Skredfarevurdering for detaljregulering, Bøgaset i Nes Gnr/Bnr 56/24

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Hr Prosjekt AS for Liaset Oppdrag Dokument Nummer og navn Nes, Bøgaset Skredfarevurderinger Nummer Utført av Steinar Hustoft Kontaktperson Torstein Kaslegard, Hr Prosjekt AS Oppdragsleder Steinar Hustoft Dato Kontrollert av Andrea Taurisano Skredfarevurdering for detaljregulering, Bøgaset i Nes Gnr/Bnr 56/24 Sammendrag Arealplanlegger i Hr. Prosjekt AS utarbeider reguleringsplan på Bøgaset i Nes kommune på vegne av Liaset Eiendom AS. Deler av planområdet ligger på Gnr/Bnr 56/24. Det skal godkjennes detaljregulering for fritidstomter med infrastruktur i planområdet, og planområdet skal dermed tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2. Deler av planområdet, hvorav fire tomter, ligger innenfor aktsomhetssonen for snøskred. Skred AS var på befaring i planområdet 21. februar 2017, i gode observasjonsforhold. På bakgrunn av observasjoner gjort under befaringen, flyfoto og høydedata, er det gjennomført en totalvurdering av skredfare for planområdet. Det er tett skog i skråningen ovenfor de fire tomter som berøres av aktsomhetssonen for snøskred. Skogen er generelt for tett til at snøskred med betydning for planlagte tomer, kan utløses. Befaringen og kartanalyser har imidlertid avdekket at dimensjonerende skredtype er steinsprang. Grunnet faren for nye utfall av steinblokker ned mot og inn på disse to tomter, er det tegnet faresoner som berører deler av tomtene. Faresonene gjelder for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 (S2). Skogen over kote 860 er i området avsatt som vernskog. Den tette skogen er avgjørende for vår vurdering av skred, og da særlig snøskred. Dersom skogen forsvinner må det gjøres en ny vurdering. Faresonene kan reduseres og frigjøre de to berørte tomter ved å etablere en fangvoll for steinsprang. De spesifikke sikringstiltak og dimensjonering må vurderes nærmere dersom man ønsker å redusere utstrekningen av faresonen. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet mot skred Lovverket Aktuelle krav Vurderte skredtyper Snøskred og sørpeskred Skred i fast fjell Jordskred og flomskred Skredfare og klimaendringer Beskrivelse av området Topografi Geologi Vegetasjon Registrerte skredhendelser Tidligere rapporter Aktsomhetsområder Eksisterende skredsikringstiltak Vurdering av skredfare Snøskred Sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Faresoner for skred Forutsetninger for faresonene Mulighet for å redusere faresonene Vurdering av flomfare Konklusjon Referanseliste Hr Prosjekt AS for Liaset 2/18

3 Figurer Figur 1: Lokaliseringen av Bøgaset, det vurderte området ca. 14 km fra Nesbyen sentrum Figur 2: Kart med terrenghelning som viser den bratte skråningen under Bøgahaugen 957 moh Figur 3: Den sørøstlige delen av planområdet der aktsomhetssonen for snøskred berører 4 tomter. Feltregistreringer fra befaringen er markert Figur 4: Avbildet hytte på tomt 4 (se figur 3) og skråningen opp mot åsryggen til Bøgahaugen 957 moh. Bildet er tatt mot øst Figur 5: Eksempel fra oppsprukket fjellblotning øverst i skråningen ovenfor tomt 1 og Figur 6: Faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000. Bakgrunnskart Kartverket, 15 Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Hr Prosjekt AS for Liaset 3/18

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Deler av planområdet i reguleringsplan for Bøgaset 2 i Nes ligger på Gnr/Bnr 56/24. Planen har planid i kommunens planregister. Det skal godkjennes detaljregulering for fritidstomter med infrastruktur i planområdet (Figur 1 og Figur 2). Oppdragsgiver er HR Prosjekt AS på vegne av Liaset Eiendom AS. Deler av planområdet, derav fire tomter, ligger innenfor aktsomhetssonen for snøskred (NVE, 2016). Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering for den berørte delen av planområdet. Figur 1: Lokaliseringen av Bøgaset, det vurderte området ca. 14 km fra Nesbyen sentrum. Hr Prosjekt AS for Liaset 4/18

5 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for området vist i figur 1 og figur 2. Dagens krav til sikkerhet mot skred, definert i TEK10 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring i området ble utført av Kari Torgersen, Skred AS. Det var noe snø i slakere terreng, bart i brattere skråninger, og gode observasjonsforhold. 1.4 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Hr Prosjekt AS for Liaset 5/18

6 2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en Hr Prosjekt AS for Liaset 6/18

7 klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet. 2.2 Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet. I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, nevnt ovenfor. Planlagt kårbolig, fritidsbolig og driftsbygning skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2. Basert på informasjonen fra oppdragsgiver, mener vi det kan argumenteres for å redusere sikkerhetskravet for uteareal til sikkerhetsklasse S1 (1/100). Eventuelle uthus og garasjer skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100). 2.3 Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Hr Prosjekt AS for Liaset 7/18

8 2.3.3 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Skredfare og klimaendringer Spesielle værforhold er en dokumentert utløsende faktor for de fleste typer skred, og forekomsten av disse skredtypene vil naturlig bli påvirket dersom klimaet utvikler seg slik at ekstremt vær inntreffer oftere. Generelt vil et varmere og våtere klima kunne påvirke frekvensen av jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, men i hvilken grad skredaktiviteten vil endres i hver landsdel er uvisst. Det er ikke mulig å beregne et «klimapåslag» for skredsannsynlighet, skredstørrelse eller skredutløp og så bruke dette i skredfarekartlegging. Klimautviklingen inngår dermed i en rekke usikkerhetsmomenter som det ikke finnes verktøy for å kvantifisere, men som vurderes skjønnsmessig når en utreder eller kartlegger skredfare. Hr Prosjekt AS for Liaset 8/18

9 3 Beskrivelse av området Det vurderte planområdet Bøgaset ligger sørvest for Tverrlie/Natten-området (Figur 3). Planområdet Bøgaset er lokalisert ca. 14 km fra Nes sentrum. Figur 2: Kart med terrenghelning som viser den bratte skråningen under Bøgahaugen 957 moh. 3.1 Topografi Terrenganalysen er basert på den nasjonale terrengmodellen med horisontal oppløsning på 10 m x 10 m. Kart med terrenghelning er vist i figur 2. Planområdet ligger mellom kote 820 og 920. Bøgasetvegen løper SV-NØ midt gjennom planområdet. Det er 4 tomter lengst SØ i planområdet som berøres av aktsomhetssonen for snøskred. Disse tomtene er markert 1, 2, 3 og 4 i figur 3. Hr Prosjekt AS for Liaset 9/18

10 Fra Bøgasetvegen stiger terrenget slakt oppover med en helning på 7-15ᵒ. Fra ytterkanten av tomtegrensene i sør og øst stiger terrenget vesentlig brattere opp til en åsrygg, som leder opp til Bøgahaugen 857 moh. Den vestvendte skråningen langs åsryggen har et terrengbelte mellom kote 880 og 910, der terrenghelningen er mellom 30-45ᵒ. Langs dette bratte terrengbeltet er det en langsgående skrent, slik omtrentlig vist i figur 3. Under skrenten ligger det mindre, spredte steinblokker, og en større ansamling av blokker har akkumulert der skråningen flater ut. Omtrentlig ytterkant av steinblokkansamlingen er markert «urfot» i figur 3. Figur 3: Den sørøstlige delen av planområdet der aktsomhetssonen for snøskred berører 4 tomter. Feltregistreringer fra befaringen er markert. 3.2 Geologi Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: og består hovedsakelig av migmatitt (NGU, 2017a). Ifølge NGU løsmassekart er hele fjellsiden ovenfor vurdert tomt dekket av tynn morene (NGU, 2017b). Morenedekket øker i mektighet mot den sørlige del av planområdet. Det er enkelte små skrenter med bart fjell i den bratte skråningen øst for tomtene Vegetasjon Hele planområdet, inkludert skråningen med aktsomhetssone og Bøgahaugen 957 moh., ligger under tregrensa (Figur 4). Den høyere vegetasjonen består i hovedsak av voksen gran, men det er også både furu og bjørk. Skogen er tynnet noe SØ i planområdet. Under befaringen ble det også observert noe vindfall av furu og gran. Skogen over kote 860 er i planområdet avsatt som vernskog. Hr Prosjekt AS for Liaset 10/18

11 3.4 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det for regionen registrert mange skredhendelser, både løsmasseskred, snøskred og steinsprang. Hovedparten av disse hendelsene er tilknyttet dalstrøkene. Planområdet er lokalisert i et høyereliggende fjellområde, med annerledes topografi og geologi/geografi. Det er ingen registrerte skredhendelser i nærheten av Bøgaset og planområdet. Vi har ikke opplysninger fra oppdragsgiver om relevante skredhendelser. 3.5 Tidligere rapporter Vi kjenner ikke til rapporter vedrørende skredfaren i eller nært det vurderte området. 3.6 Aktsomhetsområder Det er 4 tomter innenfor planområdet som delvis er dekket av aktsomhetssoner for snøskred (NVE, 2016). Figur 3 viser dette i detalj. 3.7 Eksisterende skredsikringstiltak Ingen sikringstiltak er registrert i nasjonal skreddatabase (NVE, 2016). Figur 4: Avbildet hytte på tomt 4 (se figur 3) og skråningen opp mot åsryggen til Bøgahaugen 957 moh. Bildet er tatt mot øst. Hr Prosjekt AS for Liaset 11/18

12 4 Vurdering av skredfare Det er kun 4 tomter som potensielt ligger utsatt til for skredfare. Det henvises i den videre vurderingen kun til denne delen av planområdet (Figur 3). 4.1 Snøskred Figur 4 avbilder fritidsboligen på tomt 4, samt den bratte skråningen mot øst. De 4 tomtene som berøres av aktsomhetssonen for snøskred ligger alle innenfor bildet. Skogen i nedre del av skråningen er enkelte steder tynnet. I den øvre del av skråningen, der terrenget er bratt nok for utløsning av snøskred, er det voksen skog av gran, furu og bjørk. Vi vurderer at skogen er for tett til at snøskred med betydning for vurderte tomter kan utløses. Dersom det utføres flatehogst eller skogen ovenfor de 4 aktuelle tomter forsvinner på annen måte, vil det ha betydning for snøskredfaren. Det er verd å merke at skogen over kote 860 allerede er avsatt som vernskog. Vi mener at den årlige sannsynligheten for skader fra snøskred ned mot og inn i planområdet er betydelig lavere enn 1/1000. Skredfarevurderingen forutsetter at skogen er tett og voksen, slik den står i dag. 4.2 Sørpeskred Sørpeskredhendelser er ikke tidligere kjent fra Bøgaset. For at sørpeskred med betydning for bebyggelse kan forekomme må terrenget inneha slakere partier hvor det kan magasinere vannmettet snø. Bøgahaugen, åsryggen eller skråningen ned mot planområdet har ikke slake terrengpartier, og dermed heller ikke terrengformer som er typiske for generering av sørpeskred av betydning. Vi mener at den årlige sannsynligheten for skader fra sørpeskred ned mot og inn i vurdert tomter er betydelig lavere enn 1/ Løsmasseskred Løsmasseskred er godt kjent i Nes kommune og tilgrensende kommuner, men de fleste hendelsene er av historisk alder og er bare kjent med lav detaljgrad. De aller fleste løsmasseskred i Nes er knyttet til de store dalsidene, der terrenget er bratt og der løsmassedekket har vesentlig større mektighet enn ved Bøgaset. Tynnere løsmassedekke i høyreliggende fjellområder skyldes de glasiale prosesser som har foregått under istidene. Små utspring av fjellblotninger oppunder åsryggen av Bøgahaugen bekrefter at løsmassedekket er tynt. Skråningen øst for de fire tomtene, er tilvokst av voksen skog som gir en hovedsakelig bindende og stabiliserende effekt på løsmassene. Rotvelt i gammel skog er imidlertid kjent som initierende faktor for noen jordskred, og skogen i bratte, jordskredutsatte skråninger ovenfor bebyggelse bør derfor på generelt grunnlag bevares og vedlikeholdes. Nedslagsfeltet består kun av selve skråningen opp mot åsryggen, og derav fremstår dette som ubetydelig lite. Det er heller ingen bekker i skråningen. Vi har ikke funnet tydelige tegn etter skredavsetninger fra gamle løsmasseskred i planområdet. Hr Prosjekt AS for Liaset 12/18

13 Oppdrag: Nes, Bøgaset Skredfarevurderinger Vi forventer derfor at årlig sannsynlighet for løsmasseskred ned mot og inn i planområdet er mindre enn 1/ Skred i fast fjell Fra befaringen og fra flyfoto er det langs bunnen av skråningen observert lokale ansamlinger av små steinblokker. Den synlige utbredelsen av blokkene strekker seg ned til der terrenget flater ut (Figur 3). Blokkenes utbredelse går helt inntil tomtegrensen til tomt 1, men strekker seg 4-6 meter innenfor tomtegrensen til tomt 2. Observasjoner gjort under befaringen antyder at blokkene trolig stammer fra utfall øverst i skråningen ovenfor (Figur 5). Det var ikke tegn til ferske utfall, og steinblokkene er hovedsakelig tilgrodd av mose. Dette tyder på at steinsprangaktiviteten i nyere tid har vært lav. Skråningen er i dag tilvokst av voksen, og delvis tett skog. Dette vil bidra til å bremse utfall av blokker. Den relativt korte utløpslengden av utfall etter siste istid, kan forklares med en relativt beskjeden høydeforskjell på brattere terreng, ca. 30 høydemeter. Blokker i bevegelse har trolig bare rullet nedover skråningen, og dermed oppnådd begrenset fallenergi. Skog vil ha en betydelig bremsende effekt på mindre, rullende steinblokker. Det bemerkes at det øverst i skråningen eksisterer flere løsere partier, der blokker potensielt kan falle ut (Figur 5). Figur 5: Eksempel fra oppsprukket fjellblotning øverst i skråningen ovenfor tomt 1 og 2. Hr Prosjekt AS for Liaset 13/18

14 Utfall av steinblokker fra øverst i skråningen, ovenfor tomt 1 og 2, kan dermed ikke utelukkes. Hovedparten av steinsprangblokker som måtte løsne, vil stoppe i terrenget før de når inn tomt 1 og 2. Likevel vurderer vi at årlig sannsynlighet for steinsprang inn på tomt 1 og 2 er noe høyere enn 1/1000. Årlig sannsynlighet for utfall av store volum, steinskred eller fjellskred, anser vi som betydelig mindre enn 1/ Faresoner for skred Dimensjonerende skredtype er steinsprang fra de løse, oppsprukkede partier øverst i skråningen opp mot Bøgahaugen. Det er tegnet faresoner for skred innenfor planområdet, som vist i figur 6. Det er ikke faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100, som berører tomter. 4.6 Forutsetninger for faresonene Skogen hindrer utløsning av snøskred. Skog har i hovedsak også en bindende effekt på løsmasser og vil ha en bremsende effekt på steinblokker i bevegelse. Forutsetningen for faresonene er at skogen bevares for framtiden, slik den står i dag. Dersom skogen fjernes vil det medføre at snøskred blir dimensjonerende, og at utbredelsen av faresonene øker. Skogen er i dag avsatt som vernskog. Det bør derfor avsettes rutiner for vedlikehold av skogen, slik at en tett bestand av voksenskog beholdes over tid. 4.7 Mulighet for å redusere faresonene Dersom man ønsker å redusere faresonene for de berørte tomter i planområdet, kan det etableres en fangvoll. En slik fangvoll vil redusere sannsynligheten for at steinblokker kommer inn på tomt 1 og 2. Dersom det er aktuelt å etablere sikringstiltak, bør det utføres en mer detaljert vurdering av mulighetene, i forhold til ønsket virkning av tiltakene. Hr Prosjekt AS for Liaset 14/18

15 Figur 6: Faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000. Bakgrunnskart Kartverket, Hr Prosjekt AS for Liaset 15/18

16 5 Vurdering av flomfare Planområdets nordøstlige hjørne er dekket av NVE sin aktsomhetssone for flom. Ingen av tomtene i reguleringsplanen er dekket av aktsomhetssonen. Sonen representerer potensiell flomfare fra bekken som renner øst for planområdet. Nedslagsfeltet til bekken har et areal på 4,0 km 2 og består av en blanding mellom skog, myr og snaufjell. Planområdet faller innenfor sikkerhetsklasse F2 i TEK10 7-2, som medfører at 200-årsflommen er dimensjonerende. NVE sitt flomformelverk for små nedbørfelt gir en 200-årsflom på mellom 2,5 og 10 m 3 /s for et konfidensintervall på 95 %. Da bekken er godt nedskjært i terrenget er kapasiteten vurdert som god. Der aktsomhetssonen berører planområdet er det i tillegg et søkk i terrenget mellom bekkeløpet og de planlagte tomtene. Søkket vil gi planområdet en ekstra sikkerhet mot flom. Basert på estimert vannmengde og terrengutformingen til bekkeløpet og nærliggende terreng er det vurdert at faren for flom ikke er større enn hva som er gitt av aktsomhetssonen. For resterende områder i planen, som ikke er dekket av aktsomhetssonen, er flomsikkerheten vurdert som tilstrekkelig. Hr Prosjekt AS for Liaset 16/18

17 6 Konklusjon Deler av planområdet i reguleringsplan for Bøgaset 2 i Nes ligger på Gnr/Bnr 56/24. Planen har planid i kommunens planregister. Det skal godkjennes detaljregulering for fritidstomter med infrastruktur i planområdet, og planområdet skal dermed tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2. Deler av planområdet, hvorav fire tomter, ligger innenfor aktsomhetssonen for snøskred. Det er tett skog i skråningen ovenfor de fire berørte. Skogen er her for tett til at snøskred, med betydning for eventuell bebyggelse, kan utløses. Befaringen og kartanalyser har imidlertid avdekket en ansamling av steinblokker ned mot og inn på de øverste tomtene (tomt 1 og 2). Grunnet faren for nye utfall av steinblokker ned mot og inn i disse tomter, er det tegnet faresoner som berører deler av disse tomtene. Faresonene for gjelder for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 (S2). Faresone for skred med årlig sannsynlighet 1/100 berører ikke noen tomter på planområdet. Skogen over kote 860 er i området avsatt som vernskog, og innebærer at den bør vedlikeholdes. Den tette skogen er avgjørende for vår vurdering av skred, og da særlig for snøskred. Det er tilstedeværelsen av tett skog øverst i skråningen, som gjør at steinsprang er dimensjonerende skredtype og ikke snøskred. Faresonene kan reduseres ved å etablere en fangvoll for steinsprang. Ved riktig dimensjonering av en slik fangvoll kan faresonen reduseres på en slik måte at tomt 1 og 2 havner utenfor faresonen. De spesifikke sikringstiltak og dimensjonering må vurderes nærmere dersom man ønsker å redusere utstrekningen av faresonen. Hr Prosjekt AS for Liaset 17/18

18 7 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. NGU, 2017a. Nasjonal berggrunnsdatabase [WWW Document]. NGU, 2017b. Nasjonal løsmassedatabase [WWW Document]. NVE, Skredatlas [WWW Document]. Hr Prosjekt AS for Liaset 18/18