As Kongsberg Tomteselskap. Nummer og navn Kongsberg, Flomfarevurdering i Jondalen Nummer Utført av

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn As Kongsberg Tomteselskap Oppdrag Dokument Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Nummer og navn Kongsberg, Flomfarevurdering i Jondalen Nummer Utført av Petter Reinemo Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: Kontaktperson Tor Einar Lundteigen Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Kalle Kronholm Flomfarevurdering av Jondalselva og Gravarbekken i tilknytning til reguleringsplan 375R Sammendrag I forbindelse med detaljregulering av boligområder og barnehage ved Jondalen idrettsplass i Kongsberg kommune (plan nr. 375R) er det gjennomført en flomfarevurdering av planområdet opp mot nærliggende vassdrag. Planområdet kan potensielt være utsatt for flom fra både Jondalselva og Gravarbekken. Reguleringsområdet faller innenfor sikkerhetsklasse F2 i TEK som betyr at 200- årsflommen er i dimensjonerende. I tillegg skal planområdet ha tilstrekkelig sikkerhet mot erosjon i vassdragene. Beregninger viser at 200-årsflommen i Jondalselva, inkludert klimatillegg, kan nå til kote moh (NN54) ved planområdet. Det anbefales å benytte en sikkerhetsmargin på minimum 20 cm, slik at moh er satt som dimensjonerende. I Gravarbekken er vannlinjen ved flom i stor grad styrt av oppstuving fra kulvertene. Eksisterende kulverter bør skiftes ut og det anbefales å legge to parallelle Ø1400-kulverter. Dette gjelder også for ny kulvert under planlagt tilkomstvei til den nordlige delen av reguleringsområdet. Beregningene viser at ny bebyggelse bør ligge minimum 1,4 meter over bunn bekk av Gravarbekken for å tilfredsstille kravet til en 200-årsflom. For bebyggelse der nivået ikke er tilfredsstilt må enten planeringshøyden økes eller det må anlegges en forhøyning mot bekken. For å forhindre erosjon langs bekken bør et naturlig vegetasjonsbelte på begge sider av bekken opprettholdes. Yttersving av bekkesvingen bør erosjonssikres i tillegg til inn- og utløp av kulvertene. Det bør føres jevnlig tilsyn med bekkeløp og kulverter. Traktorstien som går nordvest for planområdet virker i dag avskjærende og leder oppstrøms flomvann mot planområdet. Avskjæringen bør lukkes og naturlige drensveier gjenopprettes med åpne løsninger. T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Krav til sikkerhet mot flom Lovverket Aktuelle krav for planområdet Beskrivelse av planområdet Metode Flomberegning Vannlinjeberegning Jondalselva Flomberegning Beskrivelse av nedbørfelt Aktuell målestasjon Flomberegning med utvalgt metode Klimaframskrivninger Dimensjonerende flommer Vannlinjeberegning Beskrivelse av elveløp Oppsett av modell Kalibrering av modell Modelleringsresultater Sensitivitetsanalyse og anbefalt sikkerhetsmargin Vurdering av erosjon og massetransport Resultater Gravarbekken Flomberegning Beskrivelse av nedbørfelt Valgte metoder Flomberegning med utvalgte metoder Klimaframskrivninger Dimensjonerende flommer Vannlinjeberegning Beskrivelse av bekkeløp Oppsett av modell Kalibrering av modell Modelleringsresultater Sensitivitetsanalyse og anbefalt sikkerhetsmargin Vurdering av erosjon og massetransport Resultater Avskjærende traktorsti As Kongsberg Tomteselskap 2/37

3 8 Konklusjon Referanseliste Vedlegg Figurer Figur 1: Plassering av planområdet med aktuelle vassdrag som kan påvirke flomsikkerhet Figur 2: Feltgrensene til Jondalselva Figur 3: Lokasjon til målestasjon Jondalselv sett i forhold til planområdet Figur 4: Bilde av typisk elvestrekning av Jondalselva langs analysert strekning Figur 5: Brua der Bjørnholtveien krysser Jondalselva Figur 6: Modellert elvestrekning med benyttede tverrprofiler for Jondalselva Figur 7: Lengdeprofil av beregnet 20-, 200- og 1000-årsflom langs Jondalselva Figur 8: Feltgrensene til Gravarbekken Figur 9: Lokasjon til referansevassdrag for Gravarbekken Figur 10: Gravarbekken gjennom planområdet Figur 11: Kulverter og kritiske punkter langs Gravarbekken Figur 12: Kulvert under lysløype oppstrøms planområde (K1) Figur 13: Kulvert under lysløype nedstrøms planområde (K2) Figur 14: Kulvert under Bjørnholtveien (K3) Figur 15: Masseavlagring i bekkesving (P1) Figur 16: Modellert bekkestrekning av Gravarbekken Figur 17: Beregnet 200-års vannlinje i Gravarbekken med 2*Ø1400-kulverter Figur 18: Bilde av bekkestrekning i Gravarbekken med erosjon Figur 19: Traktorsti som avskjærer flomvann mot planområdet Figur 20: Avskjærende traktorsti (rød) og naturlige drensveier (blå) As Kongsberg Tomteselskap 3/37

4 Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Tabell 2: Feltkarakteristika til Jondalselva Tabell 3: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling Tabell 4: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, flomstørrelser Tabell 5: Kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for de største regnflommene ved Jondalselv Tabell 6: Dimensjonerende flommer for Jondalselva (kulminasjon) Tabell 7: Resultater fra modellering av Jondalselva av en beregnet 200-årsflom inkludert klimatillegg Tabell 8: Resultater fra sensitivitetsanalyse av modell for Jondalselva (200-årsflom) Tabell 9: Flomsikre nivåer for en 200-årsflom Tabell 10: Feltkarakteristika til Gravarbekken Tabell 11: Feltkarakteristika til referansevassdrag for Gravarbekken Tabell 12: Resultater fra flomfrekvensanalyse for aktuelle referansevassdrag, døgnverdiet. 22 Tabell 13: Resultater fra den rasjonale formelen Tabell 14: Resultater fra flomformelverket for små nedbørfelt, kulminasjonsverdier Tabell 15: Dimensjonerende flommer for Gravarbekken (kulminasjon) Tabell 16: Resultater fra modellering av Gravarbekken Tabell 17: Resultater fra sensitivitetsanalyse av modellen for Gravarbekken As Kongsberg Tomteselskap 4/37

5 1 Innledning I forbindelse med detaljregulering av boligområder og barnehage ved Jondalen idrettsplass i Kongsberg kommune (plan nr. 375R) har NVE lagt ned innsigelse til planen da fare for flom ikke er tilstrekkelig vurdert og ivaretatt. Planområdet kan potensielt være utsatt for flom fra både Jondalselva og Gravarbekken. For å løse inn innsigelsen må det settes krav til byggehøyder som skal tilfredsstille kravene til flomsikkerhet gitt av TEK Det er kjent at det tidligere har stått vann i nærheten av planområdet i forbindelse med flom i Jondalselva, senest høsten For Gravarbekken må det også gjøres en nærmere vurdering av fare for erosjon og graving i bekkeløpet under flom. Gravarbekken går lukket i kortere strekninger under veier/skiløyper oppstrøms planområdet. Skred AS er bedt om å utføre en flomfarevurdering for planområdet for å sikre at området får tilstrekkelig flomsikkerhet. Dagens krav til sikkerhet mot flom, definert i TEK10 med veileder, legges til grunn for vurderingene. Nødvendige tiltak blir også beskrevet i rapporten. Flomfarevurderingen baserer seg flomberegninger og hydrauliske analyser av aktuelle vassdrag samt en befaring av området. Befaringen ble utført av Petter Reinemo og inkluderte oppmåling av karakteristiske elve- og bekkeprofiler med GPS. NVE retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplaner (NVE, 2011a) og veilederen Flaumfare langs bekker (NVE, 2015a) har vært sentrale i arbeidet. As Kongsberg Tomteselskap 5/37

6 2 Krav til sikkerhet mot flom 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre. Vurdering av fare for erosjon inngår derfor som en del av flomfarevurderingen der initialkravene ikke er tilfredsstilt, eller der elveløpet består av lett eroderbare masser. As Kongsberg Tomteselskap 6/37

7 2.2 Aktuelle krav for planområdet I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. Reguleringsplanen for Jondalen boligfelt og barnehage faller derfor innenfor sikkerhetsklasse F2 som medfører at området skal være flomsikkert mot 200-årsflom. I tillegg skal bebyggelse være sikret mot eventuell erosjon i vassdragene. As Kongsberg Tomteselskap 7/37

8 3 Beskrivelse av planområdet Reguleringsplanen omfatter nye boligområder og barnehage som anlegges i nærhet av Jondalen idrettsplass. Planområdet ligger i Jondalen i Kongsberg kommune, Buskerud. Figur 1 viser plasseringen av planområde med aktuelle vassdrag som kan påvirke flomsikkerheten. Avskjærende traktorsti Planområde Gravarbekken Jondalselva Figur 1: Plassering av planområdet med aktuelle vassdrag som kan påvirke flomsikkerhet.. As Kongsberg Tomteselskap 8/37

9 4 Metode 4.1 Flomberegning Hvilke metoder som bør benyttes ved en flomberegning avhenger av flere forhold. Metode vil blant annet basere seg på geografiske- og metrologiske parametere, om det finnes målestasjoner i vassdraget eller i nærliggende vassdrag, kvalitet og lengde på eventuelle måleserier, samt det aktuelle nedbørfeltets størrelse og feltkarakteristika. For hvert nedbørfelt må det derfor gjøres en individuell vurdering med utgangspunkt i beliggenhet, feltkarakteristikk og foreliggende måledata. En generell beskrivelse av de ulike metodene benyttet i rapporten er gitt i Vedlegg Retningslinjer for flomberegninger (NVE, 2011b), Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt (NVE, 2015b) og Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt (NVE, 2015c) er lagt til grunn for flomberegningene. NVE (2015b) og NVE (2015c) omhandler små nedbørfelt der feltareal er mindre enn ca 50 km Vannlinjeberegning I beregning av vannlinje og hydrauliske parametere er programvaren Hec-Ras benyttet. Hec- Ras er en programvare utviklet av U.S. Army som behandler løsning av både energilikningen og momentlikningen for stasjonær strømning. For ikke-stasjonær strømning løser Hec-Ras den 1-dimensjonale Saint Venant-likningen som er utledet fra Navier-Stokes-likning. Hec-Ras kan også utføre 2-dimensjonale beregninger, noe som ikke er vurdert som hensiktsmessig i dette prosjektet. Inngangsparameterne til modellen er geometri (elv, elvebanker og konstruksjoner), ruhet, grensebetingelser og vannføring. Hec-Ras modellen kalibreres ved å justere energitap- og ruhetsparameterne slik at det blir samsvar mellom målte og modellerte verdier. Dersom det ikke foreligger kalibreringsdata settes ruheten basert på anbefalinger i aktuell litteratur (Chow, 1959) og erfaringsdata. For å vurdere usikkerheten i modellresultatene gjennomføres det en sensitivitetsanalyse for både ruhet og vannføring. Modelleringen og resultatene blir vurdert opp mot registreringer gjort under befaringen av aktuelt vassdrag og kritiske punkter. As Kongsberg Tomteselskap 9/37

10 5 Jondalselva 5.1 Flomberegning Beskrivelse av nedbørfelt Jondalselva drenerer østover gjennom Jondalen i Notodden og Kongsberg kommune og har sin kilde i de sørøstlige delene av Blefjell. Ved det aktuelle planområdet har elva et feltareal på 114,5 km 2 der nedbørfeltet strekker seg fra ca 230 til 920 moh. Buvannet er den eneste innsjøen i nedbørfeltet som medfører at den naturlige flomdempningen er liten. Jondalselva er ikke påvirket av regulering. Feltet er i stor grad dominert av skog med noe innslag av snaufjell. Basert på måledata ved stasjon Jondalselv kan flommer forekomme både som kombinasjonsflommer (snøsmelting i kombinasjon med nedbør) og regnflommer (sommer og høst). De største målte flommene i vassdraget har vært regnflommer. Feltkarakteristika for beregningspunktet i Jondalselva er vist i tabell 2 og feltgrensene er vist i figur 2. Detaljert informasjon om nedbørfeltet finnes i vedlegg. Tabell 2: Feltkarakteristika til Jondalselva Feltareal q N Elvelengde Eff. Sjø Skog Snaufjell Myr Høydeint. Elv [km 2 ] [l/s*km 2 ] [km] [%] [%] [%] [%] [moh] Jondalselva 114,5 22,8 26,1 0, Figur 2: Feltgrensene til Jondalselva. As Kongsberg Tomteselskap 10/37

11 5.1.2 Aktuell målestasjon 2 kilometer nedstrøms planområdet i Jondalselva ligger målestasjonen Jondalselv. Lokasjon er vist på figur 3. Stasjonen ble etablert i 1919 og er fortsatt i drift (måleserie på 96 år). Det foreligger dermed et sjelden godt grunnlag for flomberegning av Jondalselva. Feltarealet til stasjonen er på 126 km 2. På bakgrunn av liten forskjell i feltareal (8% forskjell) og samme feltkarakteristikk antas det at de spesifikke flomverdiene i Jondalselva ved målestasjonen og planområdet vil være tilnærmet de samme under flom. Flomberegningen av Jondalselva blir gjort basert på analyse av måleserien ved Jondalselv. Figur 3: Lokasjon til målestasjon Jondalselv sett i forhold til planområdet Flomberegning med utvalgt metode Vannføringsmålinger fra målestasjon Jondalselv er hentet ut og analysert gjennom NVE-databasen Hydra2. Det er gjort en flomfrekvensanalyse av måleserien på årsflommer. Analysen som er gjort på døgndata (DAGUT) forventes å være mest robust da serien består av kontrollerte målinger. Det er også gjort en flomfrekvensanalyse på findata (FINUT - timesverdier). Timesverdiene består av ukontrollerte data og kan derfor innebefatte noe usikkerhet. Det foreligger 21 år med målinger av findata ved stasjonen ( ) Det er valgt å benytte en GEV-fordeling (L-moment) for både døgn- og findataanalysen da fordelingen virker å gi en god tilpasning til måledataene. Plott av flomfrekvensanalysen av døgndata er gitt i vedlegg. Resultatene for både døgndata og findata er presentert itabell 3 med frekvensfordeling. I tabell 4 er flomstørrelser i Jondalselva ved planområdet beregnet basert på flomfrekvensanalysen vist. As Kongsberg Tomteselskap 11/37

12 Tabell 3: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling. Målestasjon Serie Feltareal Middelflom Q 20 / Q 200 / Q 1000 / [km 2 ] q M [l/s*km 2 ] Q M Q M Q M Jondalselv Døgnmiddel ,75 2,73 3, Jondalselv Timesdata ,72 2,53 3,15 Tabell 4: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, flomstørrelser. Målestasjon Jondalselv v. planområdet Jondalselv v. planområdet Serie Feltareal [km 2 ] Middelflom Q 20 Q [m 3 M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] /s] Q 200 [m 3 /s] Q 1000 [m 3 /s] Døgn Time Kulminasjonsvannføring Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet ofte størst i små og bratte nedbørfelt med liten innsjødempning. Forholdstallet bestemmes fortrinnsvis fra målinger i vassdraget eller fra aktuelt formelverk. I Jondalselva har det vært registrert målinger med finoppløstdata (timesoppløsning) siden Fra tabell 4 får man at forholdstall mellom kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for en 200-årsflom er på 1,37. I tabell 5 er kulminasjons- og døgnmiddelvannføring samt forholdstall for de 3 største regnflommene der det foreligger målinger vist. Tabell 5: Kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for de største regnflommene ved Jondalselv. Dato Q kulm [m 3 /s] Q døgn [m 3 /s] Q kulm/ Q døgn I NVE (2011b) er det presentert et formelverk som gir forhold mellom kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for vår- og høstflom. Feltareal og effektiv sjøprosent er inngangsparametere til formelverket. De empiriske formlene er basert på analyse av måleserier fra nedbørfelt der feltareal var mellom 5,9 og 4411 km 2. Det forventes at det medfølger en del usikkerhet med formlene, og de bør derfor ikke benyttes ukritisk. For Jondalselva gir formelverket et forholdstall for vår- og høstflom på henholdsvis 1.29 og As Kongsberg Tomteselskap 12/37

13 5.1.4 Klimaframskrivninger I henhold til anbefalinger i NVE (2011c) og i Miljødirektoratet (2015) anbefales det å benytte et klimapåslag på 20% for Jondalselva for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år Dimensjonerende flommer Middelflom og frekvensfordelingen funnet gjennom flomfrekvensanalyse på døgndata anses å ha god kvalitet. Analyse av forholdstallet mellom kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for de største regnflommene viser en variasjon fra 1,1 til 1,3. Basert på flomfrekvensanalyse av findata finnes et tilsvarende forholdstall på 1,37. Forholdstallet på 1,37 virker realistisk for en 200-årsflom, og er noe lavere enn faktoren fått fra aktuelt formelverk. Spesifikk 200- årsflom er dermed beregnet til ca 1200 l/s*km 2. Resultatene fra flomberegningen av Jondalselva ved planområdet er presentert i tabell 6. Tabell 6: Dimensjonerende flommer for Jondalselva (kulminasjon). Feltareal Klimatillegg Q [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] /s] Middelflom Q20 Q200 Q1000 Vassdrag [km2] Jondalselva As Kongsberg Tomteselskap 13/37

14 5.2 Vannlinjeberegning Beskrivelse av elveløp Jondalselva er karakterisert som relativt homogen med mindre endringer i både elvebredde og fallforhold på den analyserte strekningen. Elvestrekningen har en slak jevn gradient uten brå retningsforandringer som kan gi større energitap utover friksjonen mot elvebunn. Under befaringen ble det ikke påvist pågående erosjon langs elvebredden, til tross for en nylig storflom (høsten 2015). Dette var forventet på bakgrunn av lave vannhastigheter. Elvebunn består av en jevn fraksjon med stort sett avrundede steiner og grus som vil gi lave ruhetsverdier ved flom. Det forventes at det effektive strømningsarealet ved flom i hovedsak opptrer i tilknytning til hovedløpet. Bjørnholtveien krysser over Jondalselva ca 350 meter sør for planområdet. Brua forventes ved flom å ha en oppstuvende effekt på oppstrøms vannlinje. Ved 2015-flommen hadde brua tilstrekkelig kapasitet, men klaringen mellom vannlinje og underkant bru var minimal. Figur 4 viser et karakteristisk bilde den analyserte elvestrekningen, mens brua over Jondalselva er vist i figur 5. Figur 4: Bilde av typisk elvestrekning av Jondalselva langs analysert strekning. As Kongsberg Tomteselskap 14/37

15 Figur 5: Brua der Bjørnholtveien krysser Jondalselva Oppsett av modell Det er valgt ut tverrprofiler som i størst mulig grad skal beskrive geometrien til den aktuelle elvestrekningen med flomutsatte sideområder. Tverrprofilene er utarbeidet ved å kombinere oppmåling av karakteristiske profiler i elveløpet med GPS og en terrengmodell på landsiden. Terrengmodellen ble etablert ved å triangulere 1 meterkoter. For Jondalelva er det benyttet 9 tverrprofiler i Hec-Ras modellen. I tillegg er brua over elva lagt inn modellen. Modellert elvestrekning og benyttede tverrprofiler er vist i figur 6. As Kongsberg Tomteselskap 15/37

16 Figur 6: Modellert elvestrekning med benyttede tverrprofiler for Jondalselva Kalibrering av modell I oktober 2015 var det en storflom i Jondalselva der kulminasjonsvannføringen ved Jondalselv ble målt til 109 m 3 /s. Ved å arealskalere til planområdet tilsvarer det en vannføring på 99 m 3 /s. Relatert til flomberegningen ligger denne vannføringen mellom en 20- og 200-årsflom der et klimatillegg på 20% er medregnet. Basert på beskrivelse fra lokale beboere og oppmåling av aktuelt kalibreringspunkt med GPS nådde vannlinjen til ca kote (NN54) nord for brua på oppstrøms side (profil 3). Brua hadde under flommen tilstrekkelig kapasitet men det var svært liten klaring mellom vannlinja og underkant brubane. For en vannføring på 99 m 3 /s gir den kalibrere modellen en vannlinje på ved profil 3 som er helt i samsvar med observasjonene under flommen. Da kalibreringen også gir hensiktsmessige ruhetsparametere anses den hydrauliske modellen å være godt kalibrert. Kalibreringen gir et Manningstall på 20 i hovedløpet og 15 på elvebredden. As Kongsberg Tomteselskap 16/37

17 5.2.4 Modelleringsresultater Hovedresultatene fra modelleringen av den aktuelle strekningen av Jondalselva fremkommer av tabell 7. Lengdeprofil for 20-, 200- og 1000-årsflom inkludert klimatillegg er vist i figur 7. Det vil være lave vannhastigheter på elvestrekningen ved flom som gir en underkritisk strømning og liten energihøyde. Geometrien til brua over Jondalselva påvirker i stor grad oppstrøms vannlinje ved flom samt dimensjonerende flomvannstand ved planområdet. Kapasiteten til brua vil overskrides under en 200-årsflom. Tabell 7: Resultater fra modellering av Jondalselva av en beregnet 200-årsflom inkludert klimatillegg. 200-årsflom inkludert klimatillegg Profil Vannlinje [moh] Hastighet [m/s] Hastighetshøyde [m] Froudes tall Figur 7: Lengdeprofil av beregnet 20-, 200- og 1000-årsflom langs Jondalselva. As Kongsberg Tomteselskap 17/37

18 5.2.5 Sensitivitetsanalyse og anbefalt sikkerhetsmargin For å vurdere usikkerheten til modellen og resultatene er det gjennomført to sensitivitetsanalyser av beregnet 200-årsflom der ruhet og vannmengde er økt med 20%. Sensitivitetsanalysen gir blant annet grunnlag for fastsettelse av sikkerhetsmargin. Resultatene fra sensitivitetsanalysen er vist i tabell 8. Profil 3, 4 og 5 er mest relevante da de berører planområdet. På bakgrunn av en totalvurdering av sensitivitetsanalysen, erosjon/avlagring og estimerte vannhastigheter anbefales det å benytte en sikkerhetsmargin på minimum 20 cm over beregnet 200-års vannlinje. Tabell 8: Resultater fra sensitivitetsanalyse av modell for Jondalselva (200-årsflom). Profil n + 20% [m] 200-årsflom + 20%. [m] Vurdering av erosjon og massetransport Erosjonspotensialet på den aktuelle elvestrekningen vurderes som liten på bakgrunn av lave vannhastigheter og underkritisk strømning ved flom. Under befaringen ble det ikke påvist erosjon eller områder med vesentlig masseavlagring langs elveløpet til tross for en nylig storflom (høsten 2015). As Kongsberg Tomteselskap 18/37

19 5.4 Resultater Resulterende vannlinje, vannhastigheter og anbefalt flomsikkert nivå for en 200-årsflom inkludert klimatillegg fremkommer av tabell 9. De flomsikre nivåene tilfredsstiller kravet til flomsikkerhet gitt av sikkerhetsklasse F2 i TEK10. For det aktuelle planområdet tilsvarer det et nivå på moh (NN54). Tabell 9: Flomsikre nivåer for en 200-årsflom. 200-årsflom inkludert klimatillegg Profil Vannlinje [moh] Flomsikkert nivå [moh] As Kongsberg Tomteselskap 19/37

20 6 Gravarbekken 6.1 Flomberegning Beskrivelse av nedbørfelt Gravarbekken drenerer sørøstover fra Gravaråsen og Elgtjernåsen og har utløp i Jondalelva ved Tangen. Feltet er i stor grad dominert av skog. For et punkt i bekken rett nedstrøms det aktuelle planområdet er feltarealet på 3,0 km 2. Feltet strekker seg fra ca 230 til 610 moh og kan dermed karakteriseres som lite og bratt. I flomsituasjoner der vannmetningen i feltet er høy forventes det at feltet kan ha en rask respons og lav konsentrasjonstid som vil gi spisse flomforløp. Slike flomforløp er typiske for små bratte nedbørfelt. Det forventes at ekstremflommene i Gravarbekken domineres av regnflommer (NVE, 2014). Feltkarakteristika for beregningspunktet i Gravarbekken er vist i tabell 10 og feltgrensene er vist i figur 8. Detaljert informasjon om nedbørfeltet finnes i vedlegg. Tabell 10: Feltkarakteristika til Gravarbekken. Feltareal q N* Elvelengde Eff. Sjø Skog Snaufjell Myr Høydeint. Elv [km 2 ] [l/s*km 2 ] [km] [%] [%] [%] [%] [moh] Gravarbekken 3,0 18,2 3, *Fra NVE sitt avrenningskart for normalperioden Figur 8: Feltgrensene til Gravarbekken. As Kongsberg Tomteselskap 20/37

21 6.1.2 Valgte metoder Det foreligger ingen kjente målinger av flomvannføringer i Gravarbekken eller i nærliggende vassdrag med tilsvarende feltparametere. Det hydrologiske grunnlaget er derfor begrenset. Flomberegningen vil basere seg på bruk av ulike metoder der resultatene blir sammenstilt og vurdert mot hverandre. Benyttede metoder er beskrevet under. Målestasjoner Det er funnet to målestasjoner som måler vannføring i vassdrag som kan gi en indikasjon på flomforholdene i Gravarbekken. Indikasjonen fås gjennom beregning og vurdering av spesifikk middelflom og flomfrekvensanalyse, samt analyse av feltkarakteristika opp mot aktuelt nedbørfelt det skal gjøres flomberegning for. Begge stasjonene ligger i omtrent samme høydeintervall som Gravarbekken og er dominert av skog. De har derimot begge et større feltareal som ofte vil resultere i lavere spesifikke vannføringer. Feltkarakteristika for stasjonene er gitt i tabell 11 mens beliggenhet er gitt i figur 9. Tabell 11: Feltkarakteristika til referansevassdrag for Gravarbekken. Elv Måleperiode Feltareal q N Eff. Sjø Skog Snaufjell Myr Høydeint. [km 2 ] [l/s*km 2 ] [%] [%] [%] [%] [moh] Fiskum dd 51,6 16,2 1, Brusetbekken dd 7, , Figur 9: Lokasjon til referansevassdrag for Gravarbekken. As Kongsberg Tomteselskap 21/37

22 Den rasjonale formelen Den rasjonale formelen beregner flomvannmengde basert på nedbørstatistikk, feltareal og antatt avrenningskoeffisient. Dimensjonerende nedbør hentes ut fra relevant IVF-kurve basert på estimert konsentrasjonstid. Konsentrasjonstid estimeres på bakgrunn empirisk formel for naturlig felt gitt i SINTEF (1992) og faglig skjønn. Avrenningskoeffisienten (C-verdi) er et uttrykk for hvor stor andel av den totale nedbøren som går direkte til overflateavrenning. Det forventes at avrenningskoeffisienten øker med økte returperioder som en konsekvens av mer vann og større vannmetning i feltet. Høy vannmetning vil medføre at en større andel av nedbøren går direkte til avrenning og at feltet får en kortere konsentrasjonstid. Det foreligger ulike anbefalinger til hvor store felt formelen bør benyttes til. Anbefalingene varierer mellom 0,2 og 5 km 2. Generelt bør formelen benyttes forsiktig i naturlige felt og helst benyttes i kombinasjon med andre metoder. For nærmere beskrivelse av den rasjonale formelen henvises det til NVE (2015b). Flomformelverk NVE (2015b) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Formelverket ble utarbeidet i forbindelse med NIFSprosjektet (Etatsprogrammet Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred, ). Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten ligger i estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig. Formelverket gir kulminasjonsverdier direkte. Det henvises til NVE (2015b) for utfyllende beskrivelse. Flomformelverket er vurdert som svært relevant for Gravarbekken Flomberegning med utvalgte metoder Målestasjoner Resultatene gitt fra flomfrekvensanalyse av måledata ved de utvalgte referansevassdragene fremkommer av tabell 12. Tabell 12: Resultater fra flomfrekvensanalyse for aktuelle referansevassdrag, døgnverdiet. Målestasjon Fiskum Brusetbekken Feltareal [km 2 ] År med målinger Middelflom Q M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] Q 20 / Q M Q 200 / Q M Q 1000 / Q M 51, , Fordelingsfunksjon Gumbel (mom) Gen. Log. (Lmoment) As Kongsberg Tomteselskap 22/37

23 Den rasjonale formelen Konsentrasjonstiden til feltet er estimert til 83 minutter. Det foreligger ingen nærliggende målestasjoner med en god IVF-kurve. I Kongsberg kommune er IVF kurve Drammen Marienlyst generelt blitt benyttet. I tillegg til Drammen-kurven har vi benyttet Regional IVFkurve for region 2 Østlandet Sørøst gitt i MET (2015), da den synes relevant. Basert på en vurdering av terrengtype samt erfaringsdata virker en avrenningskoeffisient på 0,3 å være realistisk. Resultater gitt av den rasjonale formelen for Gravarbekken er presentert i tabell 13. Som man ser av tabellen gir de to IVF-kurvene tilnærmet det samme resultatet for 200- årsflom. Tabell 13: Resultater fra den rasjonale formelen. IVF-kurve Kons. Tid [min] I 20 [l/s*ha] I 200 [l/s*ha] C-verdi Areal [km 2 ] Q 20 [m 3 /s] Q 200 [m 3 /s] Reg. kurve Drammen Flomformler for små nedbørfelt Resultatene gitt fra flomformelverket for små nedbørfelt for Gravarbekken er presentert i tabell 14. Både frekvensfaktorer og flomstørrelser er vist. Tabell 14: Resultater fra flomformelverket for små nedbørfelt, kulminasjonsverdier. Middelflom Q 20 / Q 200/ Q 1000/ Q 20 Q 200 Q 1000 Målestasjon Q Q M Q M Q M [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] /s] Gravarbekken ,7 4,4 6, Klimaframskrivninger I henhold til anbefalinger i NVE (2011c) og i Miljødirektoratet (2015) anbefales det å benytte et klimapåslag på 20% for Gravarbekken for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år As Kongsberg Tomteselskap 23/37

24 6.1.5 Dimensjonerende flommer Dimensjonerende flommer for Gravarbekken blir fastsatt på bakgrunn av en vurdering av resultatene og usikkerhet gitt av de ulike metodene. Formelverket for små felt og den rasjonale formelen synes mest relevant. På bakgrunn av feltkarakteristika forventes det at de spesifikke flomverdiene kan bli vesentlig høyere enn ved referansevassdragene. Ved referansevassdragene er spesifikk 200-års døgnmiddelflom beregnet til ca 740 l/s. Den rasjonale formelen gir noe høyere 200-årsflom enn formelverket for små nedbørfelt. Avviket er vurdert som såpass lite slik at resultatene fått fra flomformelverket velges som dimensjonerende for bekken. På grunn av robustheten til frekvensfordelingen til formelverket er også verdiene for 20- og 1000-årsflom fra formelverket benyttet. Beregnet 200-årsflom tilsvarer en spesifikk vannføring på ca 1750 l/s*km 2, noe som stemmer godt med erfaringstall fra Østlandsregionen (NVE, 2015c). Resultatene fra flomberegningen av Gravarbekken er presentert i tabell 15. Tabell 15: Dimensjonerende flommer for Gravarbekken (kulminasjon). Feltareal Klimatillegg Q [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] /s] Middelflom Q20 Q200 Q1000 Vassdrag [km2] Gravarbekken Vannlinjeberegning Beskrivelse av bekkeløp Gravarbekken har en slak jevn gradient gjennom planområdet der bekken går i et veldefinert løp. Bekkebunn består i stor grad av grus og avrunde steiner der friksjonen anses som liten. Det virker å være noe massetransport i bekken og pågående erosjon langs bekkekantene. Rundt bekkeløpet er det i dag mye vegetasjon som gir en naturlig erosjonssikring av sidekantene. Et typisk bilde av bekkeløpet er vist på figur 10. Det er flere bekkekulverter på strekningen som kan påvirke vannlinje og vannhastigheter ved flom. Omtrent midt i planområdet gjør bekken en knekk mot sørøst som også anses som et kritisk punkt. De kritiske punktene er vist på figur 11. As Kongsberg Tomteselskap 24/37

25 Figur 10: Gravarbekken gjennom planområdet. K4 P1 K1 K2 K3 Figur 11: Kulverter og kritiske punkter langs Gravarbekken. As Kongsberg Tomteselskap 25/37

26 Kulverter og kritiske punkter K1, K2 og K3 er eksisterende kulverter på bekkestrekningen som kan påvirke flomsikkerheten til planområdet. K4 innebefatter en ny kulvert som må anlegges i forbindelse med tilkomstvei til den nordlige delen av reguleringsområdet. Kulverter på strekningen bør både ha tilstrekkelig kapasitet for en 200-årsflom samt være driftssikker ved en flomhendelse. K1: Eksisterende kulvert under lysløypa oppstrøms planområdet. Kulverten bør byttes ut da den har lite tverrsnittsareal samt virker å være i dårlig forfatning. En overtopping kan medføre at vannet brer seg utover planområdet. Det har også samlet seg en del drivgods i forbindelse med kulverten, noe som reduserer kapasiteten. Figur 12: Kulvert under lysløype oppstrøms planområde (K1) K2: Eksisterende kulvert under lysløypa nedstrøms planområdet. Ø1400-kulvert i god forfatning. Det har blitt avlagret en del sedimenter rett oppstrøms kulverten som mest sannsynlig skyldes oppstuving ved flom og lave vannhastigheter. Masser bør fjernes før det påvirker kapasiteten til kulverten. Figur 13: Kulvert under lysløype nedstrøms planområde (K2). As Kongsberg Tomteselskap 26/37

27 K3: Under Bjørnholtveien ligger det to parallelle rør (Ø800 og Ø1000). Rørene er halvfylt med sedimenter slik at kapasiteten er begrenset, det forventes derfor at flomvann kan gå i overløp over veien. I den hydraulisk analyse er det funnet at kulverten i liten grad påvirker vannlinjen helt opp til planområdet ved flom, selv ved overtopping. Figur 14: Kulvert under Bjørnholtveien (K3). K4: Ny kulvert som må anlegges i forbindelse med utbyggingen av reguleringsområdets nordre del. P1: Bekkesvingen i planområdet utgjør et kritisk punkt på strekningen. Yttersvingen vil være spesielt utsatt for erosjon. I tillegg er det liten overhøyde mot sidekantene slik at vannet naturlig ved bre seg utover ved flom. Det brede tverrsnittet har ført til masseavlagring lokalt i elvesvingen. Figur 15: Masseavlagring i bekkesving (P1). As Kongsberg Tomteselskap 27/37

28 6.2.2 Oppsett av modell Det er valgt ut tverrprofiler som i størst mulig grad skal beskrive geometrien til den aktuelle bekkestrekningen, med fokus på planområdet og kulverter/kritiske punkter. På grunn av tett vegetasjon var det vanskelig å få målt inn tverrprofiler med GPS. Aktuelle tverrprofiler ble derfor målt inn manuelt med avstandsmåler (laser). Nivået til bunn bekk ble målt inn med GPS ved kulvert under lysløypa oppstrøms planområdet (K1), i bekkesvingen (P1) og ved kulvert nedstrøms planområdet (K2). Da bekken har en jevn gradient mellom de oppmålte punktene gir en lineær interpolasjon en god tilnærming av nivået til bunn bekk ved hvert tverrprofil. Nødvendige dimensjoner på kulverter er funnet ved en «prøv og feil-analyse» i Hec-Ras. Modellert bekkestrekning med plassering av tverrprofiler er vist i figur 16. Figur 16: Modellert bekkestrekning av Gravarbekken Kalibrering av modell Det foreligger ikke kjente målinger av flomvannføring i Gravarbekken, slik at ruheten i modellen settes basert på anbefalinger i aktuell litteratur og erfaringsdata. Det er benyttet et Manningstall på 20 i bekkeløpet og 10 på sidekantene. As Kongsberg Tomteselskap 28/37

29 6.2.4 Modelleringsresultater Hovedresultatene fra modelleringen av den aktuelle strekningen av Gravarbekken fremkommer av tabell 16. Beregnet vanndybde og energihøyde er gitt i tabellen. Lengdeprofil for 200-årsflommen fremkommer av figur 15. Det anbefales å benytte to parallelle Ø1400-kulverter der helningen er den samme som i bekken ved både K1, K2 og K4. Løsningen vil redusere oppstrøms oppstuving samt gi frispeilstrømning gjennom kulvertene ved 200-årsflom. Tabell 16: Resultater fra modellering av Gravarbekken. 200-årsflom inkludert klimatillegg Profil Dybde Hastighet Energihøyde Froudes tall [m] [m/s] [m] As Kongsberg Tomteselskap 29/37

30 Figur 17: Beregnet 200-års vannlinje i Gravarbekken med 2*Ø1400-kulverter Sensitivitetsanalyse og anbefalt sikkerhetsmargin Det er gjennomført to sensitivitetsanalyser av beregnet 200-årsflom der ruhet og vannmengde er økt med 20%. Sensitivitetsanalysen gir blant annet grunnlag for fastsettelse av sikkerhetsmargin. Resultatene fra sensitivitetsanalysen er vist i tabell 17. Analysen gir en variasjon i vannlinje fra 0,02 til 0,19 m for profilene som berører planområdet. Tabell 17: Resultater fra sensitivitetsanalyse av modellen for Gravarbekken. Profil n + 20% [m] 200-årsflom + 20%. [m] As Kongsberg Tomteselskap 30/37

31 6.3 Vurdering av erosjon og massetransport Det er noe pågående erosjon langs bekkekantene men ingen tegn til kraftig erosjon. Vegetasjon gir i dag en naturlig erosjonssikring av bekkekantene. Figur 18 og figur 10 viser bilde av typisk bekkestrekning. Dimensjonerende vannhastigheter ved flom er beregnet å ligge mellom 1 og 2 m/s som ikke gir det største erosjonspotensialet (med unntak nedstrøms kulverter der det bør erosjonssikres spesielt). Sannsynligheten for at bekken plutselig skifter løp vurderes som svært liten. Det anbefales å beholde vegetasjonsbeltet på begge sider langs bekken for å opprettholde den naturlige erosjonssikringen. En sone på 20 meter mot bekken anses som tilstrekkelig forutsatt at vegetasjon ikke fjernes. Bekkesvingen (P1) er spesielt utsatt for erosjon og bør derfor erosjonssikres opp til beregnet 200-års flomnivå. I tillegg bør erosjonssikringen fullføres ca 10 meter videre på oppstrømsog nedstrøms side av svingen. Inn- og utløp av kulverter er ofte spesielt utsatt for erosjon på grunn av økte vannhastigheter og sentrering av vannstrømmen. Det anbefales derfor at innog utløpet til alle kulvertene (K1, K2 og K4) erosjonssikres i henhold til aktuelle veiledere. Figur 18: Bilde av bekkestrekning i Gravarbekken med erosjon. Det er tegn til massetransport flere steder i bekkeløpet. Massene har typisk sedimentert i områder der bekken er på sitt bredeste. Nedbørfeltet består i stor grad av morene med ulik tykkelse og fluviale avsetninger (NGU sitt løsmassekart) som betyr at det kan være god tilgang på sedimenter. Det forventes at nivået til bekkebunn kan variere under en flomhendelse som en konsekvens av massetransporten. Dette tas inn i vurdering av sikkerhetsmargin. As Kongsberg Tomteselskap 31/37

32 6.4 Resultater Det anbefales at flomsikkert nivå settes til 1,4 meter over bunn av Gravarbekken langs hele planområdet. Nivået inkluderer en sikkerhetsmargin på mellom 0,3 og 0,7 meter, som er satt basert på vurdering av energilinje, sensitivitetsanalyse og massetransport. Nivået tilfredsstiller kravet for en 200-årsflom i Gravarbekken og finnes ved å dra en linje vinkelrett på strømningsretningen gjennom planområdet. Der nivået ikke er tilfredsstilt må enten planeringshøyden økes eller det må anlegges en forhøyning mot bekken opp til flomsikkert nivå. Eventuell forhøyning må erosjonssikres. Det fastsatte nivået forutsetter følgende: - K1, K2 og K4 anlegges som 2 parallelle Ø1400-kulverter der helning settes lik som i bekken. Det erosjonssikres opp- og nedstrøms kulvertene i henhold til gjeldene veiledere. Kulverter utføres med et hydraulisk gunstig inntak (typisk vingemur/tørrmur). - Et vegetasjonsbelte langs bekken opprettholdes som naturlig erosjonssikring. Dersom vegetasjon fjernes må bekkekant erosjonssikres med for eksempel en steinplastring. - Ytterkant av bekkesving (P1) erosjonssikres opp til 200-års flomnivå. Sikringen fullføres 10 meter opp- og nedstrøms svingen. - Det føres jevnlig tilsyn med bekkeløp og kulverter for å fjerne drivgods som kan redusere kapasiteten. Dette gjelder særlig før flomvarsler. - Dersom kulvertene overtoppes bør de utføres på en slik måte at flomvannet ledes tilbake til bekken, dette for å ta hensyn til restrisiko. As Kongsberg Tomteselskap 32/37

33 7 Avskjærende traktorsti Nordvest for planområdet går det i dag en eldre traktorsti som virker avskjærende på vannet som drenerer fra lia oppstrøms. Basert på spor i terrenget et det tydelig at det kan gå vesentlige vannmengder her ved flom og det er tydelige tegn til erosjon. Figur 19 viser traktorstien og erosjon/flomløp som har utviklet seg i det ene hjulsporet. Traktorstien drenerer mot planområdet og kan derfor utgjøre en flomfare. For å sikre tilstrekkelig flomsikkerhet bør de naturlige drensveiene gjenopprettes og avskjæringen lukkes. Det vil være mest gunstig med åpne løsninger med tanke på driftssikkerhet. Lokasjon til traktorstien og naturlige drensveier er vist på figur 20. Figur 19: Traktorsti som avskjærer flomvann mot planområdet. Figur 20: Avskjærende traktorsti (rød) og naturlige drensveier (blå). As Kongsberg Tomteselskap 33/37

34 8 Konklusjon Detaljregulering av boligområder og barnehage ved Jondalen idrettsplass i Kongsberg kommune (plan nr. 375R) kan potensielt være utsatt for flom fra både Jondalselva og Gravarbekken. Planområdet faller inn under sikkerhetsklasse F2 i TEK som betyr at 200-årsflom i nærliggende vassdrag er dimensjonerende. For at planområdet skal være flomsikkert mot en 200-årsflom i Jondalselva må ny bebyggelse minimum ligge på kote + 228,9 moh (NN54). Nivået inkluderer en sikkerhetsmargin på 20 cm. Planområdet er ikke utsatt for erosjon fra Jondalselva. Ny bebyggelse bør ligge minimum 1,4 meter over bunn bekk av Gravarbekken for å tilfredsstille kravet til en 200-årsflom forutsatt minimale endringer i bekkegeometrien. For bebyggelse der nivået ikke er tilfredsstilt må enten planeringshøyden økes eller det må anlegges en forhøyning mot bekken. Alle kulvertene bør anlegges som minimum 2 parallelle Ø1400-kulverter der opp- og nedstrøms side av kulvertene erosjonssikres etter gjeldende veileder. Dersom kulverter går fulle eller blokkeres bør det legges opp til at flomvann kan renne tilbake til bekkeløpet på motsatt side av vei/sti for å ta hensyn til restrisiko. For å forhindre erosjon langs bekken bør et naturlig vegetasjonsbelte på begge sider av bekken opprettholdes. Yttersving av bekkesvingen bør erosjonssikres. Det bør føres jevnlig tilsyn med bekkeløp og kulverter for å fjerne drivgods som kan redusere kapasiteten. Avskjærende traktorsti nordvest for planområdet må lukkes og naturlige drensveier gjenopprettes. Det anbefales åpne løsninger da de er mest driftssikre. As Kongsberg Tomteselskap 34/37

35 9 Referanseliste Chow, 1959 Open-Channel Hydraulics. Ven Te Chow, DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL Miljødirektoratet, 2015 Klima i Norge Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i NCCS report no. 2/2015. MET, 2015 Dimensjonerende korttidsnedbør. MET report no. 24/2015. NVE, 2011a Flaum- og skredfare i arealplanar. NVE retningslinjer NVE, 2011b Retningslinjer for flomberegninger. NVE retningslinjer NVE, 2011c Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. NVE report NVE, 2014 Karakterisering av flomregimer. NVE rapport NVE, 2015a Flaumfare langs bekker Råd og tips om kartlegging. NVE veileder NVE, 2015b Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder NVE, 2015c Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte nedbørfelt. NVE rapport SINTEF, 1992 Flomberegning og kulvertdimensjonering. Vann og avløp September STF60 A92101 As Kongsberg Tomteselskap 35/37

36 10 Vedlegg Nedbørfeltet til Jondalselva: Nedbørfeltet til Gravarbekken: As Kongsberg Tomteselskap 36/37

37 Flomfrekvensanalyse for Jondalselv: As Kongsberg Tomteselskap 37/37