Flom - og overvannsvurdering for Elgkollen

Transkript

1 Ra port Oppdragsgiver Navn Areal+ AS Oppdrag Dokument N ummer og n avn Jevnaker, Elgkollen flom og overvannshåndtering Nummer Utført av Petter Reinemo Kontaktperson Petter Mogens Lund Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Per Wiréhn Flom - og overvannsvurdering for Elgkollen Sammendrag I forbindelse med arbeidet med Reguleringsplan for Elgkollen i Jevnaker kommune, er det gjennomført en vurdering av flomfare og overvannshåndtering for planområdet. Flere mindre nedbørfelt berører planområdet. Feltene og vannveier er identifisert og vurdert gjennom GIS - analyse og en befaring. Nedbørfeltene har små arealer som gir lave dimensjonerende vannmengder. For å sikre hensiktsmessig håndtering av overflatevann innenfor og ut fra planområdet bør de naturlige feltgrensene opprettholdes ved utbygging av hytteområdet. Vannføringen ut av et delfelt kan øke betraktelig og s kape problemer dersom vann blir overført fra et nabofelt. Utbyggingen bør heller ikke påføre nedstrøms områ de økt belastning. Det er i rapporten gitt et sett punkter som bør inkluderes i planens bestemmelser for å sikre en hensiktsmessig overvannshåndtering. Nord i planområdet renner Kastbekken som har utløp fra Gransbergtjerna. Kastbekken utgjør en potensiell flomfare for tilkomstvegen og et planlagt renseanlegg. Det er utarbeidet en faresone for og årsflom (sikkerhetsklasse F2 og F3 ) for den delen av vassdraget som berører planområdet. Ved praktisk bruk av faresonene anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0, 5 meter over faresonen. Ved prosjektering av tilkomstvegen må det kontrolleres at flomsikkert nivå i kke er lavere enn nivået til lavpunktet på vegen ved kryssing av Kastbekken pluss anbefalt sikkerhetsmargin. Ved kryssing av Kasetbekken anbefales det å benytte en rørkulvert med dimensjon på 1200 mm. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Befaring Forbehold Regelverk og føringer Flom Lovverket Kommuneplan Aktuelle krav for planområdet Overvannshåndtering Lovverket Kommuneplan Beskrivelse av planområdet Bekker og flomveier som berører planområdet Drensveier og nedbørfelt Dimensjonerende va nnmengder Metode Nedbørfelt A, B, C og D Nedbørfelt E Vurdering av flomfare Nedbørfelt A, B, C o g D Nedbørfelt E Nedstrøms områder Anbefalte håndtering av overvann og flomfare Lokal overvannshåndtering Flomfare ved renseanlegg og tilkomstvei Referanseliste Areal+ AS 2 / 18

3 Figurer Figur 1: Lokasjon til det vurderte planområdet Fig ur 2: Utsnitt av foreliggende reguleringsplan for Elgkollen (datert , Areal+)... 9 Figur 3: Drensveier/flomveier i tilkn ytning til planområdet kartlagt ved bruk av SFD - analyse Figur 4: Feltgrensene til nedbørfeltene som berører planområdet Figur 5: Faresoner for flom i tilknytning til tilkomstveg og nytt renseanlegg Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2017) Tabell 2: Feltkarateristikka til nedbørfeltene som berører planområdet Tabell 3: Beregning av årsflom for bekkene i tilknytning til planområdet Tabell 4: Resultater fra den rasjonale formelen for nedbørfelt E Tabell 5. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt Areal+ AS 3 / 18

4 1 I nnledning I forbindelse med arbeidet med detaljregulerin gsplan for Elgkollen i Jevnaker kommune er Skred AS bedt om å utføre en vurdering av flom - og overvannshåndtering av plan området. Dagens krav til sikkerhet mot flom, definert i TEK17 med veileder, skal legges til grunn for vurderingene. Både intern overvannshåndtering og flomfare fra tilgrensende vassdrag skal vurderes. Planområdet ligger vest for Mylla i Jevnaker kommune, Oppland. L okasjon er vist på figur 1. Figur 1 : Lokasjon til det vurderte planområdet. Areal+ AS 4 / 18

5 1.1 Befaring Befaring av området ble utført av Petter Reinemo, Skred AS og Tore Nilsen. Det var bar bakke, klarvær og generelt gode befaringsforhold. 1.2 Forbehold V urderingene er gjort med utgangspunkt i dagens forhold og forutsetninger. Ved vesentlige endringer i det benyttede grunnlaget anbefales det nye vurderinger. Det kan innebefatte fysiske endringer i nedbørfeltene eller endring i klimaframskrivning er. Areal+ AS 5 / 18

6 2 Regelverk og føringer 2.1 Flom Lovverket Plan - og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur - eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. P aragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK1 7 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2017 ). Tabell 1 : Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flom fareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK1 0 (DiBK, 2017 ). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men krit iske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre. Areal+ AS 6 / 18

7 2.1.2 Kommuneplan I arealdelen til Jevnaker kommune sin Kommuneplan for er det gitt bestemmelser knyttet til f lom som omhandler flom er gjengitt under: Flom/flomskred - Før det gis tillatelse til bygging langs vassdrag skal det dokumenteres at området ikke er utsatt for flom eller flomskred. - Sikkerhetskravet i TEK skal være dokumentert og ivaretatt før bygging kan starte. - Nødvendige sikringstiltak mot flom eller flomskred må inngå i en reguleringsplan der dette kan bli aktuelt. - Minimum en sone på 20 meter på hver side av bekker og elver er potensielle fareområder, og skal som hovedregel ikke anvendes til utbyggingsformål. På strekninger med løsmasseskråninger høyere enn 20 meter bør bredden minst være lik høyden. - Nødvendige sikringstiltak mot flom og flomskred skal være gjennomført før utbygging av området Aktuelle krav for planområdet I retningslinjene til TEK1 7 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. S ikkerhetsklasse F2 virker mest aktuelt for planområdet. For renseanlegget kan sikkerhets klasse F3 være aktuelt. Det er opp til kommunen å fastsette sikkerhetsklasser. Planområdet er ikke berørt av NVE sine aktsomhetssoner for flom. Vi anbefales allikevel av kravene i TEK17 legges til grunn ved vurdering av de mindre bekkene som berører planom rådet. 2.2 Overvannshåndtering Lovverket En oversikt over gjeldende regelverk for overvann finnes i NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder (Klima- og miljødepartementet, 2015). Det forelegger i dag ikke et samlet regelverk som omhandler overvannshåndtering. De lover og forskrifter som anses som mest sentrale for vurdering av overvann er gjengitt under: Vannressursloven 7 «Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader.» TEK «Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede b ort overvann, inkludert takvann.» Areal+ AS 7 / 18

8 TEK ) «Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå ov erbelastning på avløpsanleggene» 2) «Bortled ning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelseller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet.» Grannelova 2 «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på g ranneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.» Kommuneplan I arealdelen til Jevnaker kommune sin Kommuneplan for er det gitt bestemmelser knyttet til overvann som omhandler overvann er gjengitt under: Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabilitering (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: - Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. - Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p - plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal u tredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Areal+ AS 8 / 18

9 3 Beskrivelse av planområdet R eguleringsplanen omfatter et planlag t hytteområde med infrastruktur ( 6F i kommuneplanen). Det planlegges hytter med tilkomstvei som blir liggende i søndre del av planområdet. Helt nord i planområdet planlegges det et avløpsanlegg som blir liggende ved innkjøringen til planområdet og Kastbekk en. Området består i dag av gran og blandingsskog med innslag av myrområder og hogstflater. L øsmassedekket består ifølge NGU sitt løsmassekart av en blanding tynn morene, stedvis bart fjell samt tynt humus og torvdekke. Morene har generelt liten infiltrasjonskapasitet og vannledningsevne. U tbyggingen kan gi en økning i andelen tette flater som potensielt kan påvirke avrenningsforholdene fra området. Utklipp av foreliggende reguleringsplan er vist i figur 2. Figur 2 : Utsnitt av foreliggende reguleringsplan for Elgkollen (datert , Areal+). Areal+ AS 9 / 18

10 4 Bekker og flomveier som berører planområdet 4.1 Drensveier og n edb ørfelt Da planområdet ligger opp mot en kolle er nedbørfeltene som berører planområdet av begrenset størrelse. Planområdet dekker i større grad de aktuelle nedbørfeltene. I nedre del av feltene kan derimot vannmengdene bli større og det er derfor viktig å s ikre dreneringerveier/flomveier gjennom hele feltet. Nord i planområdet renner Kastbekken som har utløp fra Gransbergtjerna. Kastbekken utgjør en potensiell flomfare for tilkomstvegen og et planlagt renseanlegg. Nedbørfel t og trase er til naturlige bekke r og flomveier som potensielt kan berøre planområdet er vurdert basert på kartstudier, GIS - analyser og registreringer under befaringen. Drensveier/flomveier er kartlagt ved bruk av SFD - analyse, beskrevet i Bratlie (2015). Figur 3 viser resultater fra kartleggingen av naturlige drensveier basert på en terrengmodell etablert på laserdata fra 2015 (Terratec, 2015) med horisontal oppløsning på 1 x 1 meter. Basert på d en etablerte terrengmodellen er feltgrensene til nedbørfeltene som berører planområdet identifisert. Feltkarateristikka til nedbørfeltene er vist i tabell 2 mens feltgrensene er vist i figur 4. Tabell 2 : Feltkarateristikka til nedbørfeltene som berører planområdet Nedbørfelt Areal Feltlengde Eff. sjø Høydeintervall [ha] [m] [%] [moh] A 3, B 5, C 7, D 4, E 53, , Areal+ AS 10 / 18

11 Figur 3 : Drensveier/flomveier i tilknytning til planområdet kartlagt ved bruk av SFD - analyse. Areal+ AS 11 / 18

12 Figur 4 : Feltgrensene til nedbørfeltene som berører planområdet. 4.2 Dimensjonerende vannmengder Metode Dimensjonerende vannmengder fra nedbørfeltene som berører planområdet er vurdert med utgangspunkt i kravene til flomsikkerhet gitt i TEK17. For felt A, B, C og D er den rasjonelle formelen benyttet, mens for felt E er også en nasjonal flomformel for små nedbørfelt benyttet. Det forel igger ingen representative målestasjoner i området med tilsvarende størrelse eller feltkarakteristika som gir grunnlag for flomfrekvensanalyse. Areal+ AS 12 / 18

13 Den rasjonale metoden Den rasjonale formelen beregner flomvannmengde basert på nedbørstatistikk, feltareal og antatt avrenningskoeffisient. Dimensjonerende nedbør hente s fra relevant I VF - kurve eller nedbørstatistikk, basert på estimert konsentrasjonstid. Det foreligger ulike anbefalinger til hvor store felt formelen maksimalt bør benyttes til. Anbefalingene varierer mellom 0,2 og 5 km 2. Generelt bør formelen benyttes forsiktig i naturlige felt og helst i kombinasjon med andre metoder. Det ligger en stor grad av usikkerhet i valget av dimensjonerende nedbørverdier. I VF - kurve ved Hønefoss (SN20300) og Gardermoe n sør (SN4781) er vurdert som aktuelle. IVF - kurven ved Gardermoen er basert på flere år med målinger og gir høyere verdier enn kurven ved Hønefoss. Da Gardermoen - kurven også gir godt samsvar med den regionale IVF - kurven for Region 2 Østlandet - Sørøst (MET, 2015) blir denne benyttet Flomformelverk for små nedbørfelt I N VE (2015a) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effekti v sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket er estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig Nedbørfelt A, B, C og D Konsen trasjonstiden til feltene er beregnet ved bruk av formel for naturlig felt gitt i SI NTEF (1992). Avrenningskoeffisient (C- verdi) er satt basert på anbefalinger i aktuelle veiledere og erfaringsdata. I henhold til anbefalinger i NVE (2016) og Klimaprofil fo r Oppland (Norsk Klimaservicesenter, 2017) benyttes et klimatillegg på 20% til beregningene. Tabell 3 gir beregnet års vannmengde til de fire bekkene. Spesifikk årsflom inkludert klimatillegg estimeres til mellom 5000 og 7500 l/s*km 2. Tabell 3 : Beregning av årsflom for bekkene i tilknytning til planområdet. Nedbørfelt Areal Kons. tid I200 Klima - Q200 C - verdi [ha] [min] [l/s*ha] tillegg [ l /s] A 3, ,4 1,2 300 B 5, ,4 1,2 400 C 7, ,4 1,2 370 D 4, ,4 1,2 300 Areal+ AS 13 / 18

14 4.2.3 Nedbørfelt E Nedbørfelt E innebefatter feltet som drenerer mot de t planlagte renseanlegget og Kastbekken. Feltet er sterkt preget av Gasbergtjerna som dekker 10 % av det totale feltarealet, noe som også gir en betydelig flomdempende effekt. Ved utløpet av Gasbergtjerna er det en eldre dam. Resultatene fra flomberegning ved bruk av den rasjonale formelen er presentert i tabell 4, og resultater fra flomformelverket er presentert i tabell 4. Det er gitt resultater for middelestimat, samt øvre og nedre konfidensintervall (95 %). Tabell 4 : Result ater fra den rasjonale formelen for nedbørfelt E. Areal Kons. tid I200 Klima - Q200 Nedbørfelt C - verdi [ha] [min] [l/s*ha] tillegg [ l /s] E 53, ,4 1,2 750 Tabell 5. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt. Nedbørfelt E Estimat Q M Middelflom q M Q200/ QM Q 10 00/ QM Q200 [m3/s] Q [m3/s] [m 3 /s] [l/s*km 2 ] Lav (95%) ,4 0, 5 Middel ,07 4,48 0,7 1, 0 Høy (95%) ,4 2, 1 Resultatene gitt fra den rasjonale formelen virker lavt sammenlignet med flomformelverket. Det er gjort et noe konservativt valg ved å sette dimensjonerende årsflom tilvarende en verdi mellom middelestimat og øvre konfidensintervall fra formelverket. Inkludert klimatillegg er dimensjonerende årsflom til nedbørfelt 4 vurdert til 1,3 m 3 /s. Det tilsvarer en spesifikk årsflom på ca l/s*km 2. Tilsvarende er årsflommen inkludert klimatillegg estimert til 1,9 m 3 /s. 4.3 Vurdering av flomfare Nedb ørfelt A, B, C og D Nedbørfeltene har små arealer som gir lave dimensjonerende vannmengder (ref. tabell 3 ). For å sikre en hensiktsmessig hån dtering av overflatevann innenfor og ut fr a planområdet anbefales det å opprettholde naturlige feltgrensene ved utbygging av hytteområdet (se figur 4 ). Vannføringen ut av et delfelt kan øke betraktelig og skape problemer dersom vann blir overført fra et nabofelt. Håndtering av flomfare i feltene anbefales å tas hensyn til som en del av ove rvannshåndteringen. Areal+ AS 14 / 18

15 4.3.2 Nedbørfelt E Faresone i tilknytning til Kastbekken ved tilkomstvegen og det planlagte renseanlegg er vurdert. Det er utført en modellering i programvaren Hec - Ras versjon Det er benyttet en terrengmodell etablert på laserdata m ed horisontal oppløsning på 0,5 x 0,5 meter, et Manningstall (ruhet) på 15 og 2 - dimensjonale beregninger. På grunn av usikkerhet i modelleringen er det utført en sensitivitetsanalyse der Manningstall er satt til 10 og dimensjonerende flom er økt med ca. 30 %. Det er benyttet en vannføring på 2,0 m 3 /s og 2,5 m 3 /s i modellen som både skal representere sikkerhetsklasse F2 og F3 (200- og årsflom). Det er valgt å tegne faresonene basert på resultatene fra sensitivitetsanalysen. Faresonene er vist i figur 5. Ved praktisk bruk av faresonene anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0, 5 meter. Dette for å ta hensyn til usikkerhet i beregningene. For å ta høyde for mulig oppstuving ved ny tilkomstvei, må det ved prosjektering kontrolleres at flomsikkert nivå ikke er lavere enn nivået til lavpunktet på vegen ved kryssing av Kastbekken pluss en sikkerhetsmargin (0,5 meter). Figur 5 : F aresone r for flom i tilknytning til tilkomstveg og nytt renseanlegg. Areal+ AS 15 / 18

16 4.4 Nedstrøms område r Delfelt A og B har utløp østover gjennom eksisterende hyttefelt. Videre når vannet en mindre bekk ved Lunner før utløpet i Mylla. Det er i da g godt opparbeide de vannveier med stikkrenner gjennom hyttefeltet, men en del humus har lagt seg i løpet som potensielt kan begrense kapasitet til stikkrenner. Delfelt D og C har utløp mot nordover til Kasetbekken, som senere renner ut i Bremmaelva. Gener elt bør overvannshåndteringen i området utføres på en måte som ikke gir økt belastningen for nedstrøms områder. Areal+ AS 16 / 18

17 5 Anbefal t e håndtering av overvann og flomfare 5.1 Lokal overvannshåndtering Overvann intern i planområdet må håndteres på en hensiktsmessig måte. Dette både med tanke på forholdene internt i planområdet og for ikke å øke belastningen på nedstrøms områder. Følgende punkter anbefales for å sikre en hensiktsmessig overvannshåndtering og bør bakes inn i bestemmelsene. Overvannshåndteringen bør på byggeplannivå utføres på en slik måte at belastningen på dreneringssystem nedstrøms ikke blir større. De naturlige feltgrensene til delfeltene som berører planområdet skal opprettholdes. Grøf ter og stikkrenner/flomløp internt i planområdet bør ha en kapasitet tilvarende en dimensjonerende vannmengde. Kjøreskader etter hogstmaskiner i området må utbedres da disse i dag virker avskjærende og gir større ansamlinger av overvann. Håndtering av inte rne vannveier må detaljeres i forbindelse med byggeplan. Det bør settes en maksimalgrense for utnyttingsgrad for hyttetomtene, for eksempel 25 %. Dette for å begrense andelen tette flater. Takvann bør ledes direkte ut i terreng. Det anbefales bruk av tor vtak el. fremfor tette flater. Drift og vedlikehold av stikkrenner og åpne løsninger er avgjørende for å opprettholde funksjon og flomsikkerhet også etter utbygging. I tilknytning til byggverk anbefales det å ta utgangspunkt i preaksepterte ytelser gitt i TEK : «Terreng rundt byggverk må planeres med fall utover. Fallet må være minimum 1:50 i en avstand på minimum 3 meter fra vegglivet. Der terrenget gjør dette vanskelig, kan alternative tiltak være fall langs veggen og bort fra byggverket, avskjæ ringsgrøfter og lignende.» Ved utløpet av delfelt A kan det vurderes å anlegge et sedimenteringsbasseng for å samle opp og hindre transport av humus mot nedstrøms området. Et slikt tiltak kan sikre kapasiteten til nedstrøms grøfter og stikkrenner. Det forv entes derimot at tilgangen på humus blir redusert etter at kjøreskadene i nedbørfeltet er utbedret. 5.2 Flomfare ved renseanlegg og tilkomstvei Kasetbekken utgjør en flomfare for planlagt renseanlegg og deler av tilkomstvei. Flomfaren og faresoner er utredet i avsnitt Ved praktisk bruk av faresonene anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0, 5 meter. Ved prosjektering av tilkomstvegen må de t kontrolleres at flomsikkert nivå ikke er lavere enn nivået til lavpunktet på vegen ved kryssing av Kastbekken pluss anbefalt sikkerhetsmargin. For å sikre tilstrekkelig kapasitet samt restkapasitet anbefales det å benytte en rørkulvert med dimensjon på 1200 mm der tilkomstveien krysser Kasetbekken. Kulverten bør legges med en helning større eller lik 10 promille. Areal+ AS 17 / 18

18 6 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17 ) [WWW Document]. Hjemmeside. U RL - byggeregler/veiledning - om - tek niske - krav - til - byggverk/ Bratlie, 2015 M ET, 2015 Beregning av flomveier med eksempler på bruk i kommunal forvaltning. Kart og plan Dimensjonerende korttidsnedbør. M ET report no. 24/2015. Norsk Klimaservicesenter, 2017 Klimaprofil Oppland. Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing. Juli 2017 [WWW Document]. U RL ervicesenteret/klimaprofiler/klimapr ofil - oppland/_attachment/12035?_ts=15d9d3c1d03 N VE, 2015a N VE, 2015 b Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder Flaumfare langs bekker Råd og tips om kartlegging. N VE veileder N VE, 2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE rapport SI NTEF, 1992 Flomberegning og kulvertdimensjonering. Vann og avløp September STF60 A92101 Terratec, 2015 Laserskanning. Hadeland LACH OP42 Areal+ AS 18 / 18