Flomberegning for Falkelva. Hamarøy kommune, Nordland (170.BA)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flomberegning for Falkelva. Hamarøy kommune, Nordland (170.BA)"

Transkript

1 Flomberegning for Falkelva Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013

2 Oppdragsrapport B Flomberegning for Falkelva, Hamarøy kommune, Nordland (170.BA) Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region nord v/asbjørn Nilsen Forfatter: Seija Stenius Trykk: Forsidefoto: Emneord: NVEs hustrykkeri Målestasjon Mørsvik bru. Foto: NVEs stasjonsbildearkiv. Flomberegning, Falkelva, Hamarøy, Nordland. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Mai 2013

3 Innhold Forord... 4 Sammendrag Beskrivelse av nedbørfeltet Målestasjoner Beregning av middelflom og flommer med ulike gjentaksintervall Døgnmiddelvannføringer Kulminasjonsvannføringer Beregning av avløpsflom fra Rekvatn Tilløpsflom til Rekvatn Avløpsflom fra Rekvatn Sammenligning og konklusjon Justering av flomverdier i forhold til ventede klimaendringer Usikkerhet Referanser Vedlegg Flomfrekvensanalyse med forskjellige varighet for målestasjon Mørsvik bru PQRUT oppsett Konstruert tilløp og beregnet avløp til/fra Rekvatn samt beregnet vannstand i Rekvatn...17

4 Forord På oppdrag for Statens vegvesen Region nord har NVE, Hydrologisk avdeling, utført flomberegninger for Falkelva i Hamarøy kommune i Nordland. Middelflom og flommer med gjentaksintervall 50, 100 og 200 år er beregnet. I tillegg er flomverdiene justert i forhold til ventede klimaendringer og vurdert i forhold til reguleringen i vassdraget. Arbeidet er blitt utført i perioden mai Seija Stenius har vært ansvarlig for oppdraget fra NVEs side, i tillegg har Thomas Væringstad kvalitetskontrollert arbeidet. Rapporten er utført på oppdragsbasis og er ikke en del av NVE sin forvaltningsmessige behandling av saken. Oslo, mai 2013 Sverre Husebye seksjonssjef Seija Stenius overingeniør 4

5 Sammendrag Det er utført flomberegning for Falkelva i Hamarøy kommune i Nordland. Middelflom og flommer med gjentaksintervall 50, 100 og 200 år er beregnet. I tillegg er flomverdiene justert i forhold til ventede klimaendringer og vurdert i forhold til reguleringen i vassdraget. Det finnes ikke vannføringsmålinger i vassdraget. Flomberegningene er derfor basert på data fra målestasjoner i nærliggende vassdrag og beregninger utført med regionale formler og frekvenskurver (Sælthun et al., 1997). Resultatet ble (kulminasjonsverdier): Sted Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 40, ,2 27,1 30,2 33,6 Falkelva* 40,4 43,3 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk Kulminasjonsvannføringer for flommer i et endret klima (år 2100) er som følger: Sted Klima økning Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 20 % 40, ,9 32,6 36,2 40,4 Falkelva* 20 % 40,4 50,0 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk. Det er valgt ut seks målestasjoner i området til å beregne og sammenligne middelflom, frekvenskurver og kulminasjonsverdier. Dataseriene som er brukt i frekvensanalysene er av varierende kvalitet på flomvannføringer. Med bakgrunn i det tilgjengelige datagrunnlaget for denne beregningen kan usikkerheten i resultatene regnes som stor. 5

6 1 Beskrivelse av nedbørfeltet Falkelva er et relativt lite vassdrag som renner ned i Sandnesvatnet i Sagelvvassdraget. Falkelva er regulert med en dam ved utløpet av Rekvatnet og restfeltet er kun 5 % av det naturlige feltet. Det er i tillegg overført vatn fra Slunkajavrre til Rekvatn via Slunkajavrre kraftverk. Maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk har Nord-Salten Kraft AS oppgitt til 10,1 m 3 /s. Flomregime: flommer opptrer både vår, høst og vinter men det er mest sannsynlig at de største flomtoppene opptrer om høsten eller vinteren. Feltkarakteristika for nedbørfeltene er vist i tabell 1 og feltgrensene er vist i figur 1. Tabell 1. Feltkarakteristika for Falkelva. Sted Feltareal, A km 2 Q N (61-90)* l/s km 2 Eff. sjø, A SE % Snaufjell, A SF, % Feltlengde, L F km Elvegradient, S T, m/km Høydeintervall moh. Falkelva 40, , ,4 47, Falkelva restfelt Rekvatn u. magasin 1, , ,9 86, ,8 60 1, ,6 62, * Avrenning beregnet fra NVEs avrenningskart for normalperioden Figur 1. Nedbørfeltet til Falkelva. 6

7 2 Målestasjoner En oversikt over nedbørfeltene til aktuelle sammenligningsstasjoner i området er gitt i tabell 2. Beliggenhet og feltgrenser er vist i figur 2. Målestasjon Mørsvik bru ligger ca 14 km sør sørvest for Falkelva. Mørsvik bru har litt mindre feltareal og lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har vært i drift siden Kvaliteten på vannføringskurven på flom er vurdert som dårlig. Målestasjon Storvatn ligger ca 20 km vest for Falkelva. Storvatn har større feltareal og middelavrenning men lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Stasjonen var nedlagt i perioden men har ellers vært i drift siden Kvaliteten på vannføringskurven på flom er ikke vurdert. Målestasjon Lakså bru ligger ca 30 km vest for Falkelva. Lakså bru har mindre feltareal, lavere effektiv sjøprosent og større middelavrenning sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har vært i drift siden Vannføringskurven er trolig feil på vannstander over 0,7 m (ca 8 km 3 /s), kvaliteten på vannføringskurven på flom er vurdert som dårlig. Målestasjon Strandå ligger ca 58 km sørvest for Falkelva. Strandå har mindre feltareal, mye lavere effektiv sjøprosent og lavere middelavrenning sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har vært i kontinuerlig drift siden Vannføringskurven er beheftet med systematiske feil pga profilforandring, kvaliteten på vannføringskurven på flom er dermed vurdert som dårlig. Målestasjon Ravgajokka ligger ca 21 km øst sydøst for Falkelva. Ravgajokka har større feltareal, mye lavere effektiv sjøprosent og lavere middelavrenning sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen var nedlagd i perioden Kvaliteten på vannføringskurven på flom er ikke vurdert Målestasjon Rotvatn ligger ca 10 km nordvest for Falkelva. Rotvatn er plassert lengst ned i Sagelvvassdraget men har mye større feltareal og noe lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Målestasjonen har en uregulert observasjonsperiode fra Kvaliteten på vannføringskurven på flom er ikke vurdert. 7

8 Figur 2. Kart over målestasjoner i området (sort) og nedbørfeltet til Falkelva (rødt). Tabell 2. Feltkarakteristika for aktuelle sammenligningsstasjoner. Stasjon Måleperiode Feltareal (km 2 ) Eff. sjø (%) Q N (61-90) (l/s km 2 Q obs (l/s km 2 ) Høydeint. (moh.) Feltlengde Mørsvik bru 1985-dd 31,2 4, , , Storvatn 1916-dd 71,3 9, , , Lakså bru 1953-dd 26,7 7, , , Strandå 1916-dd 23,6 2, , , Ravgajokka 1976-dd 75,0 1, , , Rotvatn ,0 5, , ,6 Q N betegner middelavrenningen i perioden beregnet fra NVEs avrenningskart. Q obs betegner middelavrenningen beregnet for periode med tilgjengelige observasjoner. (km) 8

9 3 Beregning av middelflom og flommer med ulike gjentaksintervall 3.1 Døgnmiddelvannføringer For beregning av middelflom er det gjort en vurdering av middelflom for målestasjonene i tabell 2 og beregning av middelflom fra formelverk i definerte hydrologiske regioner (Sælthun et al., 1997). De regionale flomformlene (Sælthun et al., 1997) gjelder for felt >20 km 2, men bør brukes med forsiktighet for felt < 100 km 2 (NVE 2011). I tabell 3 vises resultatene for flomfrekvensanalysene på døgnmiddelverdier. Tabell 3. Flomfrekvensanalyse på årsflommer, døgnmiddelverdier. Stasjon Periode Ant. år Areal Q M Q 50 / km 2 l/s km 2 m 3 /s Q M Q 100 / Q M Q 200 / Q M Fordelingsfunksjon Mørsvik bru , ,32 2,1 2,3 2,6 Logn Storvatn , ,95 1,6 1,7 1,8 Gam(mom) Lakså bru , ,16 2,6 3,0 3,4 Logn Strandå , ,37 1,9 2,1 2,3 Gum(mom) Ravgajokka , ,65 1,8 2,0 2,2 Vårflom Rotvatn , ,09 1,7 1,8 2,0 Gum(mom) Gjennomsnitt alle 514 1,9 2,2 2,4 Gjennomsnitt Storvatn og Rotvatn 299 Store flommer i Falkelva opptrer både vår, høst og vinter. Falkelva tilhører dermed region V1, H1 eller K2 (Sælthun et al., 1997). De regionale flomformlene for V1, H1 respektive K2 er: V1: lnq M = 0,2722 lns T - 0,1406 lna SE + 0,1006 lna SF + 0,6172 lnq N + 2,11 H1: lnq M = 1,2805 lnq N - 0,2267 ln(a/l F ) - 0,0664 A SE + 0,0053 S T + 1,00 K2: lnq M = 1,1524 lnq N - 0,0463 A SE + 1,57 q M middelflom [l/s km 2 ] ST hovedelvas gradient [m/km] ASE effektiv sjøprosent [%] ASF snaufjellprosent [%] qn midlere spesifikt årsavløp [l/s km 2 ] A nedbørfeltets areal [km 2 ] LF feltaksens lengde [km] ST hovedelvas gradient [m/km] I tabell 4 vises resultatene fra de regionale flomformlene og flomfrekvenskurvene, for region V1, H1 og K2, beregnet for Falkelva. 9

10 Tabell 4. Middelflom beregnet med de regionale flomformlene og de regionale flomfrekvenskurvene*, for region V1, H1 respektive K2. Sted Region Areal Q M Q 50 / km 2 l/s km 2 m 3 /s Q M Q 100 / Q M Q 200 / Q M Falkelva Falkelva restfelt Rekvatn u. mag. *(Sælthun et al., 1997) V ,08 1,90 2,09 2,31 H1 40, ,88 2,21 2,48 2,79 K ,56 1,87 2,05 2,27 V ,74 1,90 2,09 2,31 H1 1, ,33 2,21 2,48 2,79 K ,90 1,87 2,05 2,27 V ,57 1,90 2,09 2,31 H1 30, ,85 2,21 2,48 2,79 K ,52 1,87 2,05 2,27 Det vurderes som at resultatene som fås fra gjennomsnittsverdien fra sammenligningsstasjonene Storvatn og Rotvatn gir en sannsynlig spesifikk middelflomverdi for Falkelva. Middelflommen for Falkelva settes dermed til 300 l/s km 2. Det vurderes som at de høyeste resultatene som fås fra formelverket (Sælthun et al., 1997) gir sannsynlige spesifikke middelflomverdier for Falkelva restfelt og Rekvatn uten magasin. Middelflommen for Falkelva restfelt og Rekvatn uten magasin presenteres i tabell 5. Som representativ flomfrekvenskurve for Falkelva brukes en gjennomsnittsverdi fra de regionale kurvene V1 og H1 (Sælthun et al., 1997) som er litt større enn gjennomsnittsverdien fra alle sammenligningsstasjonene. Tabell 5 gir resulterende døgnmiddelvannføringer ved forskjellige gjentaksintervall for Falkelva. Tabell 5. Døgnmiddelflommer med ulike gjentaksintervall for Falkelva. Sted Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 40, ,1 24,9 27,7 30,9 Falkelva restfelt 1, ,7 3,6 4,0 4,4 Rekvatn u. magasin 30, ,5 31,9 35,5 39,6 3.2 Kulminasjonsvannføringer I små vassdrag vil kulminasjonsvannføringen være atskillig større enn døgnmiddelvannføringen. Dette er spesielt karakteristisk i vassdrag hvor vannføringen kan stige raskt og flommene har et spisst forløp. Små nedbørfelt med lav effektiv sjøprosent vil typisk ha et raskere og spissere flomforløp sammenlignet med større nedbørfelt med høyere effektiv sjøprosent. Forholdet mellom kulminasjonsvannføring (momentanvannføring) og døgnmiddelvannføring (Q mom /Q mid ) anslås fortrinnsvis ved å analysere de største 10

11 observerte flommene i vassdraget. Siden det ikke finnes vannføringsdata fra vassdraget må forholdstallet Q mom /Q mid dermed beregnes med utgangspunkt i nærliggende og lignende målestasjoner i området og beregnede forholdstall fra eksisterende formelverk. Målestasjon Mørsvik bru har data med finere tidsoppløsning enn døgn i perioden 1985-dd. Mørsvik bru har lit mindre feltareal og lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Døgnmiddel og kulminasjonsvannføring for de tre største årlige vannføringene fra Mørsvik bru er listet opp i tabell 6, sammen med forholdstallet mellom disse to verdiene. Målestasjon Storvatn har data med finere tidsoppløsning enn døgn i perioden dd. med et brudd i tidsserien i perioden Storvatn har større feltareal og middel vannføring men lavere effektiv sjøprosent sammenlignet med Falkelva. Døgnmiddel og kulminasjonsvannføring for de tre største årlige vannføringene fra Storvatn er listet opp i tabell 7, sammen med forholdstallet mellom disse to verdiene. Tabell 6. Kulminasjons- og døgnmiddelvannføringer ved Mørsvik bru. De 3 største årlige flommene i analyseperioden ( ). Dato Kulminasjon m 3 /s Døgnmiddel m 3 /s Q mom /Q mid ,7 37,6 1, ,69 20,7 1, ,7 22,2 1,38 Snitt 1,36 Tabell 7. Kulminasjons- og døgnmiddelvannføringer ved Storvatn. De 3 største årlige flommene i analyseperioden ( og ). Dato Kulminasjon m 3 /s Døgnmiddel m 3 /s Q mom /Q mid ,2 42,5 1, ,7 39,8 1, ,2 41,7 1,01 Snitt 1,09 I Sælthun et al. (1997) er det utarbeidet ligninger som uttrykker en sammenheng mellom forholdet Q mom /Q mid og feltkarakteristika (feltareal og effektiv sjøprosent) for vår- og høstsesong. Formlene er: Vårflom: Q mom /Q døgn = loga A SE 0.5 Høstflom: Q mom /Q døgn = loga A SE 0.5 hvor A er feltareal og A SE er effektiv sjøprosent. Formlene er utarbeidet fra ett urvalg av målestasjoner der den effektive sjøprosenten varierer mellom 0,01 % til under 22 %. For Falkelva gir formlene et forholdstall på 1,0 for vårflom og høstflom. For Falkelva restfelt gir formlene et forholdstall på 1,7 for vårflom og 2,2 for høstflom. For Rekvatn uten magasin gir formlene et forholdstall på 1,3 for vårflom og 1,5 for høstflom. Gjennomsnittsverdien fra de tre største flommene fra Storvatn er noe større sammenlignet med resultatene fra vår- og høst formlene (Sælthun et al., 1997). Det er 11

12 valgt å bruke denne verdien videre i analysen for Falkelva. For Falkelva restfelt og Rekvatn uten magasin er det valgt å bruke verdien utledet fra formlene for høstflom. Kulminasjonsverdiene blir dermed som i tabell 8. Tabell 8. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier ved ulike gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer. Sted Q mom /Q mid Areal km 2 Q M Q 50 Q 100 Q 200 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 1,09 40, ,2 27,1 30,2 33,6 Falkelva restfelt 2,2 1, ,8 7,9 8,7 9,7 Rekvatn u. mag. 1,5 30, ,3 47,9 53,3 59,4 4 Beregning av avløpsflom fra Rekvatn 4.1 Tilløpsflom til Rekvatn Tilløpsflommen til Rekvatn er beregnet i kapitel 3 og presentert i tabell 5 (døgnmiddelflom) og tabell 8 (kulminasjonsflom). Tilløpsflommen er i tillegg beregnet direkte fra Mørsvik bru som er den av sammenligningsstasjonene som vurderes best sammenlignbar med nedbørsfeltet som drenerer til Rekvatn. Det er gjort flomfrekvensanalyse for Mørsvik bru med ett-, to-, tre- og fire døgns varighet, se vedlegg 1. Flomverdiene for Rekvatn er beregnet ved å multiplisere spesifikke verdier med feltarealet. Resultatene fra flomfrekvensanalysen med ulike varigheter for Mørsvik bru presenteres i tabell 9 sammen med flomverdier med beregnet for Rekvatn uten magasin. Tabell 9. Flommer med ulike varighet for Mørsvik bru og Rekvatn uten magasin Mørsvik bru Rekvatn u. mag. Varighet Q M Q 200 Q 200 Døg n Time r l/s km 2 m 3 /s m 3 /s Q 200T /Q mid,t l/s km 2 m 3 /s døgn m 3 /s kulm , ,4 2, ,9 59, , ,9 2, , , ,5 2, , , ,0 2, ,7 Det er konstruert en tilløpsflom for Rekvatn slik at totalvolumet stemmer overens med de forskjellige varighetene presentert i tabell 9. Det er benyttet en total varighet på fire døgn (96 timer) med ett tidsskritt på en time. Tilløpsserien er presentert i vedlegg

13 4.2 Avløpsflom fra Rekvatn Avløpsflommen fra Rekvatn til Falkelva beregnes ved å route tilløpsflommen gjennom magasinet med hjelp av flommodellen PQRUT (NVE 2011), data og parametrer som er brukt i programmet PQRUT vises i vedlegg 8.2. Routingen er foretatt både med kun tilløpsflom til Rekvatn samt med den maksimale driftsvannføringen fra Slunkajavrre kraftverk (10,1 m 3 /s) lagt til tilløpsflommen. Det er her ikke tatt hensyn til hvor mye av driftsvannføringen som eventuelt kommer fra eget felt, det er heller ikke tatt hensyn til en eventuell kjøring av Rekvatn kraftverk. Resultatene presenteres i tabell 10 og vedlegg 8.3. Tabell 10. Beregnet tilløp og avløp til/fra Rekvatn med gjentaksintervall 200 år, kulminasjonsvannføringer. Sted Tilløp Avløp Q 200 m 3 /s m 3 /s Rekvatn u. mag, fra kap. 3 59,4 - Rekvatn u. mag. * 59,8 23,9 Rekvatn u. mag inkl. maks. dvf. * 69,9 33,5 *Tilløpsflommen utledet fra Mørsvik bru Det er ikke tatt hensyn til eventuell nedbør på magasinet men det vurderes her som ikke nødvendig da det er gjort andre valg i beregningene som bidrar til en høyere flomverdi. Valgene som bidrar til en høyere flomverdi er: Det er brukt samme gjentaksintervall fra Falkelva restfelt og tilløpet til Rekvatn. Det er ikke tatt hensyn til tidsforsinkelse på vannføringen fra overløpet ved summering av overløp fra Rekvatn med vannføringen fra Falkelva restelt. Det er ikke tatt hensyn til eventuell overføring av vatn ut av nedbørfeltet til Rekvatn gjennom bekkinntakene langs vannveien til Slunkajavrre kraftverk. Det er ikke tatt hensyn til eventuell kjøring fra Rekvatn kraftverk 5 Sammenligning og konklusjon Frekvensanalyse regnes generelt som en mer tilforlitelig metode enn routing metoden. Routing metoden er her brukt som ett støtteverktøy for vurdering av resultatene fra frekvensanalyse metoden og det er dermed valgt å utføre routing metoden med noen forenklinger. I tabell 11 sammenlignes 200-års flommen for Falkelva beregnet for naturlig nedbørfelt (kap. 3) samt beregnet med hjelp av routing gjennom Rekvatn (kap. 4) summert med restvannføringen beregnet for restfeltet til Falkelva (kap. 3). Det er ikke tatt hensyn til eventuell tidsforsinkelse ved summering av avløpet fra Rekvatn med restvannføringen fra Falkelva restfelt. 13

14 Tabell 11. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier med 200-års gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer. Sted/Beregningspunkt Areal km 2 Q 200 m 3 /s Falkelva, nat.felt 40,4 33,6 Falkelva restfelt 1,88 9,7 Rekvatn u. mag. (tilløp) 30,8 59,4 Rekvatn, avløp (routing metoden) 30,8 23,9 Rekvatn, avløp inkl. dvf. (routing metoden) 30,8 33,5 Falkelva (Rekvatn avløp + Falkelva restfelt) 40,4 33,7 Falkelva (Rekvatn avløp inkl. dvf.+ Falkelva restfelt) 40,4 43,3 Ved sammenligning av 200-års flommen utledet for Falkelva, som er presentert i tabell 11, vurderes det som at store flommer ved Falkelva nærmer seg uregulert tilstand hvis Slunkajavrre kraftverk står. Ved maksimal driftsvannføring fra Slunkajavrre kraftverk øker flommen ved Falkelva med bortimot 10 m 3 /s hvis vannstanden i Rekvatn er på HRV ved flommens begynnelse. Kulminasjonsverdiene ved Falkelva blir dermed som i tabell 12. Tabell 12. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier ved ulike gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer. Sted Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Falkelva 40, ,2 27,1 30,2 33,6 Falkelva* 40,4 43,3 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunkajavrre kraftverk 5.1 Justering av flomverdier i forhold til ventede klimaendringer I NVE-report Hydrological projections for floods in Norway under a future climate er det gitt anbefalinger om hvordan man skal ta hensyn til ventet klimautvikling frem til år 2100 ved beregning av flommer med forskjellige gjentaksintervall. Ut fra avsnitt 8.2 i nevnte rapport, velger vi her å benytte en faktor på 1,2 og 1,4 (20 respektive 40 % økning) for å anslå klimaendringers effekt på flommer med forskjellige gjentaksintervall. Kulminasjonsvannføringer for flommer i et endret klima (år 2100) blir dermed som i tabell

15 Tabell 13. Beregnet middelflom (Q M) og resulterende flomverdier ved ulike gjentaksintervall for Falkelva, kulminasjonsvannføringer, justert med + 20 og 40 % som følge av ventede klimaendringer. Sted Falkelva Falkelva* Klima økning Areal Q M Q 50 Q 100 Q 200 km 2 l/s km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s 20 % ,9 32,6 36,2 40,4 40,4 40 % ,5 38,0 42,3 47,1 20 % 50,0 40,4 40 % 56,7 *Inkludert maksimal driftsvannføring ved Slunka kraftverk. Det er ikke beregnet med klimaøkning på driftsvannføringen. Ut ifra rekommandasjonene gitt i NVE-report s. 37 vurderer vi en 20 % økning som mest sannsynlig. 6 Usikkerhet Det er en hel del usikkerhet knyttet til frekvensanalyser av flomvannføringer. De observasjoner som foreligger er av vannstander. Disse omregnes ut fra en vannføringskurve til vannføringsverdier. Vannføringskurven er basert på observasjoner av vannstander og tilhørende målinger av vannføring i elven men disse direkte målingene er ofte ikke utført på store flommer. De største flomvannføringene er altså beregnet ut fra et ekstrapolert forhold mellom vannstander og vannføringer, dvs. også observerte flomvannføringer inneholder en stor grad av usikkerhet. Andre kilder til usikkerhet er bruk av døgnmiddelverdier og mangel av lange findataserier. Frekvensanalyse regnes generelt som en mer tilforlitelig metode enn routing metoden. Resultatene fra de to metodene varierte lite for Falkelva men det er ikke uvanlig att variasjonene er mye større. Det kan være av stor betydning for resultatene hvilke valg/forenklinger som gjørs i analysen. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er meget vanskelig. Det er mange faktorer som spiller inn, særlig for å anslå usikkerhet i ekstreme vannføringsdata. Med bakgrunn i det tilgjengelige datagrunnlaget for denne beregningen kan usikkerheten i resultatene regnes som stor. 7 Referanser Sælthun. N. R., Tveito. O. E.. Bønsnes. T. E. og Roald. L. A. 1997: Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag. NVE Rapport nr NVE 2011: Retningslinje for flomberegninger. NVE Retningslinjer No Lawrence og Hisdal 2011: Hydrological projections for floods in Norway under a future climate. NVE Report No

16 8 Vedlegg 8.1 Flomfrekvensanalyse med forskjellige varighet for målestasjon Mørsvik bru Figur 3. Flomfrekvensanalyse med forskjellige varighet for Mørsvik bru 8.2 PQRUT oppsett Tabell 14. Magasin og overløpsdata for Rekvatn Verdi Enhet HRV 283,75 moh LRV 271,75 moh Magasin volum 77,0 Mill. m 3 Overløpslengde ca 29 m Tabell 15. PQRUT parametrer Verdi Enhet Øvre tømmekonstant, K1 0,131 1/tid Nedre tømmekonstant, K2 0,026 1/tid Skille mellom øvre og nedre nivå, T terskel 22,714 mm 16

17 8.3 Konstruert tilløp og beregnet avløp til/fra Rekvatn samt beregnet vannstand i Rekvatn Figur 4. Konstruert tilløp samt beregnet avløp og vannstand for Rekvatn. 17

18 Tabell 16. Tilløp, vannstand og avløp beregnet for Rekvatn. Vst. Rekvatn Tidsskritt Tilløp Avløp m 3 /s moh m 3 /s 1 5,5 283,8 0,0 2 5,5 283,8 0,0 3 5,5 283,8 0,0 4 5,5 283,8 0,1 5 5,5 283,8 0,1 6 5,5 283,8 0,1 7 12,0 283,8 0,2 8 12,0 283,8 0,3 9 18,0 283,8 0, ,0 283,8 0, ,0 283,8 0, ,0 283,8 0, ,0 283,8 1, ,0 283,8 1, ,0 283,9 1, ,0 283,9 2, ,5 283,9 2, ,5 283,9 2, ,5 283,9 3, ,5 283,9 3, ,0 283,9 4, ,0 283,9 4, ,8 284,0 5, ,1 284,0 5, ,4 284,0 6, ,6 284,0 6, ,6 284,0 7, ,9 284,0 8, ,4 284,1 8, ,1 284,1 9, ,0 284,1 10, ,8 284,1 12, ,0 284,2 13, ,4 284,2 14, ,8 284,2 15, ,0 284,2 16, ,0 284,2 16, ,0 284,2 17, ,0 284,2 18, ,6 284,3 18, ,6 284,3 19, ,0 284,3 19, ,0 284,3 20, ,0 284,3 20, ,0 284,3 21, ,0 284,3 21, ,0 284,3 21, ,0 284,3 22, ,0 284,3 22, ,0 284,3 22, ,0 284,3 22, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 23, ,0 284,3 22,9 65 9,0 284,3 22,6 66 9,0 284,3 22,1 67 9,0 284,3 21,7 68 9,0 284,3 21,3 69 9,0 284,3 20,9 70 9,0 284,3 20,5 71 9,0 284,3 20,2 72 9,0 284,3 19,8 73 9,0 284,3 19,5 74 9,0 284,3 19,2 75 9,0 284,3 18,9 76 9,0 284,3 18,6 77 9,0 284,2 18,3 78 9,0 284,2 18,0 79 8,0 284,2 17,7 80 8,0 284,2 17,4 81 8,0 284,2 17,2 82 8,0 284,2 16,9 83 8,0 284,2 16,6 84 8,0 284,2 16,4 85 8,0 284,2 16,1 86 8,0 284,2 15,9 87 8,0 284,2 15,7 88 8,0 284,2 15,5 89 8,0 284,2 15,2 90 8,0 284,2 15,0 91 8,0 284,2 14,8 92 8,0 284,2 14,7 93 8,0 284,2 14,5 94 8,0 284,2 14,3 95 8,0 284,2 14,1 96 8,0 284,2 13,9 Max 59,8 284,3 23,9 18

19 Figur 5. Konstruert tilløp inklusive maksimal driftsvannføring fra Slunka kraftverk (10,1 m 3 /s) samt beregnet avløp og vannstand for Rekvatn. 19

20 Tabell 17. Tilløp inklusive maksimal driftsvannføring fra Slunka kraftverk (10,1 m 3 /s) samt vannstand og avløp beregnet for Rekvatn. Vst. Rekvatn Tidsskritt Tilløp Avløp m 3 /s moh m 3 /s 1 15,6 283,8 0,0 2 15,6 283,8 0,1 3 15,6 283,8 0,2 4 15,6 283,8 0,3 5 15,6 283,8 0,5 6 15,6 283,8 0,6 7 22,1 283,8 0,8 8 22,1 283,8 1,0 9 28,1 283,8 1, ,1 283,9 1, ,1 283,9 2, ,1 283,9 2, ,1 283,9 3, ,1 283,9 3, ,1 283,9 4, ,1 283,9 4, ,6 284,0 5, ,6 284,0 5, ,6 284,0 6, ,6 284,0 7, ,1 284,0 7, ,1 284,1 8, ,9 284,1 9, ,2 284,1 10, ,5 284,1 10, ,7 284,1 11, ,7 284,1 12, ,0 284,2 13, ,5 284,2 14, ,2 284,2 15, ,1 284,2 17, ,9 284,3 18, ,1 284,3 20, ,5 284,3 21, ,9 284,3 22, ,1 284,3 23, ,1 284,4 24, ,1 284,4 25, ,1 284,4 26, ,7 284,4 26, ,7 284,4 27, ,1 284,4 28, ,1 284,4 28, ,1 284,4 29, ,1 284,4 29, ,1 284,4 30, ,1 284,5 30, ,1 284,5 31, ,1 284,5 31, ,1 284,5 31, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 33, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 32, ,1 284,5 31, ,1 284,5 31, ,1 284,5 30, ,1 284,4 30, ,1 284,4 30, ,1 284,4 29, ,1 284,4 29, ,1 284,4 28, ,1 284,4 28, ,1 284,4 28, ,1 284,4 27, ,1 284,4 27, ,1 284,4 27, ,1 284,4 27, ,1 284,4 26, ,1 284,4 26, ,1 284,4 26, ,1 284,4 25, ,1 284,4 25, ,1 284,4 25, ,1 284,4 25, ,1 284,4 24, ,1 284,4 24, ,1 284,4 24, ,1 284,3 24, ,1 284,3 24, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23, ,1 284,3 23,1 Max 69,9 284,5 33,5 20

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Flomberegning for Aureelva

Flomberegning for Aureelva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Aureelva Thomas Væringstad 9 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Aureelva (097.72Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr. 9-2007 Flomberegning

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Flomberegning for Oltedalselva

Flomberegning for Oltedalselva Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Oltedalselva Erik Holmqvist 12 2005 D O K U M E N T Flomberegning for Oltedalselva (030.1Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 12-2005 Flomberegning

Detaljer

Flomberegning for Sogndalselvi

Flomberegning for Sogndalselvi Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Sogndalselvi Turid-Anne Drageset 6 2003 D O K U M E N T Flomberegning for Sogndalselvi (077.3Z) Flomsonekartprosjektet Norges vassdrags- og energidirektorat 2003

Detaljer

Flomberegning for Ulefoss

Flomberegning for Ulefoss Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Ulefoss Lars-Evan Pettersson 5 2006 D O K U M E N T Flomberegning for Ulefoss (016.BZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Dokument nr 5-2006 Flomberegning

Detaljer

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune

NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier

Detaljer

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Lars-Evan Pettersson 9 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Oppdragsrapport

Detaljer

Utarbeidet av: Jan-Petter Magnell NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi)

Utarbeidet av: Jan-Petter Magnell NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi) Utarbeidet av: Jan-Petter Magnell NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi) Kontrollert av: Kjetil Sandsbråten NVE-godkjent fagansvarlig i fagområde IV (flomhydrologi) Oslo Dam Saggrenda

Detaljer

Flomberegning for Namsen

Flomberegning for Namsen Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Namsen Lars-Evan Pettersson 19 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Namsen (139.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument nr 19-2007 Flomberegning

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund

Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund Erik Holmqvist 5 2000 D O K U M E N T Flomberegning for Trysilvassdraget, Nybergsund (311. Z) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Flomberegning for Vigga

Flomberegning for Vigga Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Vigga Erik Holmqvist 11 2004 D O K U M E N T Flomberegning for Vigga (012.EBZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 11-2004 Flomberegning for

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader

Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Er hydrologien viktig i konsesjonsøknader Vannføringsmålinger Kjetil Arne Vaskinn SWECO Norge Hydrologi / tilsig generelt Hydrologisk grunnlag for prosjektering av småkraftverk 1. Spesifikk avrenning 2.

Detaljer

Retningslinjer for flomberegninger. til 5-7 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg

Retningslinjer for flomberegninger. til 5-7 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Retningslinjer for flomberegninger til 5-7 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Norges vassdrags- og energidirektorat 2009 Retningslinjer nr Retningslinjer for flomberegninger Utgitt av: Redaktør:

Detaljer

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer Har vært på høring Er under korrektur Nye

Detaljer

Sammenligning av metoder for flomberegninger i små uregulerte felt. Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Delprosjekt 5.1.

Sammenligning av metoder for flomberegninger i små uregulerte felt. Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Delprosjekt 5.1. Sammenligning av metoder for flomberegninger i små uregulerte felt Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Delprosjekt 5.1.7 86 2015 R A P P O R T Sammenligning av metoder for flomberegninger

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Flomberegninger for Fedaelva, Kvinesdal kommune, Vest-Agder (025.3A1)

Flomberegninger for Fedaelva, Kvinesdal kommune, Vest-Agder (025.3A1) Flomberegninger for Fedaelva, Kvinesdal kommune, Vest-Agder (025.3A1) Revisjon av rapport 28-2013 Per Alve Glad 63 2013 R A P P O R T Revsjon av rapport 28-13: Flomberegninger for Fedaelva, Kvinesdal

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde

NOTAT SAMMENDRAG. Standard rørlengde. Maks overdekning. Anbefalt diameter. Nødvendig lengde NOTAT OPPDRAG Utredning av nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen DOKUMENTKODE 416813-RIVass-NOT-001 EMNE Dimensjonering av dreneringssystem TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER JBV-Trondheimsregion

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning

Nore og Uvdal kommune. Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning Nore og Uvdal kommune Reguleringsplan for Uvdal barnehage Flom- og vannlinjeberegning Februar 2013 RAPPORT Flom- og vannlinjeberegning Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 99719001-1 99719001 07.02.2014 Kunde:

Detaljer

EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen

EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due, HHD Elise Trondsen Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Sølvi Amland og Erik Holmqvist Sverre Husebye Dato: 27.08.2013 Saksnr.: NVE 200903388-9 Arkiv: Kopi: EA Harald Endresen HHT Morten Nordahl Due,

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

NEVINA (Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-Analyse) Lavvannsverktøy Brukerveiledning

NEVINA (Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-Analyse) Lavvannsverktøy Brukerveiledning NEVINA (Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-Analyse) Lavvannsverktøy Brukerveiledning NEVINA Brukerveiledning NVE September 2015 1 Innhold Om NEVINA... 3 Kartlagliste... 6 Lavvannskartberegning... 8 Fremgangsmåte

Detaljer

Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ)

Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) lomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument nr 14 lomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012.CZ).

Detaljer

Flommen Østafjells juli 2011. Ingjerd Haddeland

Flommen Østafjells juli 2011. Ingjerd Haddeland Flommen Østafjells juli 2011 Ingjerd Haddeland 9 2011 D O K U M E N T Flommen Østafjells juli 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Dokument nr. 9-2011 Flommen Østafjells juli 2011 Utgitt av:

Detaljer

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 6

Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 6 Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 6 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 7 2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGENE OG AVGRENSNING AV PROSJEKTET... 8 2.1 Bråsteinvatnet... 8 2.2 Høylandsånavassdraget...

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Befaring SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Befaring SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Flomvurdering hyttetomt ved Rembekken DOKUMENTKODE 418109-RIVass-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kjell Sagen Berg OPPDRAGSLEDER Ann Kristin Tuseth KONTAKTPERSON Mette Pütz

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge

Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Klimaendring og fremtidige flommer i Norge Deborah Lawrence Hydrologisk modellering (HM), NVE Kraftverkshydrologi og Produksjonsplanlegging Energi Norge/Norsk hydrologiråd seminar 5. 6. november, 2012,

Detaljer

RAPPORT FLOMVURDERINGER EG SYKEHUSOMRÅDE KRISTIANSAND KOMMUNE SWECO NORGE AS KRS VANNKRAFT

RAPPORT FLOMVURDERINGER EG SYKEHUSOMRÅDE KRISTIANSAND KOMMUNE SWECO NORGE AS KRS VANNKRAFT RAPPORT KRISTIANSAND KOMMUNE FLOMVURDERINGER EG SYKEHUSOMRÅDE OPPDRAGSNUMMER 13314001 FLOMBEREGNINGER OG FLOMVURDERINGER I FORBINDELSE MED NY OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR EG SYKEHUSOMRÅDE STATUS: ENDELIG

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen

Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Flosonekartprosjektet Floberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen Turid-Anne Drageset 4 2000 D O K U M E N T Floberegning for Otta (002.DHZ) og Gudbrandsdalslågen (002.DZ) Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport hydrologi 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Oppdragsnummer : 5133526 Vinda kraftverk Fagrapport Hydrologi Versj. nr : J-03 J-03 05.11.2013 Endelig rapport J.Lancaster

Detaljer

Lavvannskart Brukerveiledning

Lavvannskart Brukerveiledning Lavvannskart Brukerveiledning Lavvannskart Brukerveiledning NVE Mai 2011 1 Innhold Om Lavvannskartet... 3 Lagliste... 6 Liste over verktøy... 8 Lavvannskartberegning... 9 Hjelpefunksjon... 9 Målestokk

Detaljer

Gf-GG 141 FLOMMER OG FLOMBEREGNINGER. Nils Roar Sælthun Inst for geofysikk H99

Gf-GG 141 FLOMMER OG FLOMBEREGNINGER. Nils Roar Sælthun Inst for geofysikk H99 Gf-GG 141 FLOMMER OG FLOMBEREGNINGER Nils Roar Sælthun Inst for geofysikk H99 1 Innhold 1 INNLEDNING...2 1.1 HVA ER FLOM?...2 1.2 HVA SKAPER FLOM?...2 1.3 FLOMVANNSTAND OG FLOMVASSFØRING...2 1.4 REGIONALE

Detaljer

Flomsonekart Delprosjekt Nesttun. Kjartan Orvedal Camilla Meidell Roald

Flomsonekart Delprosjekt Nesttun. Kjartan Orvedal Camilla Meidell Roald Flomsonekart Delprosjekt Nesttun Kjartan Orvedal Camilla Meidell Roald 74 2013 R A P P O R T Rapport nr 74 / 2013 Utgitt av: Redaktør: Vannlinje: Kart: Norges vassdrags- og energidirektorat Kjartan Orvedal

Detaljer

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen 1 Min plan.. Litt om Vassdragslaboratoriet Hvorfor vi måler og hva vi måler? Vanlige problem og konsekvenser Fremtidens måleoppgaver 2 Vassdragslaboratoriet - organisatorisk

Detaljer

Status for og veier til bedre flomestimering i Norge

Status for og veier til bedre flomestimering i Norge Status for og veier til bedre flomestimering i Norge Notatnr Forfattere Dato SAMBA/23/13 Hege Hisdal Thordis L. Thorarinsdottir Knut Alfredsen Deborah Lawrence Dan Lundquist 20. desember 2013 Anders Løland

Detaljer

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE 200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått

Detaljer

Statens vegvesen Region midt. E14 Ny bru over Forra Flom- og vannlinjeberegning

Statens vegvesen Region midt. E14 Ny bru over Forra Flom- og vannlinjeberegning Statens vegvesen Region midt E14 Ny bru over Forra Flom- og vannlinjeberegning Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Plassering av den planlagte kryssingen av Forra... 1 1.2 Eksisterende Forra bru... 2 2 Flomberegning...

Detaljer

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis 2 2014 V E I L E D E R Skyggekast fra vindkraftverk Veileder for beregning av skyggekast og

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Meløy kommune Mosvollelva ved Ørnes sykehjem Vurdering av flomfare og sikringstiltak 2015-09-07 Oppdragsnr.: 5150664 Oppdragsnr.: 5150664 A01 7.9.2015 Foreløpig, til vurdering hos oppdragsgiver L.Jenssen

Detaljer

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området

Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.

Detaljer

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse Veileder til damsikkerhetsforskriften Melding om ulykke eller uønsket hendelse 1 2014 V E I L E D E R Veileder for melding om ulykke eller uønsket hendelse Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Veileder

Detaljer

BERGENSBANEN. Detaljplan Ulriken tunnel Flomberegning og Hydraulisk vurdering Kulvert Storelva - Arna stasjon

BERGENSBANEN. Detaljplan Ulriken tunnel Flomberegning og Hydraulisk vurdering Kulvert Storelva - Arna stasjon BERGENSBANEN 01A Flombergninger for Storelva kulvert 2011-03-29 LBA LEBLO GEH 00A Flomberegning for Storelva kulvert 2011-01-26 LBA EMA GEH Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET

HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET ( Versjon 1.2 pr 6. april 2011 ) HYDROLOGISKE BEREGNINGER FOR BEISFJORDVASSDRAGET Evaluering av representative serier. Beregning av normalavløp og virkninger. Kompenserende tiltak. Prosjekt 20052 Revisjon

Detaljer

Breim Kraft AS. Konsekvensutredning for Breim kraftverk, Gloppen. Tema: Hydrologi. Utarbeidet av:

Breim Kraft AS. Konsekvensutredning for Breim kraftverk, Gloppen. Tema: Hydrologi. Utarbeidet av: Konsekvensutredning for Breim kraftverk, Gloppen. Tema: Utarbeidet av: Mars 2011 FORORD Utbygging av vannkraftverk med en årlig produksjon på over 40 GWh skal i henhold til planog bygningslovens kap. VII-a

Detaljer

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI

Øvelser i GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI VANNBALANSELIKNINGEN Oppgave 1 Øvelser i GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 5 - HYDROLOGI a) Det hydrologiske kretsløp består av flere delsystemer hvor vannet opptrer i forskjellige former og sirkulerer

Detaljer

Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007

Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007 Innsamling av data om historiske og framtidige flomhendelser i NVE. Oppstartseminar på Gardermoen 29.mars 2007 Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Historiske flommer Flomdatabasen

Detaljer

Hydrologi i NVEs kartsystemer

Hydrologi i NVEs kartsystemer Hydrologi i NVEs kartsystemer NVE Atlas (http://atlas.nve.no ) NVEs hovedkartverktøy på internett NVE Atlas kom i ny drakt i 2011. Ny webteknologi gir en mer interaktiv brukeropplevelse. Største forbedring

Detaljer

Til Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen

Til Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen Fra: Bakkan Monica Sendt: 8. mars 2016 15:44 Til: 'fmvapostmottak@fylkesmannen.no'; 'postmottak@vaf.no'; Firmapost-Sør Emne: Oversendelse av flomsonekart for Feda i Kvinesdal kommune, Vest-Agder

Detaljer

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.

Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms

Detaljer

Flomsonekart Delprosjekt Egersund. Kjartan Orvedal Ivar Olaf Peereboom

Flomsonekart Delprosjekt Egersund. Kjartan Orvedal Ivar Olaf Peereboom Flomsonekart Delprosjekt Egersund Kjartan Orvedal Ivar Olaf Peereboom 3 2010 F L O M S O N E K A R T Rapport nr 3-2010 Delprosjekt Egersund Utgitt av: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Suliskraft AS. Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer

Suliskraft AS. Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer Suliskraft AS Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer Juni 2013 RAPPORT Bilder av Galbemejokha Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 173380-1 173380 4.6.2013 Kunde: Suliskraft AS Bilder av Galbemejokha

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Internt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for 2012. ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye

Internt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for 2012. ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye Dato: 8.8.2013 Saksnr.: NVE 200903388-8 Arkiv: Kopi: EA - Per Tore Jensen Lund, HHT Morten Nordahl

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GF-GG 141 - Hydrologi Eksamensdag: Tirsdag 27. Mai 2003 Tid for eksamen: kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Flomsonekart Delprosjekt Sunndalsøra

Flomsonekart Delprosjekt Sunndalsøra Flomsonekart Delprosjekt Sunndalsøra Ingebrigt Bævre (denne siden designer Rune Stubrud) Flomsonekart nr 1 / 2000 Delprosjekt Sunndalsøra Utgitt av: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Ingebrigt

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE Flomsonekart, Levanger Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE Disposisjon Flomsonekart Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan flomsonekart brukes til? Areabruk langs vassdrag

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING Uttak av drikkevann fra Bjerkreimvassdraget i Bjerkreim og Gjesdal kommuner

KONSEKVENSUTREDNING Uttak av drikkevann fra Bjerkreimvassdraget i Bjerkreim og Gjesdal kommuner KONSEKVENSUTREDNING Uttak av drikkevann fra Bjerkreimvassdraget i Bjerkreim og Gjesdal kommuner OPPDRAGSGIVER IVAR IKS EMNE HYDROLOGI M.M. DATO: 9. OKTOBER 215 DOKUMENTKODE: 615159 TVF RAP 1 Med mindre

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

STATENS VEGVESEN RAPPORT. Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING

STATENS VEGVESEN RAPPORT. Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING RAPPORT STATENS VEGVESEN Ny E6 Ulsberg-Vindåsliene-Korporalsbrua-Støren KAPASITETSBEREGNING FOR BRU OG KULVERT TIL ELV OG BEKKEKRYSSING VER. DATO ENDRING KONTR. AV UTARB. AV 00 28.05.2015 - NOWOLF NOCAPU

Detaljer

Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo? Seminaret Klima og Miljø: Lokale og regionale planutfordringer. Gardermoen 28.januar 2010.

Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo? Seminaret Klima og Miljø: Lokale og regionale planutfordringer. Gardermoen 28.januar 2010. Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo? Seminaret Klima og Miljø: Lokale og regionale planutfordringer. Gardermoen 28.januar 2010. Lars Andreas Roald med bidrag fra Eli K. Øydvin, Turid Bakken

Detaljer

Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør. Utgave: 1 26. mai 2015. www.asplanviak.no

Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør. Utgave: 1 26. mai 2015. www.asplanviak.no Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør Utgave: 1 26. mai 2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Skogen 1 AS Rapporttittel: Utredning av flomfare og overvannshåndtering,

Detaljer

Aktuelle vannforsyningsløsninger kommunedelplan Tømmernes

Aktuelle vannforsyningsløsninger kommunedelplan Tømmernes Norconsult AS Sjøgata 39, NO-9008 Tromsø Pb. 228, NO-9253 Tromsø Notat nr.: 1 Tel: +47 77 66 70 80 Fax: +47 77 66 70 90 Oppdragsnr.: 5131700 Til: Norconsult AS v/snorre Navjord Fra: Yngve Johansen Dato:

Detaljer

Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011

Oversikt over vedtak og utvalgte saker. Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 Oversikt over vedtak og utvalgte saker Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 10 2012 R A P P O R T Oversikt over vedtak og utvalgte saker Tariffer og vilkår for overføring av kraft 2011 Norges

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Flomsonekartprosjektet Delprosjekt Hemsedal. Martin Jespersen Rengifo Ortega Julio H. Pereira Sepulveda

Flomsonekartprosjektet Delprosjekt Hemsedal. Martin Jespersen Rengifo Ortega Julio H. Pereira Sepulveda Flomsonekartprosjektet Delprosjekt Hemsedal Martin Jespersen Rengifo Ortega Julio H. Pereira Sepulveda 45 2014 5 2014 R A P P O R T Rapport nr 45 / 2014 Delprosjekt Hemsedal Utgitt av: Redaktør: Vannlinje:

Detaljer

Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill

Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill Reguleringer, flommer og miljø et krevende samspill Nils Runar Sporan 14/2 2012 Leder NumedalsLaugens Brugseierforening Bakgrunn Vannkraft i endring utfordringer for vassdragenes sikkerhet og miljø Innføring

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen Av Stine Kvalø Nordseth og Kjetil Arne Vaskinn Stine Kvalø Nordseth er sivilingeniør og Kjetil

Detaljer

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement Skagerak Energi NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO POSTAORESSL SkagarakKraft AS Postbaks80 3904 Porigrunn Stargi 159 b 3915 Poragrunn SENTRAI RORD 35 93 50 00

Detaljer

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold

Agder Energi Produksjon. FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold Agder Energi Produksjon FENNEFOSS KRAFTVERK Fagrapport om hydrologiske forhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 141281-1 141281 05.02.2008 Oppdragsnavn: Fennefoss kraftverk fagrapport hydrologi

Detaljer

Manøvrering av magasiner ved flomsituasjoner Regulantenes og myndighetenes rolle og ansvar

Manøvrering av magasiner ved flomsituasjoner Regulantenes og myndighetenes rolle og ansvar Norges vassdrags-og energidirektorat E Til eiere av vassdragsanlegg Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 0510 Vår dato:23 05. 2005 Vår ref.: 200501924-2 ktv/dtn Arkiv: 560.9 Deres dato: Deres

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Flomsonekart Delprosjekt-Tromsdalselva. Anders Bjordal Ivar Olaf Peereboom

Flomsonekart Delprosjekt-Tromsdalselva. Anders Bjordal Ivar Olaf Peereboom Flomsonekart Delprosjekt-Tromsdalselva Anders Bjordal Ivar Olaf Peereboom 76 2012 R A P P O R T Flomsonekart nr 76 /2012 Delprosjekt Tromsdalselva Utgitt av: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen kommune, Troms Overføring av Sommarsetelva til Rotvikvatnet

Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen kommune, Troms Overføring av Sommarsetelva til Rotvikvatnet Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen kommune, Troms Overføring av Sommarsetelva til Rotvikvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Oppdragsrapport A nr 3 2004 Vannstander i Rotvikvatnet, Salangen

Detaljer

Flomproblematikk i Nesttunvassdraget

Flomproblematikk i Nesttunvassdraget Vassdragsteknisk forum Region Vest 31.08. 01.09.2010, Clarion Hotel Admiral, Bergen Flomproblematikk i Nesttunvassdraget Hogne Hjelle, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien

Detaljer

12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK 12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK EirikTraae VASSDRAGSTEKNISK VURDER1NG AV UTFYLLINGER I DRAMMENSELVA I TRÅD MED KOMMUNEDELPLANEN OG VEI-TUNNEL LANGS DRAMMENSELVA VASSDRAGSAVDEL1NGEN NORGES VASSDRAGS-OG

Detaljer

Konsesjonssøknad Geitåni, Bolstadøyri Voss. Konsesjonssøknad. for. Geitåni kraftverk. Geitåni, Bolstadøyri, Voss kommune

Konsesjonssøknad Geitåni, Bolstadøyri Voss. Konsesjonssøknad. for. Geitåni kraftverk. Geitåni, Bolstadøyri, Voss kommune Konsesjonssøknad Geitåni, Bolstadøyri Voss Konsesjonssøknad for Geitåni kraftverk Geitåni, Bolstadøyri, Voss kommune 1 Konsesjonssøknad Geitåni, Bolstadøyri Voss Innhald 1. Innleiing...4 1.1. Om søkjaren:...

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Tiltak i vassdrag. Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær. Plan AKEB AS. Einar Beheim. Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.:

Tiltak i vassdrag. Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær. Plan AKEB AS. Einar Beheim. Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.: Tiltak i vassdrag Omlegging og sikring av bekk ved Melkjær Plan Plandato: 28.11.2014 Saksb: ehandl Vassdr.: 017.13 Sign.: er.: Einar Beheim Kommune: Bamle AKEB AS Fylke: Telemark Gamle Kongevei 22, 3070

Detaljer

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 7 1.1 Generelt... 7 1.2 Geografisk plassering av tiltaket... 7 1.3

Detaljer

Vestsideelvene i Jostedalen

Vestsideelvene i Jostedalen Vestsideelvene i Jostedalen Virkninger på vanntemperatur og isforhold Ånund Sigurd Kvambekk 12 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Vestsideelvene i Jostedalen Virkninger på vanntemperatur- og isforholdene

Detaljer