Nummer og navn Rollag, Veggli flomvurdering camping Nummer Utført av

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver Navn Plan og Ressurs AS Oppdrag Dokument Nummer og navn Rollag, Veggli flomvurdering camping Nummer Utført av Petter Reinemo Kontaktperson Joar-Andre Halling Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Lars Eid Nielsen Flomfarevurdering Sammendrag I forbindelse med detaljreguleringsplan for ny campingplass i Veggli (del av GBnr. 27/1 og 27/79) i Rollag kommune har Skred AS utført en flomfarevurdering av området. Planområdet grenser mot Numedalslågen i nord og Nørdsteåe i vest som begge utgjør en potensiell flomfare. Krav til sikkerhet mot flom gitt av TEK er lagt til grunn for vurderingene. Det er utført beregning av dimensjonerende 20- og 200-årsflom i Numedalslågen og Nørdsteåe, som tilsvarer sikkerhetsklasse F1 og F2 i TEK17. Videre er det satt opp hydrauliske modeller av elvene, der modellen for Numedalslågen er kalibrert mot bilder fra 2007-flommen. Basert på tolkning av modellresultatene og registreringer fra befaringen er det tegnet faresoner som viser hvilke områder som forventes berørt ved en fremtidig 20- og 200-årsflom. Store deler av planområdet er berørt av faresoner for flom. Ved praktisk bruk av faresonen og flomnivå anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,5 meter. Dersom det skal etableres ny bebyggelse innenfor faresonen må det utføres risikoreduserende tiltak. For Nørdsteåe anbefales det å etablere en voll langs den delen av elva som vurderes kritisk. Eventuell voll må detaljprosjektertes for å sikre tilstrekkelig funksjon. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Befaring Forbehold Krav til sikkerhet Lovverket Flom Aktuelle krav Planområdet Vurderte vassdrag Numedalslågen Nørdsteåe flommen Flomberegning Numedalslågen Nedbørfelt Målestasjoner, måleserier og flomfrekvensanalyser Målestasjoner og måleserier Flomfrekvensanalyse Regionale flomformler Klimapåslag Dimensjonerende flommer Nørdsteåe Metode Nedbørfelt Flomberegning med utvalgte metoder Klimapåslag Vurdering av resultater Dimensjonerende flommer Hydraulisk modellering Metode Numedalslågen Oppsett Kalibrering Resultater Nørdsteåe Oppsett Kalibrering Resultater Plan og Ressurs AS 2/34

3 8 Faresoner for flom og mulige tiltak Faresoner Risikoreduserende tiltak Generelt Numedalslågen Nørdsteåe Vurdering av fare for erosjon Konklusjon Referanseliste Figurer Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte planområdet Figur 2: Planområdet med NVE sin aktsomhetssone for flom Figur 3: Dronebile av planområdet (rød linje = ca. plangrense) Figur 4: Numedalslågen og Mykstufoss i tilknytning til planområdet Figur 5: Skyggekart av planområdet og Nørsteåe Figur 6: Karakteristisk bilde av elveløpet til Nørsteåe Figur 7: Bilder tatt under 2007-flommen i tilknytning til planområdet Figur 8: Feltgrensene til Numedalslågen ved Veggli Figur 9: Lokasjon til vurderte målestasjoner Figur 10:Konstruert dataserie der måledata fra 15,23 Bruhaug er kombinert med 15,33 Øyhølen Figur 11: Feltgrensene til Nørdsteåe Figur 12: Lokasjon til utvalgte målestasjoner Figur 13: Hypsografiske kurver for utvalgte målestasjoner Figur 14: Resultater fra PQRUT for estimert 200-årsflom i Nørdsteåe Figur 15: Illustrasjon av benyttet terrengmodell, beregningsgrid og plassering av grensebetingelser for Numedalslågen Figur 16: Bilder fra 2007-flommen (v.) sammenlignet med resultater fra kalibrert modell (h.) Figur 17: Illustrasjon av modellert 20-årsflom (v.) og 200-årsflom (h.) Figur 18: Illustrasjon av benyttet terrengmodell, beregningsgrid og plassering av grensebetingelser for Nørdsteåe Figur 19: Illustrasjon av resultatene fra modelleringen av 20- og 200-årsflom og identifisert kritisk strekning langs Nørdsteåe Figur 20: Faresone som viser områder utsatt for flom med en årlig sannsynlighet større enn 1/20 og 1/200 i år 2100 (sikkerhetsklasse F1 og F2) Plan og Ressurs AS 3/34

4 Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2016) Tabell 2: Oversikt over de største reguleringsmagasiner i vurdert nedbørfelt Tabell 3: Feltkarakteristika til Numedalslågen ved Veggli Tabell 4: Feltkarakteristika til målestasjoner Tabell 5: Sammenligning av overlappende data ved vurderte målestasjoner Tabell 6: Resultater fra flomfrekvensanalyse på etablert dataserie Tabell 7: Resultater gitt fra regionale flomformler og frekvenskurver for Numedalslågen ved Veggli Tabell 8: Dimensjonerende flomverdeier (kulminasjon) og frekvensfordeling Tabell 9: Feltkarakteristika til Nørdsteåe Tabell 10: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag Tabell 11: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer. Øvre rad for hver stasjon gir resultater fra DAGUT mens andre rad gir resultater fra FINUT Tabell 12. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt for Nørdsteåe Tabell 13: Resultater fra analyse av døgn- og 24-timersnedbør ved Veggli Tabell 14: Sammenstilling av resulterende flomverdier fra ulike metoder Tabell 15: Dimensjonerende flommer Nørdsteåe, kulminasjonsverdier inkludert klimapåslag Tabell 16: Vannføring og tilhørende vannstand gitt av vannføringskurven ved 15,23 Bruhaug Tabell 17: Resulterende ruhetsverdier for Numedalslågen Plan og Ressurs AS 4/34

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med detaljreguleringsplan for ny campingplass i Veggli (del av GBnr. 27/1 og 27/79) i Rollag kommune er Skred AS bedt om å utføre en flomfarevurdering av området. Planområdet grenser mot Numedalslågen i nord og Nørdsteåe i øst som begge utgjør en potensiell flomfare. Dette fremkommer også av NVE sine aktsomhetskart for flom. Krav til sikkerhet mot flom gitt av TEK skal legges til grunn for vurderingene. Lokasjon av delene av den vurderte tomtene er vist på figur 1. Figur 1: Lokaliseringen av det vurderte planområdet. 1.2 Befaring Befaring av området og aktuelle elvestrekningen ble utført av Petter Reinemo, Skred AS. Det var klarvær, bar bakke og generelt gode befaringsforhold. Registreringer ble gjort fra bakken og med drone. Per Torstein Hellumsbråten var med på deler av befaringen. 1.3 Forbehold Flomvurderinger er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det fremsto på vurderingstidspunktet. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning flomforholdene. Det kan innbefatte fysiske endringer i vassdraget eller endring i klimaframskrivninger. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Informasjon om tidligere flomhendelser er viktige for vurderingene. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere hendelser, bør det tas med i betraktningene. Plan og Ressurs AS 5/34

6 2 Krav til sikkerhet 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» 2.2 Flom Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2017). Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK17 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til middels konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfallsdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på elvekanten og ikke under 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre. Plan og Ressurs AS 6/34

7 2.2.1 Aktuelle krav I retningslinjene til TEK17 er det gitt ulike eksempler, beskrevet på forrige side, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. I utgangspunktet virker sikkerhetsklasse F1 og F2 aktuelt for planområdet. Plan og Ressurs AS 7/34

8 3 Planområdet Detaljreguleringsplan for ny campingplass i Veggli skal legge til rette campingplass i form av blant annet campinghytter og oppstillingsplasser. Planområdet grenser mot Numedalslågen i nord og Nørdsteåe i øst, som begge utgjør en potensiell flomfare. Den potensielle flomfaren fremkommer også av NVE sine aktsomhetssoner for flom, som vist i Figur 2. Figur 3 viser et dronebilde av planområdet og tilgrensende vassdrag. Figur 2: Planområdet med NVE sin aktsomhetssone for flom. Figur 3: Dronebile av planområdet (rød linje = ca. plangrense). Plan og Ressurs AS 8/34

9 4 Vurderte vassdrag 4.1 Numedalslågen Numedalslågen renner rett nord for planområdet. Deler av området har tidligere stått under vann i forbindelse med flom i elva. På grunn av Mykstufoss rett oppstrøms kan vannhastighetene i elva bli store. Der er etablert flere murer i elveløpet og langs elvekanten i som styret vannstrømmen. Muren nærmest planområdet er ikke tett slik at vann vil kunne sige gjennom. Nedstrøms planområdet flater elva ut og renner rolig helt ned til Djupdal (ca. 16 kilometer nedstrøms). Figur 4 viser et bilde av Numedalslågen og Mykstufoss i tilknytning til planområdet. Figur 4: Numedalslågen og Mykstufoss i tilknytning til planområdet. 4.2 Nørdsteåe Nørsteåe renner langs planområdets østlige grense. Planområdet ligger på en eldre flomvifte der Nørsteåe naturlig har skiftet løp flere ganger gjennom historien. Situasjonen synes godt på skyggekart vist på Figur 5. Overhøyden mot planområdet er stedvis liten. Det kan forventes noe massetransport under flom som kan endre geometrien til elveløpet. De etablerte tersklene i elveløpet fremkommer av terrengmodellen. Gradienten i elveløpet er jevn på ca. 1/30, men avtar noe frem mot utløpet i Numedalslågen. Elvebunn består i stor grad av avrundede steiner av variabel størrelse som forventes å yte en moderat friksjon under flom. Figur 6 viser et karakteristisk bilde av elveløpet til Nørsteåe. Plan og Ressurs AS 9/34

10 Figur 5: Skyggekart av planområdet og Nørsteåe. Figur 6: Karakteristisk bilde av elveløpet til Nørsteåe. Plan og Ressurs AS 10/34

11 flommen Juli 2007 var det en større flom i Numedalslågen som kulminerte ved Veggli mellom 4. og 5. juli. Ved målestasjon 15,23 Bruhaug kulminerte flommen kvelden 4. juli på 686 m 3 /s. Det er vanskelig å anslå returperiode på flommen, men ved Bruhaug var 2007-flommen den største målte flommen siden reguleringen av Pålsbufjorden ble satt i drift i Vi har ikke gjort detaljerte analyser av returperiode, men det antas en returperiode på år. Vi har mottatt bilder tatt med helikopter av 2007-flommen ved planområdet. Bildene er tatt 5. juli når flomvannføringen var på vei ned. Fra målingene ved Bruhaug vurderes det at vannføringen var på ca. 600 m 3 /s. Driftsvannføringen ved Myksufoss kraftverk var i følge Glitre Energi på ca. 80 m 3 /s, som betyr at vannføringen ved planområdet var ca. 520 m 3 /s. Den estimerte vannføringen og bildene av flommen benyttes for å verifisere og kalibrere den hydrauliske modellen av Numedalslågen. Figur 7 viser to bilder fra 2007-flommen i tilknytning til planområdet. Figur 7: Bilder tatt under 2007-flommen i tilknytning til planområdet. Plan og Ressurs AS 11/34

12 6 Flomberegning 6.1 Numedalslågen Nedbørfelt Numedalslågen drenerer store fjellområder fra vannskillet og østover. Feltet består i stor grad av snaufjell med innslag av myr og skog i de lavereliggende områdene. Ved planområdet har elva et feltareal på 3286 km 2. Det er flere store reguleringsmagasiner i nedbørfeltet til Numedalslågen som både påvirker normal- og flomvannføringen i elva. Dette gjelder spesielt Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden. Utbyggingen av reguleringsmagasiner i feltet har skjedd gradvis siden 1920-årene. Informasjon om de viktigste reguleringsmagasinene er vist gitt i tabell 2. Tabell 2: Oversikt over de største reguleringsmagasiner i vurdert nedbørfelt. Magasin Driftsstart Feltareal ved utløp Magasinvolum [år] [km2] [mill. m3] Tunhovdfjorden 1919/1969** Pålsbufjorden 1927/1946* Halnefjorden Rødungen Sønstevatn *Pålsbudammen ble satt i drift. ** Tunhovddammen ble ombygd til fyllingsdam. På grunn av stor grad av regulering er hydrologien i feltet kompleks. Flomforholdene i nedbørfeltet har forandret seg opp gjennom årene som en konsekvens av økende reguleringsgrad. Manøvrering av magasiner, flomløp og drift av kraftverk vil derfor i stor grad kan påvirke flomvannføringen sammen med de naturlige prosessene. Ved Rødungen overføres vann ut av feltet mot Hallingdalselva, der overført areal er på 43 km2. Helt øverst i nedbørfeltet, ved Nordmannslågen overføres vann fra Viersli hvor overført areal er på 15,4 km2. Det er vurdert at overføringene har neglisjerbar effekt på flomvannføringen i Numedalslågen i det vurderte området. Planområdet ligger mellom inntaket og utløpet til Mykstufoss kraftverk, som driftes av Glitre Energi. Kraftverket har en slukeevne på ca. 100 m 3 /s. Når kraftverket går ledes vann rundt planområdet, som gjør at vannføringen i elva er liten store deler av året. Glitre Energi anbefaler at det tas høyde for full stans ved kraftverket ved vurdering av større flommer (via telefonsamtale). For 20-årsflom antas det at kraftverket går med en driftsvannføring på ca. 80 m 3 /s som var tilfelle under 2007-flommen. Flommer i Numedalslågen opptrer vanligvis som vårflommer i mai og juni i forbindelse med snøsmelting. Det forventes derimot at høstflommer/regnflommer er mest kritiske da de kan forekomme i kombinasjon med fulle magasiner der den flomdempende effekten vil være liten. Plan og Ressurs AS 12/34

13 Feltkarakteristika for Numedalslågen ved planområdet er vist i tabell 3, mens feltgrensene er vist i figur 8. Tabell 3: Feltkarakteristika til Numedalslågen ved Veggli. Feltareal qn Elvelengde Eff. Sjø Skog Sjø Snau-fjell Høydeint. Elv [km 2 ] [l/s*km 2 ] [km] [%] [%] [%] [%] [moh] Numedalslågen ,3 174,2 1, Figur 8: Feltgrensene til Numedalslågen ved Veggli. 6.2 Målestasjoner, måleserier og flomfrekvensanalyser Målestasjoner og måleserier Det foreligger flere målestasjoner med lengre måleserier i Numedalslågen. For flomberegningen ved Veggli er stasjon 15,23 Bruhaug svært relevant. Stasjonen ligger ca. 5 kilometer nedstrøms planområdet. Det foreligger her en vannføringskurve som ifølge NVE har Meget bra kvalitet på både lavvann- normal- og flomvannføring. Ved stasjonen foreligger det to måleserier for periodene og Målestasjon 15,13 Skaget og 15,33 Øyhølen lå ca. 6 kilometer oppstrøms planområdet og målte vannføringen i Numedalslågen før Mykstufoss ble regulert. Ved stasjonene foreligger det måledata for blant annet perioden som ikke er inkludert i måleserien til 15,23 Bruhaug. Kvaliteten til vannføringskurven ved de to stasjonene er derimot usikker. Feltkarakteristika til målestasjonene er vist i tabell 4, mens lokasjon til stasjonene er vist i Figur 9. Plan og Ressurs AS 13/34

14 Tabell 4: Feltkarakteristika til målestasjoner. Målestasjon Feltareal qn Eff. Sjø Skog Sjø Snau-fjell [km 2 ] [l/s*km 2 ] [%] [%] [%] [%] Høydeint. [moh] 15,23 Bruhaug 3464,1 19 1, ,13 Skaget 3108,1 19 1, ,33 Øyhølen 3112,6 19 1, Figur 9: Lokasjon til vurderte målestasjoner Da både 15,13 Skaget og 15,33 Øyhølen har måledata for perioden , hvor det ikke foreligger data ved 15,23 Bruhaug, er det vurdert hvilken av disse stasjonene som korrelerer best med Bruhaug. Etter arealskalering er det vurdert at måleserien ved 15,33 Øyhølen korrelerer noe bedre mot overlappende måleserie ved 15,23 Bruhaug enn det måleserien ved 15,13 Skaget gjør. I tabell 5 er vannføring for de tre største flommene samt middelflom beregnet for overlappende måleperiode ved de tre stasjonene vist. Tabell 5: Sammenligning av overlappende data ved vurderte målestasjoner. Måleserie Middelflom [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 /s] 15,23 Bruhaug ,33 Øyhølen (arealskalert) ,13 Skaget (arealskalert) Plan og Ressurs AS 14/34

15 Det er konstruert en dataserie for perioden 1926 til 2018 ved 15,23 Bruhaug, hvor det for perioden er supplert med arealskalerte måledata fra 15,33 Øyhølen (skaleringsfaktor = 1,113). For årene 1926, 1963 og 1964 foreligger det ikke sammenhengende målinger for hele året, men basert på vurdering av ukene med manglende data og sammenligning mot målestasjon Skaget er det vurdert sannsynlig at alle årsflommer fremkommer av den konstruerte serien. Dataserien er benyttet videre til beregning av middelflom og flomfrekvensanalyse. Serien er vist i Figur 10. Figur 10:Konstruert dataserie der måledata fra 15,23 Bruhaug er kombinert med 15,33 Øyhølen Flomfrekvensanalyse I regulerte vassdrag er det ofte en utfordring med flomfrekvensanalyser som skal være tilpasset dagens forhold. Dette skyldes blant annet at den flomdempende effekten til magasinene forventes å avta for økende returperioder, der de mest ekstreme flommene kan opptre som tilnærmet uregulerte (naturlig tilstand). Basert på den etablerte dataserien er det beregnet middelflom og utført flomfrekvensanalyser. For å se på effekten av reguleringen i vassdraget er analysen gjort for 6 ulike tidsperioder. Det innbefatter en analyse av hele måleserien ( ), perioden frem til Pålsbufjorden ble satt i drift ( ), periode frem til siste ombygging av Tunhovddammen ( ), perioden mellom Pålsbufjorden og Sønstevatn ble satt i drift ( ), perioden fra Pålsbufjorden ble satt i drift frem til i dag ( ) og perioden fra siste ombygging av Tunhovddammen og frem til i dag ( ). Plan og Ressurs AS 15/34

16 Analysene er gjort på årsflommer der både vår- og høstflommer er inkludert i datasettet. I henhold til anbefalinger i NVE (2011) er det benyttet to- eller tre-parameterfordelinger der dataserien er lengere enn 50 år, og to-parameterfordeling der måleserien er mellom 30 og 50 år. Der måleserien er opp mot 50 år er også en tre-parameterfordeling vurdert. Aktuell fordeling som gir best tilpasning til data er valgt. Beregnet middelflom og frekvensfordeling for hver måleserie fremkommer av tabell 6. Tabell 6: Resultater fra flomfrekvensanalyse på etablert dataserie. Måleperiode Antall år qm Q20 / Q200 / Q1000 / [l/s*km2] QM QM QM Fordeling Gev (l-mom) Gumbel (l-mom) Gumbel (l-mom) Gumbel (l-mom) Gev (max lik) Gen. log. (max lik) Flomfrekvensanalysen gir noe sprikende resultater ved bruk av ulike metode for frekvensfordeling. Dette gjelder spesielt for analysen gjort på hele måleserien ( ). Av resultatene ser man hvordan flomstørrelsene har blitt redusert i takt med utbyggingen av reguleringsmagasinene. Utviklingen har gått mot en situasjon der middelflommen har blitt kraftig redusert. I tillegg forventes det en brattere frekvensfordeling ved økt regulering da flomdempningseffekten til magasinene generelt avtar for økte returperioder, noe som ikke kommer like tydelig frem av analysen. Dette kan skyldes få år med målinger Regionale flomformler Blant annet i NVE (2011) er regionale flomformler og frekvenskurver for norske vassdrag presentert. Formelverket er utviklet for nedbørfelt med feltareal > 20 km 2, men bør også brukes forsiktig der feltareal < 100 km 2. Nedbørfeltet til Numedalslågen ligger på grenser mellom flomregion V3 og V4 for vårflom og i H3 for høstflom. Alle de tre flomregionene er vurdert. Resultater gitt fra de regionale flomformlene og frekvenskurver for Numedalslågen ved Veggli er presentert i tabell 7. Tabell 7: Resultater gitt fra regionale flomformler og frekvenskurver for Numedalslågen ved Veggli. Flomregime qm [l/s*km2] Q20/ QM Q200/ QM Q1000/ QM V ,6 2,2 2,5 V ,8 2,6 3,1 H3 75 2,0 3,4 4,7 Plan og Ressurs AS 16/34

17 6.2.4 Klimapåslag NVE (2016) presenterer en regional veiledning for bruk av klimapåslag i forbindelse med klimatilpasningsarbeid og flomberegninger. Veilederen skal blant annet benyttes i NVE sin flomsonekartlegging. Anbefalingene gjelder for både 20-, 200- og 1000-årsflom. For Østlandet foreligger det følgende anbefalinger til klimapåslag som synes relevante for Numedalslågen: 0 % økning Nedbørfelt i innlandet som er dominert av snøsmelteflommer om våren og tidlig på sommeren, sjelden store høst-/vinterflommer i dagens klima. Et unntak er vassdraget Lågen oppstrøms Otta der 20 % økning er anbefalt. 20 % økning Større vassdrag nær kysten med størstedelen av nedbørfeltet i lavereliggende områder. Dette omfatter, for eksempel, nedbørfelt i Vestfold, Akershus, Oslo og Østfold. I Klimaprofil for Buskerud (Norsk klimaservicesenter, 2017) er det gitt følgende om forventet ending i flomregime fram mot år 2100 som er relevant for Numedalslågen. Det forventes ikke større flommer i store elver som i dag har snøsmelteflom som årets største flom. Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret. Det gjelder for eksempel Drammensvassdraget og øvre deler av Numedalslågen. I elver hvor årets største flom i dag er en regnflom forventes det en økning i flomstørrelsen. Dersom det utføres flomberegninger og fremstilles flomsonekart, bør en regne med 20 % økning i vannføringen (se anbefaling nedenfor). Flere store skadeflommer i nedre del av Numedalslågen har vært rene regnflommer og etter hvert vil regnflommer dominere helt. Det anbefales derfor et klimapåslag på 20 % på flomvannføringen i Numedalslågen fra og med Kongsberg til utløpet i Larviksfjorden. Ut fra anbefalingene til NVE og klimaprofilen til Buskerud forventes det ikke at flomstørrelsene i Numedalslågen ved Veggli vil øke frem mot år Det er derfor valgt å ikke benytte klimapåslag i flomberegningene. Plan og Ressurs AS 17/34

18 6.2.5 Dimensjonerende flommer Døgnmiddelflommer Flomverdiene beregnet for måleperioden er representative for dagens forhold da det etter 1970 ikke har kommer flere større reguleringsmagasiner i feltet. Det er vurdert at serien er representativ for flommer i fremtiden med lavere returperioder (< ca. 50 år). Da måleserien er kort samt at det forventes at magasinenes flomdempningseffekt avtar med økt returperiode er frekvensfordelingen vurdert å ikke være representativ for høyere returperioder. For å vurdere flommer med høye returperioder skulle man ideelt sett hatt en lengre måleserie fra før vassdraget ble regulert som grunnlag for flomfrekvensanalyse. Det foreligger ikke slike data av tilstrekkelig kvalitet i Numedalslågen. I NVE (2001), hvor det er utført flomberegninger av Numedalslågen i forbindelse med flomsonekartlegging av Kongsberg, er det antatt at måleserien for perioden frem til 1969 er representativ for flommer med returperiode > 100 år. Det ligger en stor grad usikkerhet i denne antagelsen. For flomberegningen ved Veggli er det likevel valgt å benytte den samme antagelsen. De beregnede døgnmiddelflommene samsvarer tilfredsstillende med resultatene fått fra flomformelverket for vårflomregionene for høye returperioder (200-årsflom). For lavere returperioder (20-årsflom) overestimerer formelverket noe som begrunnes med reguleringsmagasinene sin flomdempningseffekt Kulminasjonsvannføring Forholdet mellom kulminasjon- og døgnmiddelvannføring estimeres fortrinnsvis fra målinger i det aktuelle vassdraget. Ved Brufoss varierer forholdstallet mellom ca. 1,02 og 1,12 for observerte flommer. For den største av de registrerte flommene ved stasjonen der det foreligger finoppløst data (4. juli m 3 /s), er det beregnet et forholdstall på 1,08. I NVE (2011) er det presentert formler som gir forholdstallet mellom kulminasjon- og døgnmiddelvannføring. For Numedalslågen ved Veggli er det beregnet et forholdstall på ca. 1,00 noe som virker urealistisk lavt. Det er valgt å benytte et forholdstall på 1, Dimensjonerende flommer Resulterende kulminerte flomverdeier og valgt frekvensfordeling er presentert i tabell 8. Spesifikk kulminert 200-årsflom er beregnet til ca. 320 l/s*km 2, som samsvarer godt med spesifikke flomverdier beregnet i NVE (2001). Tabell 8: Dimensjonerende flomverdeier (kulminasjon) og frekvensfordeling. Vassdrag Numedalslågen ved Veggli Feltareal [km 2 ] qm (< 50 år) [l/s*km 2 ] Middelflom qm (> 100 år) [l/s*km 2 ] Q20/ QM Q200/ QM Q20 [m 3 /s] Q200 [m 3 /s] ,67 2, Plan og Ressurs AS 18/34

19 6.3 Nørdsteåe Metode Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt (NVE, 2015a) og Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt (NVE, 2015b) er lagt til grunn for flomberegningen i Nørdsteåe Vannføringsmålinger og flomfrekvensanalyse Det foreligger ingen kjente målinger av flomvannføringer i Nørdsteåe. Det er derfor funnet et utvalg målestasjoner som sammen kan gi en indikasjon på flomforholdene. Indikasjonen fås gjennom beregning og vurdering av spesifikk middelflom og flomfrekvensanalyse, samt analyse av feltkarakteristika opp mot aktuelt nedbørfelt Flomformelverk for små nedbørfelt I NVE (2015a) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er mindre enn 50 km 2. På bakgrunn av feltkarakterstikk og feltareal (56 km 2 ) synes formelverket også relevant for Nørdsteåe. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket er estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig PQRUT PQRUT er en nedbør-avløpsmodell som er utformet som en lineær karmodell. Modellen er en forenklet versjon av HBV-modellen. I NVE (2015a) er det gitt en beskrivelse av modellen og hvordan den kan benyttes i små nedbørfelt. Det er flere usikkerhetsmomenter som ligger i bruken av modellen for mindre felt, slik at usikkerheten i resultatene forventes å være stor Nedbørfelt Nedbørfeltet til Nørdsteåe er dominert av skogsområder med innslag av snaufjell i de høyereliggende områdene. Store deler av nedbørfeltet er berørt av hyttebebyggelse med tilhørende infrastruktur. Det er ingen større innsjøer i feltet som vil bidra med naturlig flomdemping, som gjenspeiles av den effektive sjøprosenten. Det forventes at feltet kan respondere raskt i forbindelse med kraftig nedbør og/eller stor snøsmeltning. Feltkarakteristika til Nørdsteåe er gitt i Tabell 9 mens feltgrensene er vist i Figur 11. Tabell 9: Feltkarakteristika til Nørdsteåe. Feltareal qn Eff. Sjø Skog Snaufjell Elvegradient Høydeint. Vassdrag [km2] [l/s*km] [%] [%] [%] [m/km] [moh] Nørdsteåe 56,0 19 0, Plan og Ressurs AS 19/34

20 Figur 11: Feltgrensene til Nørdsteåe Flomberegning med utvalgte metoder Vannføringsmålinger og flomfrekvensanalyse Det er funnet et utvalg målestasjoner som sammen kan gi en indikasjon på flomforholdene i Nørdsteåe. Feltkarakteristika til de vurderte stasjonene er gitt i Tabell 10 mens beliggenhet er vist i Figur 12. Hypsografiske Nørdsteåe og målestasjonene er vist i Figur 12. Tabell 10: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag. Målestasjon Feltareal qn Eff. sjø Skog Snau- Elvegrad Høyde [km2] [l/s*km2] [%] [%] fjell [%] [m/km] [moh] Nørdsteåe 56,0 19 0, Helledalsvatn 59,19 16,3 3, , Økta 48,76 15,6 4, , Sørkja 36,36 24,6 5, , Viertjern 46,73 24,5 1, , Gjuvå 33,26 35,4 1, , Plan og Ressurs AS 20/34

21 Figur 12: Lokasjon til utvalgte målestasjoner. Figur 13: Hypsografiske kurver for utvalgte målestasjoner. Plan og Ressurs AS 21/34

22 Det er utført flomfrekvensanalyse på de utvalgte måleseriene på både døgn- og findata for årsflommer. Resultatene fra analysene fremkommer av Tabell 11. For hver måleserie er det gjort et valg av type frekvensfordeling basert på serielengde og frekvenskurven sin tilpasning til måledataene. Tabell 11: Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer. Øvre rad for hver stasjon gir resultater fra DAGUT mens andre rad gir resultater fra FINUT. Målestasjon Helledalsvatn Økta Sørkja Viertjern Gjuvå År Middelflom Q200 Q1000 Kulm/ Q20 / Q M q M / / Metode døgn QM [m3/s] [l/s*km2] QM QM GEV-(mom) GEV (l-mom) Gumbel (mom) Gumbel (mom) Gumbel (mom) Gen.log. (max) Gen. log (max) GEV (max) Kurve-kvalitet (flom) Middels Middels Dårlig Bra GEV (max) Middels / Meget bra Forholdstall mellom kulminasjon og døgnmiddelvannføring Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet størst i små og bratte nedbørfelt med liten innsjødempning. Forholdstallet bestemmes fortrinnsvis fra målinger i vassdraget eller fra aktuelt formelverk. I Tabell 11 er forholdstall beregnet ved de utvalgte målestasjonene gitt. I NVE (2011) er det presentert et formelverk som gir forhold mellom kulminasjons- og døgnmiddelvannføring for vår- og høstflom. Feltareal og effektiv sjøprosent er inngangsparametere til formelverket. For Nørdsteåe gir formelverket et forholdstall for vår- og høstflom på henholdsvis 1,4 og 1,7. Et forholdstall på ca. 1,55 vurderes realistisk i Nørdsteåe Flomformelverk for små nedbørfelt Resultatene gitt fra flomformelverket for små nedbørfelt for Nørdsteåe er presentert i Tabell 12. Det er gitt resultater for middelestimat, samt øvre og nedre konfidensintervall (95 %). Tabell 12. Resultater fra flomformelverk for små nedbørfelt for Nørdsteåe. Vassdrag Nørdsteåe Estimat Middelflom Q20/ Q200/ Q20 Q200 QM qm QM QM [m3/s] [m3/s] [m3/s] [l/s*km2] Lav (95%) Middel Høy (95%) Plan og Ressurs AS 22/34

23 PQRUT PQRUT er benyttet for vurdering av 200-årsflom i Nørdsteåe. Det finnes ingen nedbørstasjoner i nærheten av Nørdsteåe med timesoppløsning. Det er derimot en nærliggende stasjon, Veggli, hvor det foreligger målinger av døgndata for perioden 1927 til 2002 som virker representativ. Stasjonen var lokalisert ved Toenlykkja på rett på nordsiden av Numedalslågen for planområdet. Det er gjennomført en frekvensanalyse på måleserien til Veggli på døgndata. En GEV (mom)-fordeling gir en god tilpasning til måledataene. For å justere fra døgnnedbør til vilkårlig 24-timersnedbør er døgnnedbøren multiplisert det med en faktor på 1,13 som anbefalt i MET (2015). Resultatene fra analysen er presentert i Tabell 13. Tabell 13: Resultater fra analyse av døgn- og 24-timersnedbør ved Veggli. Måleperiod Høyde 200-årsnedbør [mm] Nedbørstasjon e [år] [moh.] Døgn [mm] 24-timer [mm] Veggli ,5 88,0 I henhold til anbefalinger i NVE (2015b) benyttes det et dimensjonerende nedbørforløp på 24 timer og et tidsskritt på 1 time. Konsentrasjonstiden til feltet er estimert til ca. 2 time, ved bruk av den pragmatiske metoden og en antatt strømningshastighet på 1,5 m/s. Nedbørverdier for varigheter mellom 1 og 24 timer er satt basert på forholdet til 24- timersnedbøren for region 3 i MET (2015). Det er konstruert et nedbørforløp som er tilnærmet symmetrisk om den mest intensive nedbørperioden. Initialvannføringen er satt til tre ganger middelvannføringen som tilsvarer ca. 3,5 m 3 /s. Modellen gir en estimert 200-årsflom i Nørdsteåe på 76 m 3 /s som vist i Figur 14. Figur 14: Resultater fra PQRUT for estimert 200-årsflom i Nørdsteåe. Plan og Ressurs AS 23/34

24 6.3.4 Klimapåslag I NVE (2016) gis følgende anbefaling for Østlandet som anses relevant for Nørdsteåe: «Minst 20 % økning Alle nedbørfelt med areal < 100 km2 og andre mindre nedbørfelt som reagerer raskt på styrtregn (Numedalslågen ved Kongsberg, for eksempel).» Basert på anbefalingene ovenfor og Klimaprofil Buskerud (Norsk Klimaservicesenter, 2017) er et klimapåslag på 20 % vurdert som hensiktsmessig. Klimatillegget benyttes for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år Vurdering av resultater Ingen av de vurderte målestasjonene har nedbørfelt som er direkte sammenlignbare med feltet til Nørdsteåe. 15,72 Sørkja ligger nærmest geografisk og har en tilsvarende hypsografisk kurve. Effektiv sjøprosent er derimot høyere som tilsier lavere spesifikke flomverder. Denne stasjonen har også en forholdsvis kort måleserie. 16,132 Gjuva har også en sammenlignbar karakteristikk, hvor den største forskjellen ligger i større andel snaufjell og høyere effektiv sjørprosent Helledalsvatn, 15,55 Økta og 16,127 Viertjern har alle en feltkarakteristikk som kan tilsi noe lavere spesifikke flomverdier enn i Nørdsteåe. På bakgrunn av referensefeltene kan en spesifikk døgnmiddelflom på ca. 300 l/s*km 2 virke realistisk i Nørdsteåe, dette gir en kulminert spesifikk middelflom på ca. 465 l/s*km 2. Verdien ligger mellom middel- og øvre estimat fra flomformelverket, som på bakgrunn av feltets bratte karakteristikk og lav middelvannføring synes realistisk. Resultatene fra PQRUT gir den samme indikasjonen. Resultatene gitt fra de ulike metodene er presentert i Tabell 14. Tabell 14: Sammenstilling av resulterende flomverdier fra ulike metoder. Metode Middelflom q200 [l/s*km2] [l/s*km2] Vurdert fra målestasjoner Formelverk for små nedbørfelt PQRUT Dimensjonerende flommer Det er valgt å sette middelflom vurdert fra målestasjonene som dimensjonerende. Da frekvensfordelingen fått fra flomformelverket anses robust blir denne fordelingen benyttet fremfor fordelingene fått fra målestasjonene. Valgt verdi for middelflom og frekvensfordeling samsvarer med resultatene fått fra PQRUT, noe som underbygger valgene. Resulterende kulminerte flomverdier for Nørdsteåe fremkommer av Tabell 15. Dimensjonerende spesifikk 200-årsflom er beregnet til 1580 l/s*km 2. Tabell 15: Dimensjonerende flommer Nørdsteåe, kulminasjonsverdier inkludert klimapåslag. Vassdrag Feltareal [km 2 ] Klimatillegg [%] Q20 [m 3 /s] Q200 [m 3 /s] Nørdsteåe Plan og Ressurs AS 24/34

25 7 Hydraulisk modellering 7.1 Metode I beregning av vannlinje og hydrauliske parametere er programvaren Hec-Ras versjon benyttet. De viktigste inngangsparameterne til Hec-Ras modellen er geometri (terrengmodell, grid, elvebanker og konstruksjoner), ruhet, grensebetingelser og vannføring. For å best mulig vurdere strømningsforholdene langs kritiske strekninger og flomløp er en 2- dimensjonal-modell vurdert hensiktsmessig. Basert på bakkepunkter fra 5pkt LiDAR-data av området fra 2017 er det etablert en terrengmodell med horisontal oppløsning på 1 x 1 meter av elvestrekningen og nærliggende områder for både Nørdsteåe og Numedalslågen. Modellene er kjørt med ligningssettet Full momentum og et tidsskritt som gir en stabil modellkjøring. 7.2 Numedalslågen Oppsett Det etablerte modellområdet strekker seg fra oppstrøms Mykstufoss og ned til Bruhaug (målestasjon 15,23), som gir en modellert strekning på ca. 5,8 kilometer. Det er tatt utgangspunkt i et beregningsgrid på meter, som er redusert til 4 4 i tilknytning til planområdet. I terrengmodellen er det skjønnsmessig valgt å senke deler av elva, da kun vannflaten fremkommer av modellen. Elveløpet er senket med 2 meter for de områdene der man ikke ser bunnen på ortofoto, og 1 meter der man stedvis ser bunnen. Et utklipp som viser benyttet terrengmodell, modellområde og grensebetingelser er vist i Figur 15. Figur 15: Illustrasjon av benyttet terrengmodell, beregningsgrid og plassering av grensebetingelser for Numedalslågen. Plan og Ressurs AS 25/34

26 Normalstrømning er benyttet som oppstrøms grensebetingelse mens vannstand gitt av vannføringskurven ved 15,23 Bruhaug er benyttet som nedstrøms betingelse. Dette da kurven av NVE er karakterisert som Meget bra og har et kontrollert tverrprofil. Vannføringskurven gir kun lokale høyder. 0-nivå på kurven ble under befaringen målt inn til kote + 197,8 moh (NN2000). Høyder for ulike vannføringer/returperioder hentet fra vannføringskurven er gitt i Tabell 16. Tabell 16: Vannføring og tilhørende vannstand gitt av vannføringskurven ved 15,23 Bruhaug. Vannføring Høyde (NN2000/Lokalt) 2007-flommen 600 m 3 /s 203,42 moh. / 5,62 m.) 20-årsflom 450 m 3 /s (arealskalert) 202,63 moh. / 4,83 m.) 200-årsflom 1113 m 3 /s (arealskalert) 205,6 moh. /7,8 m.) Kalibrering Ruhetsparameterne i den hydrauliske modellen er kalibrert opp mot vannføringene og bildene fra 2007-flommen. Det må påregnes en viss usikkerhet kalibreringsdataene da bildene er noe grove. Resulterende ruhetsverdier er gitt i Tabell 17. Verdiene virker realistiske sammenlignet med kjente studier av Mannings-verdier (Spreafico m. fl., 2001). Figur 16 viser en sammenligning mellom bilder fra 2007-flommen og modellert 2007-flom. Tabell 17: Resulterende ruhetsverdier for Numedalslågen. Terrengtype Mannings nr. Elv 0,03 Bratt elv 0,08 Åpne områder 0,05 Bevokst sideterreng 0, Plan og Ressurs AS 26/34

27 3 3 Figur 16: Bilder fra 2007-flommen (v.) sammenlignet med resultater fra kalibrert modell (h.) Resultater Modelleringen viser at en 20-årsflom har noe mindre omfang enn 2007-flommen. Ved en 200-årsflom viser modelleringen at vannlinjen vil ligge mer enn 1 meter høyere enn en 20- årsflom. Vannhastighetene kan bli høye i Mykstufoss der de avtar i nedstrøms elveløp. Mot planområdet vil eksisterende mur/voll ikke gi området redusert fare for flom på grunn av begrenset overhøyde og tetthet. Muren har derimot en viktig funksjon ved at den reduserer vannhastighetene videre innover mot planområdet. Illustrasjons av modellresultatene for 20- og 200-årsflom er vist i Figur 17. Figur 17: Illustrasjon av modellert 20-årsflom (v.) og 200-årsflom (h.). Plan og Ressurs AS 27/34

28 7.3 Nørdsteåe Oppsett Det etablerte modellområdet strekker seg fra ca. 400 meter oppstrøms brua der Numedalsvegen krysser elva og ned til Numedalslågen. I tillegg er det etablert en lokal modell fra jernbanebrua og ned til Numedalslågen for å vurdere en eventuell situasjon med full 200-årsflom i hovedelva. Det er benyttet et beregningsgrid på 4 4 meter. Normalstrømning er satt som oppstrøms grensebetingelse med vannstand i Numedalslågen er benyttet som nedstrøms betingelse (20-års flomnivå). Et utklipp som viser benyttet terrengmodell, modellområde og grensebetingelser er vist i Figur 18. Figur 18: Illustrasjon av benyttet terrengmodell, beregningsgrid og plassering av grensebetingelser for Nørdsteåe Kalibrering Modellen av Nørdsteåe er ikke kalibrert da vi ikke har tilgang på samhørig måling av vannføring og vannstand i Nørdsteåe fra tidligere flom. For å vurdere usikkerheten til modellresultatene er det derfor gjennomført en sensitivitetsanalyse for 200-årsflom der både ruhet og vannføring er økt med 20 %. Plan og Ressurs AS 28/34

29 7.3.3 Resultater Modelleringen av Nørdsteåe viser at store deler av flomviften som planområdet ligger på vil kunne bli aktivert i forbindelse med større flommer. Oppstrøms Numedalsvegen har elva begrenset kapasitet for en fremtidig 200-årsflom der vann vil bli ledet vestover og utover viften mot elva Medåe. Modellen viser at 68 av 88 m 3 /s ved en 200-årsflom vil ledes gjennom jernbanebrua rett oppstrøms planområdet. Hvordan situasjonen i realiteten er under en flom og hvilke løp som blir aktivert er vanskelig å anslå og vil i stor grad avhenge av lokale forhold under flommen som grad av erosjon, massetransport, avlagring, drivgods, og tilstand til drensveier. For å ta høyde for denne usikkerheten velger vi å ta utgangspunkt i en situasjon der full flomvannføring ledes gjennom jernbanebrua. En strekning langs elveløpet nedstrøms punktet der elva splitter seg i to løp anses kritisk. Det er her liten overhøyde mot planområdet. Resultatene fra modelleringen viser at flomløpene gjennom planområdet kan aktiveres både ved en fremtidig 20- og 200-årsflom. Modellerte vannhastigheter i hovedløpet ligger på ca. 3 4 m/s. Sensitivitetsanalysen gir en heving av vannlinjen i hovedløpet på mellom 0,1 og 0,2 meter. Figur 19 viser en illustrasjon av resultatene fra modelleringen og identifisert kritisk strekning langs elveløpet. Figur 19: Illustrasjon av resultatene fra modelleringen av 20- og 200-årsflom og identifisert kritisk strekning langs Nørdsteåe. Plan og Ressurs AS 29/34

30 8 Faresoner for flom og mulige tiltak 8.1 Faresoner Basert på modelleringen og tolkning resultatene for Numedalslågen og Nørdsteåe er det tegnet faresoner for flom. Faresonene viser hvilke områder som vurderes utsatt for flom med en årlig sannsynlighet større enn 1/20 og 1/200 i år 2100, som tilsvarer sikkerhetsklasse F1 og F2 i TEK17. I nordre del av planområdet utgjør Numedalslågen en flomfare, mens Nørdsteåe utgjør en fare i østre del. Faresonene fremkommer av figur 20. Ved praktisk bruk av sonene anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,5 meter. Faresoner foreligger også digitalt og oversikt over flomnivåer kan oversendes på forespørsel. Figur 20: Faresone som viser områder utsatt for flom med en årlig sannsynlighet større enn 1/20 og 1/200 i år 2100 (sikkerhetsklasse F1 og F2). Plan og Ressurs AS 30/34

31 8.2 Risikoreduserende tiltak Generelt Ny bebyggelse bør i utgangspunktet plasseres utenfor faresonen for flom. Dersom det skal etableres ny bebyggelse innenfor faresonen må det utføres risikoreduserende tiltak. Tiltak kan enten ha som mål å redusere faresonen, eller at byggverk dimensjoneres på en måte slik at det ikke tar skade ved dimensjonerende flom Numedalslågen Det anbefales å plassere ny bebyggelse utenfor faresonen for flom i Numedalslågen (stiplet linje på Figur 20). Eventuelt kan planeringshøyde til nye bygg heves til over flomsikkert nivå eller byggverk dimensjoneres på en slik måte at det ikke tar skade for dimensjonerende flom. Muren mellom planområdet og elva må opprettholdes da den bidrar til å redusere vannhastighetene innover planområdet under flom Nørdsteåe Dersom det skal etableres ny bebyggelse innenfor faresone til Nørdsteåe anbefales det å etablere tiltak som sikrer at flomvann ikke når inn over planområdet langs kritisk strekning (identifisert i avsnitt Dette vil også redusere faren for at elva skal skifte løp. Tiltak kan være å etablere en voll langs strekningen med tilstrekkelig oppbygning som høyde, stabilitet, tetthet og erosjonssikkerhet. Eventuell voll kan kombineres med andre formål, for eksempel gangvei. Vollen må detaljprosjektertes for å sikre riktig plassering og oppbygning. Nye faresoner bør verifiseres etter prosjektert voll. Lokale tiltak i forbindelse med byggverk som heving av planeringshøyde virker mindre hensiktsmessig på grunn av faren for at elva potensielt kan skifte løp innover planområdet. Plan og Ressurs AS 31/34

32 9 Vurdering av fare for erosjon Det kan stedvis oppstå store vannhastigheter i både Numedalslågen og Nørdsteåe under flom som gir potensiale for erosjon. For Numedalslågen er det svært viktig at murene mellom planområdet og elva opprettholdes da de bidrar med å redusere vannhastigheter og erosjonspotensiale. For Nørdsteåe er det fare for at elva kan skifte løp i forbindelse med større flommer, blant annet som en konsekvens av erosjon. Det er svært viktig at en eventuell voll som etableres langs elva er tilstrekkelig erosjonssikret. Plan og Ressurs AS 32/34

33 10 Konklusjon Det er utført beregning av dimensjonerende 20- og 200-årsflom i Numedalslågen og Nørdsteåe, som tilsvarer sikkerhetsklasse F1 og F2 i TEK17. Videre er det satt opp hydrauliske modeller av elvene, der modellen for Numedalslågen er kalibrert mot bilder fra 2007-flommen. Basert på tolkning av modellresultatene og registreringer fra befaringen er det tegnet faresoner som viser hvilke områder som forventes berørt ved en fremtidig 20- og 200-årsflom. Store deler av planområdet er berørt av faresoner for flom. Ved praktisk bruk av faresonen og flomnivå anbefales det å benytte en ekstra sikkerhetsmargin på minimum 0,5 meter. Dersom det skal etableres ny bebyggelse innenfor faresonen må det utføres risikoreduserende tiltak. For Nørdsteåe anbefales det å etablere en voll langs den delen av elva som vurderes kritisk. Eventuell voll må detaljprosjektertes for å sikre tilstrekkelig funksjon. Plan og Ressurs AS 33/34

34 11 Referanseliste DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17) [WWW Document]. URL Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Buskerud. April URL ofil-buskerud/_attachment/11417?_ts=15b1ed15b73 NVE, 2001 Flomberegning for Numedalslågen ved Kongsberg. NVE dokument NVE, 2011 Retningslinjer for flomberegninger. NVE retningslinjer NVE, 2015a Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder NVE, 2015b Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte nedbørfelt. NVE rapport NVE, 2016 Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE rapport Spreafico, M., Hodel, H.P., Kaspar, H., Rauheiten in ausgesuchten schweizerische Fliessgewässern. Roald, 2013 Lars Andreas Roald. Flom i Norge. Forlag Tom & Tom, Plan og Ressurs AS 34/34