Nummer og navn Øystre Slidre, overvann Sørre Garli Nummer Utført av

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Areal+ AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Øystre Slidre, overvann Sørre Garli Nummer Utført av Petter Reinemo Kontaktperson Erik Sollien Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Hans Georg Grue Overvannsvurdering for Reguleringsområdet Sørre Garli og del av Garlislette (H4 og H5). Sammendrag I forbindelse med detaljreguleringsplan for Sørre Garli og del av Garlislette, i Øystre Slidre kommune, er det gjennomført en vurdering av overvannshåndtering og flomveier for området. Registreringer under befaringen og GIS-analyse, basert på laserdata, viser at det potensielt er tre mindre flomveier som bør tas hensyn til. Planområdet drenerer ut til elva Bergaåne. Blant annet på grunn av aktsomhetssoner for flomskred lengre nedstrøms elva bør utbyggingen ikke øke flomvannføring. Dette gir føringer for overvannshåndteringen for området. Det er utarbeidet anbefalinger til overvannshåndteringen for planområdet som bør følges opp i byggeplan. Ved å følge anbefalingene vil man oppnå tilstrekkelig håndtering av overvannet internt i området samt i minimal grad påvirke flomforholdene i nedstrøms elv. Det anbefales blant annet å beholde to naturlige fordrøyningsområder. For de tre flomveiene er dimensjonerende vannmengder beregnet, samt estimert nødvendige dimensjoner på bekkeløp og stikkrenner. Det er også gitt forslag til traseer for flomveiene. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Krav til sikkerhet mot flom Lovverket Kommunedelplan Aktuelle føringer for planområdet Beskrivelse av planområdet Planområdet Eksisterende nedbørfelt og nedstrøms områder Dagens situasjon Naturlig flomdempning Nedstrøms områder Dimensjonerende vannmengder Flomveier Internt i planområdet Dempningseffekt til F1 og F Nedstrøms områder Anbefalte løsninger for overvannshåndteringen Flomveier Traseer Nødvendig dimensjoner på stikkrenner og flomveier Lokal overvannshåndering Referanseliste Vedlegg Areal+ AS 2/20

3 Figurer Figur 1: Utklipp fra foreliggende reguleringsplan for Sørre Garli og del av Garlislette, revidert Figur 2: Den hydrologiske situasjonen i planområdet før utbygging Figur 3: Tjern i planområdet som bidrar med naturlig flomdempning (F1) Figur 4: Flatere myrområde nedstrøms planområdet som bidrar med naturlig flomdempning (F2) Figur 5: Naturlige fordrøyningsområder med nedbørfelt Figur 6: Planområdets beliggenhet i nedbørfeltet til Bergaåne med NVE sine aktsomhetssoner for jord- og flomskred Figur 7: Aktuelle IVF-kurver for 200-års returperiode Figur 8: Foreslåtte traseer for flomveier fra oppstrøms områder Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Tabell 2: Beregning av flomvannmengde til de tre flomveiene i tilknytning til planområdet. 14 Tabell 3: Arealfordeling og avrenningskoeffisient etter utbygging Tabell 4: Beregnet konsentrasjonstid med og uten Beitotjernet Tabell 5: Anbefalte dimensjoner på stikkrenner Tabell 6: Anbefalte minimum tverrsnittarealer og sikkerhetsmargin til flomveiene Areal+ AS 3/20

4 1 Innledning I forbindelse med detaljreguleringsplan for Sørre Garli og del av Garlislett, i Øystre Slidre kommune er Skred AS bedt om å gjøre en vurdering av overvannshåndteringen for området. Både intern overvannshåndtering og potensielle flomveier gjennom området er vurdert. Generelt bør ikke utbyggingen gi økt ulempe for nedstrøms bebyggelse og infrastruktur. Nedstrøms områder er derfor vurdert og anbefalingene som er gitt for håndteringen av overvann tar hensyn til disse områdene. I vurderingen av aktuelle flomveier er dimensjonerende vannmengder og nødvendig dimensjonering av grøfter og stikkrenner estimert. Det er gjennomført en befaring av det aktuelle området. Areal+ AS 4/20

5 2 Krav til sikkerhet mot flom 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2016). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. Areal+ AS 5/20

6 2.2 Kommunedelplan I Kommunedelplan for Beitostølsområdet er gitt bestemmelser i forhold til overvann som skal følges opp i reguleringsplanen. Følgende er gitt i kapittel 3.1: «Utbygging gir ofte store areal med tette flater som gir auka mengder overvatn og rask avrenning, som fører til risiko for flaumskader. I tillegg vil globale klimaendringar kunne gi meir nedbør på lengre sikt. Ved utarbeiding av reguleringsplaner og VA-planer skal ein ta omsyn til dette, ma. ved dimensjonering av rør og stikkrenner, overvassnett og evt. flaumgater.» 2.3 Aktuelle føringer for planområdet I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. Reguleringsplanen for Sørre Garli og del av Garlislette faller innenfor sikkerhetsklasse F2 som medfører at området skal være flomsikkert mot 200-årsflom. Flombekkene i forbindelse med planområdet har begrenset nedbørfelt og utgjør en liten flomfare. Det bør uansett sikres at kravene i TEK10 tas hensyn til gjennom enklere tiltak. Utbyggingen av planområdet vil gi en opparbeidelse av tette flater i form av masseutskiftning. Tette flater kan potensielt påvirke både mengden vann og spissavrenning ut av feltet. For at utbyggingen ikke skal gi økt flomulempe, hverken internt i planområdet eller for nedstrøms områder, må overvann fra planområdet håndteres på tilstrekkelig måte. Foreliggende klimaframskrivninger skal inngå både i vurderingen av flomveier gjennom området og ved vurdering av den interne overvannshåndteringen. Areal+ AS 6/20

7 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Planområdet Reguleringsplanen omfatter et planlagt hytteområde med infrastruktur (H4 og H5 i kommunedelplanen). Det planlegges ca. 60 hytter med tilkomstvei som blir liggende i et område som i dag i stor grad består av myr. Det planlegges større masseutskiftninger noe som potensielt vil påvirke avrenningsforholdene. Et utklipp av reguleringsplanen er vist i figur 1. Figur 1: Utklipp fra foreliggende reguleringsplan for Sørre Garli og del av Garlislette, revidert Areal+ AS 7/20

8 4 Eksisterende nedbørfelt og nedstrøms områder 4.1 Dagens situasjon Som grunnlag for vurderingene er eksisterende situasjon i nedbørfeltet før utbygging analysert. Vurderingene baserer seg på en befaring samt GIS-analyse av vannveier/flomveier der laserdata av området er benyttet. Figur 2 oppsummerer dagens sitasjon. Flomvei 1 Flomvei 2 Flomvei 3 Figur 2: Den hydrologiske situasjonen i planområdet før utbygging. Areal+ AS 8/20

9 Planområdet ligger nesten øverst i sitt nedbørfelt. Området avgrenses av Fylkesvei 51 som også virker avskjærende på oppstrøms overflatevann. Vannet fra oppstrøms side ledes til planområdet via stikkrenner. Det forventes at flomveiene som drenerer fra disse stikkrennene potensielt har de største flomvannføringene gjennom området. Ved eventuell tilstopping av en stikkrenne vil flomvann renne videre til neste stikkrenne som dermed får et ekstra bidrag i vannføring. For å oppnå tilstrekkelig flomsikkerhet for planområdet er det viktig å ha kontroll på flomveiene. 4.2 Naturlig flomdempning Det er få definerte bekkeløp internt i planområdet. Området består i stor grad av myr og bjørkeskog der vannet fordeler seg jevnt nedover i terrenget. Det er identifisert to områder som særlig bidrar med naturlig dempning i avrenningen intern i feltet, vist som F1 og F2 på figur 2. Det ligger også et mindre tjern nord for F1. Dette tjernet ligger høyere i feltet og er av en slik størrelse at dempningseffekten vurderes som begrenset sammenlignet med F1 og F2. F1 innebefatter et tjern på ca 1600 m 2. Tjernet har et nedslagsfelt på ca 2,3 ha. En vannstandsøkning i tjernet på 2,5 cm vil tilsvare ca 40 m 3. Initialvannstanden før ekstremsituasjon er vanskelig å forutse, men typisk vil grunnens vannmetning i forkant av sitasjoner med kraftig avrenning være høy. Et bilde av tjernet er vist på figur 3. En større del, 9,5 ha, av det planlagte utbyggingsområdet har naturlig utløp mot F2. F2 er karakterisert som et større myrområde som er svært fuktig da det ligger i et naturlig søkk. Flatearealet er på ca 5000 m 2 og vannstandeten virker å variere. Ved en vannstandsøkning på 2 cm tilsvarer det et volum på 100 m 3. Også her er det vanskelig å forutsi initialvannstand, men 2 cm vannstandsøkning synes ikke urealistisk. Området er vist på figur 4. Figur 5 viser et kart over eksisterende nedbørfelt til hvert fordrøyningsområde internt i planområdet. Areal+ AS 9/20

10 Figur 3: Tjern i planområdet som bidrar med naturlig flomdempning (F1). Figur 4: Flatere myrområde nedstrøms planområdet som bidrar med naturlig flomdempning (F2). Areal+ AS 10/20

11 Flomvei 1 Flomvei 2 Flomvei 3 Figur 5: Naturlige fordrøyningsområder med nedbørfelt. Areal+ AS 11/20

12 4.3 Nedstrøms områder Forholdene nedstrøms planområdet er undersøkt. Hele planområdet drenerer ut i elva Bergaåne nedstrøms Beitotjernet. Det eneste stedet Bergaåne berører bebyggelse og infrastruktur, før den når Øyangen, er der den krysser Beitostøl- og Beitovegen. NVE sine aktsomhetskart for skred viser at det potensielt er fare for jord- og flomskred her. Utbygging av reguleringsområdet bør ikke gi økt fare for flom og skred for nedstrøms områder. Flom i bratte vassdrag kan være utløsende årsak til flomskred slik at en økning i flomstørrelser kan redusere sikkerheten mot dette i elveløpet. Figur 6 viser plasseringen av planområdet i nedslagsfeltet til Bergaåne med aktuelle aktsomhetssoner for skred. Figur 6: Planområdets beliggenhet i nedbørfeltet til Bergaåne med NVE sine aktsomhetssoner for jord- og flomskred (brune områder). Areal+ AS 12/20

13 l/s*ha Oppdrag: Øystre Slidre, overvann Sørre Garli 4.4 Dimensjonerende vannmengder Flomveier Dimensjonerende vannmengder til flomveiene er estimert med bakgrunn i kravene til returperiode gitt i TEK10. Den rasjonale formelen, blant annet beskrevet i SINTEF (1992), er benyttet. Feltgrensene til flomveiene kan være påvirket av forholdene ved stikkrennene i feltet. Typisk vil en helt eller delvis gjentettet stikkrenne overføre flomvann til nabofeltet. Flomberegningene er gjort på en noe konservativ måte der blant annet et punkt i flomveien lengst nedstrøms planområdet er betraktet. Generelt er nedbørfeltene karakterisert som små, med en jevnt fall der terrenget er dominert av myr og bjørkeskog. Ved beregning av dimensjonerende vannmengde er IVF-kurve Varden Filefjell, Nesbyen Skoglund og Regional IVF-kurve for Innlandet Sørlandet gitt i MET (2015) vurdert. De tre kurvene er benyttet da det ikke foreligger noen lokale målestasjoner der det er utarbeidet IVF-kurver av god kvalitet. Figur 7 viser nedbørintensitet for aktuelle varigheter ved 200-års returperiode. Ved Varden Filefjell foreligger det kun 9 år med målinger som gir et dårlig statistisk grunnlag. Da Nesbyen-Skoglund og den regionale IVF-kurven korrelerer bra og gir noe høyere verdier enn Varden-Filefjell er den regionale kurven benyttet videre i beregningene Varlighet Varden - Filefjell Nesbyen - Skoglund Reg IVF 3 Figur 7: Aktuelle IVF-kurver for 200-års returperiode. Konsentrasjonstiden til feltene er beregnet ved bruk av formel for naturlig felt gitt i SINTEF (1992). Avrenningskoeffisient (C-verdi) er satt basert på anbefalinger i aktuelle veiledere og erfaringsdata. I henhold til anbefalinger i NVE (2011b) og Miljødirektoratet (2015) benyttes et klimatillegg på 20% til beregningene. Areal+ AS 13/20

14 Tabell 2 gir feltkarakteristikk og beregnet 200-års vannmengde til de tre flomveiene. Spesifikk 200-årsflom estimeres til mellom 2350 og 2700 l/s*km 2. Tabell 2: Beregning av flomvannmengde til de tre flomveiene i tilknytning til planområdet. Areal Kons. tid I200 Klimatillegg [liter/s] Q200 [ha] [min] [l/s*km 2 C-verdi ] Flomvei 1 9, ,5 0,4 1,2 250 Flomvei 2 12, ,4 1,2 285 Flomvei 3 17, ,4 1, Internt i planområdet Den totale overvannsmengden fra planområdet før og etter utbygging er estimert. I estimatet tas det utgangspunkt i at Flomvei 1, 2 og 3 ledes rundt planområdet og at F1 og F2 ikke bidrar med dempning. Feltarealet til planområdet er på ca 13,9 ha. Før utbygging antas det en avrenningskoeffisient på 0,4. En estimert arealfordeling etter utbygging med avrenningskoeffisienter fremkommer av tabell 3. Det forutsettes en utnyttelsesgrad på 15% inkludert biloppstillingsplass for tomtene. Tabell 3: Arealfordeling og avrenningskoeffisient etter utbygging. Terrengtype Areal [ha] C-verdi Uberørt 6,2 0,4 Hytteveier 1,3 0,9 Tette flater på tomt 1,0 0,9 Terreng på tomt 5,4 0,4 SNITT 0,48 Beregningene viser at flomvannføringen fra området potensielt kan øke med 20%. Med en spesifikk 200-årsvannføring på 2700 l/s*km 2 tilsvarer det 30 l/s. Fordrøyningseffekten til F1 og F2 er da ikke tatt hensyn til, slik at forskjellen i realiteten blir mindre Areal+ AS 14/20

15 4.4.3 Dempningseffekt til F1 og F2 En større del av reguleringsområdet drenerer naturlig til F1 og F2. For å vurdere dempningseffekten er det gjennomført to beregningseksempler ved bruk av en forenklet magasinrouting og en konstruert vannføringskurve for et 200-årstilfelle (200-års nedbør for alle returperioder). Beregningene må anses som høyst teoretiske men gir en indikasjon. De er gjennomført i et eget excel-ark For F1 tilsvarer kombinasjonen av 200-års vannmengde (med spissvannføring på 101 l/s) og et tilgjengelig volum på 40 m 3 en gjennomsnittlig videreført vannmengde på 42 l/s. For F2 tilsvarer kombinasjonen av 200-års vannmengde (med spissvannføring på 306 l/s) og et tilgjengelig volum på 100 m 3 en gjennomsnittlig videreført vannmengde på 230 l/s. Beregningseksemplene viser at både F1 og F2 bidrar med en betydelig dempningseffekt på lokalavrenningen. Hvor stor effekten vil være i virkeligheten avhenger av initialtilstanden i feltet. 4.5 Nedstrøms områder Det er gjort en vurdering av hvordan endringer i hydrologien i planområdet kan påvirke flomforholdene i Bergaåne nedstrøms planområdet. Dette da økt vannføring kan gi økt fare for flomskred på strekningen. Nedbørfeltet til Bergaåne, ved kryssing av Beitovegen, har et lite feltareal (3,6 km 2 ), og består av en variasjon mellom skog, myr og snaufjell. Omtrent midt i feltet ligger Beitotjernet som har et flateareal på 0,14 km 2. Beitotjernet bidrar med en vesentlig forsinkelse av oppstrøms flomvannføring og forlenger feltets totale konsentrasjonstid. Det forventes at flomtoppen fra planområdet når Bergaåne ved Beitovegen en god stund før flomvannet oppstrøms Beitotjernet. Da ca 40% av nedbørfeltet drenerer via Beitotjernet forventes det at de største flomtoppene vil forekomme når hele feltet bidrar med avrenning. Det er derfor lite sannsynlig at flomtoppen ut fra reguleringsområdet skjer samtidig med at flommen kulminerer i Bergaåne. For å underbygge denne påstanden er konsentrasjonstiden for nedbørfeltet beregnet ved bruk av formel for naturlig felt gitt i SINTEF (1992) for en situasjon med og uten Beitotjernet. Resultatene er gitt i tabell 4. Tjernet gir en estimert forsinkelse på ca 70 minutter. Detaljerte feltkarakteristika for Bergaåne er gitt i vedlegg 1. Tabell 4: Beregnet konsentrasjonstid med og uten Beitotjernet. Elv Feltlengde [m] Høydeforskjell [m] Eff. Sjø [%] Kons. Tif [min] Bergaåne ,4 183 Bergaåne Dersom overvannet håndteres på en måte som tilstreber en situasjon før utbygging forventes det at planområdet får en neglisjerbar innvirkning på flomforholdene i Bergaåne. Areal+ AS 15/20

16 5 Anbefalte løsninger for overvannshåndteringen 5.1 Flomveier Traseer Flomveier fra oppstrøms områder bør ledes gjennom/rundt planområdet på en tilstrekkelig måte for å redusere faren for lokal oppsamling av større vannmengder. Flomveiene bør samle opp vann fra stikkrennene under Fv 51. Figur 8 viser foreslåtte traseer. Flomvei 1 Flomvei 2 Flomvei 3 Figur 8: Foreslåtte traseer for flomveier fra oppstrøms områder. Areal+ AS 16/20

17 Det foreslås å samle de to løpene, som innebefatter Flomvei 1, nedstrøms stikkrennene i eksisterende hyttefelt. Vannet ledes videre sørvestover og føres på eksisterende bekkeløp før det går ut av planområdet. I reguleringsplanen bør det derfor legges inn en åpning mellom berørte hyttetomter for å gi plass til flomveien. Flomvei 2 har potensielt trase gjennom planområdet. Det foreslås å lede vannet mot flomvei 3, nedstrøms Fv 51, slik at disse går i samløp langs skiløype/gangsti øst for planområdet. Flomvei 3 foreslås å lede sørover langs skiløype/gangsti der den hovedsakelig går i dag. Traseen må utbedres da kapasitet i dag virker begrenset Nødvendig dimensjoner på stikkrenner og flomveier Stikkrenner bør legges innløpskontrollert for å sikre god kapasitet samt bedre den selvrensende effekten. Det anbefales derfor at de legges med en helning på minimum 15 promille. Dimensjoner er satt basert på tabell for innløpskontrollerte kulverter gitt i NVE (2010). Anbefalte dimensjoner er gitt i tabell 5. Dimensjon kan være mindre dersom det sikres at vannet ledes trykt tilbake til bekkeløpet når kapasitet overskrides. Tabell 5: Anbefalte dimensjoner på stikkrenner. Flomvei 1 Flomvei 2 Flomvei 3 Flomvei Anbefalt dimensjon 500 mm 600 mm 800 mm 800 mm Nødvendig dimensjon på flomveier/grøfter er estimert ved bruk av Mannings formel. Det er sett på ulike typer helninger og geometrier ved anbefaling av strømningstverrsnitt. Generelt vil større helning kreve mindre bekketverrsnitt på grunn av større vannhastigheter. Samtidig får også vannet en økt hastighetsenergi som bør tas hensyn til. Det er benyttet et Manningstall (ruhet) på 15. For å ta hensyn til usikkerhet og fare for gjentetting av løpene anbefales det en å ha en ekstra overhøyde på 20 cm mot nærliggende bebyggelse. Tabell 6 gir dimensjoner til flomveiene og anbefalt sikkerhetsmargin. Verdiene anbefales som minimumsverdier. Tabell 6: Anbefalte minimum tverrsnittarealer og sikkerhetsmargin til flomveiene. Tverrsnittareal Sikkerhetsmargin Flomvei 1 0,7 m 2 20 cm Flomvei 2 0,7 m 2 20 cm Flomvei 3 1,0 m 2 20 cm Flomvei 2+3 1,4 m 2 20 cm Areal+ AS 17/20

18 5.2 Lokal overvannshåndering Overvann fra reguleringsområdet må håndteres på en hensiktsmessig måte. Dette både med tanke på fare for vannskader internt i planområdet og for ikke å øke belastningen på nedstrøms vassdrag. Følgende punkter anbefales for en tilstrekkelig håndtering av overvann: Utnyttingsgraden på hyttetomter på maksimalt 15%, gitt av kommunedelplanen, bør opprettholdes. Den naturlige infiltrasjonen og forsinkelsen vil da i større grad opprettholdes. Det anbefales bruk av torvtak el. fremfor tette flater. Takvann bør ledes ut i terreng. Tjernet (F1) og den våte myra nedstrøms området (F2) beholdes. Dette vil bidra til at den naturlige dempningen i feltet opprettholdes også etter utbygging. Det opprettes en vannvei mellom F1 og F2 med tilsvarende dimensjoner som er anbefalt for Flomvei 1. Områdene som i dag drenerer mot F1 og F2 bør dreneres hit også etter utbygging, noe som legger føringer til byggeplan. Grøfter og stikkrenner internt i planområdet må detaljeres i forbindelse med byggeplan. Det anbefales å ikke benytte mindre dimensjoner på stikkrenner enn 300mm for å redusere faren for tilstopping. Drift og vedlikehold av stikkrenner og åpne løsninger er avgjørende for å opprettholde funksjon og flomsikkerhet også etter utbygging. Areal+ AS 18/20

19 6 Referanseliste Chow, 1959 Open-Channel Hydraulics. Ven Te Chow, DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL Miljødirektoratet, 2015 Klima i Norge Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i NCCS report no. 2/2015. MET, 2015 Dimensjonerende korttidsnedbør. MET report no. 24/2015. NVE, 2010 Vassdragshåndboka NVE, 2011a Flaum- og skredfare i arealplanar. NVE retningslinjer NVE, 2011b Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. NVE report NVE, 2015a Flaumfare langs bekker Råd og tips om kartlegging. NVE veileder SINTEF, 1992 Flomberegning og kulvertdimensjonering. Vann og avløp September STF60 A92101 Areal+ AS 19/20

20 7 Vedlegg Vedlegg 1: Feltkarakteristika for Bergaåne: Areal+ AS 20/20