NOTAT RIG-N02 REV. 04

Transkript

1 -14 OPPDRAG RIG Innledende vurdering boligområde Mo i Rana OPPDRAGSNUMMER GÅR TIL Tor Helge Nordvång KOPI TIL Kjell Bertelsen OPPDRAGSLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina KONTROLLERT AV Øystein Strand Lohne FIRMA Grebkøl Eiendom AS FIRMA Hus Arkitekter AS DATO Skredfarevurdering Boligområdet på Løkberg, Rana kommune 1. Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Grebkøl Eiendom AS som rådgiver for vurdering av skredfare på Løkberg i Mo i Rana, Rana kommune. Formålet for vurderingen er utarbeidelse av detaljreguleringsplan for området. Hus Arkitekter er hovedansvarlig for detaljreguleringen. Terrengplanen til prosjektet er vist i Figur 1. Figur 1. Terrengplan - Løkberg boligområde 1 (14) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo F r ed d y X avi er Y ug si M ol i n a Mobil Freddy.Yugsi@sweco.no YMFX p:\171\ rig innledende vurdering boligområde mo i rana\08 rapporter - notater\02 notater\ks_nolohn_ _rig_n02_rev04_korrigert.docx

2 Dette notat er revidert etter kommentarer fra uavhengig kontroll utført av Rambøll Norge AS. Endringer er markert med kursiv. 2. Utførte undersøkelser Befaring utførtes i Formålet for befaring var å identifisere potensielle løsne- og utløpsområder for skred, samt å vurdere den nominelle årlige sannsynlighet skredhendelser. Det ble vurdert potensiale for snøskred, jordskred, flomskred og steinskred i området. Befaring inkluderte utførelse av 7 prøvegraving. Hensikten med prøvegraving var å sjekke grunnforhold og muligheter for områdeskred. Hele området ble besøkt under befaring. En oversikt av observasjonspunktene er vist i Figur 2. Figur 2. Oversikt av observasjonspunkt kontrollert under befaring i Grunnlag Grunnlag for vurderingen er: 2 (14) /1/ Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3, samt veileder til forskrift av Direktorat for byggkvalitet (ref. /1/). /2/ Veileder til kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner fra NVE (ref. /2/). /3/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak fra NVE (ref. /3/) /4/ Skredinfo fra /5/ Observasjoner fra befaringen.

3 4. Krav til sikkerhet Vurderinger av skredfare er gjort iht. sikkerhetsklasser definert i TEK Sikkerhetsklassene (tabell 1) er relatert til konsekvensene av en eventuell skredhendelse for ulike typer bygg samt nominelle årlige sannsynlighet for skredhendelsen. Tabell 1. Sikkerhetsklasser for skred i henhold til TEK Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Hovedsakelig faller planlagte tiltak i sikkerhetsklasse S2 «Byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser» med tilhørende krav å ha nominell, årlig sannsynlighet for skred mindre enn 1/1000. Imidlertid går noen deler av tiltaket over 25 persons grensen. Dette gjelder for eksempel den øverste rekke av hus i den nordlige del av området, der er det total er planlagt 16 hus. Det regnes 2,5 personer per boenhet ved estimat på antall personer som eventuelt kan komme til skade av en skredhendelse iht. TEK 10 kap. 7. Hele tiltaket er vurdert opp mot sikkerhetsklasse S3 med tilhørende krav å ha nominell årlig sannsynlighet for skred mindre enn 1/ Områdebeskrivelse Området ligger på en sørøstvendt skråning som stort sett er slakere enn 25 (Figur 3). Deler av området i den sørvestlige delen er noe brattere (25 til 45 grader). Terrenget skråner videre opp i vest og nordvest, utenfor planområdet, flere steder med helning mellom 25 til 45 grader. I nord og nordøst flater terrenget og har flere steder helningsvinkel på mindre enn 10 grader. Ifølge NGUs løsmassekart (Figur 4) består løsmassene i området hovedsakelig av forvitringsmateriale med varierende mektighet. Hav og fjordavsetninger er funnet i sydvestlige delen, mens marine strandavsetninger er funnet i sydøst. Morenemateriale dekker små deler av området i sør og sydøst. NGUs berggrunnskart viser at området ligger på den nedre delen over granatglimmerskifer med kvartsslirer og amfibolitt på den øvre delen. NVEs aktsomhetskart for skred (Figur 5) viser at flom- og jordskred er de mest relevante skredtypene i området omkring. Det er ikke registrert tidligere skredhendelser i innen reguleringsområdet på skrednett.no, men det har blitt registrert to skredhendelser lengre mot øst: ett løsmasseskred (udefinert) i på Steinneset og et jordskred i på Kalvhagen. Det er også registrert en jordskredhendelse vest for Løkberg (1925) samt to steinsprang sør for området i 2002 og 2011 langs Nesnaveien på Steinnespola. I tillegg er noen andre hendelser rapportert av naboer (ref. /4/ og /5/): en del flomskredhendelser som skjedde i 2002 mellom Rødberget og Løkberg (sørvest for plansområdet), samt ett jordskred i 2012 på Løkberg. Sistnevnte var knyttet til hugging av skog for etablering av en ny skogsbilveg. 3 (14)

4 Figur 3. Helningskart Løkberg Figur 4. NGUs løsmassekart. Området begrenset med røde linjen. 4 (14)

5 Figur 5. NVEs aktsomhetskart for skred. Området er stort sett dekket av vegetasjon. Den øvre delen av skråningen er dekket av skog (Figur 6), hovedsakelig barskog. Mens det finnes blandingsskog i vest i nedre del. Ellers er skogen i den nedre del hovedsakelig hugget, men enkelte trær og busker står igjen. Trær har også blitt fjernt ifm. etablering av høyspenningsledning på den vestlige siden av planområdet. Berg er ikke påvist innen området. Et bekkeløp går gjennom området i ved den nordøstlige avgrensingen. Bekkeløpet var tørt på befaringsdagen og det er ikke kartlagt som vannføring bekk i topografisk kart. Noen trær og busk vokser i bekkebunnen (Figur 7). Deler av bekkebunnen er dekket av jordsmonn. Det var ikke observert andre bekker under befaring. 6. Grunnforhold Sju prøvegraving ble utført under befaring (Figur 8). Resultater viser at løsmassene hovedsakelig består av sand/grus med mektighet som varierer mellom 0,5 m og mer enn 4 m. Topplaget over sandlaget består av jordsmonn med mektighet mellom 0,25 m og 0,5 m. Sandlaget er tynnere i de deler av området som ligger i brattere terreng. I punkt 7 er det 25 cm jordsmonn over berg. Løsmassene på den østlige kanten av området, der terrenget blir relativt flatt, består hovedsakelig av leire. Topplaget består av jordsmonn og derunder fin sand til ca. 3 m dybde i pkt. 1 og ca. 1 m dybde i pkt. 2. Fast leire var funnet under sanden ved begge punkter. Fjell er funnet ca. 4 m dybde i pkt. 2. Gravingen ved pkt. 1 ble avsluttet ved ca. 4 m dyp uten å støte på berg. 5 (14)

6 Figur 6. Vegetasjon og landskap - Løkberg Figur 7. Bekkebunnen nordvest for Stenneset 7 ca. 70 moh. 6 (14)

7 Figur 8. Prøvegraving punkt utført på Løkberg. 7. Modellering Det er ikke funnet områder med potensiale for å utløse skred som kan påvirke utredningsområdet under befaring og heller ikke ved terrenganalysen. Det vurderes at der ikke behov for modellering av skredprosesser i området. 8. Skredfarevurdering på dagens situasjon Ifølge NVEs aktsomhetskart for skred flom- og jordskred er den eneste relevante skredtypen i området (Figur 5). Sweco har ikke observert spor av andre typer skred i området under befaring. Følgende vurdering av skredfare samt skredfarekart (Figur 10) er utført med tanke på disse skredtyper. Det vurderes at andre skredtyper, dvs. snø- og sørpeskred samt steinsprang, ikke utgjør en potensiell fare innen området Jordskred Området ligger stor sett på en svak skråning (0-20 ) dekket av tett vegetasjon. Ifølge /3/ omfatter friksjonsjordarter antagelig høyere stabilitet enn andre mer finkornende løsmasser. Sand er stabilt med en skråningshelning lavere enn 37. Små deler av området er brattere enn 37, men de inneholder tynne løsmasselag over fjell. Tykkelse av løsmasse i områder brattere enn 35 er mellom 0,25 til 0,5 m. 7 (14)

8 Det er kjent at fjerning av vegetasjon kan endre stabilitetsforhold og evt. utløse jordskred. I vestlig del av området ble vegetasjonen fjernet ifm. etablering av en høyspenningsledning. Høyspenningsledning krysser den bratteste del av planområdet. Det har ikke vært registrert skredhendelser knyttet til dette tiltaket. Noen andre steder innen utredningsområdet er terrenget bare dekket av bukser og gras og det er her heller ikke registret jordskred. Det vurderes at fjerning av vegetasjon i planområdet ikke vil påvirke stabilitetsforhold negativt. De jordskredene som er rapportert omtrentlig, oppstod utenfor området. En hendelse er registrert i skrednett.no og noen andre er rapportert av naboer sørvest og vest for området (se avsnitt 5). I disse områdene er skråningen brattere, med flere partier som er brattere enn 37 (Figur 3). Beliggenheten for skredet ved Båsmoen (øst for området) i 1964, er usikker. Jordskredet var i henhold til beskrivelsene knyttet til ekstrem nedbør. Ut fra beskrivelsen i skrednett.no synes det at det er ett flomskred heller enn jordskred som gjelder for denne hendelsen. Sweco vurderer at fare for jordskred er mindre enn 1/5000 for hele utredningsområdet. Imidlertid vurderes det at en endring i skogforhold nordvest for planområdet, der terrenget skråner seg opp kan endre stabilitetsforhold i fremtida Flomskred Løsneområdet for flomskred som kan påvirke utredningsområdet ifølge aktsomhetskart ligger på toppen av skråningen (ca. 260 moh.) på Lyslia, 600 m nordvest for området. Eventuelle flomskred herfra vil følge en kartlagt bekk til Båsmoen, ca. 350 nordøst for området. Men ved to steder, ca. 190 og 130 moh. indikerer aktsomhetskartet at flomskredmasser vil kunne få «overløp» ned mot og gjennom planområdet (Figur 5). Aktsomhetskart for flomskred er utarbeidet med en 10 m terrengmodell som jevner aktuelle terrengform (Figur 9). Det betyr at aktsomhetssonene i mange tilfeller får en overdrevet utbredelse. Etter en nærmere terrenganalyse av bekken vurderes det at eventuelle flomskred fra nevnte området høyst sannsynlig ikke vil avvike fra bekkeløpet, men følge dette ned mot Basmoen. Dette fordi den sørlige bekkesiden består av en vel markert rygg ned til bekkeutløpet på Basmoen. Flomskred følger bekker og elver og kan bli utløst i løp med helning ned mot 10 /3/. I området er det funnet et bekkeløp langs den nordøstlige avgrensingen av området. Bekkeløpet fortsetter, ut av området, ned til fjorden. Løpet var tørt under befaringen, men det antas at vann vil samles i bekkeløpet i perioder av mye nedbør. Samtidig er løpet bevokst av busker og trær (Figur 7), og det vurderes at dette løpet bare unntaksvis er vannførende under perioder med spesielt høy nedbør som for eksempel i januar 2017 (ref. /4/). Det er ikke funnet avsetninger og andre tegn av tidligere flomskredhendelser langs bekken under befaring. Imidlertid kan det ikke utelukkes at eventuelle tidligere hendelser har gått helt til fjorden uten avsetning i terrenget. Det er ikke mulig å avgjøre sikkert om bekkeløpet er dannet ved gradvis erosjon eller ved eventuelle flomskred. Pga. løsmassene langs løpet er det likevel vanskelig å utelukke at flomskred kan forekomme, selv om denne sannsynligheten vurderes som lav. Imidlertid er en hendelse registrert øst for området på et lignende bekkeløp under høyt nedbørforhold i (14)

9 Sweco vurderer at den årlige nominelle sannsynligheten for flomskred er større enn 1/1000 langs nevnte bekkeløp (Figur 10). Det vurderes at resten av området omfatter årlige sannsynlighet mindre enn 1/5000. Figur 9. 3D oversikt av bekken på Basmoen. Nedre del av skråningen er dekket av 1x1 m terrengmodell ut fra laserdata. Resten av terrenget er dekket med nasjonal 10x10 m terrengmodell. Løsneområdet vist i figuren er tatt fra NVEs aktsomhetskart. 9 (14)

10 Figur 10. Skredfaresoner Løkberg Leirskred Leire er påvist i østlige kanten av planområdet, der terrenget blir relativt flatt. Det vurderes at det er ingen fare for leirskred i området under dagens situasjon Anbefalte sikringstiltak Jordskred: Det anbefales at skog bevares i nordvest som er vist i Figur 10 som beskyttede skog til å unngå at planområdet vil påvirkes av jordskred i fremtida. Det vurderes at skog spiller en viktig rolle til å unngå utløsning av jordskred på dette området. Flomskred: Det anbefales at bekkeløpet sikres mot erosjon til å unngå utløsning av flomskred. Igjenfylling av bekkedalen kan også bli vurdert som alternativ etter vurdering av overvannssituasjonen. Sikringstiltak bør være prosjektert/fulgt av geolog/geotekniker. 9. Skredfarevurdering etter utvidelsen av området Terrengplan for tiltaket har vært revidert i mai Ny tiltaksplan for området inkluderer tre hovedendringer i forhold til den forrige planen (Figur 11). Skjæring i sentral området ved ny adkomstvegen (område 7); skjæring i nordvestlige kanten av området (område 8); skjæring i sørvestlige kanten av området ved Gamle Nesnaveien (område 9). 10 (14)

11 Planen omfatter fylling og utgraving på flere steder (fig. 9). Endringer av terrenget kan ha en påvirkning på skråningsstabiliteten. Det forutsettes at fylling på skråningsfoten og utgraving av skråningstoppen vanligvis har en positiv påvirkning på stabiliteten, mens fylling på toppen av skråningen og utgraving langs foten har en negativ påvirkning og øker sannsynligheten for utglidninger/skred. Fare for flomskred reduseres med tiltak. Deler av bekken er oppfylt og det planlegges et dreneringsnettverk koblet til adkomstveien for hele området (ref. /6/; Figur 12). Det forutsettes at årlige nominelle sannsynlighet for flomskred etter tiltak er mindre enn 1/5000. Figur 11. Terrengsendring etter tiltaksplan. Lilla linjer avgrenser områder med høyere skredfare. Basert på planlagte terrengendringer i tiltaksplanen er fire punkter identifisert med potensiell fare for utglidning/skred i området. Det vurderes at årlige nominell sannsynlighet i alle tilfellene er større en 1/1000. Beskrivelsen av hvert tilfelle samt mulige konsekvenser og anbefalinger for sikringstiltak følger: 9.1. Tilfelle 1: Fylling på toppen av bratt skråning. Fyllingen dekker toppen av en bratt skråning med helningsvinkel mer enn 30 grader (område 1 i Figur 11). Tykkelsen av løsmassene er her ukjent, men antas at det varierer mellom 1 m og 3 m, i henhold til tilsvarende terreng med lignende morfologi i øst. Helningen varierer mellom 25 og 30, men øker opp til 36 nederst langs skråningen, der tykkelsen av løsmassene reduseres 11 (14)

12 til 0,5 1 m. Utfyllingen vil øke belastningen på skråningen og vil derfor også øke sannsynlighet for utglidning/skred langs den brattere del av skråning nedenfor fyllingen Konsekvenser: Tiltaket vil øke sannsynligheten for jordskred langs den brattere skråningen på nedsiden av fyllingen. Det er sannsynlig at slike jordskred vil ha utløp ned til Gamle Nesnaveien Anbefalte løsninger: Etablering av en mur ved foten av fyllingen som sikringstiltak. Løsmassene bør fjernes og muren må fundamenteres direkte på fjell. Eventuelt kan bruk av jordarmering under fyllingen forsterke stabilitetsforhold. Det er andre steder i planområdet der det planlegges å etablere fyllinger. Det anbefales at alle fyllingsområder er detaljprosjektert i en senere planfase. Figur 12. Reguleringsplan VA - Løkberg 9.2. Tilfelle 2: Utgraving for utbyggelse av adkomstvei på sand/grus. Skjæringer er planlagt ved etableringen av adkomstvei ved seks steder (områder 2, 3, 4, 7, 8 og 9 i Figur 11). Høyden varierer mellom 5 m og 8 m. Tykkelsen av løsmassene på steder der er det planlagt skjæringer varierer mellom 2 m og mer enn 3,5 m basert på resultater av prøvegraving. Øvre del av de planlagte skjæringene vil bestå av sand/grus. Skjæringer er planlagt med helningsvinkel større enn 45. Det foreligger fare for et brudd i sand/grus avsetningen. Det forutsettes at nedre del av skjæringer vil utføres i fast fjell. 12 (14)

13 Konsekvenser: Lokale brudd i sand/grus lag langs skjæringer med konsekvenser for trafikk (stenging) evt. skade til biler og mennesker Anbefalte løsninger: Mur eller jordarmering som sikringstiltak. Det er spesielt viktig at område 8 sikres mot skred. Området ligger på foten av en bratt seksjon av skråningen og inngrepet der kan det forårsake jordskred som kan involvere et større volum enn i de andre nevnte områder Tilfelle 3: Fylling langs bekkendal Fylling langs bekkendal (område 5 i Figur 11) er vurdert som et positivt tiltak til å redusere fare for flomskred i området. Imidlertid er fyllingsfoten planlagt med helning over 30, dette er vurdert som ugunstig med tanke på stabilitet langs fyllingsskråningen. Dette er avhengig av type material som benyttes i fyllingen Konsekvenser: Brudd fra fyllingsområdet kan nå ned til planlagt adkomstvei. Stenging for trafikk evt. skade til biler og mennesker Anbefalte løsninger: Detaljprosjektering av fyllingen med beregning av lokalstabilitet Tilfelle 4: Utgraving langs leire Skjæringen for adkomstvei er delvis planlagt i leire i øst (område 6 i Figur 11), ifølge observasjoner fra prøvegrop ved pkt. 2. Det planlegges at skjæringshøyden i leiren varierer mellom 1 og 4 m, med bratt helningsvinkel (større enn 45 ). Det er fare for utløsning av lokale leirskred både under byggefasen og på senere fasen når skjæringen er på plass. Under prøvegraving var det ikke påvist bløt leire, fjell ble befunnet ca. 4 m dybde ved adkomstvegen. Det utelukkes utløsning av områdeskred knyttet til planlagt tiltak pga. leires fasthet og mektighet Konsekvenser: Utglidning på adkomstvei med evt. stenging av trafikk og skade på biler og mennesker Anbefalte løsninger: Detaljprosjektering av skjæringen som inkluderer vurdering av mur som sikringstiltak. 10. Konklusjon Området i Mo i Rana kommune er vurdert i henhold til TEK 10 i dagens situasjon med tanke på både snøskred, steinsprang/steinskred, jord- og flomskred og for sørpeskred. Sweco vurderer at med eksisterende terrengforhold er flomskred den eneste relevante prosessen i området. Denne vurderes med årlig sannsynlighet større en 1/1000 langs bekkendalen i den østlige kanten av området. Resten av området tilfredsstiller kravet til sikkerhet mot skred i henhold til TEK 10. Vurdering av skredfare etter utvidelsen av området har også blitt vurdert. Vurdering er utført basert på revidert terrengplan presentert i Figur 11. Fire tilfeller der det er en økning av 13 (14)

14 sannsynligheten for utløsning av skred har blitt identifisert og beskrevet. Anbefalinger for sikringstiltak mot skred er oppgitt på kap , 9.2.2, og Det vurderes at området vil tilfredsstille kravet i henhold til TEK 10 etter oppgitte anbefalinger er tatt i betraktning i planen for utvidelsen av området. 11. Referanser /1/ Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Direktorat for byggkvalitet. /2/ Veileder: Kartlegging av flom- og skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner Norges vassdrag- og energidirektorat. /3/ Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder 8/ Norges vassdrags- og energidirektorat. /4/ Merknader til Plan 8064 detaljregulering for Løkberg. Bente M. Bakken og Odd Kjørstad. Datert /5/ Merknader til plan 8064 Detaljregulering for Løkberg. Samlede merknader fra grunneeiere/beboere i Gamle Nesnaveien Datert /6/ Overvannsplan Løkberg. Notat N02 Rev. 01. Vianova Trondheim. Datert (14)