Vegårshei kommune. Flom- og vannlinjeberegning i planområde Ubergsmoen, Vegårshei kommune

Transkript

1 Vegårshei kommune Flom- og vannlinjeberegning i planområde Ubergsmoen, Vegårshei kommune September 2015

2 RAPPORT Flom- og vannlinjeberegning Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vegårshei kommune Flom- og vannlinjeberegning i planområde Ubergsmoen, Vegårshei kommune Sammendrag: Rapporten inneholder hydrologiske og hydrauliske vurderinger knyttet til utarbeidelse av områdeplan for tettsted Ubergsmoen i Vegårshei kommune. En strekning på cirka 4 km er modellert. Det er utarbeidet 200- og 200-års flom inkludert et klimatillegg på 20 %. I tillegg er det gitt 200-års vannstander ved ulike tverrprofiler for 200-års flom med og uten klimatillegg. 200-årsflommen er beregnet til hver elv er beregnet ved flomfrekvensanalyse, inkludert klimatillegg på 20 %. Flomsonekartet for hele planomrpder for 200-års flom og 200-årsflom med klimapåslag er vist i Figur 16 og Figur 17. Flomsonekart over kortere strekninger er gitt i vedlegg 4. Det er viktig å passe på at de planlagte bygningene oppføres utenfor det inntegnede området for oversvømmelse. På de beregnede høydene (vedlegg 2) skal det legges til en sikkerhetsmargin på 30 cm. Kravet til ny bebyggelse blir dermed 200-årsflom inkludert klimatillegg på 20 % pluss 30 cm. Utarbeidet av: Sølvi Amland Sign.: Kontrollert av: Kjetil Sandsbråten Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Kjetil Sandsbråten Oppdragsleder / avd.: Kjetil Sandsbråten

3 Innhold 1 Innledning 4 2 Flomberegning Metode 7 3 Vannlinjeberegning Beregningsprogram Grunnlag og forutsetninger årsflom Elvas geometri Elvas ruhet Grensebetingelser Bro og kulvert 21 4 Resultater 23 5 Konklusjon 28 6 Usikkerhet 28 Referanser 29 Vedlegg 1 Flomfrekvensanalyse DAGUT Vedlegg 2 Vannlinjeberegning for Songdalselva og storelva ved Ubergsmoen Vegårshei kommune (Q Q 200 med klimatilegg) Vedlegg 3 Sensitivitetsanalyse +/- 10% i Mannings n (for Q 200) Vedlegg 4 Vannføringskurve for Ubergsvann Vedlegg 5 Flomsonekart delt inn etter elvestrekning, Våjekilen og Ubergsvann 3 (67)

4 1 Innledning På oppdrag fra Vegårshei kommune og i forbindelse med reguleringsplan av Ubergsmoen i Vegårshei kommune, er faren for flom vurdert. Vurdering av flomfare innebærer beregning av hvor mye vann som kommer ved en 200-års flom og hvor høyt vannet vil stige ved planområdet. Planområdet ligger ved Ubergsmoen i Vegårshei kommune. I planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, 2008) stiller NVE krav til flomsikkerhet for ulik arealbruk langs vassdraget. Bolig, skole og næringsbebyggelse skal sikres mot 200-års flom. Vannlinjeberegning og vurdering av flomfare innebærer beregning av hvor mye vann som kommer og hvor høyt vannet vil stige for en 200-årsflom. Denne rapporten omfatter: Beregning av 200-årsflom for Songdalselva, og ved utløpet til Ubergsvann. Vannlinjeberegning for 200-årsflom som gir vannstander i Songdalselva, og Ubergsvann. Et flomsonekart som viser områder som er oversvømt ved en 200-års flom ved planområdet. Det er i denne rapporten vist både resultater for flomberegninger og vannlinjeberegninger for 200-års flom med og uten klimatillegg. Denne rapporten er utarbeidet etter gjeldende retningslinjer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 4 (67)

5 Figur 1 Oversiktskart over planområdene, med delområde 1 til 10 5 (67)

6 Figur 2 Oversiktskart over nedbørfelt til ved Ubergsmoen, Songdalselva ved Ubergsmoen og utløp Ubergsvann. 6 (67)

7 2 Flomberegning I forbindelse med områdereguleringsplan for Ubergsmoen (Aust-Agder fylke, Vegårshei kommune) er det beregnet tilløpsflom med gjentaksintervall 200 år for nedbørsfeltene til Songdalselva, og utløp Ubergsvann i Vegårsvassdraget (henholdsvis vassdragsnummer 018.E/018.C23/018.E). Feil! Fant ikke referansekilden. viser geografisk plassering av de tre nedbørsfeltene, Tabell 1 gir informasjon om hver av de tre nedbørsfeltene (se Figur 2 for geografisk plassering). Tabell 1 Feltparametere til, Songdalselv og Ubergsvann Nedbørsfelt Areal (km2) Ase (%) Høydeintervall (moh) Songdalselv Ubergsvann Metode Flomberegningen er utført ved bruk av flomfrekvensanalyse i henhold til «Retningslinjer for flomberegninger» (NVE 2011a). For beregning av middelflom og flommer med ulike gjentaksintervall er det gjort en vurdering av sammenlignbare målestasjoner. Flomfrekvensanalysen er utført ved bruk av NVEs programvare for flom- og flomfrekvensanalyse (DAGUT). Det er beregnet middelflom, gjentaksflom (Tabell 3) og vekstfaktorer (Tabell 4). Det ligger to målestasjoner for vannføring i nedbørsfeltet til utløp Ubergsvann: Ubergelv har vannføringsmålinger i tidsrommet 1924 til 1971, Vegår har vannføringsmålinger fra 1949 til Ingen av målestasjonene har målinger frem til og med dags dato, i tillegg mangler Vegår vannføringskurve i DAGUT. Basert på dette er ingen av disse to målestasjonene brukt for videre beregninger, det er derfor valgt å omkringliggende målestasjoner som kan representere nedbørsfeltet. Disse stasjonene er valgt ut basert på antall år med målinger, reguleringer, geografisk beliggenhet, areal og effektiv sjøprosent. Det er valgt å gjøre frekvensanalyse på fire nærliggende målestasjoner med lange observasjonsserier: Gjerstad, Tjellingtjernbekk, Kilåi bru og Stigvassåi. Ubergsvann og har en relativt høy effektiv sjøprosent og middels store feltareal, for disse feltene er flomfrekvensanalysen utført på en dataserie fra NVEs hydrometriske målestasjon Kilåi bru Stigvassåi og Gjerstad er brukt som sammenligningsstasjoner. Songdalselv har en lavere effektiv sjøprosent og et lite 7 (67)

8 nedbørfelt, her nyttes Tjellingtjernbekken til flomfrekvensanalysen og Gjerstad er brukt som sammenligningsstasjon. Gjerstad og Tjellingtjernbekk ligger noe øst for nedbørsfeltene, Kilåi bru ligger lenger nord. Alle målestasjonene er uregulerte, og det er observert vannføring frem til dags dato. Geografisk beliggenhet for målestasjonene er vist i Figur 3 informasjon om hver enkelt målestasjon er gitt i Tabell 2. Ut fra flomdataene til vannmerkene (se vedlegg 1) kan flommer forekomme hele året, det er derfor valgt å gjøre flomfrekvensanalyse på årsflommer. Kartet under viser beliggenheten for de målestasjonene som er nyttet til flomfrekvensanalysen. 8 (67)

9 Figur 3 Beliggenhet til de fire vannmerkene som er benyttet til flomfrekvensanalyse (FFA), markert med rød trekant. Nedbørfeltene til, Songdalselv og Ubergsvann er markert. 9 (67)

10 Tabell 2 Feltparametere til Gjerstad, Tjellingtjernbekken, Kilåi bru, Stigvassåi Stasjonsnr. Stasjonsnavn Dataperiode Areal Ase Høydeintervall Gjerstad Tjellingtjernbekken Kilåi bru Stigvassåi Middelflommen er gjennomsnittet av største flom hvert år eller hver sesong. qm er spesifikk middelflom, dvs. flom per areal (l/s/km 2 ). Vekstfaktor er forholdet mellom middelflom og flom med ulike gjentaksintervall. Beregningene bruker flommenes middelvannføring over et døgn (døgnmiddel). Det er valgt den statistiske fordelingen som passer best til årlige maksimumsverdier for vannmerkene, her er det benyttet de statistiske fordelingene Gen. Log., log-log, GEV og Gumbel. Vekstfaktorer fra flomfrekvensanalysen er vist i Tabell 4 sammen med vekstfaktoren hentet fra NVEs «Retningslinjer for flomberegninger» (Bre- og årsflomregioner). Tabell 3 Middelflom, 200-årsflom og 1000-årsflom for vannmerkene. Resultater fra flomfrekvensanalysen. Nr Navn QM (l/s pr. km²) QM (m 3 /s) Q200 (l/s pr. km 2 ) Q200 (m 3 /s) Q1000 (l/s pr. km 2 ) Q1000 (m 3 /s) Valgt frekvens fordeling Gjerstad Gen. Log Tjellingtjern Log-log Kilåi bru GEV 19.8 Stigvassåi Gumbel Erfaringstall fra flomberegninger (NVE 2011a) gir flomverdier for Q1000 mellom l/s pr. km 2 for små felt, hvor det i de østlige områdene forventes de laveste verdiene ned mot 1500 l/s pr. km 2. For middels store felt ligger flomverdiene mellom l/s 10 (67)

11 pr. km 2. Alle nedbørsfeltene ligger på grensen mellom det som er delt inn som «Sør- og Vestlandet» og «Østlandet». Erfaringstallene for Østlandet viser verdier under 1500 l/s pr. km 2 for små felt, og helt ned i 350 l/s pr. km 2 for middels store felt. Tabell 4 Vekstfaktor for flommer med ulike gjentaksintervall Q T/Q M V1 H Gjerstad Tjellingtjernsbekken Kilåi bru Stigvassåi Q200/QM Q1000/QM Flomfrekvensanalysen er utført på døgnmiddelverdier. Flommens kulminasjonsverdi kan estimeres fra forholdet mellom flommens kulminasjonsvannføring (Qmom) og største døgnmiddelvannføring (Qdøgn). Forholdet mellom kulminasjonsverdi og døgnmiddelverdi for høstflom er gitt ved følgende regresjonsligning: Høstflom: Qmom/Qdøgn = 2,29 0,29 * loga 0,290*Ase 0.5 (1) Vårflom: Qmom/Qdøgn = 1,72 0,17 * loga 0,125*Ase 0.5 (2) Høy effektiv sjøprosent gir en høy demping av flommen og man kan forvente at forholdet mellom momentan- og døgnflom er lavere enn i et område med mindre flomdemping. Tabell 5 viser observerte og beregnede kulminasjonsverdier, kulminasjonsverdiene er beregnet ved bruk av regresjonsligning (1) og (2). Observerte forholdstall er hentet fra NVEs retningslinjer for flomberegninger (NVE 2011a). Observerte kulminasjonsverdien for Kilåi bru, Stigvassåi, Gjerstad og Sæternbekken er hentet fra NVEs «Retningslinjer for flomberegninger» (NVE 2011a). Beregnet kulminasjonsverdiene er beregnet ved bruk av formlene (1) og (2). 11 (67)

12 Tabell 5 Observerte forholdstall mellom momentan- og døgnmiddelflom for årsflommer i første rad. Forholdstall beregnet ved bruk av NVEs formler for høst (H) og vår (V). Q mom/q døgn Kilåi bru Stigvas såi Gjerst ad Tjellingtjern bekkn Storel va Songdal selv Ubergsv ann Observ erte 1.19 (H) /1.09 (V) Beregn et (H/V) 1.32/ / / / / / /1.05 Verdiene fra formel (1) og (2) kan gi urealistiske verdier, spesielt for felt med stor effektiv sjøprosent (NVE 2011a). og Ubergsvann får verdier mindre enn 1, disse verdiene erstattes med observert forholdstall for Gjerstad. For Songdalselv benyttes forholdsatllet 1.77, som er beregnet kulminasjonsverdi for høsten. Tabell 6 Beregnede flomverdier for målestasjonene 19.8 Stigvassåi og Kilåi bru, og nedbørfeltene, Songdalselv og Ubergsvann. Stasjonsn r. Navn Gjers tad Tjellingtjernb ekken Kilåi bru Stigv assåi Store lva Songdals elva Ubergsv ann A (km 2 ) QM (m 3 /s) qm (l/s/km 2 ) Q200/QM Q200 (m 3 /s) Q (l/s/km 2 ) 4 Qmom/Qdøgn Q200, momentan verdi (m 3 /s) q200, mom (m 3 /s) + 20% klimatilleg g (67)

13 Klimaendringer Det pågår forskning på hvordan klimaendringer vil påvirke beregnede dimensjonerende flommer. NVE har estimert forventet endring i 200- års- og årsflom mot slutten av dette århundret basert på tilgjengelige klimafremskrivninger og kalibrerte hydrologiske modeller (HBV-modeller) (NVE, 2011b). Generelt er det forventet at flommer forårsaket av regn vil øke, mens snøsmelteflommer i større vassdrag vil avta. Ekstremnedbøren er forventet å øke i hele landet. For Akershus anbefales det at det regnes med 20% økning i flomverdier for 200-, 500-, og 1000-årsflom i nedbørfelt (NVE, 2011b). Usikkerhet og klassifisering av beregningen Målestasjonen Kilåi som representerer nedbørsfeltene Ubergsvann og har en lavere effektiv sjøprosent og areal. Dette betyr at forholdet mellom momentanflom og døgnmiddelflom er høyere sammenlignet med feltene til Ubergsvann og. Konklusjon Beregnede verdier for Q200 justert for klimatilpasning er vist i Tabell 7, det anbefales å bruke flomverdier som er justert for klimatilpasning. Tabell 7 Q 200 med og uten klimapåslag for, Songdalselva og Ubergsvann Navn Songdalselva Ubergsvann Q200, klimatilpasset (m 3 /s) Q200 (m 3 /s) (67)

14 3 Vannlinjeberegning 3.1 Beregningsprogram Beregningen av 200-års vannstand ved planområdet er utført ved hjelp av HEC-RAS (US Army Corps of Engineers). Programmet er en endimensjonal modell for beregning av stasjonære og ikke stasjonære strømninger. Programmet beregner gjennomsnittlig vannstand og hastighet i profilene. For mer opplysninger om programmet, se Grunnlag og forutsetninger Grunnlag og forutsetninger for vannlinjeberegningen: årsflom Vannføring (beregnet 200-årsflom) Elvas geometri Elvas ruhet (strømningsmotstand) Dimensjoner av broene og kulvertene i den modellerte strekningen. Flomberegning for Songdalselva, og Ubergsvann er vist i kapittel årsflommen for hver elvestrekning er beregnet, med og uten klimatillegg på 20%. Klimatillegget representerer NVEs anbefalinger om økning i flomstørrelser frem til år For Vegårshei er det ventet at flommene vil øke 20 % (NVE 2011). 3.4 Elvas geometri En beskrivelse av elva og terrengets form må inn i beregningsmodellen. Terrengdata er mottatt fra Vegårshei kommune. Figur 4 viser nummereringen til tverrprofilene og oversikt over HEC-RAS modellområde. I modellen er delt inn i to delelver: øvre renner frem til der hvor møter Songdalselva, nedre renner fra møtepunktet med Songdalselva til utløp i Ubergsvann. Numrene til tverrprofiler tilsvarer avstander langs elva, målt fra nedstrøms og er i meter. Dermed er første profil for nedre del av, som finnes lengst nedstrøms, nummer 89 og profil 1512 er siste profil, lengst oppstrøms. Dermed er lengden til modellerte strekningen 1512 m 89 m = 1423 m. 3.5 Elvas ruhet I beregningsmodellen må elva og terrengets ruhet (strømningsmotstand) uttrykt ved Manningskoeffisient, n, legges inn. Elveløpet består av sand, stein og noe vegetasjon (Figur 5 og Figur 6), følgende verdier er derfor benyttet: Elveløpet: n = 0,035 Sidekanter, elveløp: n = (67)

15 Figur 4 Tverrprofiler i HEC-RAS (endimensjonal hydraulisk modell) 15 (67)

16 Figur 5 Bildet som viser vegetasjonen i og rundt Neselva (befaring 13. April 2015 ) 16 (67)

17 Figur 6 Del av elvestrekningen med noe mer vegetasjon i bunn (bilde fra befaring 13. April 2015) 3.6 Grensebetingelser Resultatene fra flomberegningene er brukt som øvre betingelse i den hydrauliske modellen. Vannstanden i Ubergsvann virker inn på vannstanden i, nedre grense i modellen er lik vannstanden til Ubergsvann ved en 200-årsflom og 200-årsflom med 20% klimatillegg. Vannstandsstigningen i Ubergsvann ved en 200-årsflom er beregnet ved å etablere vannføringskurve for Ubergsvann. En vannføringskurve beskriver vannføringen som en funksjon av vannstanden. Formel (4) viser formelen som brukes for å beregne vannføringen (Q) fra vannstanden (H). Q = CBH 1.5 (4) 17 (67)

18 B beskriver formen på overløpet, i dette tilfellet er dette en eldre terskel som ligger ved utløp Ubergsvann. C er en overløpskoeffisient, denne varierer noe for hvert profil (vist i vedlegg 4). Figur 6,7 og 8 viser dammen ved utløpet til Ubergsvann. Ved utløp Ubergsvann ligger det en eldre dam (se Figur 7, Figur 8, Figur 9), denne dammen har ulike overløpshøyder. Ved å definere overløpenes kotehøyde og breidde, kan man beregne vannstandsstigningen til Ubergsvann ved en gitt flomstørrelse. Flomberegning for utløp Ubergsvann er vist i vedlegg 1. Vannstanden ved en gitt flomhendelse er hentet ut fra vannføringskurven til Ubergsvann. Figur 7 Viser deler av dam ved utløp Ubergsvann (bilde fra befaring 13. April 2015) 18 (67)

19 Figur 8 Viser deler av dam ved utløp Ubergsvann (bilde fra befaring 13. April 2015) Figur 9 Viser deler av dam ved utløp Ubergsvann (bilde fra befaring 13. April 2015) 19 (67)

20 Figurene over viser at dammen har flere deler med ulike høyder, figuren under viser hvordan dammen er delt inn i 6 deler. Utskrift av registrerte terskelkoter for hver damseksjon og vannføringskurve er gitt i vedlegg 4. Høyden spesielt for seksjon 3 og 6 er svært varierende, og selv om disse er delt inn noe vil det være en stor usikkerhet knyttet til hvilke høyde vannet renner over disse seksjonene. Dette betyr at det er en usikkerhet knyttet til den etablerte vannføringskurven som nyttes til å lese ut vannstandsstigningen i Ubergsvann ved en 200-årsflom Figur 10 Viser oversikt over dam ved utløp Ubergsvann, tallene viser inndelingen av segmenter for overløpshøyde 20 (67)

21 3.7 Bro og kulvert Det er lagt inn fire broer i modellen, hvorav to er plassert i Songdalselv, og to er plassert i nedre del. Figur 11 viser plassering av broer som krysser elva i det modellerte området. Figur 11 Broer i Songdalselva og nedre (bilde hentet fra ArcMap) Figur 12 og Figur 13 viser to av broene som er lagt inn i modellen. Dimensjonene av broer/kulverter ble målt inn i løpet av befaringen. 21 (67)

22 Figur 12 Bro ved Ubergsmoen sentrum, krysser riksvei (67)

23 Figur 13 Bro som krysser riksvei 414, Songdalselva 4 Resultater Vannlinjeberegninger er utført for en 200-års flom med og uten 20% klimapåslag. Figur 14 og Figur 15 viser lengdeprofilen av de modellerte strekningene. Ytterlige hydrauliske parametere er vist i vedlegg 2. Flomsonekartet for 200-års flom er vist i figur 16 og figur (67)

24 100 ubergsmoen Plan: Plan Sideelv Legend EG PF 1 WS PF 1 Crit PF 1 Ground Elevation (m) Main Channel Distance (m) ubergsmoen Plan: Plan Lower reach Upper reach Legend EG PF 1 WS PF 1 Crit PF 1 Ground Elevation (m) Main Channel Distance (m) Figur 14 Lengdeprofil (200-års vannstand ) Songdalselv (øverst) og (nederst) 24 (67)

25 100 ubergsmoen Plan: Plan Sideelv Legend EG PF 2 WS PF 2 Crit PF 2 Ground Elevation (m) Main Channel Distance (m) ubergsmoen Plan: Plan Lower reach Upper reach Legend EG PF 2 WS PF 2 Crit PF 2 Ground Elevation (m) Main Channel Distance (m) Figur 15 Lengdeprofil (200-års vannstand med klimatillegg på 20%) Songdalselv (øverst) og (nederst) 25 (67)

26 Figur 16 Flomsonekart for en 200-års flom med klimatillegg på 20 % i Songdalselva, og Ubergsvann ved planområdet. 26 (67)

27 Figur 17 Flomsonekart for en 200-års flom i Songdalselva, og Ubergsvann ved planområdet. 27 (67)

28 5 Konklusjon Ved en 200-års flom (+ 20 % klimatillegg) vil følgende områder bli berørt: Nord i delområde 1 vil områder vest og øst for Songdalselv bli berørt, dette gjelder størsteparten av motorsportklubben og deler av området med skytebaner. I delområde 2 vil næringsbygget som tidligere var matbutikk bli helt oversvømt, i tillegg vil boligen øst for næringsbygget bli delvis oversvømt. Delområde 3 har noen bygninger som blir helt eller delvis oversvømt. Delområde 4 har ingen bygninger som ligger innenfor flomsonen. Delområde 5 har ingen bygninger i flomsonen. Delområde 7 har en bygning som blir delvis oversvømt. Langs riksvei 95 mellom område 7 og 8 blir èn bygning oversvømt. Bebyggelse som ligger nært Ubergsvann i delområde 8 vil bli berørt. I delområde 9 vil bebyggelse mellom Våje og Kjeodden bli oversvømt. Det er viktig å passe på at de planlagte bygningene oppføres utenfor det inntegnede området for oversvømmelse og gjerne med noe margin (pluss 30 cm), for å ta høyde for usikkerheter i beregningen. Det anbefales også å bruke resultatene fra 200-års flom med klimatillegget på 20 % i reguleringsplan. 6 Usikkerhet Best mulig kvalitet på vannlinjeberegninger er avhengig av en godt kalibrert vannlinjeberegningsmodell. Det vil si at det samles inn(i felt) sammenhørende verdier for vannføring og vannstand, som modellen kan kalibreres etter. Til den gjennomførte beregningen er ingen vannføringsobservasjoner tilgjengelige. Modellen er derfor ikke kalibrert. Nøyaktighet i tverrprofiler, avstand mellom tverrprofiler, usikkerhet i estimat av ruhet, usikkerhet i estimat av 200-års flom og helning på elva er blant de viktigste faktorene for kvalitet på modellen. Det er foretatt beregninger for å se hvordan ruheten i elva og elveslettene innvirker på de beregnede vannstander. Ruheten er økt med +- 20% med utgangspunktet i de valgte verdiene for de to modellene. Resultatene viser at ruheten denne endringen i ruheten gir en endret vannstand på i Songdalselva og på cm i gjennomsnitt. Beregningene viser den største innvirkningen på nedre del av, og minst endring for Songdalselv. I forhold til usikkerheten i dette prosjektet, skal det ved praktisk bruk av vannlinjene legges til en sikkerhetsmargin på minimum 30 cm. 28 (67)

29 Referanser NVE, 2011a: Retningslinjer for flomberegninger til 5-7 i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. Retningslinje 4/2011. Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE, 2011b: Deborah Lawrence og Hege Hisdal. Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. Report nr Norges vassdrags og energidirektorat. Databaser: databasen Hydra II US Army Corps og Engineers, 2014, HEC-RAS, 29 (67)

30 Vedlegg GJERSTAD (67)

31 19.80 STIGVASSÅI 31 (67)

32 32 (67)

33 19.73 KILÅI BRU 33 (67)

34 34 (67)

35 18.11 TJELLINGTJERNBEKK 35 (67)

36 36 (67)

37 37 (67)

38 Vedlegg Vedlegg 2 Vannlinjeberegning for Songdalselva og ved Ubergsmoen Vegårshei kommune (Q Q 200 med klimatilegg) 38 (67)

39 Elv Tverrprofil Profile Vannføring Vannstand Froude tall (m3/s) (m.o.h.) Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % (67)

40 Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Øvre Q Øvre % Nedre Q Nedre % Nedre 1568 Bridge Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % (67)

41 Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % (67)

42 Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Nedre Bridge Nedre Q Nedre % Nedre Q Nedre % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % (67)

43 Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % (67)

44 Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Bridge Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % (67)

45 Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % (67)

46 Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv Q Sideelv % Sideelv 145 Bridge Sideelv Q Sideelv % (67)

47 Vedlegg 3 Sensitivitetsanalyse +/- 10% i Manning s n (for Q 200 ) 47 (67)

48 Tabell 8 Sensitivitetsanalyse (endring i Manning s n - +/- 10%) Elv Tverrprofil Q200 Q200-10% 10% Q200 Q200-10% 10% Vannhastig Vannstand Vannstand het Vannhastighet (m.o.h.) (m.o.h.) (m/s) (m/s) Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre (67)

49 Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv (67)

50 Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv (67)

51 Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Tabell 9 Sensitivitetsanalyse (endring i Manning s n - +/- 20%) Elv Tverrprofi l Q200 Q200-20% Vannstan d 20% Q200 Q200-20% 20% Vannhastigh Vannhastigh Vannstand et et (m.o.h.) (m.o.h.) (m/s) (m/s) Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre (67)

52 Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Øvre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre Nedre (67)

53 Nedre Nedre Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv (67)

54 Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv Sideelv (67)

55 Vedlegg 4 Vannføringskurve Ubergsvann 55 (67)

56 Vedlegg 4 Flomsonekart 56 (67)

57 57 (67)

58 58 (67)

59 59 (67)

60 60 (67)

61 61 (67)

62 62 (67)

63 63 (67)

64 64 (67)

65 65 (67)

66 66 (67)

67 67 (67)