Ra port. F l om farevu rderi n g. Oppdragsgiver Navn. Oppdrag. Dokument. Sammendrag. Kontaktperson Olav Talle Oppdragsleder.

Transkript

1 Ra port Oppdragsgiver Navn Areal+ AS Oppdrag Dokument N ummer og n avn Kongsberg, Sellikbekken Flomvurdering Feltberederåsen Nummer Utført av Petter Reinemo F l om farevu rderi n g Sammendrag Kontaktperson Olav Talle Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Sondre Lunde Det er gjennomført en flomvurdering av Detaljreguleringsplan for 486R Feltberederåsen i Kongsberg kommune. Planområdet er delvis dekket av NVE sin aktsomhetssone for flom, der Sellikbekken utgjør potensiell flomfare. Sikkerhetsklasse F2 i TEK virker mest aktuell for planlagt bebyggelse som medfører at en årsflom er dimensjonerende. En fremtidig årsflom i Sellikbekken er beregnet til 14,5 m 3 /s. Basert på flomberegning en og en hydraulisk modell er det utarbeidet faresoner som viser estimert omf ang av en framtidig årsflom. Ved praktisk bruk av faresonene anbefales det å legge på en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter. Faresonene viser at de flatere områdene langs bekken i oppstrøms del av planområdet er utsatt, mens i nedstrøms del a v planområdet er omfanget av dimensjonerende flom mindre. Dersom det skal etableres bebyggelse innenfor faresonen for årsflom eller områder som ligger lavere enn 0,2 meter over sonen, må det gjennomføres risikoreduserende tiltak (for sikkerhetsklasse F2). Basert på vurderinger av løsmasseforhold, registreringer under befaringen og beregnede vannhastigheter anbefales det å ikke legge bebyggelse nærmere bekkeløpet enn 10 meter der det er løsmasser mellom bekken og planlagt bygg. Dersom bekkekant erosjo nssikres kan bebyggelse legges nærmere. Anbefalingen er ivaretatt gjennom planlagt turdrag. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Befaring Forbehold Regelverk og føringer Flom Lovverket Aktuelle krav for vurdert tomt Beskrivelse Sellikbekken i tilknytning til planområdet Flomberegning Metode Vannføringsmålinger og flomfrekvensanalyse Flomformelverk for små nedbørfelt PQRU T Nedbørfelt Flomberegning med utvalgte metoder Vannføringsmålinger og flomfrekvensanalyse Flomformelverk for små nedbørfelt PQRU T Klimaframskrivninger Dimensjonerende flommer Hydraulisk modellering Metode og modell Sensitivitetsanalyser Resultater Faresoner for flom, erosjonsfare og risikoreduserende tiltak Faresoner for flom Sikkerhetsmargin Vurd ering av fare for erosjon Risikoreduserende tiltak Konklusjon Referanseliste Areal+ AS 2 / 20

3 Figurer Figur 1: Lokasjon til vurdert planområde Figur 2: Kart som viser vurdert planområde og Sellikbekken Figur 3: Karakteristisk bilde av Sellikbekken i oppstrøms del Figur 4: Karakteristisk bilde av Sellikbekken i nedstrøms del Figur 5: Feltgrensene til Sellikbekken Figur 6: Lokasjon til utvalgte målestasjoner Figur 7: Resultater fra PQRU T for estimert årsflom i Sellikbekken Figur 8: Benyttet terrengmodell, modellområde beregningsgrid og plassering av grensebetingelser i Hec - Ras modellen Figur 9: Estimert strømningsmønster for en fremtidig årsflom, gitt fra Hec - Ras modellen Figur 10: Faresone for årsflom (sikkerhetsklasse F2) med flomnivåer Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2017) Tabell 2: Feltkarakteristika til Sellikbekken Tabell 3: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag Tabell 4: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordelin g Tabell 5: Forholdstall mellom kulminasjon - og døgnmiddelvannføring ved utvalgte referansevassdrag Tabell 6. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt Tabell 7: Dimensjonerende flommer Sellikbekken, kulminasjonsverdier inkludert klimapåslag Areal+ AS 3 / 20

4 1 Innledning Sellikbekken renner langs den østre grensen av området til Detaljreguleringsplan for 486R Feltberederåsen i Kongsberg kommune og utgjør en potensiell flomfare. Det skal utføres en flomvurdering av bekken opp mot planområdet der krav til sikkerhet mot flom gitt av TEK legges til grunn. Lokasjon til de t vurderte planområdet er vist i figur 1 Figur 1 : Lokasjon til vurdert pl anområde. 1.1 Befaring Befaring av planområdet og bekken ble utført av Petter Reinemo, Skred AS. Det var bar bakke, middels vannføring i Sellikbekken og generelt gode befaringsforhold. Petter Reinemo bor i Kongsberg og er godt kjent i nedbørfeltet til Sellikbekken. 1.2 Forbehold V urderingene er gjort med utgangspunkt i dagens forhold og forutsetninger. Ved vesentlige endringer i det benyttede grunnlaget anbefales det nye vurderinger. Det kan innbefatte fysiske endringer i nedbørfeltene eller endring i klimaframskrivninger. Areal+ AS 4 / 20

5 2 Regelverk og føringer 2.1 Flom Lovverket Plan - og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig s ikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur - eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot flom og storm flo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK1 7 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2017 ). Tabell 1 : Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flom fareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2017 ). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sanns ynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men krit iske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre. Areal+ AS 5 / 20

6 2.1.2 Aktuelle krav for vurdert tomt I retningslinjene til TEK1 7 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, p å hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. Det er opp til kommunen å fastsette sikkerhetsklasse. S ikkerhetsklasse F2 virker mest aktuelt for bebyggelsen i planområdet. Areal+ AS 6 / 20

7 3 Beskrivelse Sellikbekken i tilknytning til planområdet Sellikbekken renner i et veldefinert bekkeløp langs østre kant av planområdet. Bunnen av bekken består av avrundede steiner og grus som forventes å gi en relativt liten friksjon mot vannmassene i forbindelse med flom. I øvre del har bekken en slak gradient, mens gradienten øker i nedstrøms del på høyde med planlagt utbygging. Nedstr øms planområdet renner bekken under en bru ved jernbanen der kapasiteten er svært god. Det forventes derfor ikke en oppstuvende effekt fra jernbanebrua og opp langs planområdet. Figur 2 viser hvordan Sellikbekken ligger i forhold til det vurderte planområdet. Figur 3 og figur 4 viser karakteristiske bilder av bekken i henholdsvis oppstrøms - og nedstrøms del. Figur 2 : Kart som viser vurdert planområde og Sellikbekken. Areal+ AS 7 / 20

8 Figur 3 : Karakteristisk bilde av Sellikbekken i oppstrøms del. Figur 4 : Karakteristisk bilde av Sellikbekken i nedstrøms del. Areal+ AS 8 / 20

9 4 Flomberegning 4.1 Metode Ved beregning av dimensjonerende flommer i Sellikbekken er N VE - veilederen «Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt» (NVE, 2015 a ), og NVE - rapporten «Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt» (N VE, 2015 b ) lagt til grunn. Metodene benyttet i flomberegningene av Sellikbekken er beskrevet under Vannføringsmålinger og flomfrekvensanalyse Det foreligger ingen kjente målinger av flomvannføringer i Sellikbekken. Det er derfor funnet et utvalg målestasjoner som sammen kan gi en indikasjon på flomforholdene. Indikasjonen fås gjennom beregning og vurdering av spesifikk middelflom og flomfrekvensanalyse, samt analyse av feltkarakteristika opp mot aktuelt nedbørfelt Flomformelverk for små nedbørfelt I N VE (2015a) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket er estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av mi ddelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig PQRUT PQRU T er en nedbør - avløpsmodell som er utformet som en lineær karmodell. Modellen er en forenklet versjon av H BV - modellen. I NVE (2015a) er det gitt en beskrivelse av modellen og hvordan den kan benyttes i små nedbørfelt. Det er flere usikkerhetsmomenter som ligger i bruken av modellen for mindre felt, slik at usikkerheten i resultatene forventes å være stor. 4.2 Nedbørfelt Nedbørfeltet til den Sellikbekken er identifisert gjennom NVE - applik asjonen N EVI NA, og verifisert visuelt. Feltet er dominert av skogsområder med innslag av åpne områder ( skis enteret). Fem mindre delfelt møtes på strekningen mellom Kongsberg Skisenter og omtrent ved Trondhjemmertjern, der 4 av de kan karakteriseres som bra tte. Det er noen mindre tjern i feltet (Tangentjern, Rundtjern, Storbakk dam og Elsedammen) som kan bidra med naturlig flomdempning. Da alle disse tjernene har små delfelt forventes det at dempningseffekten i forbindelse med flom er liten, noe som gjenspei les av en lav effektiv sjøprosent. Feltkarakteristikken tilsier at Sellikbekken kan respondere raskt i forbindelse med kraft ig nedbør og stor snøs me l tning. Tabell 2 viser feltkarakteristika til Sellikbekken, mens feltgrenser er vist i figur 5. Tabell 2 : Feltkarakteristika til Sellikbekken. Feltareal qn Eff. Sjø Skog Dyrket / Høydeint. Vassdrag [km2] [l/s*km 2 ] [%] [%] a lpinanlegg [%] [moh] Sellikbekken 8,50 21, 5 0, Areal+ AS 9 / 20

10 Figur 5 : Feltgrensene til Sellikbekken. 4.3 Flomberegning med utvalgte metoder Vannføringsmålinger og flomfrekvensanalyse Det er funnet tre målestasjoner som sammen kan gi en indikasjon på flomforholdene i Sellikbekken. Ingen av referansevassdragene er vurdert direkte sammenlignbare, og usikkerheten ved sammenligning av stasjonene anses som stor. 12,193 Fiskum ligger geografisk nærme Sellikbekken, mens 16,154 Brusetbekken og 8,6 Sæternbekken har en likere fe ltkarakteristikk. Feltkarakteristika til de tre stasjonene er gitt i tabell 3 mens b eliggenhet er vist i figur 6. Det er utført flomfrekvensanalyse på de utvalgte måleseriene (døgndata). Resultatene fra analysen fremkommer av tabell 4. Tabell 3 : Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag. Målestasjon Feltareal Periode q N Eff. Sjø Skog Dyrket Høyde [km 2 ] [år] [l/s*km 2 ] [%] [%] [%] [moh] Sellikbekken 8,50-21,5 0, ,6 Sæternbekken 6, , ,193 Fiskum 51, ,5 0, ,154 Brusetbekken 7, ,1 0, Areal+ AS 10 / 20

11 Figur 6 : Lokasjon til utvalgte målestasjoner. For hver måleserie er det gjort et valg av type frekvensfordeling basert på serielengde og frekvenskurven sin tilpasning til måledataene. Analysen er gjort på årsflommer og resultatene er presentert i tabell 4. Tabell 4 : Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling. Målestasjon 8,6 Sæternbekken 12,193 Fiskum 16,154 Brusetbekken År Middelflom Kurve - Feltareal Q200 QM qm [km2] / QM Metode kvalitet [m3/s] [l/s*km2] (flom) 45 6,28 1, ,55 Gumbel (max) Meget bra 41 51,6 11, ,72 Gumbel (l- mom) Meget bra 30 7,43 2, ,65 GEV (max) Middels Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet størst i små og bratte nedbørfelt med liten innsjødempning. Forholdstallet bestemmes fortrinnsvis fra målinger i vassdraget eller fra aktuelt formelve rk. I N VE (2015b) er forholdet mellom kulminasjon - og døgnmiddelflom beregnet for nedbørfelt i Norge der feltareal er mindre enn 50 km 2 og datagrunnlaget er tilstrekkelig. Forholdstall ved vurderte målestasjoner der datakvaliteten er tilfredsstillende er gitt i tabell 5. Areal+ AS 11 / 20

12 Tabell 5 : Forholdstall mellom kulminasjon - og døgnmiddelvannføring ved utvalgte referansevassdrag. Målestasjon Areal Eff. Sjø [km2] [%] Kulm/døgn 8,6 Sæternbekken 6,28 0 2,08 12,193 Fiskum 51,6 0,1 1,27 16,154 Brusetbekken 7,43 0,5 1,52 I N VE (2011) er det presentert et formelverk som gir forhold mellom kulminasjons - og døgnmiddelvannføring for vår - og høstflom. Feltareal og effektiv sjøprosent er inngangsparame tere til formelverket. For Sellikbekken gir formelverket et forholdstall for vår - og høstflom på henholdsvis 1, 53 og 1,94 På bakgrunn av feltkarakteristikk forventes et forholdstall på rundt 1,9 å være realistisk. Usikkerheten i estimatet må anses som stort Flomformelverk for små nedbørfelt I N VE (2015b) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket ligger i estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vi l redusere usikkerheten i beregningene betraktelig. Formelverket gir kulminasjonsverdier direkte. Resultatene gitt fra flomformelverket for Sellikbekken er presentert i tabell 6. Det er gitt resultater for middelestimat, samt øvre og nedre konfidensintervall (95 %). Tabell 6. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt. Vassdrag Sellikbekken Estimat Q M Middelflom q M Q20 / QM Q200/ QM Q20 [m3/s] Q200 [m3/s] [m 3 /s] [l/s*km 2 ] Lav (95%) Middel Høy (95%) Areal+ AS 12 / 20

13 4.3.3 PQRUT I henhold til anbefalinger i NVE (2015b) benyttes det et dimensjonerende nedbørforløp på 24 timer og et tidsskritt på 1 time. Konsentrasjonstiden til feltet er estimert til mellom ca. 3 timer, ved bruk av den pragmatiske metoden anbefalt i N VE (2015b). Det ligger en stor grad av usikkerhet i valget av dimensjonerende nedbørverdier og nedbørforløp. Da det ikke foreligger en I VF - kurve av god kvalitet i nærheten, er det valgt å benytte IVF - kurve ved nedbørstasjon DRAMM EN - M ARI EN LYST (SN26890) som ligger ca. 30 kilometer vest for Sellikbekken. Basert på IVF - kurven er d et konstruert et års nedbørforløp som er tilnærmet symmetrisk om den mest intensive nedbørperio den (vist i figur 7 ). Initialvannføringen er satt til ca. 3 ganger middelvannføringen. Modellen gir en estimert årsflom i Sellikbekken på ca. 13 m 3 /s, som vist i figur 7. Figur 7 : Resultater fra PQRUT for estimert årsflom i Sellikbekken. 4.4 Klimafra mskrivninger Basert på anbefalinger i N VE (2016) og Klimaprofil Buskerud (Norsk Klimaservicesenter, 2017) er et klimapåslag på 30 % vurdert som hensiktsmessig. Klimatillegget benyttes for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år Areal+ AS 13 / 20

14 4.5 Dimensjonerende flommer På bakgrunn av feltkarakteristikk virker det realistisk at omtrent de samme spesifikke døgnmiddelflommene kan forekomme i Sellikbekken og ved 16,154 Brusetbekken. Det forventes noe høyere spesifikke flomverdier i Selikbekken enn ved både 8,6 Sæternbekken og 12,193 Fiskum. På bakgrunn av vurderingen synes en døgnmiddelflom på ca. 275 l/s*km 2 realistisk. Med et forholdstall mellom kulminasjons - og døgnmiddelflom på 1, 9 gir det en spesifikk kulminert middelflom på 525 l/s*km 2 for Sellikbekken. Verdien ligger i overkant av middelestimatet fått fra flomformelverket. Flomfrekvensanalysen på målestasjonene gir en noe slakere kurve enn hva flomformelen gir. Da frekvensfordelingen gitt fra flomformelverket anses som robust er det valgt å benytte denne fordelinge n. Med valgt middelflom og frekvensfordeling får man en årsflom tilsvarende resultatet gitt fra PQRU T, noe som underbygge resultatet. Dimensjonerende flomstørrelser beregnet for Sellikbekken er gitt i tabell 7. Dimensjonerende spesifikk årsflom inkludert klimatillegg er beregnet til ca l/s*km 2. Tabell 7 : Dimensjonerende flommer Sellikbekken, kulminasjonsverdier kludert klimapåslag. Feltareal Klimatillegg Middelflom Vassdrag [km 2 Q20 Q200 ] [%] [m 3 /s] [m 3 /s] qm [l/s*km 2 ] QM [m 3 /s] Sellikbekken 8, ,8 10,0 14, 5 Areal+ AS 14 / 20

15 5 Hydraulisk modellering Metode og modell Programvaren Hec - Ras versjon og 2 - dimensjonale beregninger er benyttet ved modellering av Sellikbekken Basert på LiDAR data fra 2015 er det etablert en digital terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 x 1 meter. I Hec - Ras er det etablert et ber egningsgrid med horisontal oppløsning på 1 x 1 meter. Full - momentum equation er benyttet med et tidsskritt på 0,2 sekunder, som gir en stabil modell. Ruheten i modellen er valgt basert på registeringer under befaringen, erfaringsdata og aktuell litteratur (Spreafico m. fl., 2001). Det er benyttet et Manningstall på 20 i bekkeløpet og 15 for sidekantene. N ormalstrømning satt som nedstrøms grensebetingelse. Figur 8 viser benyttet terrengmodell, modellområde og beregningsgrid. Figur 8 : Benyttet terrengmodell, modellområde beregningsgrid og plassering av grensebetingelser i Hec - Ras modellen. Areal+ AS 15 / 20

16 5.1.2 Sensitivitetsanalyse r For å undersøke følsomheten til modellen og usikkerheten i beregningsresultatener det utført en sensitivitetsanalyse der både årsflom og ruhet er økt med 20 % i en og samme modellkjøring. Sensitivitetsanalysen ga en økning i vannlinje n på strekningen på mellom 0,1 o g 0,2 meter. Det er utført en analyse der cellestørrelsen i beregningsgridet er redusert til 0,5 x 0,5 meter, som ga neglisjerbare endringer i resultatene. Ca. på høyde med Peder Ristvedtsvei 16 er det en gangbru/klopp over bekkeløpet. Det forventes at den ne i liten grad påvirker vannlinjen under flom, man kan potensielt skape en oppstuvende effekt oppstrøms. For å undersøke dette er kloppen lagt inn i modellen som en kulvert (geometri ble målt opp under befaringen), som i utgangspunktet er noe konservert. Kloppen ga en lokal oppstrøms oppstuving på ca. 0,15 meter. Dette er tilsvarende det lokale resultatet fra sensitivitetsanalysen med økt ruhet og vannføring Resultater Resultatene fra modelleringen viser at de flatere områdene langs Sellikbekken i oppstr øms del av planområdet er utsatt ved en fremtidig årsflom. I nedstrøms del av planområdet, der bekke n er mer definert og det er større overhøyde mot sideterreng, er omfanget av en fremtidig årsflom mindre. Faresoner og dimensjonerende flomnivåer f remkommer av kapittel 6. Estimert strømningsmønster for en fremtid årsflom er vist i figur 9. Figur 9 : Estimert strømningsmønster for en fremtidig årsflom, gitt fra Hec - Ras modellen. Areal+ AS 16 / 20

17 6 Faresoner for flom, erosjonsfare og risikoreduserende tiltak 6.1 Faresoner for flom Basert på resultatene fra modellering av årsflom i Sellikbekken er det tegnet faresoner for området i tilknytning til vurdert planområde, vist i figur 10. På grunn av usikkerheten i modellen, samt resultatene sin følsomhet for lokale endringer i grunnlaget, er faresonen tegnet opp basert på resultatene fra sensitivitetsanalysen. Figur 10 : Faresone for års flom (sikkerhetsklasse F2) med flomnivåer. Areal+ AS 17 / 20

18 6.2 Sikkerhetsmargin Basert på vurdering av beregningsmetodikk, resultatene og sensitivitetsanalysen anbefales det å benytte en sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter over beregnet flomsone. Sikkerhetsmarg inen bør inkluderes ved fastsettelse av dimensjonerende flomnivåer. 6.3 Vurdering av fare for erosjon Området består ifølge NGU sitt løsmassekart av bart fjell, med stedvis tynt dekke. I oppstrøms del av planområdet er det beregnet vannhastigheter på mellom 1 og 2 m/s som gir lite til moderat potensiale for erosjon. I nedre del av planområdet er det beregnet høyere vannhastigheter, opp mot 3,5 m/s, som i utgangspunktet gir erosjonspotensiale. Da det her er bart fjell er det derimot ingen fare for erosjon. Base rt på vurderinger av løsmasseforhold, registreringer under befaringen og beregnede vannhastigheter anbefales det å ikke legge bebyggelse nærmere bekkeløpet enn 10 meter der det er løsmasser mellom bekken og planlagt bygg. Dersom bekkekant erosjonssikres ka n bebyggelse legges nærmere. Da det allerede er lagt inn et turdrag langs bekken i reguleringsplanen (med tilstrekkelig bredde) er det vurdert at erosjonssikkerheten er tilstrekkelig etter kravene i TEK Risikoreduserende tiltak Dersom det skal etablere s bebyggelse innenfor faresonen for årsflom eller områder som ligger lavere enn 0, 2 meter over sonen, må det gjennomføres risikoreduserende tiltak (for sikkerhetsklasse F2). Det anbefales i utgangspunktet å legge ny bebyggelse utenfor faresonen. Derso m bebyggelse legges innenfor sonen vil tilstrekkelig flomsikkerhet kunne oppnås ved å øke planeringshøyden til ny bebyggelse eller utføre bygget på en slik måte at det ikke tar skade ved dimensjonerende flomvannstand pluss sikkerhetsmargin. Areal+ AS 18 / 20

19 7 Konklusjon Sikkerhetsklasse F2 i TEK virker mest aktuell for planlagt bebyggelse som medfører at en årsflom er dimensjonerende. En fremtidig årsflom i Sellikbekken er beregnet til 14,5 m 3 /s. Basert på flomberegning en og en hydraulisk modell er det utarbeidet faresoner som viser estimert omfang av en framtidig årsflom. Ved praktisk bruk av faresonene anbefales det å legge på en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter. Faresonene viser at de flatere områdene la ngs bekken i oppstrøms del av planområdet er utsatt, mens i nedstrøms del av planområdet er omfanget av dimensjonerende flom mindre. Dersom det skal etableres bebyggelse innenfor faresonen for årsflom eller områder som ligger lavere enn 0,2 meter ove r sonen, må det gjennomføres risikoreduserende tiltak (for sikkerhetsklasse F2). Basert på vurderinger av løsmasseforhold, registreringer under befaringen og beregnede vannhastigheter anbefales det å ikke legge bebyggelse nærmere bekkeløpet enn 10 meter d er det er løsmasser mellom bekken og planlagt bygg. Dersom bekkekant erosjonssikres kan bebyggelse legges nærmere. Anbefalingen er ivaretatt gjennom planlagt turdrag la n gs bekken. Areal+ AS 19 / 20

20 8 Referanseliste Blom, 2015 Laserskanning Buskerudbyen. DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17 ) [WWW Document]. Hjemmeside. U RL - byggeregler/veiledning - om - tekniske - krav - til - byggverk/ Norsk Klimaservicesenter, 2017 Klimaprofil Buskeru d. Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing. April 2017 [WWW Document]. U RL ofil - buskerud/_attachment/11417?_ts=15b1ed15b73 N VE, 2011 N VE, 2015a N VE, 2015 b Retningslinjer for flomberegning er. NVE retningslinjer Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder Flaumfare langs bekker Råd og tips om kartlegging. N VE veileder N VE, 2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE ra pport SI NTEF, 1992 Flomberegning og kulvertdimensjonering. Vann og avløp September STF60 A92101 Areal+ AS 20 / 20