Kommuneplanens arealdel Selbu kommune i Sør- Trøndelag til horing

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E SEL,:c7=i Selbu kommune Gjelbakken SELBU Vår dato: 8 ts'laj Vår ref.: NVE rm/fhe Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2009/ /142/ASEWIN Saksbehandler: Finn Herje Kommuneplanens arealdel Selbu kommune i Sør- Trøndelag til horing Vi viser til ovennevnte forslag til kommuneplanens arealdel av NVE har følgende kommentarer Generelt til planforslaget: Vi anser at kommunen her har lagt ned et svært godt og grundig planarbeid hvor en har vært seg bevisst sentrale tema som berører våre ansvarsområder herunder forholdet til flom- og skredfare, vassdrag, og planlagte vindkraftverk. Energi Hoyspentanlegg For å ivareta hensynet til framføring av nye- og ivaretakelse av eksisterende høyspentledninger anbefaler vi at disse avmerkes på kartet og/eller tas inn bestemmelser om forbud mot tiltak som kan være til hinder for kraftoverføringen. Kommunen har da også valgt å ta i inn ledninger i regional- og sentralnettet som faresone høyspent. Dette er positivt. Med erfaring fra spørsmålsstilling fra andre kommuner minner vi for ordens skyld om at eksisterende ledninger ikke kan fjernes eller kreves lagt i kabel kun ut fra et vilkår i en reguleringsplan. Konsesjonær kan selvsagt, på egen hånd og/eller etter dialog med kommunen, komme fram til at kabling vil kunne være en god løsning i enkelte områder. Mindre ledninger oppført i medhold av en områdekonsesjon er ikke unntatt fra Plan- og bygningslovens bestemmelser. For begge typer ledninger gjelder det imidlertid at disse vil E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO. Telefon: 09575, Intemett Org.nr: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge i Region Nord 1 Region Sør! Region Vest 1 Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 1 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 I Naustdalsvn. 1B i Vangsveien 73 Postboks Majorstuen 7075 TILLER NARVIK 1 Postboks Postboks 53 I Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE HAMAR

2 Side 2 være etablert med nødvendige tillatelser etter energiloven og fra grunneier og kan ikke fjernes kun ut fra et vilkår i reguleringsplan. Skal en slik ledning fjernes. må dette tas opp med ledningseier. Denne kan velge å gjøre endringer men etter etablert praksis skal alle kostnader med flytting eller kabling betales av den som har nytte av flyttingen. Netteier kan ikke pålegge nettkundene å betale for endringer som ikke av tekniske grunner er nødvendige. Etter NVEs erfaring vil det bare unntaksvis være betalingsvilje for flytting av eksisterende kraftledninger. Vindkraft De planlagte vindkraftprosjektene på Stokkfiellet og Rensfjellet er avsatt som båndleggingssone i påvente av ferdigstilt konsesjonsbehandling. Dette er positivt. Alternativet er å ta inn anlegget som framtidig teknisk infrastruktur, anlegg for energiforsyning i tråd med PBLs For å unngå at det gjennomføres tiltak som kan være til hinder for planlagte veganlegg og kraftledningstraseer som anses nødvendige for anleggene bør disse tas inn på plankartet med tilhørende retningslinjer/bestemmelser. Smakrqft Miljøverndepartementet foreslår i sin veileder om energitiltak og Plan- og bygningsloven av at disse anleggene vises som -areal for spredt næringsbebyggelse- (jfr. PBLs 11-7b) og at det knyttes planbestemmelser til formålet. Bruk o vern av s'ø o vassdra : Regjeringa sendte for første gang ut et nasjonalt forventningsbrev til kommunene den Her påpeker den betydningen av å ivareta norges unike vassdragsnatur og forventer at kommunene tar hensyn til de allmenne interessene langs vassdragene og ber om at en vurderer behovet for å fastsette et byggeforbud i en sone på inntil 100 meter langs vassdrag i kommuneplanen. Det er derfor positivt at kommunen foreslår et slikt byggeforbud i vassdragsbeltet langs vassdragene. Dette viser at kommunen har et bevisst forhold til ivaretakelsen av kantskogen. Det hadde imidlertid vært ønskelig med en noe lenger byggeforbudssone enn 50/25 meter. Vi anser at kommunen har et bevisst forhold til oppføring og bruk av naustbebyggelse i vannkanten. Dette er viktig for å unngå at allmennhetens ferdsel, opphold og tilgang til strandsonen begrenses og vanskeliggjøres. Vi oppfatter ut i fra bestemmelsene og retningslinjene at det ikke er tillatt å oppføre buer, koier og naust utenfor regulerte områder dersom disse ikke er å anse som en del av landbruksbebyggelsen. Dette er bra. Risiko- o sårbarhetsanal se- ROS Flom: For oppføring av bolig og næring er det 200-års flommen som er gjeldende dimensjonerende hendelse (jfr. TEK1Os 7-2). NVE har utarbeidet et flomsonekart langs Selbusjøen og det er

3 Side 3 positivt at kommunen har valgt å ta inn flomsona som hensynssone. Kommunen opplyser at eksisterende bebyggelse kommer i konflikt med denne hensynssona. Dette er dessverre en ikke uvanlig situasjon og eksisterende bebyggelse langs flomutsatte vann- og vassdrag har ofte vært en viktig begrunnelse nettopp for å gjennomføre en flomsonekartlegging i området. For ny bebyggelse gis det imidlertid ikke anledning til å dispensere fra kravene om sikker byggegrunn mot naturfare og dersom det gis tillatelse til slik oppføring i kjente flomutsatte områder må det derfor stilles krav om avbøtende tiltak (flomvoll, heving av terreng, kjellerfrie løsninger etc). Ved utarbeiding av reguleringsplaner med nærhet til mindre (bratte) vassdrag hvor det ikke er utarbeidet flomsonekart, forutsetter vi at forholdet til flom vurderes i forbindelse med ROSanalysen til planforslaget (jfr. PBLs 4-3). Skred Kvikkleire: I Selbu er det registrert en kvikkleiresone (Sone "Tømra-) i risikoklasse 3 (av 5). Denne sona burde ideelt sett vært tegnet inn på arealplankartet. Selbu kommune er en stor kommune og små hensynssoner har en tendens til å forsvinne på kartet. Imidlertid er registrerte kvikkleiresoner informasjon som det er viktig at framkommer på kart eller bestemmelser da kvikkleiresoner har stort skadepotensiale og både NVEs retningslinje R med tilhørende veileder og TEK 10 har derfor ens prosedyre for fareutredning i forbindelse med utbygging i kvikkleiresoner. Aktsomhetssoner for sno- og steinsprang I bestemmelsenes 21 a- "Skredfare- heter det at : "Områder som i Skrednett er karakterisert som utsatt for potensiell skredfare og som ikke er skredfarlig sjekket ut, må vurdere og mulig skredfare må avklares som en del av reguleringsplanarbeidet/byggesaken-. Dette er bra og viser at kommunen er seg bevisst denne potensiell naturfaren. NVE får ofte spørsmål vedr. hvordan kommuner og tiltakshavere skal tolke og bruke aktsomhetskartene for sno- og steinsprang i arealplanlegging og utbygging. Disse kartene er basert på en forholdsvis grovmasket digital terrengmodell hvor en kombinasjon av høyde og bratthet til sammen vil utgjøre aktsomhetsområdene (løsne- og utløpsområder markert rødt). Kartet hensyntar imidlertid ikke forhold som mindre skråninger, skog, bygningsmasse og infrastruktur. Kartene egner seg derfor best som en første scanning av skredfare på overordnet nivå (kommune(del)plan). Vi anbefaler derfor følgende: I områder der kommunene har skredfaglige utredninger/vurderinger som er mer detaljert enn aktsomhetskartene for snøskred, f.eks. utredninger/kart som er laget i forbindelse med kommune- eller reguleringsplaner, vil disse overstyre aktsomhetskartene. I områder som omfattes av NGIs snø- og steinsprangkart kan disse legges til grunn for vurdering av aktsomhetsområder/hensynssoner på kommune(del)plannivå. NGI har synfart disse områdene og selv om kvaliteten også her kan variere, anser vi at disse kartene er gode nok for en avgrensning av aktsomhetsområder for skredfare. Dette vil også innebære at der det lages reguleringsplaner eller behandles byggesaker utenfor disse områdene, er det normalt ikke

4 Side 4 NVE påkrevd med skredfaglig vurdering av snøskredfaren. Vi minner om at skrenter mindre enn 25 meter ikke oppfanges av kartene slik at skredfare knyttet til disse må vurderes nærmere på detaljplan, evt. bygesaksnivå. Gjennom arbeidet med ROS-analysene for reguleringsplanene vil en i hvert enkelt tilfelle måtte vurdere behovet for nærmere skredvurderinger. - Der kommunene selv har gode og etterprøvbare argumenter for åpenbart å kunne friskmelde deler av aktsomhetsområder, f.eks. der løsneområder ligger i skog, der det er foretatt sikring eller der kunnskap om klimaet sier at det ikke legger seg nok snø til at snøskred kan oppstå, anser vi snøskredfaren som tilstrekkelig utredet. Klima Stipulerte endringer i klima anser vi som å inneha potensiale for materiell skade og fare for liv og helse. Nedbørsframskrivninger basert på Hanssen-Bauer m.fl. (2009) viser at årsnedbøren i Norge vil gjennomsnittlig vil øke med 25% i årene framover. Det samme mønsteret gjenspeiles hva angår arealavrenning. Med støtte fra bla EU utarbeidet NVE I 2011 rapporten "Hydrological projections for floods in Norway under a future climate" (rapport ). I denne rapporten har vi forsøkt å framskrive endringene i 200-års-flommen med basis i referanseperioden for hhv. tidsperiodene og basert på data fra 13ulike regionale klimasenarier. Dataene fra disse klimasenariene er benyttet som inputt i hydrologiske modeller for 115 ulike vassdrag over hele landet. Resultatene viser ikkeoverraskende at det er vestlandet og ytre deler av Nordland som forventes å få den høyeste prosentvise økningen. Kanskje mer overraskende er den prosentvise forventede økningene i disse områdene med opptil 60% økning i første periode. Også for indre deler av Sør-Trøndelag er det forventet en økning på opptil 20%. Nedbøren forventes å komme i form av hyppigere og kraftigere regnskyll, noe som vil bidra til å øke faren for skadeflom. Særlig utsatt er de mindre, bratte vassdragene. Disse er heller ikke flomsonekartlagt fra vår side da vi, med begrensede ressurser, har valgt å prioritere de store vassdragene med størst skadepotensiale. De ovennevnte beregningene er selvsagt usikre men flere store flomhendelser både i Midt-Norge, Østlandet og Troms de siste årene, kan tyde på at nedbøren er i ferd med å bli mer intens og kraftig med stort skadepotensiale. Også statistikk viser en klar økning i nedbøren over store deler av landet. Det er derfor positivt at kommunen i forslaget til bestemmelser har et byggeforbud mot vassdrag på 20/25 meter. Dette vil i en viss grad kunne begrense flomskader for ny bebyggelse. Nedre Eiker kommune i Buskerud har de siste årene opplevd en rekke større flomhendelser, noe om toppet seg sommeren 2012 i forbindelse med stormen "Frida". Kommunen opplevde da massive flomødeleggelser og har i ettertid gjort en rekke tiltak hva angår kartlegging, fysiske tiltak, informasjon til innbyggerne og utvikling av en detaljert digital terrengmodell hvor en har mulighetene for å simulere ulike flomhendelser. Vi anbefaler derfor å ta en kikk på hjemmesida til Nedre Eiker kommune for å se hvordan de har tilnærmet seg disse problemstillingene. Vann og avlop I NOU : "Tilpassing til eit klima i endring" peker utvalget blant annet på vann- og avløpsanleggene som særlig sårbare i forhold til endret klima. Det pekes på at anleggene til dels er svært gamle, ofte dårlig vedlikeholdte og underdimensjonerte samtidig som økt utbyggingspress og flere harde flater i pressområdene har medført økt belastning på anleggene. Faren for urban flom er derved i mange byer og tettsteder dessverre økende. Det er derfor viktig

5 Side 5 at vaim- og avløpssystemet dimensjoneres ifht. de estimerte økningene. En nærmere vurdering av dette burde etter vårt syn vært tema i ROS-analysen. Med hilsen 1 11 U t Kari 0 relid Regionsjef Region Midt-Norge Finn Herje Senioringeniør Region Midt-Norge