Begrenset høring for Plan Detaljregulering for Løkberg i Rana kommune- Avklaring på hvorvidt NVE kan trekke innsigelse til saken

Transkript

1 Rana kommune Postboks MO I RANA Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Finn Herje Begrenset høring for Plan Detaljregulering for Løkberg i Rana kommune- Avklaring på hvorvidt NVE kan trekke innsigelse til saken Vi viser til ovennevnte høring hvor kommunen ønsker en avklaring på hvorvidt NVE kan trekke sin innsigelse til saken av Bakgrunn Planforslaget innebærer en betydelig utbygging av boliger i et krevende terreng. NVE har derfor vært særlig opptatt av forholdet til skred- og flomsikkerhet. Vi fant det derfor nødvendig å legge ned innsigelse til planforslaget av da vi anså at hverken Swecos skredfarevurdering eller Via Novas overvannsplan ga tilstrekkelig dokumentasjon til å avklare skred- og flomfaren i tråd med kravene til sikkerhet i gjeldende regelverk. Vi krevde derfor at det ble gjennomført uavhengig kvalitetskontroll av disse. Rambøll Norge AS har gjennomført en slik kontroll (G-not-001 av ). I notatet poengterer Rambøll at både Swecos skredfarevurdering og ViaNovas overvannsplan hadde betydelige mangler. Etter revisjon av hhv. Swecos skredfarevurdering og ViaNovas overvannsplan konkluderer imidlertid Rambøll med at kravene til sikkerhet i PBLs 4-3, 28-1 og TEK 10 (nå 17) kap. 7 nå er oppfylt. NVE har følgende kommentarer til høringen: Som følge av den nye kunnskapen som er kommet fram undervegs i prosjektet er det foretatt endringer i både kart og (rekkefølge)bestemmelser for å ivareta kravene til sikkerhet mot naturfare. Bla. er det tatt inn krav om overvannsplan i bestemmelsenes 2. Dette er positivt. Vi forutsetter imidlertid at en gjennom denne overvannsplanen både vurderer virkningene av utbygging av de enkelte byggetrinn og full planrealisering både i gjennomføringsfase og ferdigstillelse. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Overvann og flom I overvannsplanen fra Sweco er det benyttet såkalt IVF-kurve fra målestasjon så vidt langt unna som Risvollan i Trondheim. Dette innebærer at lokale forhold mht. nedbør og topografiske- og andre forhold som har betydning for hvordan nedbøren oppfører seg, vil kunne variere mye i forhold til situasjonen på Risvollan. I forhold til ekstremverdier finner man de kraftigste nedbørshendelsene for døgnnedbør på Sørvestlandet og på Helgelandskysten (ref. Nou 2015:16). Det finnes IVF kurver for stasjoner nord for dette ( Lokale forhold er viktig for å beregne dimensjonerende intensitet og vannføring. Dersom det finnes gode, verifiserbare målinger fra området, bør en derfor søke å benytte slike som grunnlag for overvannsplanen. Rådgiver har etter det vi kan se brukt 10 års gjentaksintervall (i tråd med Norsk Vanns anbefalte minimum dimensjonerende gjentaksintervall, jfr. vedlagte tabell) som dimensjonerende. I Rana kommunes veileder benyttes imidlertid 20 år. Vi savner en begrunnelse for dette valget. Vi Vi minner imidlertid om at dette er minimumsnivåer. For eksempel benytter Oslo kommune 30 års gjentaksintervall og klimafaktor på 1,5. I NOU 2015:16 anbefaler utvalget 20 års intervall for områder med «lavt skadepotensiale» (jfr. kap.9). I en utredning der det er dårlig med grunnlagsdata for en flomberegning bør det utføres flomberegning med minst 2 metoder. Hvis ikke bør de valgene man gjør begrunnes særskilt. I beregningen fra Via Nova er det kun benyttet den rasjonale formel. I denne er IVF-kurven sentral. Da det er benyttet en kurve som ligger langt unna Løkberg burde dette vært omtalt og begrunnet. Vi noterer imidlertid at en etter dialog med Rambøll har økt arealet for feltet til 0.11 km2 og 200 års flom fra 600 til 1000 l/s. Denne sluttverdien synes rimelig. Skredfare Bilder fra området tilsendt oss på e-post fra beboere i området, viser at store deler av planområdet allerede er snauhogd med hogstmaskin. Vegetasjonsdekke er generelt en viktig skredhindrende faktor. Ut i fra bildene synes hogsten å ha vært en viktig hendelsesårsak til at det har oppstått flere situasjoner med erosjon i skogsbilveger samt utglidninger og mindre skredhendelser i lia. Kombinasjonen bratt terreng, avskoging og lite løsmassedekke over berg, øker kompleksiteten mht. ivaretakelsen av sikkerheten i utbygginga og også behovet for sikringstiltak. Dette fordrer derfor både god gjennomføring og tilstrekkelig oppfølging av bestemmelsene gjennom tett dialog med fagpersoner tilknyttet naturfaretemaene nevnt over underveis i prosjektet for å kunne tilfredsstille kravene om sikker byggegrunn mot naturfare. Vi har tiltro til at kommunen vil følge opp dette på en god måte.

3 Side 3 Oppsummering: NVE anser på bakgrunn av den tilsendte dokumentasjonen samt endrede bestemmelser og plankart at våre Vilkår for egengodkjenning nå er oppfylt. NVE har derved ikke lenger innsigelse til planforslaget og planen kan nå egengodkjennes i kommunestyret dersom det ikke foreligger andre innsigelser til planforslaget. På bakgrunn av ovennevnte betraktninger synes det imidlertid å være fortsatt behov for videre tett oppfølging av prosjektet fra kommunens side. Med hilsen Kari Øvrelid Regionsjef Finn Herje Senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Nordland

4 Z HAN 2013 Vam- Rana Kommune Plankontoret Postboks Moi Rana Begrenset høring. Plan8064 Detaljregulering for Løkberg. Jeg viser til tidligere korrespondanse vedr. ovennevnte sak. Undertegnede opprettholder tidligere standpunkter i sakens anledning og har ingen ytterligere kommentarer, Mvh Willy O. Christiansen r " A n... : \ N. v\ -,- (. 1- l. \ "XX \ '.

5 Bente Muriel Bakken og Odd Kjørstad Gamle Nesnaveien 40, Løkberg 8616 Mo i Rana Plankontoret Rana kommune Pb Mo i Rana Mo i Rana, Kopi til Norges Vassdrags- og Energidirektorat INNSPILL TIL BEGRENSET HØRING PLAN 8064 DETALJREGULERING LØKBERG Vi ønsker med dette å gi innspill til de endringer som er foretatt av Grebkøl som følge av NVEs innsigelse til plan. I planbeskrivelsen fra Grebkøl av , revidert reagerer vi sterkt på noen av kommentarene forslagsstiller gir til de innkomne merknadene i den offentlige høringen. Vi vil begrense oss til å kommentere et par punkter: Det har gjennom hele denne prosessen vært uttrykt klart og tydelig fra grunneier at det ikke er aktuelt å selge deler av eiendommen til tiltakshaver. Likevel skriver Grebkøl som kommentar: "Grunneier har vært i dialog med forslagstiller i forkant av planprosessen og har på bakgrunn av dette satt i gang reguleringsprosessen". "..Dialog har vært forsøkt i etterkant av offentlig høring, men forslagsstiller har foreløpig ikke fått direkte kontakt med grunneier" Dette er selvsagt galt. Grunneier har ikke satt i gang planprosessen! Tiltakshaver har kjørt prosessen uten å ha noen intensjonsavtale med grunneier om kjøp av eiendom. Dette er uforståelig for oss, det virker useriøst og bidrar kun til å svekke tiltakshavers troverdighet. Et annet punkt vi vil påpeke gjelder vår merknad i høringen vedr. vannkilden som benyttes som hovedvannkilde for vår eiendom i dag, og som vi i høringen påpekte ville bli ødelagt ved en utbygging. Grebkøl vedgår dette i sin reviderte planbeskrivelse og kommenterer: "Det er meget sannsynlig at dreneringen av området vil påvirke vannkilden. Det vil bli etablert nytt vann- og avløpsanlegg som en del av det kommunale tilbudet som erstatter vannkilden". Presisering: Kilden er en naturlig vannkilde, som pr i dag ikke er registrert i Naturbase. Kilder og kildebekker er viktige naturtyper som vurderes som viktig til svært viktig i Naturbase avhengig av flere forhold. Naturlige vannkilder skal vernes. Som bakgrunn for vårt innspill videre siterer vi fra NVE sin hjemmeside: "Arealplanlegging, publisert , sist oppdatert ". "Arealplanlegging som tar hensyn til flom- og skredfare er det viktigste virkemidlet for å forebygge tap og skader fra disse naturfarene, i dagens og et fremtidig klima. Utbygging må i størst mulig grad styres utenom fareområder." Vi vet av egen erfaring at faren for skred- og flomfare er stor i området under perioder med mye nedbør, og vi opplever ikke at de justeringer og revisjon av plan som er foretatt av Grebkøl etter høringen endrer dette. Det er flere elementer i revidert overvannsplan og i revidert planbeskrivelse som vi fortsatt mener er mangelfulle og bygger på gale forutsetninger.

6 Rambøll påpeker i sin dialog med ViaNova at: "det må beskrives hvordan planområdet skal sikres for flomvann fra terrenget ovenfor". Vår kommentar: Vi vil påpeke at akkumulasjonsområdet i lia som har avrenning over reguleringsområdet er veldig stort. Dette ble påpekt av NVE i forrige runde. Vi kan ikke se at dette hovedpoenget har blitt tilstrekkelig adressert av ViaNova i fremlagt dokumentasjon. Rambøll påpeker i sin dialog med Sweco at: "erosjon og avsetning av løsmasser i bekkeløpet kan få vannet til å ta nye veier". Vår kommentar: Vi mener at en blokkering av bekkefaret I en flomsituasjon vil kunne føre til at store mengder flomvann kan bli ledet rett inn i planområdet med potensielt ødeleggende konsekvenser. Vi kan ikke se at Sweco responderer på dette i revidert notat skredfarevurdering. I veiledende tekniske bestemmelser for overvannshåndtering i Rana kommune står det: "Tilrenningsområde skal fremgå av beregningsunderlaget. For større områder, områder med spesielt utfordrende geometri eller områder med spesielt stor skadepotensiale skal simuleringsbaserte metoder benyttes." Vår kommentar: Vi finner det opplagt at området for tilrenning over planområdet har spesielt utfordrende geometri. Skadepotensialet både før og etter utbygging må kunne sies å være spesielt stort selv om vi ikke kjenner definisjonen som ligger til grunn for terminologien. Vi mener at dette burde vært simulert i en terrengmodell med høy oppløsning. Kritiske scenarier som ekstremnedbør og mildvær på snødekt terreng bør etter vår oppfatning konsekvensutredes og forstås. Det samme gjelder for en eventuell blokkering av bekkefaret i en flomsituasjon. Når det gjelder beregning av overvannsmengder utført av ViaNova både for planområdet og flomveger merker vi oss at nedbørintensitet i området er estimert ut fra IVF-kurver fra Risvollan, Trondheim. Vår kommentar: Vi er kjent med at bruk av data fra Risvollan er i tråd med retningslinjene fra kommunen, men vi finner det likevel urimelig av Sweco å kun legge til grunn data fra et geografisk område med helt andre egenskaper og topografi enn det gjeldende. Figuren nedenfor viser en nedbørsintensitet (døgnnedbør) på Risvollan med 200 års gjentaksintervall rett i overkant av 75 mm/døgn. Figuren er hentet fra Norsk Klimaservicesenter. Rapporten "Analyse av Korttidsnedbør i Norge , met.no, no. 11/2010 Climate" oppgir verdier for døgnnedbør med returperiode på 200 år på 159 mm/døgn for måler nr [Mo i Rana III], noe som jo er betydelig høyere enn for målepunktet på Risvollan. 2

7 Vi stiller oss undrende til at ViaNova bruker en klimafaktor på 1.4 når veiledende tekniske bestemmelser for overvannshåndtering i Rana kommune legger til grunn en klimafaktor på 1.5. Vi stiller oss også tvilende til de avrenningskoeffisientene Vianova bruker i sine beregninger (0,5 før utbygging og 0,55 etter utbygging). Vi vet at underlaget i Løkberglia har minimal penetrasjonsevne, og vi mistenker derfor at koeffisientene for avrenning burde vært satt høyere. Vi er bekymret for at nedbørintensiteten, klimafaktoren og avrenningskoeffisienetene som har blitt lagt til grunn for dimensjoneringen av planområdet har blitt satt for lavt, som i sin tur har ført til at risikobildet for planområdet har blitt underestimert. Området under Båsmofjellet (Rødberget Løkberg) har som kjent blitt rammet av ekstrem nedbør gjentatte ganger de senere år (bl.a. i januar 2002, i mars 2007, i desember 2013 og januar 2017), og det har gått mange større og mindre ras i området. I januar 2002 satte kommunen krisestab for første gang grunnet ekstremvær. "- Samarbeidet mellom oss og Rana kommunes krisestab fungerte meget godt, oppsummerte stabssjef Robert Bjugn ved Mo i Rana politistasjon ved tiden i går kveld. - I løpet av dagen var det flere steder som ble vurdert å evakuere, men det eneste stedet vi foreløpig har evakuert folk fra, er Løkberg. Der var situasjonen så dramatisk at menneskeliv var i fare, sa Bjugn." (Rana Blad 11. januar 2002) Det er videre noen punkter i Swecos notater (både i opprinnelige og reviderte etter Rambølls kontroll) når det gjelder terrenginngrep, skogfjerning og mulig skredfare som vi vil kommentere: Sweco skriver (sitater i kursiv): "På grunn av terrengets bratte topografi vil omfattende terrenginngrep være nødvendig. Det er kjent at fjerning av vegetasjon kan endre stabilitetsforhold og evt. utløse jordskred. I vestlig del av området ble vegetasjonen fjernet ifm. etablering av en høyspenningsledning. Høyspenningsledning krysser den bratteste del av planområdet. Det har ikke vært registrert skredhendelser knyttet til dette tiltaket. " Vår kommentar: Det er lenge siden denne linjen ble etablert, og uansett er dette et svært lite inngrep sammenlignet med det vi snakker om her. Vi mener det ikke er særlig relevant som sammenligningsgrunnlag. Beboere i området har registrert skredhendelser uten at det er blitt rapportert, da det ikke har ført til skader på mennesker eller bygninger. Sweco vurderer at fare for jordskred er mindre enn 1/5000 for hele utredningsområdet. Imidlertid vurderes det at en endring i skogforhold nordvest for planområdet, der terrenget skråner seg opp, kan endre stabilitetsforhold i fremtida. Sweco vurderer at den årlige nominelle sannsynligheten for flomskred er større enn 1/1000 langs nevnte bekkeløp (Figur 10). Det vurderes at resten av området omfatter årlige sannsynlighet mindre enn 1/5000. "Jordskred: Det anbefales at skog bevares i nordvest som er vist i Figur 10 som beskyttede skog til å unngå at planområdet vil påvirkes av jordskred i fremtida. Det vurderes at skog spiller en viktig rolle til å unngå utløsning av jordskred på dette området." Vår kommentar: Her skriver Sweco at skog og vegetasjon er viktig for å unngå skred de argumenterer mot seg selv. 3

8 "Basert på planlagte terrengendringer i tiltaksplanen er fire punkter identifisert med potensiell fare for utglidning/skred i området." "Beskrivelsen av hvert tilfelle samt mulige konsekvenser og anbefalinger for sikringstiltak følger: 10. Konklusjon: Området i Mo i Rana kommune er vurdert i henhold til TEK 10 i dagens situasjon med tanke på både snøskred, steinsprang/steinskred, jord- og flomskred og for sørpeskred. Sweco vurderer at med eksisterende terrengforhold er flomskred den eneste relevante prosessen i området." Vår kommentar: Dette høres merkelig ut, de har selv nevnt jordskred flere ganger som potensiell fare. Konsekvensene av fyllinger og utgravinger vil kunne bli svært alvorlige, Vi siterer fra Swecos notat: "Skredfarevurdering Boligområdet på Løkberg, Rana kommune, punkt 9 - skredfarevurdering etter utvidelsen av området": Tiltaket vil øke sannsynligheten for jordskred langs den brattere skråningen på nedsiden av fyllingen. Det er sannsynlig at slike jordskred vil ha utløp ned til Gamle Nesnaveien Lokale brudd i sand/grus lag langs skjæringer med konsekvenser for trafikk (stenging) evt. skade til biler og mennesker Brudd fra fyllingsområdet kan nå ned til planlagt adkomstvei. Stenging for trafikk evt. skade til biler og mennesker Utglidning på adkomstvei med evt. stenging av trafikk og skade på biler og mennesker. Vi merker oss at hele tiltaket er vurdert etter sikkerhetsklasse S3 som innebærer at det er stor fare for at skred eller flom som vil kunne føre til skade på byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Vår kommentar: Foreslåtte tiltak/løsninger som beskrives for å sikre terrenget mot ras, flom og utglidning er svært omfattende med etablering av murer, fyllinger og skjæringer som vil forandre terrenget totalt. For oss som bor i Gamle Nesnavei 40 vil dette være helt uakseptabelt, både i en anleggsfase og etter. Vår oppsummering: Vi kan ikke se at tiltakshaver er kommet noe nærmere i å dokumentere at området er trygt i forhold til skred- og flomfare. Hensynssonene som foreslås innlagt i planen løser ikke på noen måte utfordringene som klimaendringer og økt nedbør i et klassifisert fareområde gir. Vi kan ikke se at den tredjepartskontrollen som Rambøll har foretatt endrer dette, og det beroliger ikke oss. Rambølls vurdering bidrar etter vårt syn ikke til at foreslått plan om utbygging blir mer akseptabel. Vi stiller oss spørrende til at tredjepartskontrollen har blitt gjennomført kun ved kommunikasjon pr e-post og telefon. Det virker lettvint og svært lite seriøst sett fra vårt ståsted. Med hilsen Bente M. Bakken og Odd Kjørstad 4

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18