Skredfarevurdering Ankalterudslinna, Nordre Land

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Storengen BA-Consult AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Nordre Land, Ankalterudslinna Skredfarevurderinger Nummer Utført av Sondre Lunde og Petter Reinemo Kontaktperson Eskil Storengen Oppdragsleder Andrea Taurisano Dato Kontrollert av Andrea Taurisano og Per Wiréhn Skredfarevurdering Ankalterudslinna, Nordre Land Sammendrag Storengen BA-Consult utarbeider detaljregulering på Gnr/Bnr 16/1 teig nr. 7, Ankalterudslinna 61 på Dokka i Nordre Land kommune. Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetssonen flom samt jord- og flomskred. Nøyaktig arealbruk i planområdet er ikke kjent. Vi har derfor vurdert sikkerheten i forhold til kravene i sikkerhetsklasse F1/S1 og F2/S2. Planområdet ligger i en dalside med tett vegetasjon. Vegetasjonen reduserer sannsynligheten for utløsing av snøskred. Det er små, få skrenter brattere enn Avstanden fra planområdet til skrentene vurderes som tilstrekkelig til at steinsprang ikke når inn i planområdet. Ved planområdets vestlige avgrensning renner det den bekk. I 2013 var det en flomhendelse i bekken som berørte deler av planområdet. På grunnlag av dette, samt modelleringer og kartanalyser, vurderes faren for jord- og flomskred inn i deler av planområdet som høyere enn 1/1000. Det er derfor faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000 i den vestlige delen av planområdet. Flomfaren i tilknytning til planområdet er vurdert å være relatert til kulverten under oppstrøms tilkomstveg. Det ligger her en kulvert med dimensjon på 1200 mm. En fremtidig 200-årsflom (sikkerhetsklasse F2) er beregnet til 2,8 m 3 /s, som medfører at trykkstrømning kan forekomme og flomvann kan gå i overløp over vegbanen. Flomfaren (F2) tilsvarer faresonen som er tegnet for jord- og flomskred. For å oppnå tilstrekkelig flomsikkerhet (F2) må det sikres at flomvann kan gå i overløp over vegbanen og tilbake til bekkeløpet uten at det renner mot planområdet. I tillegg må det sørges for at kulverten er rensket og fri for masser og drivgods i forbindelse med flomsituasjoner. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Trondheim, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet Lovverket Skred Aktuelle krav Vurderte skredtyper Flom Aktuelle krav Beskrivelse av området Topografi Geologi Vegetasjon Registrerte skredhendelser Tidligere rapporter Aktsomhetsområder Eksisterende skredsikringstiltak Vurdering av skredfare Snøskred Sørpeskred Løsmasseskred Skred i fast fjell Faresoner for skred Forutsetninger for faresonene Mulighet for å redusere faresonene Vurdering av flomfare Bekkeløp, kritiske punkter og flomveier Flomberegning Metode Nedbørfelt Målestasjoner og flomfrekvensanalyse Flomformelverk Den rasjonale metoden Klimaframskrivninger Dimensjonerende flommer Flomfare Storengen BA-Consult AS 2/29

3 6 Konklusjon Referanseliste Figurer Figur 1: Lokaliseringen av planområdet 3 km nordvest for Dokka sentrum Figur 2: Kart over planområdet og befaringsrute med utvalgte observasjoner. Planområdet er delvis dekket av aktsomhetssonen for jord- og flomskred (brun skravur) og aktsomhetssonen for flom (blå skravur) Figur 3: Bekk som går i den vestlige avgrensningen av planområdet. Stikkrenna har en diameter på 1,2 meter Figur 4: Kart over beregnet terrenghelning i dalsiden nord for planområdet Figur 5: Oversiktsbilde av dalsiden ovenfor planområdet. Blå punkter indikerer GPS-punker fra befaringen vist i Figur 2 og Tabell 1. Flyfoto i 3D-visning hentet fra 14 Figur 6: Flyfoto fra 2007 og 2013 som viser forholdene før og etter skredhendelsen i 2013, samt et flyfoto fra 2016 som viser dagens forhold. Hentet fra 15 Figur 7: Eksempel på beregnet skredutbredelse av flomskred. Blå punkt viser GPS-punkt fra befaringen Figur 8: Faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/ Figur 9: Planområdet med bekkeløp, kritiske punkter og identifiserte flomveier Figur 10: Kulverten under tilkomstveg i oppstrøms del av planområdet (punkt 2) Figur 11: Feltgrensene til vurdert bekk Figur 12: Lokasjon til utvalgte målestasjoner Tabeller Tabell 1: GPS-punkt og utvalgte observasjoner langs befaringsrute Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2017)... 8 Tabell 3: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10/TEK17 (DiBK, 2016) Tabell 4: Feltkarakteristika til vurdert bekk Tabell 5: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag Tabell 6: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling Tabell 7: Forholdstall mellom kulminasjon- og døgnmiddelvannføring ved utvalgte referansevassdrag Tabell 8. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt Tabell 9: Beregning av 200-årsflom ved bruk av den rasjonale metode Tabell 10: Dimensjonerende flommer i den vurderte bekken, kulminasjonsverdier Storengen BA-Consult AS 3/29

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det utarbeides detaljregulering på Gnr/Bnr 16/1 teig nr. 7, Ankalterudslinna 61 på Dokka i Nordre Land kommune. Den vestlige delen av reguleringsplanen ligger innenfor aktsomhetssonen for flom samt jord- og flomskred (NVE, 2017). Det ønskes derfor en detaljert flom- og skredfarevurdering for planområdet. Figur 1: Lokaliseringen av planområdet 3 km nordvest for Dokka sentrum. Storengen BA-Consult AS 4/29

5 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en flom- og skredfarevurdering for området vist i figur 1 og figur 2. Dagens krav til sikkerhet mot flom og skred, definert i TEK17 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. 1.3 Befaring Befaring i området ble utført av Sondre Lunde, Skred AS. På grunn av mye snø på bakken ble observasjonene noe begrenset. Det var oppholdsvær, lettskyet og tidvis lav skodde. Figur 2: Kart over planområdet og befaringsrute med utvalgte observasjoner. Planområdet er delvis dekket av aktsomhetssonen for jord- og flomskred (brun skravur) og aktsomhetssonen for flom (blå skravur). Storengen BA-Consult AS 5/29

6 Tabell 1: GPS-punkt og utvalgte observasjoner langs befaringsrute. GPS Observasjon punkt 1 Bru over bekk. I 2013 gikk det flomskred i bekken. 2 Tegn til vannerosjon i hjørnet på gammelt hus 3 Stikkrenne med radius på ca. 1 meter. Flyfoto fra viser at denne delen av veien ble ødelagt av flomskred i To stikkrenner i skogsbilvei. En eldre av betong og en nyere av plast. Begge med en radius på ca. 0,5 m. Kommentar Figur 3 Figur 3: Bekk som går i den vestlige avgrensningen av planområdet. Stikkrenna har en diameter på 1,2 meter. Storengen BA-Consult AS 6/29

7 1.4 Forbehold Skred- og flomvurderinger er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik de ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, på kotegrunnlag og på innmålt terreng. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skred- og flomforholdene. Det kan innbefatte fysiske endringer i vassdraget eller endring i klimaframskrivninger. Endringer i vassdraget innebefatter forandringer som en konsekvens av erosjon, masseavlagring og menneskelige inngrep. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Informasjon om tidligere flom- og skredhendelser er viktige for vurderingene. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere hendelser, bør det tas med i betraktningene. Storengen BA-Consult AS 7/29

8 2 Krav til sikkerhet 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» 2.2 Skred Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 2). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2017). Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2017) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruket samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Storengen BA-Consult AS 8/29

9 Kravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere sikkerhetsnivået til uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet. I retningslinjene til TEK17 er det gitt ulike eksempler, nevnt ovenfor. Nøyaktig arealbruk i planområdet er ikke kjent. Vi har derfor vurdert sikkerheten i forhold til kravene i sikkerhetsklasse F1/S1 og F2/S Vurderte skredtyper I TEK17 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Storengen BA-Consult AS 9/29

10 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Skredfare og klimaendringer Spesielle værforhold er en dokumentert utløsende faktor for de fleste typer skred, og forekomsten av disse skredtypene vil naturlig bli påvirket dersom klimaet utvikler seg slik at ekstremt vær inntreffer oftere. Generelt vil et varmere og våtere klima kunne påvirke frekvensen av jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, men i hvilken grad skredaktiviteten vil endres i hver landsdel er uvisst. Det er altså ikke mulig å beregne et «klimapåslag» for skredstørrelse eller skredutløp og så bruke dette i skredfarekartlegging. Klimautviklingen inngår dermed i en rekke usikkerhetsmomenter som det ikke finnes verktøy for å kvantifisere, men som vurderes skjønnsmessig når en utreder eller kartlegger skredfare. 2.3 Flom Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 3 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2016). Storengen BA-Consult AS 10/29

11 Tabell 3: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10/TEK17 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innbefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innbefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre Aktuelle krav I retningslinjene til TEK17 er det gitt ulike eksempler, beskrevet ovenfor, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. I utgangspunktet er sikkerhetsklasse F1 og F2 mest aktuelt for planområdet. Sikkerhetsklasse må vurderes separat for ny arealbruk når konkrete planer foreligger. Storengen BA-Consult AS 11/29

12 3 Beskrivelse av området Planområdet Ankalterudslinna (Figur 1 og Figur 2) er lokalisert 3 km nordvest for Dokka, Nordre Land kommune. 3.1 Topografi Terrenganalysen er basert på den nasjonale terrengmodellen med horisontal oppløsning på 10 m x 10 m samt en detaljert terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m, avledet fra LiDAR data. På grunn av relativt tett skog, er detaljene i terrenget noe utvisket. Kart med terrenghelning er vist i Figur 4. Planområdet er lokalisert på 210 moh. nord for Rv. 33. Fra planområdet mot nord stiger terrenget først slakt over dyrka mark, deretter slakt i tettere vegetasjon opp mot kote 270. Fra kote 270 opp til Fv. 191 er terrenghelningen stedvis over 30. Over Fv. 191 opp til kote 350 er terrenghelningen generelt mellom 30-45, med enkelte, små parti brattere enn 45. Flesteparten av disse partiene er veiskjæringer relatert til Fv Over kote 350 stiger terrenget med en helning lavere enn 30 opp mot et høydepunkt på 375 moh. Nord for dette høydepunktet er Lysedammen, et tjern med demning i den vestlige enden. Det er opplyst fra grunneier av planområdet at demningen ikke er i bruk, og at vannet renner fritt. I den vestlige avgrensningen av planområdet renner det en bekk. Bekken starter fra Lysedammen på 354 moh. og renner i nord-sør-retning. Bekkeløpet skjærer relativt dypt ned i terrenget over kote 240. Ved planområdet er bekkeløpet grunnere. Bekken passerer Fv. 191, samt flere gårdsveier og skogsbilveier, fra Lysedammen ned mot planområdet. Storengen BA-Consult AS 12/29

13 Figur 4: Kart over beregnet terrenghelning i dalsiden nord for planområdet. 3.2 Geologi Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: (NGU, 2017a) og består av gneis, skifer og kvartsitt. Ifølge NGU løsmassekart i 1: (NGU, 2017b) ligger planområdet på et tykt morenedekke. Løsmassedekket er kartlagt som tykk morene omtrent opp til Fv Over dette er det kartlagt tynt morenedekke. 3.3 Vegetasjon Dalsiden planområdet ligger i, er lokalisert under tregrensa. Med unntak av områder med dyrka mark og flatehogst er dalsiden dekket av tett vegetasjon. Flyfoto fra viser at det har blitt drevet flatehogst i flere områder opp gjennom årene, men svært små deler av Storengen BA-Consult AS 13/29

14 disse områdene er brattere enn 30. Figur 5 viser flyfoto fra 2016, som er representativt for forholdene observert under befaringen. Figur 5: Oversiktsbilde av dalsiden ovenfor planområdet. Blå punkter indikerer GPS-punker fra befaringen vist i Figur 2 og Tabell 1. Flyfoto i 3D-visning hentet fra Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2017) er det registrert flere jord- og flomskredhendelser innenfor en mils radius fra planområdet. Flesteparten av disse er fra 2007 og 2013 og er relatert til store nedbørsmengder på kort tid. Fra oppdragsgiver ble det opplyst at bekken som renner ved den vestlige avgrensningen av planområdet gikk flomstor i Det var et bekkeløp lengre vest som ikke hadde tilstrekkelig kapasitet til å drenere alt vannet. Vannet ble da drenert til bekken som renner forbi planområdet, og bekken gikk flomstor. Storengen BA-Consult AS 14/29

15 Figur 6: Flyfoto fra 2007 og 2013 som viser forholdene før og etter skredhendelsen i 2013, samt et flyfoto fra 2016 som viser dagens forhold. Hentet fra Storengen BA-Consult AS 15/29

16 3.5 Tidligere rapporter Skred AS er ikke kjent med tidligere skredvurderinger for tomta eller terrenget rundt, men det ble laget en rapport i forbindelse med skadetaksering for naturskadefondet etter flomhendelsen i Aktsomhetsområder Planområdet er delvis dekket av aktsomhetssonen for jord- og flomskred og aktsomhetssonen for flom (NVE, 2017). 3.7 Eksisterende skredsikringstiltak I nasjonal skreddatabase (NVE, 2017) er det registrert en elveforbygning utløpet av Lysedammen. Denne ble bygget i Skadene etter flomhendelsen i 2013 førte til en naturskadeforsikringssak. Bekken ble gravd ut og steinsatt, samt at det ble montert større stikkrenner med 1,2 m diameter. Storengen BA-Consult AS 16/29

17 4 Vurdering av skredfare 4.1 Snøskred Kun terrenghelning tatt i betraktning er det potensielle utløsningsområder for snøskred rett over og under Fv Disse områdene er dog små og dekket av tett barskog, som betraktelig reduserer sannsynligheten for at snøskred utløses. I tillegg er det slakt terreng (<25 ) over relativt lang avstand, samt tett vegetasjon som bremser eventuelle skredmasser, mellom planområdet og de potensielle utløsningsområdene. Under dagens vegetasjonsforhold, mener vi derfor at den årlige sannsynligheten for at snøskred når inn i planområdet er lavere enn 1/ Sørpeskred Sørpeskred kan oppstå i ulike terrengformasjoner og under hydrologiske forhold og utløses etter forskjellige mekanismer. I likhet med andre skred styrt av høyt vanninnhold (eks. flomskred) har sørpeskred tendens til å følge forsenkede terrengpartier som bekkeløp og raviner. Sørpeskred oppstår der dreneringen er dårlig som følge av topografien, eller der dreneringen er hindret av midlertidige forhold (eks. oppdemning av bekk). Oppdemning av bekken kan oppstå under kalde perioder slik at vannet i stikkrennene (GPS-punkt 3 og 4 i Tabell 1, samt der bekken krysser Fv. 191) fryser og disse tettes. Ved påfølgende snø og mildvær kan sørpeskred utløses. Sørpeskred vil ha omtrentlig samme utbredelse som flomskred, se kapittel under. Vi mener at den årlige sannsynligheten for at sørpeskred når inn i den vestlige delen av planområdet er høyere enn 1/ Løsmasseskred Det er registrert flere jord- og flomskredhendelser i nærheten av Dokka i nasjonal skreddatabase (NVE, 2016). I tillegg er det kjent at det i 2013 var flom i bekken som renner i den vestlige avgrensningen av planområdet. På grunn av skogsdrift i dalsiden er det etablert flere skogsbilveier. Skogsbilveier, og andre terrenginngrep, er en godt kjent problematikk i forbindelse med jord- og flomskred. Ofte i sammenheng med dårlig vedlikehold av stikkrenner eller nyoppførte skogsbilveier med fravær av, eller dårlig, drenering. Ved kote 325 krysser bekken fra Lysedammen Fv Ved kote 240 krysser den en skogsbilvei med to parallelle stikkrenner, begge på ca. 0,5 m i diameter (GPS-punkt 4). I den nordvestlige delen av planområdet krysser den en gårdsveg med en stikkrenne på 1,2 m i diameter (GPS-punkt 3). Om stikkrennene tettes som følge av bekkens massetransport eller om de ikke er dimensjonert for vannet som renner i bekken, kan kanaliserte jordskred og flomskred utløses. Som et forsøk på å beregne mulig utbredelse av kanaliserte jordskred og flomskred er programvaren RAMMS::DEBRIS FLOW tatt i bruk. Figur 7 viser et eksempel på beregninger med 1 m oppløsning og 1 m bruddhøyde. Utløsningsområdet er definert i Storengen BA-Consult AS 17/29

18 overkant av Fv. 191 der terrenghelningen er brattere enn 30. Flomskred som eventuelt utløses nedstrøms dette antas å ha omtrentlig samme skredbane, men dette vurderes å vær mindre sannsynlig da terrenghelningen her er slakere enn 30. Figur 7 viser at skredmassene følger det vel definerte bekkeløpet med unntak av når skredmassene passerer skogsbilveien (GPS-punkt 3) og gårdsveien (GPS-punkt 4). Skredutbredelsen i planområdet stemmer godt overens med skredhendelsen i 2013 (Figur 6). Figur 7: Eksempel på beregnet skredutbredelse av flomskred. Blå punkt viser GPS-punkt fra befaringen. I tillegg til kanaliserte jordskred og flomskred i bekkeløpet kan løsmasseskred utløses der morenedekket er brattere enn 30. Sannsynligheten for løsmasseskred inn i den østlige delen av planområdet anses som lav, på grunn av 1) tett vegetasjon i dalsiden som til en viss grad stabiliserer løsmassene og 2) relativt lang avstand med terreng slakere enn 30 mellom planområdet og potensielle utløsningsområder. Storengen BA-Consult AS 18/29

19 På grunnlag av nevnte faktorer mener vi at årlig sannsynlighet for løsmasseskred inn i planområdet er høyere enn 1/1000 i den vestlige delen, men lavere enn 1/1000 i den østlige delen. 4.4 Skred i fast fjell I dalsiden over planområdet er det få, mindre skrenter med helning brattere enn 40-45, som er den minste helningen der steinsprang kan forekomme. Alle disse skrentene ligger over Fv. 191, og flesteparten av dem er veiskjæringer. Blokker som måtte løsne fra disse skrentene vil med stor sannsynlighet stoppe på Fv De få blokkene som passerer Fv. 191 vil på grunn av tett vegetasjon, samt lang avstand mellom kildeområdene og planområdet, stoppe i terrenget før de når inn i planområdet. Dette er også vist med beregninger i programvaren Rockyfor3d. Vi mener derfor at årlig sannsynlighet for steinsprang inn i det vurderte området er levere enn 1/ Faresoner for skred Det er faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000 i planområdet (Figur 8). Flomskred er dimensjonerende skredtype. 4.6 Forutsetninger for faresonene Skogen i dalsiden reduserer potensielle utløsningsområder for snøskred og virker til en viss grad stabiliserende for løsmassedekket. Dersom det utføres flatehogst i dalsiden der terrenghelningen er brattere enn 30 vil dette i praksis gi utløsningsområder for snøskred, samt øke faren for løsmasseskred i noen grad. I tillegg vil faren for løsmasseskred mot vestlige del av planområdet øke dersom stikkrenner lengre oppe tettes. Det anbefales derfor vedlikehold av disse med jevne mellomrom, samt gro ny skog om flatehogst forekommer. 4.7 Mulighet for å redusere faresonene Dersom man ønsker å redusere faresonene inn i det vurderte området kan det etableres en ledevoll eller utføre terrengtilpasninger langs planområdets vestlige side (se kapittel 5.3). Storengen BA-Consult AS 19/29

20 Figur 8: Faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000. Storengen BA-Consult AS 20/29

21 5 Vurdering av flomfare 5.1 Bekkeløp, kritiske punkter og flomveier Bekken som renner i planområdets vestlige grense utgjør en potensiell flomfare (Figur 2). Bekkeløpet i tilknytning til planområdet er godt definert der stikkrennene under tilkomstvegene og Ankalterudslinna oppstrøms er vurdert som kritiske punkter. Kritiske punkter er i NVE (2015a) definert som «tekniske inngrep og naturgitte forhold som ved auka vassføring kan føre til overfløyming.» Stikkrennene og bekkeløpet i tilknytning til planområdet ble utbedret og erosjonssikret etter flommen i Potensielle flomveier fra de kritiske punktene er identifisert basert på GIS-analyse på etablert terrengmodell. Planområdet med bekkeløp, kritiske punkter og identifiserte flomveier er vist på figur 9. Figur 9: Planområdet med bekkeløp, kritiske punkter og identifiserte flomveier. Storengen BA-Consult AS 21/29

22 Punkt 1 innbefatter kulverten under tilkomstveg i nedstrøms del av planområdet. Naturlig flomvei fra punktet er vestover mot nabobekken som drenerer mot det samme hovedløpet. En overskridelse av kapasiteten til kulverten forventes ikke å utgjøre en fare for planområdet. Punkt 2 innbefatter kulverten under tilkomstveg i oppstrøms del av planområdet. Under flommen i 2013 var det problemer her og kulverten ble etter hendelsen utbedret og erosjonssikret. Det ligger her en rørkulvert med dimensjon på 1200 mm. Figur 10 viser kulverten sett fra nedstrøms side. Figur 10: Kulverten under tilkomstveg i oppstrøms del av planområdet (punkt 2). Punkt 3 innbefatter kulverten under Ankalterudslinna mellom planområdet og Lysdammen. Flomveier fra punktet er vurdert å enten gå tilbake til bekkeløpet eller østover i overkant av vegen. Punktet er ikke vurdert å være kritisk med tanke på å påvirke flomsituasjonen. Innvirkning på flomskred virker derimot mer relevant (ref. avsnitt 4.3). Under 2013-flommen ble flomvann overført fra punkt 4 mot punkt 3 som en konsekvens av at stikkrennen hadde for dårlig kapasitet / gikk tett. Overføringen førte til økt flomvannføring i bekken ved planområdet som resulterte i flomskred og skader. Etter hendelsen er stikkrennen ved punkt 4 blitt utbedret og dimensjonen økt. Naturlig flomvei går fortsatt mot punkt 3, men sannsynligheten for at den skal tre i kraft vurderes som liten som et resultat av utbedringene. Storengen BA-Consult AS 22/29

23 5.2 Flomberegning Metode Ved beregning av dimensjonerende flommer i bekken er NVE-veilederen «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt» (NVE, 2015b), og NVE-rapporten «Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt» (NVE, 2015c) lagt til grunn Nedbørfelt Nedbørfeltet til den vurderte bekken er identifisert gjennom NVE-applikasjonen NEVINA. Feltet er i hovedsak dominert av skog med innslag av dyrket mark i de mellomliggende områdene. Deler av nedbørfeltet drenerer via Lysdammen som potensielt kan virke dempende på flomtoppene. Den effektive sjøprosenten indikerer derimot at demningseffekten er liten når man ser feltet under ett. Tabell 4 viser feltkarakteristika til den vurderte bekken, mens feltgrenser er vist i figur 11. Tabell 4: Feltkarakteristika til vurdert bekk. Feltareal qn Eff. Sjø Skog Dyrket Høydeint [km2] [l/s*km 2 ] [%] [%] [%] [moh] Vurdert bekk 1,8 13,9 0, Figur 11: Feltgrensene til vurdert bekk. Storengen BA-Consult AS 23/29

24 5.2.3 Målestasjoner og flomfrekvensanalyse Det er funnet et utvalg målestasjoner som sammen kan gi en indikasjon på flomforholdene i bekken. Ingen av referansevassdragene er vurdert direkte sammenlignbare. Feltkarakteristika, samt kvalitet på vannføringskurven til de utvalgte stasjonene, er gitt i tabell 5. Beliggenhet er vist i figur 12. Det er utført flomfrekvensanalyse på de utvalgte måleseriene (døgndata). Resultatene fra analysen fremkommer av tabell 6. Tabell 5: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag. Målestasjon Feltareal Periode q N Eff. Sjø Skog Dyrket Høyde [km 2 ] [år] [l/s*km 2 ] [%] [%] [%] [moh] Vurdert bekk 1,8 13,9 0, ,188 Langtjernbekk 4, dd 20 4, ,206 Åfeta 28, , ,212Hangstjern 11, dd 17 0, Figur 12: Lokasjon til utvalgte målestasjoner. Storengen BA-Consult AS 24/29

25 For hver måleserie er det gjort et valg av type frekvensfordeling basert på serielengde og frekvenskurven sin tilpasning til måledataene. Analysen er gjort på årsflommer og resultatene er presentert i tabell 6. Tabell 6: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling. Målestasjon 12,188 Langtjernbekk 12,206 Åfeta 12,212 Hangstjern År Feltareal [km 2 ] Middelflom Q M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] Q 20 / Q M Q 200 / Q M 43 4,81 1, ,49 1,85 Metode Gamma (l-mom) 5 28,8 10, Gumbel (max) Kurvekvalitet (flom) Meget usikker Meget usikker Usikker Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet størst i små og bratte nedbørfelt med liten innsjødempning. Forholdstallet bestemmes fortrinnsvis fra målinger i vassdraget eller fra aktuelt formelverk. I NVE (2015b) er forholdet mellom kulminasjon- og døgnmiddelflom beregnet for nedbørfelt i Norge der feltareal er mindre enn 50 km 2 og datagrunnlaget er tilstrekkelig. Forholdstall ved vurderte målestasjoner der datakvaliteten er tilfredsstillende er gitt i tabell 7. Tabell 7: Forholdstall mellom kulminasjon- og døgnmiddelvannføring ved utvalgte referansevassdrag. Areal Eff. Sjø Målestasjon Kulm/døgn [km2] [%] 12,212 Hangstjern 11,6 0,7 1,39 I NVE (2011) er det presentert et formelverk som gir forhold mellom kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for vår- og høstflom. Feltareal og effektiv sjøprosent er inngangsparametere til formelverket. For den vurderte bekken gir formelverket et forholdstall for vår- og høstflom på henholdsvis 1,62 og 2,10 På bakgrunn av feltkarakteristikk forventes det et høyere forholdstall i den vurderte bekken enn ved referansevassdraget. Et forholdstall på rundt 1,8 virker realistisk. Usikkerheten i estimatet må anses som stort. Storengen BA-Consult AS 25/29

26 5.2.4 Flomformelverk I NVE (2015b) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket ligger i estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig. Formelverket gir kulminasjonsverdier direkte. Resultatene gitt fra flomformelverket for den vurderte bekken er presentert i tabell 8. Det er gitt resultater for middelestimat, samt øvre og nedre konfidensintervall (95 %). Tabell 8. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt. Vassdrag Vurdert bekk Estimat Q M Middelflom q M Q 20 / Q M Q 200/ Q M Q 20 [m 3 /s] Q 200 [m 3 /s] [m 3 /s] [l/s*km 2 ] Lav (95%) 0, ,6 1,0 Middel 0, ,77 2,90 1,2 2,0 Høy (95%) 1, ,3 4, Den rasjonale metoden Den rasjonale formelen beregner flomvannmengde basert på nedbørstatistikk, feltareal og antatt avrenningskoeffisient. Dimensjonerende nedbør hentes fra relevant IVF-kurve eller nedbørstatistikk, basert på estimert konsentrasjonstid. Det foreligger ulike anbefalinger til hvor store felt formelen maksimalt bør benyttes til. Anbefalingene varierer mellom 0,2 og 5 km 2. Generelt bør formelen benyttes forsiktig i naturlige felt og helst i kombinasjon med andre metoder. Det ligger en stor grad av usikkerhet i valget av dimensjonerende nedbørverdier. Det er valgt å benytte den regionale IVF-kurven for Region 3 Innlandet-SørNorge (MET, 2015). Konsentrasjonstiden til feltene er beregnet til 85 minutter ved bruk av formel for naturlig felt gitt i SINTEF (1992). Avrenningskoeffisient (C-verdi) er satt basert på anbefalinger i aktuelle veiledere og erfaringsdata. Tabell 9 gir beregnet 200-års vannmengde ved bruk av den rasjonale metode. Tabell 9: Beregning av 200-årsflom ved bruk av den rasjonale metode. Areal Kons. tid I200 Q 200 C-verdi [ha] [min] [l/s*ha] [m 3 /s] Vurdert bekk ,7 0,3 2,25 Storengen BA-Consult AS 26/29

27 5.2.6 Klimaframskrivninger Basert på anbefalinger i NVE (2016) og Klimaprofil Oppland (Norsk Klimaservicesenter, 2017) er et klimapåslag på 20 % vurdert som hensiktsmessig. Klimatillegget benyttes for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år Dimensjonerende flommer Basert på de vurderte målestasjonene virker en kulminert døgnmiddelflom på ca. 450 l/s*ha realistisk i den vurderte bekken. Flomfrekvensanalysen på målestasjonene gir en slakere kurve enn det hva flomformelen gir. Da frekvensfordelingen gitt fra flomformelverket anses som robust benyttes det fremfor fordelingen fått ved målestasjonene. Med valgt middelflom og frekvensfordeling får man en 200-årsflom som tilsvarer en 200- årsflom beregnet ved den rasjonale metode. Til tross for at usikkerheten til den rasjonale metode anses som stor, underbygges resultatet ved samhørigheten. Dimensjonerende flomstørrelser beregnet for bekken er gitt i tabell 10. Tabell 10: Dimensjonerende flommer i den vurderte bekken, kulminasjonsverdier. Feltareal [km 2 ] Klimatillegg [%] Middelflom Q20 [m 3 /s] Q200 [m 3 /s] qm [l/s*km 2 ] QM [m 3 /s] Vurdert bekk 1, ,0 1,7 2,8 5.3 Flomfare Flomfaren i tilknytning til planområdet er vurdert å være relatert til kritisk punkt 2, identifisert i avsnitt 5.1. Det ligger her en kulvert med dimensjon på 1200 mm. Forutsatt innløpskontroll er kapasiteten til kulverten på ca. 2,0 m 3 /s når oppstrøms vanndybde tilsvarer diameteren til kulverten (1,2 meter). Ved en fremtidig 200-årsflom (sikkerhetsklasse F2) kan det derfor forekomme trykkstrømning ved kulverten. Nomogram for innløpskontrollerte betongkulverter gitt SINTEF (1992) viser at vannstanden vil stå ca. 40 cm over topp rør. For å opprettholde tilstrekkelig flomsikkerhet må det sikres at flomvann kan gå i overløp over vegbanen og tilbake til bekkeløpet uten at det renner mot planområdet. Dette kan for eksempel sikres ved å etablere et lavpunkt på vegen rett over kulverten, eller ved å heve vegbanen øst for kulverten. I tillegg må det sørges for at kulverten er rensket og fri for masser og drivgods i forbindelse med flomsituasjoner. Kulvertene og bekkeløpet i tilknytning til planområdet må ha tilstrekkelig erosjonssikkerhet, noe som anses å være oppfylt etter at bekkeløpet ble utgravd og steinsatt etter hendelsen i 2013 (kapittel 3.7). Storengen BA-Consult AS 27/29

28 6 Konklusjon Storengen BA-Consult utarbeider detaljregulering på Gnr/Bnr 16/1 teig nr. 7, Ankalterudslinna 61 på Dokka i Nordre Land kommune. Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetssonen for jord- og flomskred. Nøyaktig arealbruk i planområdet er ikke kjent. Vi har derfor vurdert sikkerheten i forhold til kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100) og S2 (1/1000) når det gjelder skred, og F1 (1/20) og F2 (1/200) når det gjelder flom. Planområdet ligger i en dalside med tett vegetasjon. Vegetasjonen forhindrer utløsing av snøskred. Det er små, få skrenter brattere enn Avstanden fra planområdet til skrentene vurderes som tilstrekkelig til at steinsprang ikke når inn i planområdet. Ved planområdets vestlige avgrensning renner det en bekk. I 2013 var det en flomhendelse i bekken som berørte deler av planområdet. På grunnlag av dette, samt modelleringer og kartanalyser, vurderes faren for jord- og flomskred inn i deler av planområdet som høyere enn 1/1000. Det er derfor tegnet faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000 i planområdet. Flomfaren i tilknytning til planområdet er vurdert å være relatert til kulverten under oppstrøms tilkomstveg. Det ligger her en kulvert med dimensjon på 1200 mm. En fremtidig 200-årsflom (sikkerhetsklasse F2) er beregnet til 2,8 m 3 /s, som medfører at trykkstrømning kan forekomme og flomvann kan gå i overløp over vegbanen. Flomfaren (F2) tilsvarer faresonen som er tegnet for jord- og flomskred. For å oppnå tilstrekkelig flomsikkerhet (F2) må det sikres at flomvann kan gå i overløp over vegbanen og tilbake til bekkeløpet uten at det renner mot planområdet. I tillegg må det sørges for at kulverten er rensket og fri for masser og drivgods i forbindelse med flomsituasjoner. Storengen BA-Consult AS 28/29

29 7 Referanseliste Bratlie, 2015 Christen, 2010 Beregning av flomveier med eksempler på bruk i kommunal forvaltning. Kart og plan RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in threedimensional terrain. Cold Reg. Sci. Technol., ss. 63, DiBK, 2017 Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17). Hentet fra MET, 2015 Dimensjonerende korttidsnedbør. MET report no. 24/2015. Norsk Klimaservicesenter, 2017 Klimaprofil Oppland. Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing. Juli 2017 [WWW Document]. URL ofil-oppland/_attachment/12035?_ts=15d9d3c1d03 NGU, 2017a NGU, 2017b NVE, 2017 Nasjonal beggrunnsdatabase. Hentet fra Nasjonal løsmassedatabase. Hentet fra Skredatlas. Hentet fra NVE, 2011 Retningslinjer for flomberegninger. NVE retningslinjer NVE, 2015a Flaumfare langs bekker Råd og tips om kartlegging. NVE veileder NVE, 2015b Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder NVE, 2015c Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte nedbørfelt. NVE rapport NVE, 2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE rapport SINTEF, 1992 Flomberegning og kulvertdimensjonering. Vann og avløp September STF60 A92101 Storengen BA-Consult AS 29/29