Nummer og navn Nissedal, Ånundsbuoddane - Skredfarevurdering reguleringsplan Nummer Utført av Steinar Hustoft

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Nissedal kommune Oppdrag Dokument Nummer og navn Nissedal, Ånundsbuoddane - Skredfarevurdering reguleringsplan Nummer Utført av Steinar Hustoft Kontaktperson Sveinung Seljås Oppdragsleder Kalle Kronholm Dato Kontrollert av Kalle Kronholm Skredfarevurdering Sammendrag Nissedal kommune ønsker, på vegne av eier av Gnr/Bnr 31/11, å omregulere planområdet Ånundsbuoddane til fritidstomter/fritidsboliger. Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetssonene for snøskred, steinsprang, og jord- og flomskred. Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering av hele planområdet for sikkerhetsklasse S2 (1/1000) og S1 (1/100). Skred AS var på befaring 15. Juni På bakgrunn av observasjoner gjort under befaringen og 1 m kotegrunnlag er det foretatt en detaljert vurdering av skredfare i det aktuelle området. Snøskred og steinsprang er aktuelle skredtyper i fjellsiden vest for planområdet. Dimensjonerende skredtype varierer langs fjellsiden. På grunn av bratt terreng samt konvekse terrengformasjoner, vil sannsynlighet for utløsning av snøskred være liten. Utbredelse av snøskred er begrenset av terrenget i skredbanene samt begrenset volum i dimensjonerende snøskred. Skog i skredbanene reduserer rekkevidden av snøskred i noen grad. Steinsprang fra fjellsiden kan forekomme, men utbredelsen er begrenset. Samlet sannsynlighet for skred i planområdet er mindre enn 1/1000. Dermed tilfredsstiller hele planområdet kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S1 og S2. Dette gjelder også i tilfelle flatehogst i hele fjellsiden. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet mot skred Lovverket Aktuelle krav Vurderte skredtyper Snøskred og sørpeskred Skred i fast fjell Jordskred og flomskred Skredfare og klimaendringer Beskrivelse av området Topografi Geologi Vegetasjon og avrenning Registrerte skredhendelser og observasjoner Tidligere rapporter Aktsomhetsområder Eksisterende skredsikringstiltak Vurdering av skredfare Snøskred og sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Samlet vurdering av skredfare Forutsetninger for vurderingene Konklusjon Referanseliste Figurer Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte området, Ånundsbuoddane i Nissedal kommune, 3.5 km nordvest for Treungen. Bakgrunnskart Kartverket, 4 Figur 2: Kart over planområdet. Aktsomhetssonene for skred er angitt med skravur; rød skravur er snøskred, svart skravur er steinsprang, og brun skravur er jord- og flomskred. Bakgrunnskart Kartverket, 5 Nissedal kommune 2/17

3 Figur 3: Kart med beregnet terrenghelning for planområdet og fjellsiden opp mot Langfjell. B1-B3 viser bekkeløp. Se tekst for beskrivelse. Bakgrunnskart Kartverket, 10 Figur 4: Flyfoto drapert på terrengmodell med utsyn over planområdet (lilla polygon) og fjellsiden opp mot Langfjell ( 11 Figur 5: Eldre kulvert/stikkrenne der bekk B3 krysser Rv. 514, like ovenfor Gauraksbukta, like utenfor planområdet Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Nissedal kommune 3/17

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Eier av Gnr/Bnr 31/11 i Nissedal kommune ønsker å omregulere området Ånundsbuoddane til fritidsbebyggelse (Figur 1). Det planlagte Ånundsbuoddane hyttefelt ligger delvis innenfor aktsomhetssonene for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred (NVE, 2016) (Figur 2). Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering av hele planområdet. Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte området, Ånundsbuoddane i Nissedal kommune, 3.5 km nordvest for Treungen. Bakgrunnskart Kartverket, Nissedal kommune 4/17

5 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for området vist i Figur 1. Dagens krav til sikkerhet mot skred, definert i TEK10 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring i området ble utført av Petter Reinemo, Kalle Kronholm og Steinar Hustoft, Skred AS. Det var regnbyger, men god sikt til de øverste deler av fjellsidene. Planområdet ble befart langs Rv Figur 2: Kart over planområdet. Aktsomhetssonene for skred er angitt med skravur; rød skravur er snøskred, svart skravur er steinsprang, og brun skravur er jord- og flomskred. Bakgrunnskart Kartverket, Nissedal kommune 5/17

6 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Nissedal kommune 6/17

7 2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Nissedal kommune 7/17

8 Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.2 Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet. I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, nevnt ovenfor. Planlagte fritidsboliger skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2 (1/1000). Eventuelle uthus og garasjer, samt tilhørende utearealer skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100). Vi har derfor vurdert skredfare i forhold til sikkerhetsklasse S1 og S Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Nissedal kommune 8/17

9 2.3.3 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Skredfare og klimaendringer I deler av landet kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skredtyper som er knyttet til regn, snø og flom. Det gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigere episoder med ekstremnedbør vil og kunne øke frekvensen av steinsprang og steinskred. Det er likevel ingen grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller hyppigere. Når en kartlegger faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av klimautviklingen. Nissedal kommune 9/17

10 3 Beskrivelse av området Planområdet Ånundsbuoddane er lokalisert 3.5 km nordvest av tettstedet Treungen (Figur 1, Figur 2 og Figur 3). Ånundsbubukta B1 A B2 B Langfjell C B3 Figur 3: Kart med beregnet terrenghelning for planområdet og fjellsiden opp mot Langfjell. B1-B3 viser bekkeløp. Se tekst for beskrivelse. Bakgrunnskart Kartverket, Topografi Terrenganalysen er basert på koter med 1 m ekvidistanse. Fra kotene har vi laget en digital terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m. Kart med terrenghelning er vist i Figur 3. Nissedal kommune 10/17

11 Planområdet defineres av strandlinjen rundt Ånundsbuoddane ved kote 245, og avgrenses av Rv. 514 Fjonevegen i sørvest. På det høyeste når Rv. 514 opp til kote 269. Det er dalsiden opp mot Langfjell (686 moh.), på vestsiden av Rv. 514, som er utløsningsområde for aktsomhetssonene i Figur 2. Dalsiden opp mot Langfjell stiger relativt jevnt, men blir generelt brattere fra kote 390. Ovenfor kote 390 er terrenghelningen mellom 30ᵒ og 60ᵒ, og det er enkelte partier med terrenghelning opp mot 90ᵒ (Figur 3). Ved kote 650 flater terrenget ut opp mot toppen av Langfjell. Fjellsiden ovenfor planområdet kan deles i tre topografiske elementer. Område A markerer en nordøstvendt vertikal fjellvegg, område B en konveks østvendt ryggform, og område C et søkk i terrenget med fallretning mot sørøst (Figur 3 og Figur 4). C Langfjell B A Figur 4: Flyfoto drapert på terrengmodell med utsyn over planområdet (lilla polygon) og fjellsiden opp mot Langfjell ( 3.2 Geologi Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: (NGU, 2016a) og består av diorittisk til granittisk gneis. Løsmassekartet (NGU, 2016b) indikerer at planområdet består av morenedekke. Fjellsiden opp mot Langfjell har noe forvitringsmasse i nedre del, og består av bart fjell i de øvre deler. Hele planområdet ligger over marin grense. 3.3 Vegetasjon og avrenning Planområdet og fjellsiden ovenfor består av blandingsskog med hovedsakelig bjørk, gran og furu. Det er økende bestanddel av furu oppover i terrenget. Tregrensa i området er ca. ved kote 750. Det er lite til ingen vegetasjon i de brattere deler av fjellsiden Langfjell. Figur 3 viser tre bekker, merket B1-B3. B1 har utløp til Nisser ved Ånundsbubukta, i planområdets nordvestlige hjørne. Bekk B2 passerer vest av Ånundsbustøylen, og drenerer Nissedal kommune 11/17

12 avrenning til senter av planområdet. Bekk B3 får avrenning fra et større nedslagsfelt mellom Langfjell og Gaurakskleivane, og har utløp i Gauraksbukta. Bekk B3 krysser under Rv. 514 i en eldre, delvis tett stikkrenne (Figur 5). Flomvurderinger av bekkene har ikke vært en del av dette oppdraget. Figur 5: Eldre kulvert/stikkrenne der bekk B3 krysser Rv. 514, like ovenfor Gauraksbukta, like utenfor planområdet. 3.4 Registrerte skredhendelser og observasjoner I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det ingen registrerte skredhendelser i direkte tilknytning til planområdet. Det finnes registrerte snøskredhendelser langs Nisser, og som har berørt bebyggelse nær strandlinjen. Nærmeste snøskredhendelse med beskrivelse er fra et snøskred som gikk ved Sørstrand, , på Nissers østside. Det er også registrerte steinsprang- og isnedfallshendelser på Rv. 514 like nord for planområdet. Det ble under befaringen ikke gjort observasjoner som tyder på tidligere skredhendelser i eller ned mot planområdet. 3.5 Tidligere rapporter Skred As er ikke kjent med tidligere skredvurderinger av planområdet. 3.6 Aktsomhetsområder Planområdet Ånundsbuoddane er dekket av aktsomhetssoner for steinsprang, snøskred, og jord- og flomskred (NVE, 2016). Aktsomhetssonen for snøskred dekker tilnærmet halve planområdet. Aktsomhetssonene for steinsprang og jord- og flomskred berører kun mindre deler av planområdet. Nissedal kommune 12/17

13 3.7 Eksisterende skredsikringstiltak Det er ikke registrert eksisterende sikringstiltak i nasjonal skreddatabase (NVE, 2016), og ingen ble observert under befaring. Nissedal kommune 13/17

14 4 Vurdering av skredfare 4.1 Snøskred og sørpeskred Fjellveggen i område A er forholdsvis bratt, og snø som avsettes vil løsne som mindre utglidninger før det bygges opp snødekke av betydning. Nedenfor fjellveggen er det tett skog. Terrenget i område B (Figur 3) består av en konveks rygg. Denne del av fjellsiden er bratt nok til at snøskred kan utløses og har generelt lite vegetasjon. På grunn av ryggformen vil det hovedsakelig avsettes snø i mindre forsenkninger i terrenget. Snøskred fra disse små forsenkningene kan forekomme, men grunnet lite volum vil snøskred her ha beskjedent utløp. Den tette skogen nedenfor utløsningsområdene vil ytterligere korte ned utløpsdistansen til snøskred fra område B. Ved område C er det et markert søkk i terrenget. Her kan akkumulert snø oppnå et større volum, særlig i værperioder med vindretninger fra vestlig sektor. Det potensielle utløsningsområdet for snøskred når opp til kote 650. Flakskred kan derfor løsne i et større volum. Våte løssnøskred kan også forekomme. Eventuelle snøskred vil følge terrenget i sørøstlig retning ned mot Branes. Tett skog fra ca. kote 450, samt markert utflating av terrenget ved kote 390, vil bremse snøskred. Sannsynligheten for at snøskred skal nå inn planområdet er mindre enn 1/1000. Dette er hovedsakelig på grunn av terrengformer i potensielle utløsningsområder og skredbaner. Vår konklusjon gjelder også dersom skogen i området mellom planområdet og fjellsiden fjernes. Men ved flatehogst vil sannsynligheten for snøskred i planområdet øke. Det er dermed ikke behov for å regulere skogsdriften for å oppnå ønsket sikkerhetsnivå (S1 og S2). I område C ligger et par mindre vann som kan være utløsningsområder for sørpeskred. På grunn av mangel på tidligere registrerte hendelser i området mener vi årlig sannsynlighet for utløsning av sørpeskred er lav. I tillegg må eventuelle sørpeskred bevege seg langt i forholdsvis slakt terreng for å nå inn i planområdet. Samlet vurderer vi at årlig sannsynlighet for sørpeskred i planområdet er mindre enn 1/ Løsmasseskred Nedslagsfeltet til de små bekkene i fjellsiden og som drenerer inn i planområdet, er stort sett begrenset til selve fjellsiden. Unntaket er bekken B2 som passerer like vest av Ånundsbustøylen. Denne har avrenning fra et noe større område på fjellplatået ved Langfjell. Det er ingen tydelige tegn etter skredavsetninger fra gamle løsmasseskred ned mot eller i planområdet. Kartlegging av skredfare i forhold til kravene i TEK10 forholder seg til det naturlige terrenget. I det naturlige terrenget forventer vi at årlig sannsynlighet for løsmasseskred ned mot og inn i det vurderte området er mindre enn 1/1000. Med menneskelige terrenginngrep, som grøfter dannet av spor fra skogsmaskiner, kan årlig sannsynlighet for løsmasseskred være større enn 1/1000, men dette må vurderes i forhold til hvert enkelt inngrep. Nissedal kommune 14/17

15 4.3 Skred i fast fjell Utfall av steinblokker fra fjellveggen i område A kan ikke utelukkes (Figur 3). På grunn av avstanden ut til planområdet, vil hovedparten av steinsprangblokker stoppe i terrenget før de når ned i planområdet. Topografien i fjellsiden ved område B og C gjør at steinsprangblokker ikke vil kunne nå inn i planområdet. Tett og voksen skog vil medvirke til å bremse blokker i bevegelse. Vi vurderer at årlig sannsynlighet for steinsprang inn i planområdet er mindre enn 1/1000. Dette gjelder også dersom skogen fjernes. 4.4 Samlet vurdering av skredfare Samlet sannsynlighet for skred i planområdet er mindre enn 1/1000. Dermed tilfredsstiller hele planområdet kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S1 og S Forutsetninger for vurderingene Flatehogst av skogen vest for planområdet vil øke sannsynlighet for skred inn i planområdet. I tilfelle flatehogst vil allikevel samlet sannsynlighet for skred inn i planområdet være mindre enn 1/1000. Det skyldes at det hovedsakelig er terrenget, og ikke skogen, som bidrar til dagens grad av skredfare. Nissedal kommune 15/17

16 5 Konklusjon Snøskred og steinsprang er aktuelle skredtyper i fjellsiden vest for planområdet. Dimensjonerende skredtype varierer langs fjellsiden. På grunn av bratt terreng samt konvekse terrengformasjoner, vil sannsynlighet for utløsning av snøskred være liten. Utbredelse av snøskred er begrenset av terrenget i skredbanene samt begrenset volum i dimensjonerende snøskred. Skog i skredbanene reduserer rekkevidden av snøskred i noen grad. Steinsprang fra fjellsiden kan forekomme, men utbredelsen er begrenset. Samlet sannsynlighet for skred i planområdet er mindre enn 1/1000. Dermed tilfredsstiller hele planområdet kravene til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S1 og S2. Dette gjelder også i tilfelle flatehogst i hele fjellsiden. Nissedal kommune 16/17

17 6 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. NGU, 2016a. Nasjonal berggrunnsdatabase [WWW Document]. URL NGU, 2016b. Nasjonal løsmassedatabase [WWW Document]. NVE, Skredatlas [WWW Document]. URL Nissedal kommune 17/17