir snøen jevnlig ut slik at det ikke akkumuleres store snømasser. Snøskred kan skape skredgufs/fonnvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred Sørpeskred er strøm av vannmetta snø som oftest følger forsenkninger i terrenget. Skredene oppstår ved at vann ikke klarer å drenere ut av snøen for eksempel ved tele eller is. Sørpeskred kan gå i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Om våren kan sørpeskred bli utløst i fjellet når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og selv skred med lite volum kan gi stor skade. NVE har ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred. Jordskred Jordskred starter ved at vannmettede løsmasser mobiliseres på grunn av økt poretrykk, oftest fra skråninger brattere enn Jordskred kan grovt deles i kanaliserte og ikke-kanaliserte skred. Kanaliserte skred danner kanaler som fungere som skredbaner for senere skred. Det kan avsettes masser i langsgående rygger langs kanalene (levéer). Der terrenget flater ut vil massene avsettes i tungeformer. Ved gjentakende skredhendelser akkumuleres massene i 1 (3) memo04.docx S w e co No r g e AS

12 såkalte skredvifter. Ikke-kanaliserte jordskred brer seg nedover skåningene i en sone som gradvis blir bredere. Flomskred Flomskred oppstår vanligvis i forbindelse med kraftige regnværsperioder i terreng med helning ned mot 10. De vannmettede skredmassene beveger seg raskt nedover langs elve- og bekkeløp eller i raviner/gjel/skar uten permanent vannføring. Flomskred kan avsette levéer langs løpene og vifter der skredbanen går over i slakere terreng. Viftene vil oftest ha grovere materiale ved rota og finere materiale utover på viften. Flomskred oppstår oftest ved kraftig nedbør eller snøsmelting og kan initieres som jordskred, ved bekke- og elveerosjon eller i kombinasjon med sørpeskred. Leirskred Leirskred oppstår utrasing i meget finkornete avsetninger. Skredene forekommer i tidligere marine avsetninger og faren for leirskred er lokalisert under marin grense. Faren for leirskred er utfordrende å bestemme og det krever ofte omfattende sensitivitetsundersøkelser. Vurderinger av leirskred er ikke omhandlet i foreliggende rapport. Skredfare og klimaendringer I deler av landet vil klimautviklingen kunne øke hyppigheten av skred som knyttet til regn, snø og flom. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigheten av ekstreme nedbørshendelser vil også kunne gi økt frekvens av steinsprang og steinskred. Det er likevel ikke grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller komme oftere. Ved kartlegging av faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av forespeilede endinger i klima. Sikkerhetsklasser for skred Akseptkriterium for skredfare er gitt i Byggteknisk forskrift (TEK10) 7-3. Sikkerhetskravene er skildret og tolket i rettledningen til forskriften ( Sikkerhetskravene i TEK10 gjelder for nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utbygginger og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. Byggverk der konsekvensene av skred er særlig stor skal plasseres utenfor skredfarlig område. Dette gjelder for eksempel byggverk som er viktig for regional og nasjonal beredskap og krisehandtering, samt byggverk som er omfattet av storulykkeforskriften. For byggverk i skredfareområde skal kommunen alltid fastsette sikkerhetsklasse. Kommunen må se til at byggverk blir plassert trygt nok i forhold til de 3 sikkerhetsklassene S1 S3 (Tabell 1). 2 (3) memo04.docx VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

13 Tabell 1: Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boliger med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempel skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK10 åpner for at kommunen kan vurdere kravet til tryggleik basert på eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet med videre. TEK10 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. 3 (3) memo04.docx VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER