Ra port. Vurdering av flomfare, overvannshåndtering og grunnvann. Oppdragsgiver Navn. Oppdrag. Dokument. Sammendrag

Transkript

1 Ra port Oppdragsgiver Navn Randsfjorden Eiendom AS Oppdrag Dokument N ummer og n avn Jevnaker, Tosohagen. Flom, overvann, grunnvann. Nummer Utført av Petter Reinemo (flom og overvann), Andrea Taurisano (grunnvann) Kontaktperson Kåre Bjertnes Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Hans Georg Grue Vurdering av flomfare, overvannshåndtering og grunnvann Sammendrag I forbindelse med reguleringsplanarbeid for Tosohagen i Jevnaker kommune er Skred AS bedt om å utføre vurderinger av flom, overvannshåndtering og grunnvannsituasjon. Elva Moselva og Randsfjorden utgjør potensiell flomfare. Langs planområdet har Moselva til strekkelig kapasitet. Gangveien øst for elva er avgjørende for flomsikkerheten da den vil fungere som en flomvoll mot planområdet, forutsatt at gangveien er tilstrekkelig tett. Mellom planområdet og jernbanebrua viser beregningene at gangveien ikke har til strekkelig høyde for en årsflom. Flomvannet vil kunne renne utover den gamle idrettsplassen (LNFR- område) øst for elva hvor det oppstår en bakvannseffekt mot planområde t års flomnivå er beregnet til kote +137,7 moh. (NN2000). I tillegg anbefales de t en sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter. Planområdet er vurdert å ha tilstrekkelig sikkerhet mot flom i Randsfjorden. Det anbefales å håndtere alt overvannet lokalt ved at vannet fordeles til LNFR - området nord for planområdet. Vannet kan ledes via et ablerte grøntstrukturer som legger til rette for en forsinket transport og infiltrasjon. I LNFR - området oppnår vannet en ytterligere naturlig fordrøyning og transport videre til resipient (Moselva). Det må etableres en flomv ei gjennom planområdet, som lede r eventuelt flomvann som kommer på avveie gjennom området. Grunnvannet i de permeable elveavsetningene sør f or planområdet mates av Moselva. Da avsetningene er avgrenset av tettere materialer, er det veldig sannsynlig at massene i planområdets grunn er vannmettet opp til et relativt høyt nivå, trolig allerede fra 1,5 2 meter under bakken. I perioder med mye nedbør eller høyere vannstand i elva ventes grunnvannet i planområdet å kunne være enda høyere, 1 1,5 m eter under bakkenivået. Ettersom massene antas å være permeable, forventes betydelig vanninnsig i evt. gravinger. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Befaring Forbehold Regelverk og føringer Flom Lovverket Kommuneplan Aktuelle krav for planområdet Overvannshånd tering Lovverket Kommuneplan Beskrivelse av planområdet Vurdering av flomfare Moselva Beskrivelse av elveløpet Flomberegning Hydraulisk analyse Randsfjorden Overvannshåndtering Dagens situasjon Overvannshåndtering Flomveier Anbefalinger Overvannshåndtering Flomveier Forslag til bestemmelser Illustrasjon av anbefalt håndtering av overvann og flomveier Vurdering av grunnvannsituasjon Konklusjon Referanseliste Randsfjorden Eiendom AS 2 / 27

3 Figurer Figur 1: Lokasjonen til planområdet for Tosohagen Figur 2: Planområdet med dagens arealbruk Figur 3: Karakteristisk bilde av elveløpet i tilknytning til planområdet Figur 4: Feltgrensene til de tre vurderte bekkene gjennom planområdet Figur 5: Lokasjon til utvalgte målestasjoner Figur 6: Plassering av tverrprofiler i Hec - Ras modellen Figur 7: Beregnet vannlinje for en årsflom inkludert klimatillegg. Profilene refererer til figur Figur 8: Tverrprofil 10. Figuren viser at gangveien er avgjørende for flomsikkerheten Figur 9: Forventet bakvannseffekt ved en dimensjonerende årsflom Figur 10: Målt vannstand ved stasjon 12,69 Randsfjorden fra 1914 til Figur 11: Bilde av deler av planområdet tatt mot nord Figur 12: Flomveier i tilknytning til planområdet Figur 13: Stikkrenna under E16 som er avgjørende for flomveien gjennom planområdet Figur 14: Illustrasjon av anbefalt overvannshåndtering Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Tabell 2 : Feltkarakteristika til Moselva Tabell 3: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag Tabell 4: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer (døgnverdier) Tabell 5: Forhold mellom kulminasjon - og døgnmiddelvannføring ved referansevassdrag Tabell 6. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder i Moselva inkludert klimatillegg, kulminasjon Tabell 8: Resultater fra modellering av årsflom inkludert klimatillegg av Moselva. Profil 8, 9, 10 og 11 er relevant for planområdet Tabell 9: Resultater fra sensitivitetsanalysen Randsfjorden Eiendom AS 3 / 27

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med reguleringsplanarbeid for Tosohagen i Jevnaker kommune er Skred AS bedt om å utføre vurderinger av flom, overvannshåndtering og grunnvannsituasjon for det aktuelle planområdet. Elva Moselva og Randsfjorden utgjør en potensiell flomfare. Det skal gjøres en overordnet vurdering av grunnvannsf orholdene i tilknytning til planområdet, der forutsetninger og utfordringer blir belyst. Lokasjon til d et vurderte planområdet er vist på figur 1. Figur 1 : Lokasjonen til planområdet for Tosohagen. 1.2 Befaring Befaring av området ble utført av Petter Reinemo, Skred AS. Det var middels vannføring i Moselva og generelt gode befaringsforhold. 1.3 Forbehold Flomv urderingene er gjort med utgangspunkt i dagens forhold og forutsetninger. Ved vesentlige endringer i det benyttede grunnlaget anbefales det nye vurderinger. Det kan innebefatte fysiske endringer i vassdraget eller endring i klimaframskrivninger. Endringer i vassdraget innebefatter forandringer som en konsekvens av erosjon, masseavlagring og menneskelige inngrep. Randsfjorden Eiendom AS 4 / 27

5 2 Regelverk og føringer 2.1 Flom Lovverket Plan - og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur - eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av til tak.» Byggteknisk forskrift TEK10/ definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK10 gis retni ngsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2016). Tabell 1 : Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flom fareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse fo r flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F 1 Liten 1/20 F 2 Middels 1/200 F 3 Stor 1/1 000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan til lates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor fo rurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor Randsfjorden Eiendom AS 5 / 27

6 som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre Kommuneplan I arealdelen til Jevnaker kommune sin Kommuneplan for er det gitt bestemmelser knyttet til flom som omhandler flom er gjengitt under: Flom/flomskred - Før det gis tillatelse til bygging langs vassdrag skal det dokumenteres at området ikke er utsatt for flom eller flomskred. - Sikkerhetskravet i TEK skal være dokumentert og ivaretatt før bygging kan starte. - Nødvendige sikringstiltak mot flom eller flomskred må inngå i en reguleringsplan der dette kan bli aktuelt. - Minimum en sone på 20 meter på hver side av bekker og elver er potensielle fareområder, og skal som hovedregel ikke anvendes til utbyggingsformål. På strekninger med løsmasseskråninger høyere enn 20 meter bør bredden minst være lik høyden. - Nødvendige sikringstiltak mot flom og flomskred skal være gjennomført før utbygging av området Aktuelle krav for planområdet I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. S ikkerhetsklasse F2 virker mest aktuelt for planområdet som medfører at en årsflom er dimensjonerende. 2.2 Overvannshåndtering Lovverket En oversikt over gjeldende regelverk for overvann finnes i NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder (Klima- og miljødepartementet, 2015). Det forelegger i dag ikke et samlet regelverk som omhandler overvannshåndtering. De lover og forskrifter som anses som mest sentrale for vurdering av overvann i det aktuelle planområdet gjengitt under: Vannressursloven 7 «Utbygging og annen grunnutnyttin g bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader.» TEK «Te rreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede b ort overvann, inkludert takvann.» Randsfjorden Eiendom AS 6 / 27

7 TEK ) «Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokal t for å sikre vannbalansen i området og unngå ov erbelastning på avløpsanleggene» 2) «Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelseller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet.» Grannelova 2 «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.» Kommuneplan I arealdelen til Jevnaker kommune sin Kommuneplan for er det gitt bestemmelser knyttet til overvann som omhandler overvann er gjengitt under: Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabilitering (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: - Overvann skal h åndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. - Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk a v gater/veger/p - plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet u ten at skade oppstår. Randsfjorden Eiendom AS 7 / 27

8 3 Beskrivelse av planområdet Detaljreguleringsplan for Tosohagen omfatter ny e leilighetsbygg (ca. 25 boenheter) samt tilrettelegging for nærings - og forretningsvirksomhet. Området er i dag opparbeidet med en vesentlig andel tette flater, som fremkommer av figur 1. Moselva renner rett vest for planområdet og utgjør sammen med Randsfjorden en potensiell flomfare. Dette fremkommer av NVE sine aktsomhetskart for flom. Sammen med løsmasseforholdene, vil vannstand en i Randsfjorden og i Moselva påvirke grunnvannstanden i området som forventes å være høy. Figur 2 : Planområdet med dagens arealbruk. Randsfjorden Eiendom AS 8 / 27

9 4 Vurdering av flomfare 4.1 Moselva Beskrivelse av elveløpet Moselva renner på den vurderte strekningen i et veldefinert løp. Elva har få retningsendringer, en jev n gradient og ingen større energidrepende elementer i løpet. Elvebunn består av sand og grus som vil yte liten friksjon mot vannmassene. Det krysser flere bruer på strekningen som kan påvirke vannlinjen i elva ved flom. Det er få tegn til pågående erosjon og massetransport i tilknytning til elveløpet. Figur 3 viser et karakteristisk bilde av elveløpet i tilknytning til planområdet. Figur 3 : Ka rakteristisk bilde av elveløpet i tilknytning til planområdet Flomberegning Nedbørfelt Nedbørfeltet til Moselva er identifisert gjennom NVE - applikasjonen N EVI NA, og verifisert visuelt basert på kartgrunnlag. Feltet er i hovedsak dominert av skogsområder. Innsjøen Øyangen ligger øverst i nedbørfeltet og dekker hele 11 % av det totale feltarealet til elva. Moselva munner ut i Randsfjorden ca. 500 meter neds trøms det vurderte planområdet. Feltkarakteristika for Moselva ved planområdet er vist i tabell 2, mens feltgrensene fremkommer av figur 4. Randsfjorden Eiendom AS 9 / 27

10 Tabell 2 : Feltkarakteristika til Moselva Feltare l q N* Eff. sjø Skog Myr Sjø Høydeint Vassdrag [km 2 ] [l/s*km 2 ] [%] [%] [%] [%] [moh] Moselva 37,0 16,6 2, *Hentet fra NVE sitt avrenningskart for normalperioden Figur 4 : Feltgrensene til de tre vurderte bekkene gjennom planområdet. Randsfjorden Eiendom AS 10 / 27

11 Beregning av dimensjonerende vannmengder Det foreligger ingen kjente målinger av flomvannføringer i Moselva. Det hydrologiske grunnlaget er derfor noe begrenset. Flomberegningen baserer seg på bruk av ulike metoder der resultatene blir sammens tilt og vurdert mot hverandre. Beregningen er utfø rt med utgangspunkt i N VE (2015 a) og NVE (2015b) Målestasjoner og flomfrekvensanalyse Det er funnet et utvalg målestasjoner som kan gi en indikasjon på flomforholdene i Moselva. 6,71 Sinnerdammen ligger i nabofeltet til Moselva og er således svært relevant. Feltkara kteristikken er noe ulik med tanke på feltareal og høydeforhold. Da vannføringskurven i tillegg er dårlig på flomvannføring og det foreligger få år ned måledata, vil usikkerheten ved bruk av kun denne stasjone n være stor. Det er derfor funnet et større utv alg av målestasjoner. Indikasjonen av flomforholdene fås gjennom beregning og vurdering av spesifikk middelflom og flomfrekvensanalyse, samt analyse av feltkarakteris tika opp mot aktuelt nedbørfelt. Feltkarakteristika for stasjonene er gitt i tabell 3 og beliggenhet er vist i figur 5. Middelvannføringen er beregnet basert på måleserien til hver enkelt stasjon. Tabell 3 : Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag. Stasjon 6,71 Sinnerdammen 12,188 Langtjernbekk 12,297 Hvalskvern 12,286 Jaren ndf. 12,193 Fiskum 11,4 Elgtjern 6,10 Gryta 8,6 Sæternbekken Feltareal [km 2 ] P eriode [år] q N [l/s*km 2 ] Eff. Sjø [%] Skog [%] Dyrket [%] Høyde [moh] 7, dd 22 2, , dd 20 4, , , , , , , dd 16 0, , , , dd 21 0, , dd Randsfjorden Eiendom AS 11 / 27

12 Figur 5 : Lokasjon til utvalgte målestasjoner Vannføringsdata fra målestasjonen er hentet ut og analysert gjennom NVE - databasen Hydra2. Det er gjort flomfrekvensanalyse av måleseriene på årsflommer. Analysen er gjort på døgndata (DAGU T). Resultate ne fra flomfrekvens analysen er presentert i tabell 4. Randsfjorden Eiendom AS 12 / 27

13 Tabell 4 : Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer (døgnver dier). Målestasjon År Feltareal [km 2 ] Q M [m 3 /s] Middelflom q M [l/s*km 2 ] Q 20/ Q M Q 200/ Q M Metode 6,71 Sinnerdammen 10 7,69 1, ,67 2,32 Gumbel (l- mom) 12,188 Gamma 43 4,81 1, ,49 1,85 Langtjernbekk (l- mom) 12,297-62, Hvalskvern 12,286 Gumbel ,26 9, ,85 2,67 Jaren ndf. (l- mom) 12,193 Gumbel 40 51,6 11, ,88 2,74 Fiskum (l- mom) 11,4 GEV 31 6,63 1, ,71 2,85 Elgtjern (max) 6,10 Gen, log 49 7,05 1, ,72 2,59 Gryta (l- mom) 8,6 Sæternbekken 43 6,33 1, ,74 2,84 Gen, log (l- mom) Kurve - kvalitet (flom) Dårlig Meget usikker Meget dårlig Middels Meget bra Middels Meget bra Meget bra Kulminasjonsvannføring Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet ofte størst i små og bratte nedbørfelt med liten innsjødempning. Forholdstallet bestemmes fortrinnsvis fra målinger i vassdraget eller fra aktuelt for melverk. I N VE (2014) er forholdstallet beregnet for målestasjoner som er vurdert å ha tilstrekkelig datakvalitet. Forholdstallene er gjengitt i tabell 5 for de av referensefeltene der tallet er beregnet. Tabell 5 : Forhold mellom kulminasjon - og døgnmiddelvannføring ved referansevassdrag. Målestasjon Feltareal [km 2 ] Eff. sjø [%] Kulm/døgn 8,6 Sæternbekken 6,33 0 2,08 11,4 Elgtjern 6,63 3,6 1,18 6,10 Gryta 7,05 0,4 1,36 12,193 Fiskum 51,6 0,1 1, Flomformelverk I N VE (2014) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket ligger i estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vi l redusere usikkerheten i beregningene betraktelig. Formelverket gir kulminasjonsverdier direkte. Randsfjorden Eiendom AS 13 / 27

14 Middelvannføring fra avrenningskartet for normalperioden virker noe lav sammenlignet med målinger i referansevassdragene. Det er derfor valgt å b enytte en middelavrenning på 20 l/s*km 2 i formelverket. Resultatene gitt fra flomformelverket for Moselva er presentert i tabell 6. Det er g itt resultater for middelestimat, samt øvre og nedre konfidensintervall (95 %). Tabell 6. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt. Vassdrag Moselva Estimat Q M Middelflom q M Q 20/ Q 200/ Q 20 Q M Q M [m 3 /s] Q 200 [m 3 /s] [m 3 /s] [l/s*km 2 ] Lav (95%) 4, ,5 14,1 Middel 9, ,76 2,93 16,9 28,2 Høy (95%) 19, ,9 56, Klimaframskrivninger Basert på anbefalinger i N VE (2016) er et klimapåslag på 20 % vurdert som hensiktsmessig. Klimatillegget benyttes for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år Dimensjonerende flommer På bakgrunn av feltareal og effektiv sjøprosent kan det forventes lavere spesifikke flomverdier i Moselva enn ved alle de utvalgte stasjonene der feltareal < 10 km 2. Feltkarakteristikken tilsier at det også kan forventes noe lavere verdier enn ved 12,193 Fiskum, men høyere enn ved 12,286 Jaren ndf. En spesifikk døgnmiddelflom i Moselva på 200 l/s*km 2 virker r ealistisk. Et forholdstall mellom kulminasjon - og døgnmiddelvannføring på 1,20 er vurdert som realistisk. Av målestasjonene med god kvalitet forventes det en vesentlig lavere faktor enn ved 8,6 Sæternbekken og 6,10 Gryta, og noe lavere verdier enn ved 12, 193 Fiskum. Da frekvensfordelingen fått fra flomformelverket anses robust, benyttes de fremfor fordelingene beregnet ved målestasjonene. Formelverket gir noe høyere v erider. Spesifikk årsflom, inkludert klimatillegg, er beregnet til ca. 850 l/s*km 2. Dimensjonerende flommer inkludert klimatillegg er gitt i tabell 7. Tabell 7 : Dimensjonerende vannmengder i Moselva inkludert klimatillegg, kulminasjon. Middelflom Feltareal Klim a tillegg Q20 Q200 Bekk/Elv Q M q M [km2] [%] [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 /s] [l/s*km 2 ] Moselva 37, Randsfjorden Eiendom AS 14 / 27

15 4.1.3 Hydraulisk analyse Hydraulisk modell I den hydrauliske modelleringen er programvaren Hec - Ras benyttet. Det er benyttet en 1 - dimensjonal modell, og beregninger med et stasjonært flomforløp Modelloppsett Basert på bakkepunkter fra laserskanning av området (Terratec, 2015) er det etablert en terrengmodell med horisontal oppløsning på 0,5 x 0,5 meter. Terrengmodellen er sammenlignet mot oppmålte punkter med GPS, som gir et godt samsvar. Fra te rrengmodellen er det hentet ut karakteristiske tverrprofiler av Moselva. I elveløpet er tverrprofilene justert mot GPS - målinger Bruer Det forventes at bruene på strekningen ka n påvirke vannlinjen under flom i form av oppstuving og eventuele overløp. Un der bef aringen ble bruer som krysser elva på den analyserte strekningen målt inn. Ingen av bruene snevrer inn hovedløpet til elva. Brua ved E16 har en lysåpning på ca. 20 m 2 (h*b = 2,25*8,7m). Basert på informasjon fra lokale er det ikke kjent at vannlinje n tidligere har nådd opp mot underkant av brubanen. Nedstrøms planområdet krysser elva under jernbanen. Elva krysser i samme kulvert som en gangvei og kapasiteten anses som svært god. Brua er modellert ved at tverrprofilene er tilpasset bruåpningen, der b rudekket ikke er lagt inn i modellen (forventes god klaring). I forbindelse med industriområdet ved Sagvegen krysser elva to tilkomstveier før utløpet til Randsfjorden. Lysåpningen til bruene virker begrenset med tanke på flomvannføring, og det kan derfor forventes trykkstrømning med overløp over veibanene. Da det er usikkert i hvilken grad disse bruene kan påvirke vannlinjen ved planområdet er det valgt å legge de inn i den hydrauliske modellen. Randsfjorden Eiendom AS 15 / 27

16 Beregningsoppsett og tverrprofiler Plassering av tverrprof ilene i Hec - Ras modellen er vist i figur 6. Planområdet er dekket av profil 10 og 11. Modellen er kjørt for dimensjoner ende flommer beregnet i kapittel 4.1.2, med et stasjonær t flomforløp. Det er gjort en noe konservativ betraktning ved at modellen er kjørt for et underkritisk strøm ningsregime. Det forventes i størst grad underkritisk strømning der overkritisk strømning kan også fork omme i tilknytning til bruene. E t Manningstall (ruhet) på 30 er benyttet i hovedløpet og 15 på sideterrenget. Normalstrømning er benyttet som oppstrøms - og nedstrøms grensebetingelse. Figur 6 : Plassering av tverrprofiler i Hec - Ras modellen Modellresultater Beregnet års vannlinje (inkludert klimatillegg) fremkommer av figur 7 og tabell 8. Beregningene viser at både brua under E6 og jernbanen har tils trekkelig kapasitet for en dimensjonerende årsflom. Nedstrøms bruer har derimot begrenset kapasitet og påvirker derfor oppstrøms vannlinje. Langs planområdet har elveløpet tilstrekkelig kapasitet. Gangveien øst for elva er avgjørende for flomsikkerhete n da den vil fungere som en flomvoll mot planområdet. Situasjonen er vist i figur 8 der profil 10 er plottet. Det forutsettes at gangveien er tilstrekkelig tett. Mellom planområdet og jernbanebrua viser beregningene at gangveien ikke har tilstrekkelig høyde for en årsflom. Flomvannet vil kunne renne utover den gamle idrettsplassen øst for elva. Det kan her oppstå en bakvanneffekt der flom vann videre renner sørover tilbake mot planområdet. Situasjonen er illustrert på figur 9. Eventuell flomvannstand ved Randsfjorden Eiendom AS 16 / 27

17 planområdet vil da være gitt av vannivået ved overløpet over gangveien. Beregningene gir da et flomnivå på kote +137,7 moh (NN2000) ved planområdet. Figur 7 : Beregnet vannlinje for en årsflom inkludert klimatillegg. Profilene referer er til figur 6. Tabell 8 : R esultater fra modellering av årsflom inkludert klimatillegg av Moselva. Profil 8, 9, 10 og 11 er relevant for planområdet. Profil [nr] Q200 [m 3 /s] Vannlinje [moh] Energilinje [moh] Hastighet [m/s] ,9 135,4 2,9 0, ,9 136,5 3,6 1, ,2 136,6 2,9 0, ,9 137,2 2,6 0, ,3 137,3 1,2 0, ,3 137,3 1,1 0, ,2 137,4 1,8 0, ,2 137,5 2,3 0, ,5 137,6 1,1 0, ,0 138,6 3,8 1, ,7 139,0 2,4 0, ,7 139,1 2,6 0, ,1 139,5 3,2 0, ,3 139,9 3,6 1, ,8 141,3 3,2 0,8 Froude - tall Randsfjorden Eiendom AS 17 / 27

18 Energilinje Gangvei Planområde årsflom Figur 8 : Tverrprofil 10. Figuren viser at gangveien er avgjørende for flomsikkerheten. Figur 9 : Forventet bakvannseffekt ved en dimensjonerende årsflom. Randsfjorden Eiendom AS 18 / 27

19 Sensitivitetsanalyse For å undersøke usikkerheten i modellen og beregningene er det utført sensitivitetsanalyser av den benyttete Hec - Ras modellen. Det er utført to analyser der ruhet og vannføring er økt med 20 %. Analysen av økt vannføring viser at vannlinjen kan øke med opptil 40 cm der elveløpet er på sitt smaleste. Endringen avtar nedstrøms. Der flomvann går i overløp over gangveien er endringen mindre. Analysen av økt ruhet gir kun små endringer på vannlinjen. Resultatene fra sensitivitetsanalysen for profilene ved planområdet er vist i tabell 9. Tabell 9 : Resultater fra sensitivitetsanalysen. Profil [nr] dh [Qdim + 20 %] dh [n + 20%] Anbefalt sikkerhetsmargin Basert på en vurdering av resultatene, flomforløpet og sensitivitetsanalysen anbefales det å benytte en sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter over beregnet flomvannstand Sikkerhet mot erosjon Det ble under befaringen ikke påvist pågående erosjon langs el vekanten. Da planområdet i tillegg ligger < 20 meter fra elvekanten er sikkerheten mot erosjon vurdert tilstrekkelig i henhold til krav i TEK10/17. Randsfjorden Eiendom AS 19 / 27

20 4.2 Randsfjorden Randsfjorden utgjør ifølge N VE sine aktsomhetskart en potensiell flomfare for planområdet. Randsfjorden har siden 1914 vært regulert ved Bergerfoss, der høyeste regulerte vannstand er 134,5 moh (NN54). Ved stasjon 12,69 Randsfjorden er vannstanden i fjord en blitt registrert siden I figur 10 er vannstanden fr a første regulering i 1914 til 2009 plottet. Høydene er gitt i NN54. NN høyder er ca. 17 cm høyere enn N N54 - verdiene. Figuren viser at det kun har vært en hendelse (mai 1931) hvor vannstanden har stått høyere enn kote + 136,0 moh. Da planområdet ligger på ca kote + 138,0 moh (NN2000) e r flomsikkerheten mot Randsfjorden vurdert som tilstrekkelig i henhold til sikkerhetsklasse F2 i TEK10/17. Figur 10 : Målt vannstand ved stasjon 12,69 Randsfjorden fra 1914 til Randsfjorden Eiendom AS 20 / 27

21 5 Overvannshåndtering 5.1 Dagens situasjon Overva nshåndtering Planområdet består i dag i hovedsak av tette flater med innslag av plen rundt bolighusene. I dag håndteres overvannet på området gjennom to sandfang i kombinasjon med et naturlig fall nordover til den gamle idrettsplassen (LNFR- område). Vannet ledes herifra videre direkte til Moselva. Bolighus innenfor planområdet fører i dag takvann direkte ut i terreng. Vi har ikke informasjon om at det har vært problemer relatert til dagens overvannshåndtering. Figur 11 viser et bilde fra planområdet tatt nordover. Figur 11 : Bilde av deler av planområdet tatt mot nord Flomveier Flomveier som kan berøre planområdet er undersøkt med utgangspunk t i Flomveikart i Oppland og Hedmark (Fylkesmannen i Oppland, 2016). Flomveikartet er en del av utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Kartet er basert på analyser av en terrengmodell med oppløsning 1 1 mete r etablert på laser - og FKB - data. Flomveikartet tar både utgangspunkt i åpne og lukkende stikkrenner. Analysen viser at det en potensiell flomvei gjennom planområdet med et betydelig feltareal (3,1 km 2 ). Stikkrennen under E16 er et kritisk punkt der tilsto pping eller begrenset kapasitet kan lede flomvann mot planområdet. Den potensielle flomveien og kritisk punkt er vist på figur 12. Randsfjorden Eiendom AS 21 / 27

22 Figur 12 : Flomveier i tilknytning til planområdet. Stikkrenna under E 16 ble undersøkt under befaringen. Den har en dimensjon på 1600 mm og et bra fall som indikerer innløpskontroll (se figur 13 ). Stikkrenna har også en god inntakshydraulikk. Tabell for innløpskontrollerte kulverter gitt i N VE (2010) tilsier at kapasiteten er rundt 4000 l/s. En overslagsberegning med flomformelen gitt i NVE ( 2014 ) og sammenlikning med resultatene fra flomberegningen av Moselva tilsier at kapasiteten tilsvarer ca. en årsflom. Vurdering av den potensielle flomveien ved planområde t tilsier det er lite sannsynlig at flomveien vil tre i k raft. I ekstremsituasjoner i kombinasjon med tilstopping kan det ikke utelukkes at noe flomvann kan komme på avveie og bli ledet mot planområdet. Det anbefales derfor å sikre en trygg flomvei igjennom området. Figur 13 : Stikkrenna under E16 som er avgjørende for flomveien gjennom planområdet Randsfjorden Eiendom AS 22 / 27

23 5.2 Anbefalinger Overvannshåndtering Det anbefales å håndtere alt overvannet lokalt ved at vannet fordeles til LNFR - området nord for planområdet. Vannet kan ledes via etablerte grøntstrukturer som legger til rette for en forsinket transport og infiltrasjon. I LNFR - området oppnå r vannet en ytterligere naturlig fordrøyning og transport videre til resipient (Moselva). En slik overvannshåndtering vil ikke gi økt ulempe for nærliggend e bebyggelse og forventes å kunne ta hånd om store vannmengder. Det forventes ikke at vannføringen i Moselva vil øke som en konsekvens av overvannshåndteringen. Eksisterende overvannssituasjon og vannbalanse vil i stor grad også opprettholdes. Da det både er kort vei til resipient samt tilgjengelige grøntområder for infiltrasjon og fordrøyning virker det ikke hensiktsmessig å sette et spesifikt krav til fordrøyningsvolum internt i planområdet. På byggeplannivå kan det vurderes å kombinere den lokale hå ndteringen med bruk av eksisterende overvannsystem som ligger på området. I hvilken grad dette er hensiktsmessig må vurderes basert på blant annet tilstand på ov - system og plasseringen av byggverk Flomveier Det må etableres en flomv ei gjennom planområde t, som leder eventuelt flomvann som kommer på avveie gjennom området uten at bebyggelse tar skade. Flomveien kan etableres som en forsenkning i terrenget med et jevnt fall, der den kobles mot lavpunkt oppstrøms planområdet. Trase for flomveien må fremkomme av reguleringsplanen Forslag til bestemmelser - Taknedløp skal ledes ut i terreng og ikke kobles direkte på ledningsnett. - Overvann skal ledes med naturlig fall til LNFR - området nord for planområdet. Det skal tilstrebes at overvannet ledes i grøntstrukture r som bidrar til forsinkelse og infiltrasjon. - I tilknytning til byggverk anbefales det å ta utgangspunkt i preaksepterte ytelser gitt i TEK : «Terreng rundt byggverk må planeres med fall utover. Fallet må være minimum 1:50 i en avstand på minimum 3 meter fra vegglivet. Der terrenget gjør dette vanskelig, kan alternative tiltak være fall langs veggen og bort fra byggverket, avskjæringsgrøfter og lignende.» - Det skal etableres en flomvei gje nnom området som skal fremkomme av planen. I reguleringsplane n må det settes av et belte til flomveien som merket som hensynssone. Flomveien skal ha et jevnt fall gjennom området og det anbefales en bredde på minimum 5 meter. Detaljering av flomveien må inngå i detaljprosjekteringen. Randsfjorden Eiendom AS 23 / 27

24 5.2.4 Illustrasjon av anbefalt hån dtering av overvann og flomveier Figur 14 illustrerer prinsippene for den anbefalte overvannshåndteringen og håndtering av flomveien gjennom planområdet. Figur 14 : Illustrasjon av anbefalt overvannshåndtering Randsfjorden Eiendom AS 24 / 27

25 6 Vurdering av grunnvannsituasjon G runnvannstanden i vassdragsnære områder påvirke s av infiltrasjon sprosesser som skjer både fra grunnvannet til vassdragene og motsatt, avhengig av de lokale topografiske forholdene. Randsfjorden er i det aktuelle tilfellet ikke av stor betydning : P lanområdet ligger på ca. kote moh (NN2000), og høyeste regulerte vannstand i Randsfjorden ligger mer enn 3 m eter lavere. Av større betydning er strekningen av Moselva som ligger like sør (dvs. oppstrøms) for planområdet. Der ligger bunnen av elva høy ere enn terrenget i planområdet, og d et kan d erfor antas at elva i det området mater grunnvannet. I følge NGUs løsmassekart i mål estokk 1: ligger planområdet på f luviale avsetninger, som består av sand, grus og stein med relativt stor permeabilitet. Under de fluviale avsetningene og på begge sider av dem, er det mer finkornete bresjøavsetninger, som er tettere masser. Det at grunnvannet i de permeable elveavsetningene sør for planområdet mates as Moselva, samt at avsetningene er avgrenset av tettere materialer, gjør det veldig sannsynlig at massene i planområdets grunn er vannmettet opp til et relativt høyt nivå, trolig allere de fra 1,5 2 m under bakken. I perioder med mye nedbør eller høyere vannstand i elva ventes grunnvannet i planområdet å kunne være enda høyere, 1 1,5 m under bakkenivået. Ettersom massene antas å være permeable, forventes betydelig vanninnsig i evt. gr avinger. Vi antar for øvrig at planarbeidet på et eller annet tidspunkt vil benytte geoteknisk rådgiver. I forbindelse med eventuelle grunnundersøkelse r vil også grunnvannstanden måles. Geoteknisk rådgiver vil nærmere identifisere eventuelle utfordringer s om høy grunnvannstand kan by på, også i tilknytting til de aktuelle løsmassene (stabiliteten av byggegropa, behov for drenering, osv.). Randsfjorden Eiendom AS 25 / 27

26 7 Konklusjon Det er utført vurderinger av flom, overvannshåndtering og grunnvannsituasjon for reguleringsområdet Toso hagen i Jevnaker kommune. Elva Moselva og Randsfjorden utgjør potensiell flomfare. Langs planområdet har Moselva tilstrekkelig kapasitet. Gangveien øst for elva er avgjørende for flomsikkerheten da den vil fungere som en flomvoll mot planområdet, forutsat t at gangveien er tilstrekkelig tett. Mellom planområdet og jernbanebrua viser beregningene at gangveien ikke har tilstrekkelig høyde for en årsflom. Flomvannet vil kunne renne utover den gamle idrettsplassen (LNFR- område) øst for elva. Det kan her opp stå en bakvanneffekt der flomvann videre fordeler seg sørover tilbake mot planområdet. Beregningene gir et års flomnivå på kote +137,7 moh. (NN2000) ved planområdet. Det anbefales å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,2 meter. Planområdet er vurdert å ha tilstrekkelig sikkerhet mot flom i Randsfjorden. Det anbefales å håndtere alt overvannet lokalt ved at vannet fordeles til LNFR - området nord for planområdet. Vannet kan ledes via etablerte grøntstrukturer som legger til rette for en forsinket transport og infiltrasjon. I LNFR - området oppnår vannet en ytt erligere naturlig fordrøyning og transport videre til resipient (Moselva). En slik overvannshåndtering vil ikke gi økt ulempe for nærliggende bebyggelse og forventes å kunne ta hånd om store vannmengder. Det må etableres en flomv ei gjennom planområdet, som leder eventuelt flomvann som kommer på avveie oppstrøms gjennom området uten at bebyggelse tar skade. Det er utarbeidet forslag til reguleringsbestemmelser for overvannshåndtering og flomveien som fremkommer av rapporten. Grunnvannet i de permeable elveav setning ene sør for planområdet mates av Moselva. Da avsetningene er avgr enset av tettere materialer, e r det veldig sannsynlig at massene i planområdets grunn er vannmettet opp til et relativt høyt nivå, trolig allerede fra 1,5 2 meter under bakken. I per ioder med mye nedbør eller høyere vannstand i elva ventes grunnvannet i planområdet å kunne være enda høyere, 1 1,5 m eter under bakkenivået. Ettersom massene antas å være permeable, forventes betydelig vanninnsig i evt. gravinger. Geoteknisk rådgiver vil nærmere identifisere eventuelle utfordringer som høy grunnvannstand kan by på, også i tilknytting til de aktuelle løsmassene (stabiliteten av byggegropa, behov for drenering, osv.). Randsfjorden Eiendom AS 26 / 27

27 8 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. U RL - byggeregler/veiledning - om - tekniske - krav - til - byggverk/ Fylkesmannen i Opp land, 2016 Produktark: Flomv eikart i Oppland og Hedmark ( ) Klima - og miljødepartementet, 2015 Overvann i byer og tettsteder. Som problem og ressurs. N OU 2015:16 Norsk Vann, 2008 Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Rapport N GU, 2016 N VE, 2010 N VE, 2014 Nasjonaløsmassedatabase [WWW Document]. U RL Vassdragshåndboka Regionalt formelverk for flomberegninger i små nedbørfelt NVE Rapport N VE, 2015a Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder N VE, 2015b Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte nedbørfelt. N VE rapport N VE, 2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE rapport Terratec, 2015 Rapport for laserskanning. Geovekstprosjekt. Hadeland LACH OP42 Randsfjorden Eiendom AS 27 / 27