STABILITETSVURDERING ING. GEO. OG GEOTEKNIKK, YTTERØY KYLLING GNR/BNR 264/7 I LEVANGER KOMMUNE

Transkript

1 STABILITETSVURDERING ING. GEO. OG GEOTEKNIKK, YTTERØY KYLLING OPPDRAG GEO Ytterøykylling OPPDRAGSNUMMER UTARBEIDET AV Torbjørn Sellæg SIGNATUR: KVALITETSSIKRET AV ESPEN EIDSVAÅG SIGNATUR DATO 4/ (20) S w e co Ste i nk je r Bomvegen 13 S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker T orb jø r n Sel l æg Gruppeleder Infrastruktur og PA Mobil Torbjorn.sellaeg@sweco.no

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 Innledning 3 Prosjektet 3 Oppdrag 3 Regelverk og sikkerhetsklasser 5 Sikkerhetsklassene 5 Skredtyper 6 Grunnforhold 7 Terreng/topografi 7 Berggrunnskart 8 Løsmassekart 9 Utførte undersøkelser 9 Feltkartlegging 9 Berggrunn 9 Løsmasser 10 Drenering 12 Vegetasjon 12 Klima 12 Historiske skredhendelser og skredfarekart 12 Eksisterende skredsikringstiltak 13 Skredfarevurdering 13 Forslag til sikring av området 15 Vestre område 16 Midtre område 17 Østre område 18 Blotning helt øst i østre område 19 Videre undersøkelser 20 2 (20)

3 Sammendrag I forbindelse med at Ytterøy Kylling AS ønsker å etablere en parkeringsplass for en utvidelse av eksisterende virksomhet på Gnr/Bnr 264/7 i Levanger er det gjort en ingeniørgeologisk og geoteknisk vurdering av områdestabilitet. Løsmassene i området er forvitrings- og friksjonsmasser uten funn av leire og leirige silter. Bergarten er en grønnstein til grønnskifer, hvor grønnsteinen stedvis viser putestruktur, og stedvis er veldig skifrig. Bergarten er finkornet, tydelig anisotrop, dels foliert og er ikke utpreget ustabil. Sikkerhetsklasse for tiltaket settes til S1, og krav til største nominelle årlige sannsynlighet for skred er dermed 1/100. Dette kravet er vurdert oppnådd for fjellskred, jordskred, flomskred og leirskred. Det må uføres bolting og rensk ihht kapittels for «Forslag til sikring» for å oppnå lav nok sannsynlighet for steinsprang. Etter utført sikring vil tomten også tilfredsstille dette kravet for steinsprang, og således vil kravet om sikkerhet mot skred i henhold til TEK være oppfylt. Innledning Prosjektet Ytterøy Kylling AS ønsker å etablere en parkeringsplass for en utvidelse av eksisterende virksomhet. Området har historisk blitt benyttet som masseuttak/kalksteinsbrudd, og som et resultat av masseuttaket er det i dag høye skjæringer etter endt drift. Dette kan medføre fare for steinsprang ned på det tiltenkte parkeringsarealet. Samtidig ønsker BaneNOR en vurdering med tanke på med tanke på sikkerhet rundt jernbanespor. Oppdrag Swecos oppdrag er å komme med en redegjørelse av grunnforhold, som klarerer byggegrunn ihht. TEK med tanke på geotekniske og ingeniørgeologiske vurderinger samt beskrive mulige tiltak for å redusere risiko Grunnforhold og skråningsstabilitet for berg undersøkes i området merket med blå linjer avgrenset med rød for ny eiendomsgrense. 3 (20)

4 Figur 1: Oversiktskart område for undersøkelser Sweco AS har i denne sammenheng utført geotekniske undersøkelser med feltundersøkelser og mindre prøvegravinger i området den 3/11-17 som grunnlag for prosjektering av stabiliteten av området. Grunnlag: Grunnlaget for våre vurderinger er: - Plan og bygningslovens tekniske forskrift TEK 17, Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE. - Berggrunns- og løsmassekart fra NGU. - Observasjoner fra befaring. - Grunnlagsmateriale tilsendt fra oppdragsgiver. 4 (20)

5 Regelverk og sikkerhetsklasser Vurdering av skredfare er gjort i henhold til sikkerhetsklasser for byggverk definert i Plan og bygningslovens tekniske forskrift TEK 17, 7-3. Sikkerhetsklassene er satt på bakgrunn av de forventede konsekvensene en eventuell skredhendelse vil ha for ulike typer byggverk, og gjelder for både personelle, økonomiske og andre samfunnsmessige hensyn. Sikkerhetsklassene I S1 inngår byggverk der skred vil ha liten konsekvens. Dette kan være byggverk der personer normalt ikke oppholder seg. Garasjer, uthus, båtnaust, mindre brygger, lagerbygninger med lite personopphold er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S2 inngår byggverk der skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Boliger med maksimalt 10 boenheter, arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssteder der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, driftsbygninger i landbruket, parkeringshus og havneanlegg er eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen. I S3 inngår byggverk der skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan være byggverk med flere boenheter og personer enn i S2, samt for eksempel skoler, barnehager, sykehjem og lokale beredskapsinstitusjoner Tabell 1: Faresoner i henhold til retningslinjer i TEK Det er også krav til sikkerhet for tilhørende uteareal, men TEK17 åpner for at kommunen kan vurdere kravet til sikkerhet basert på eksponeringstiden for personer. TEK17 åpner for at byggverk i S1-S3 kan oppnå nødvendig sikkerhet ved at det blir gjennomført sikringstiltak. 5 (20)

6 Dersom skredfaren overstiger kravene innen aktuell sikkerhetsklasse må skredfaren reduseres med skredsikringstiltak for å oppfylle kravene i TEK 17. Industribygget for Ytterøykylling vil havne i sikkerhetsklasse 2, men for tilhørende arealer kan kommunen sette kravet til sikkerhet basert på eksponeringstid av personell. Sweco anbefaler at kommunen setter tiltaket til sikkerhetsklasse S1 da et parkeringsareal og snuplass forbindelse med Ytterøy Kyllings virksomhet vil ha lite personopphold, kun ved ankomst og avreise ved arbeidstids start og avslutning. Til eksempel ville ett garasjebygg i området vært klassifisert i sikkerhetsklasse S1, og ett parkeringsareal og snuplass for lastebiler vil ha tilnærmet samme funksjon. Sikkerhetsklasse 1 tilsier en liten konsekvens for ras, og en største nominell årlig sannsynlighet for skred på 1/100 iht. tabell 1 må oppnås. Skredtyper Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (> m 3 ) med berg raser ut. Slike parti er ikke aktuelt for undersøkt område Steinsprang/steinskred Når steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover i en skråning kalles det steinsprang eller steinskred. Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghellingen er brattere enn Jordskred Jordskred starter ved at vannmettede løsmasser mobiliseres på grunn av økt poretrykk, oftest fra skråninger brattere enn Jordskred kan grovt deles i kanaliserte og ikke-kanaliserte skred. Kanaliserte skred danner kanaler som fungere som skredbaner for senere skred. Det kan avsettes masser i langsgående rygger langs kanalene (levéer). Der terrenget flater ut vil massene avsettes i tungeformer. 6 (20)

7 Flomskred Flomskred oppstår vanligvis i forbindelse med kraftige regnværsperioder i terreng med helning ned mot 10. De vannmettede skredmassene beveger seg raskt nedover langs elve- og bekkeløp eller i raviner/gjel/skar uten permanent vannføring. Flomskred kan avsette levéer langs løpene og vifter der skredbanen går over i slakere terreng. Viftene vil oftest ha grovere materiale ved rota og finere materiale utover på viften. Flomskred oppstår oftest ved kraftig nedbør eller snøsmelting og kan initieres som jordskred, ved bekke- og elveerosjon eller i kombinasjon med sørpeskred. Leirskred Leirskred oppstår utrasing i meget finkornete avsetninger. Skredene forekommer i tidligere marine avsetninger og faren for leirskred er lokalisert under marin grense. Faren for leirskred er utfordrende å bestemme og det krever ofte omfattende sensitivitetsundersøkelser. Grunnforhold Terreng/topografi Området ligger i nord i et sterkt hellende og bratt liggende i et gjengrodd massetak for kalkstein og fyllmasser. I sør av området er det ett flatt, lite vegetert område mot jernbanen. Figur 3: Flyfoto av undersøkt område 7 (20)

8 Området heller mot sør-øst, fra ca. 88 m.o.h. i nordvest til 60 m.o.h. i sørøst. Figur 4: Skyggerelieff og helningsgrafikk av undersøkt område ( Det er ingen tegn til bevegelse i løsmassene i området og vegetasjon og trær står rett i skråningen. Berggrunnskart Bergarten i området er ihht NGU`s berggrunnskart angitt til: - Grønnstein, grønnskifer, stedvis med putestruktur, og stedvis noen lag av kvartskeratofyr, svart fyllitt, kalkstein, blå kvartsitt og jaspis Figur 5: Berggrunnskart fra NGU 8 (20)

9 Løsmassekart NGUs løsmassekart angir at løsmassene i området i hovedsak består av forvitringsmateriale i nord og øst tykk havavsetning mot sørvest. Figur 6: Løsmassekart fra NGU Utførte undersøkelser Feltkartlegging Befaring ble utført 3.november Tilstede på befaringen var ingeniørgeolog Torbjørn Sellæg fra Sweco Norge AS. Feltarbeidet ble gjennomført med en visuell observasjon av bergart, sprekkekartlegging, fotografering og evaluering av prøvegravingshull i området Berggrunn Bergarten i området er en grønnstein til grønnskifer, hvor grønnsteinen stedvis viser putestruktur, og stedvis er veldig skifrig. Bergarten er finkornet, tydelig anisotrop, dels foliert og gir ett grønnlig skjær av kloritt på sprekkeflater. Det er også spor etter forvitringshud for stedvis kalksteinsinnhold. 9 (20)

10 1 1 Dette samsvarer med NGU sitt berggrunnskart for området. Løsmasser NGUs løsmassekart angir at løsmassene i området i hovedsak består av forvitringsmateriale i nord og øst tykk havavsetning mot sørvest. Området mot nord ble funnet til å være forvitringsmasser iht. NGUs løsmassekart. Det ble prøvegravd 4 groper på inntil 0,5 meters dybde 3 meter fra områdegrense på sørsiden langs områdets utstrekning i ett intervall på meter i mellom. (se figur 7) Figur 7: Lokasjon for prøvegravingshull I alle prøvegravingsgropene ble det funnet sand og grus. I prøvegravingshull 1 ble det støtt på antatt fjell eller store steiner ved en dybde på 40 cm. I prøvegravingshull 2, 3 og 4 ble det støtt på tydelige forvitringsmasser ca 30 cm under overflaten. Prøvegravingshull 3 og 4 ble gravd i friksjonsmasser ned til 50 cm uten å treffe fast fjell. 10 (20)

11 Figur 8: Bilder fra prøvegravingshull 1 og 2. Basert på resultater fra prøvegraving antas løsmassene å bestå av friksjonsmasser. Området har et tynt dekke ned til fjell og friksjonsmasser, og det kan se ut som om området er fylt opp og planert med grus og sand i forbindelse med tidligere anleggsvirksomhet. Området fremstå som flatt, plant og tørt, og det underbygger denne påstanden. Figur 9: Flatt og tørt terreng på antatt tidligere planert og oppfylt område Det er i terrenget også en tydelig eldre veiføring i forvitringsmassene delvis oppe i skråningen. Denne veien fortsetter nordøstover mellom jernbane og skråning. 11 (20)

12 Drenering Arealet drenerer nedbør fra ett lite omkringliggende område, ca 8,5 da, og oppleves som tørt. Vegetasjon Nordre deler av området, i skråningen har middelshøye til høye trær. Trærne står rakt, og det er ingen tegn til bevegelse i grunnen. Søndre del av området er en flat og tørr gresseng uten høyere vegetasjon. Klima Området befinner seg iht. i ett område med en årsnedbør på mm i perioden , med døgnnedbør i 5 års intervall på mm. Normal årstemperatur i området ligger mellom 4-6 C for samme periode. Normal årsmaksimum av snødybde er mellom cm. Historiske skredhendelser og skredfarekart I forbindelse med ombygging av rundkjøring på Mule, ble det påtruffet kvikkleire i området.. Skrednett.no / kvikkleire viser kvikkleirefaresone registrert i tilgrensende områder. 12 (20)

13 Figur 10: NVE`s kart over kvikkleirelommer i området Det ble også erfart større stabilitetsproblemer med kvikkleire i forbindelse med etablering av bygg for Innherred renovasjon nordøst for området. I NVEs database er det ikke registrert skredhendelser i området. Eksisterende skredsikringstiltak Det er utført noe sikring i bergskjæringen bak Ytterøykylling, men ingen skredsikringstiltak innenfor det nå kartlagte området. Jernbaneverket har satt opp en støttemur for sikring av løsmasser like sørvest for området. NVEs kartdatabase angir ingen utførte sikringer i området Skredfarevurdering Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (> m 3 ) med berg raser ut. Slike parti er ikke aktuelt for undersøkt område 13 (20)

14 Steinsprang/steinskred Terreng med helning over 45 er i utgangspunktet løsneområde for steinsprang. Området er vurdert til å ha potensiale for sporadisk steinsprang. Vi vurderer at sannsynligheten for steinsprang fra deler av bergskjæringen er større enn 1/100. Vi anbefaler at det gjennomføres rensk og sikring iht. vurdering i kapittelet «Forslag til sikring av området» for å oppnå en sannsynlighet mindre enn 1/100. Jordskred Jordskred starter ved at vannmettede løsmasser mobiliseres på grunn av økt poretrykk, oftest fra skråninger brattere enn I skråningen er det grovere forvitringsmasser. Det er imidlertid berg i dagen en rekke steder, og kun mindre partier i skråningen som er bratte nok. Basert på dette er sannsynligheten for jordskred vurdert til å ikke være aktuelt i dette området. Flomskred Flomskred vil ikke være sannsynlig da området drenerer ett veldig lite område. Slike parti er vurdert til å ikke være aktuelt for undersøkt område Leirskred Faren for leirskred er utfordrende å bestemme og det krever ofte omfattende sensitivitetsundersøkelser. Slike parti er vurdert til å ikke være aktuelt for undersøkt område da det i alle prøvegropene kun er påvist friksjonsmasser. Snøskred De klimatiske forholdene viser at tilstrekkelig nedbør i form av snø kan forekomme for utløsning av snøskred ved sjeldne anledninger. Imidlertid er skråningene i området for lave og for det meste for bratte til at snøskred av betydelig størrelse kan løsne i dem. Vi vurderer at snøskred ikke er aktuelt skredtype i området. Sørpeskred er heller ikke aktuell skredtype på grunn av både drenerings- og terrengforholdene i området. 14 (20)

15 Forslag til sikring av området Det fins flere måter å sikre området for mot steinsprang. Fanggjerde Fangvoll Rensk og bolting Fanggjerde eller fangvoll i underkant av skråning vil fange opp eventuelle utraste blokker. Dette vil midlertid være plasskrevende fordi slike tiltak må plasseres et stykke ut fra skråningsfoten for å fange opp blokk som spretter. En løsmassevoll vil også kreve plass ved at den må etableres med «stabile» skråninger på nedsiden eller eventuelt mures med tørrsteinsmur på begge sider. Basert på observasjoner i skråning og bergblotninger er det vurdert til å være tilstrekkelig sikring med systematisk rensk og sporadisk bolting. For å ivareta at alle avgrensede blokker blir sikret bør trær med røtter i sprekker og løsmasser i bratt terreng også renskes. 15 (20)

16 Vestre område Blotning 1V Blotning 2V Blotning 3V 16 (20)

17 Blotning V1: Ligger på toppen helt vest i området. Horisontal hovedsprekkeretning fører til stabil opplagring av løse blokker. Anbefalt manuell rensk, og sporadisk bolting Blotning V2: Stor, åpen, gjennomgående, vertikal sprekk uten sprekkefylling. Viser ingen tegn til underkutting. Sikres med 2 stk 4 meters hotisontalt monterte endeforankrede bolter. Blotning V3: Massiv fylittisk blott, med anisotropi og foliasjon. Ingen tydelige hovedsprekker eller løse stikk. Anbefalt manuell rensk Finner ingen nylige spor etter steinsprang under blotning Midtre område Blotning 1M Denne blotningen viser lite åpne sprekker og stikk, er tildels foliert men er massiv. Blokk markert i bilde til venstre, ca 0,3 m3 må forsøkes renskes ned, evt sikres med 1,5 meter endeforankret bolt. Ellers ingen utpreget rasfarlige blokker, men det anbefales manuell rensk for å fjerne evt løse steiner. Finner ingen nylige spor etter steinsprang under blotning 17 (20)

18 Østre område Blotning 1Ø Blotning 2Ø Blotning 3Ø Blotning 4Ø 18 (20)

19 Blotning Ø1: Blokk sikres med 1,5 m endeforankret bolt Blotning Ø2: Stor, åpen, gjennomgående, skråstilt sprekk uten sprekkefylling. Viser ingen tegn til sidekutting mot høyre og blokken er massiv mot øst. Sikres med 4 stk 3 meters hotisontalt monterte endeforankrede bolter. Blotning Ø3: Massiv fylittisk blottning, med anisotropi og foliasjon. Ingen tydelige hovedsprekker eller løse stikk. Anbefalt manuell rensk Blotning Ø4: Massiv fylittisk blottning, med anisotropi og foliasjon. Ingen tydelige hovedsprekker eller løse stikk. Anbefalt manuell rensk Finner få nylige spor etter steinsprang under blotning, det som finnes er småsteiner på mindre enn 10 cm i størrelse Blotning helt øst i østre område Massiv fylittisk blottning, med anisotropi og foliasjon. Ingen tydelige hovedsprekker eller løse stikk. Anbefalt manuell rensk. Småfallent fjell i toppen med en nesten horisontal lagdeling. Ikke mulig å bolte sammen, men det anbefales en skikkelig manuell rensk 19 (20)

20 Videre undersøkelser Under byggesak bør geoteknikker fastsette konsekvensklassen for prosjektert tiltak, geoteknisk kategori og prosjekteringskontrollklasse. Med bakgrunn i tiltaket nærmere detaljer og dets omfang bør det vurderes om det er nødvendig med mer gjennomførende og dypere prøvegraving for geoteknisk prosjektering. 20 (20)