Kongsberg Prosjektservice AS

Transkript

1 Ra port Oppdragsgiver Navn Kongsberg Prosjektservice AS Oppdrag Dokument N ummer og n avn Sigdal, Haglebu - Skred - og flomvurderinger Bergheim hyttetun Nummer Utført av Petter Reinemo (flom), Andrea Taurisano (skred) Kontaktperson Marit Kleivedalen Oppdragsleder Petter Reinemo Dato Kontrollert av Kalle Kronholm Flom - og skredfarevurdering for Bergheim hyttetun Sammendrag Reguleringsplan for ny fritidsbebyggelse ved Bergheim (g/bnr. 167/15 ) i Sigdal kommune ligger innenfor NVE sine aktsomhetssoner for flom og snøskred, og i utkant av aktsomhetssone for steinsprang. Det ønskes derfor en detaljert flom - og skredvurdering av p lan området. Det planlegges tre hyttetomter i plan områder i tillegg til eksisterende hytte. Planlagte h ytte r skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot flom gitt av sikkerhetsklasse F2 i TEK10. Det betyr at byggene skal ha tilstrekkelig sikkerhet for en årsflom. Det anbefales å ta hensyn til for eliggende klimaframskrivninger i flomvurderingene. De p lanlagte hytter skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S2. For bygninger i denne sikkerhetsklassen skal årlig sannsynlighet f or skred ikke overskride 1/1000. Deler av planområdet kan bli berørt ved en fremtidig årsflo m. Et enklere tiltak i form av en mindre voll eller grøft nord for eksisterende hytte vil sørge for tilstrekkelig flomsikkerhet. Det kan også s ettes krav til byggehøyde som tilsvarer 15 cm over eksisterende terreng, der terrenget rundt byggverk har fall fra byggverket. D et er ingen faresoner for skred med årlig sannsynlig het 1/ 1000 i plan området. Det vil si at kravene til sikkerhet mot skred s om er aktuelle for sikkerhetsklasse S1 og S2, er tilfredsstilt i hele planområdet. Skred AS Adresse: Baklivegen 27, 3570 Ål Kontorer: Kongsberg, Voss, Ål Foretaksregisteret: NO MVA Konto nr.: T: E: post@skred.as W:

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Befaring Forbehold Krav til sikkerhet Lovverket Flom Aktuelle krav Skred Aktuelle krav Vurderte skredtyper Skredfare og klimaendringer Flom Metode Flomberegning Vannlinjeberegning Vassdrag som berører planområdet Flomberegning Beskrivelse av nedbørfelt Valgte metoder Fl omberegning med utvalgte metoder Klimaframskrivninger Dimensjonerende flommer Hydraulisk analyse Modell Resultater Risikoredusere nde tiltak Skred Beskrivelse av området Topografi, geologi og vegetasjon Registrerte skredhendelser Tidligere rapporter Aktsomhetsområder Eksisterende skredsikringstiltak Vurdering av skredfare Snøskred Sørpeskred Kongsberg Prosjektservice AS 2 / 28

3 4.2.3 Løsmaseskred Skred i fast fjell Konklusjon Referanseliste Figurer Figur 1: Lokaliseringen av den vurderte tomta langs Fv211, 14 km sør for tettstedet Bromma. Bakgrunnskart Kartverket, 4 Figur 2: Utklipp av reguleringsplan for ny fritidsbebyggelse Bergheim (datert )... 5 Figur 3: Flena og utløp på flomveier som kan påvirke planområdet Figur 4: Bilde av Flena på høyde med planområdet Figur 5: Feltgrensene til Flena Figur 6: Lokasjon til utvalgte referansevassdrag Figur 7: Hypsografis kurve for utvalgte referansevassdrag Figur 8: Beregnet strømningsmønster ved en årsflom mot søkkene øst og vest for planområdet Figur 9: Kartet viser beregnet utbredelse for en estimert årsflom inkludert klimatillegg for en situasjon med tette sikkrenner og uten risikoreduserende tiltak Figur 10: Plassering til avskjærende tiltak for å bedre flomsikkerhet Figur 11: Kart over det vurderte området og terrenghelning. Bakgrunnskart Kartverket, 23 Figur 12: Fjellsiden ovenfor det vurderte området. Bildet er tatt fa tomta mot vest. Potensielt utløsningsområde for snøskred og kildeområde for steinsprang er indikert med rød ellipse Figur 13: Bilde tatt fra toppen av ryggen og ned mot planområdet Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i flomfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016) Tabell 3: Feltkarakteristika til Flena Tabell 4: Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag Tabell 5: Resultat er fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling Tabell 6: Forholdstall mellom kulminasjon - og døgnmiddelvannføring ved utvalgte referansevassdrag Tabell 7: Resultater fra flomformelverket for små nedbørfelt for Flena, kulminasjon Tabell 8: Dimensjonerende flommer for Flena (kulminasjon) Tabell 9: Dimensjonerende flommer for Flena inkludert klimatillegg (kulminasjon) Kongsberg Prosjektservice AS 3 / 28

4 1 I nnledning 1.1 Bakgrunn Reguler ingsplan for ny fritidsbebyggelse Bergheim (g/bnr. 167/15 ) ved Haglebu i Sigdal kommune ligger innenfor NVE sine aktsomhetssoner for flom og snøskred, og i ytterkant av aktsomhetssone for steinsprang (NVE, 2016). Det ønskes derfor en detaljert flom - og skredfarevurdering for planområdet. I tillegg til eksisterende hytte planlegges det tre hytter og en tilkomstvei på området. Lokasjon av den vurderte tomta er vist på figur 1. E t utklipp av reguleringsplanen er vist på figur 2. Figur 1 : Lokaliseringen av den vurderte tomta langs Fv211, 14 km sør for tettstedet Bromma. Bakgrunnskart Kartverket, Kongsberg Prosjektservice AS 4 / 28

5 Figur 2 : Utklipp av reguleringsplan for ny fritidsbebyggelse Bergheim (datert ). 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en flom - og skredfarevurdering for g/bnr. 167/15 i Sigdal kommune. Dagens krav til sikkerhet mot flom og skred, definert i TEK10 med veileder, skal legges til grunn for vurde ringene. 1.3 Befaring Befaring i området ble utført av Petter Reinemo, Skred AS. Det var klarvær, snø på bakken og god sikt under befaringen. 1.4 Forbehold Flomvurderingen er gjort med utgangspunkt i dagens forhold og forutsetninger. Ved vesentlige en dringer i det benyttede grunnlaget anbefales det nye vurderinger. Det kan innebefatte fysiske endringer i vassdraget eller ending i aktuelle klimaframskrivninger. Endringer i vassdraget innebefatter forandringer som en konsekvens av erosjon, masseavlagring og menneskelige inngrep. Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bø r det tas med i betraktningene. Skredv urderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det ble observert på befaring, på tilgjengelige flyfoto, og på kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. Kongsberg Prosjektservice AS 5 / 28

6 2 Krav til sikkerhet 2.1 Lovverket Plan - og bygnin gsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur - eller miljøforh old. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» 2.2 Flom Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot flom og stormflo for nybygg. Paragrafen gjelder for saktevoksende flommer som normal t ikke medfører fare for menneskeliv. Sannsynligheten i tabell 1 angir største årlige sannsynligheten for flom. Byggverk skal plasseres, dim ensjoneres eller sikres i henhold til aktuell sikkerhetsklasse. I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for flom (DiBK, 2016). Tabell 1 : Sikkerhet sklasser ved plassering av byggverk i flom fareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F 1 Liten 1/20 F 2 Middels 1/200 F 3 Stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F1 omfatter byggverk der oversvømmelse har liten konsekvens, både økonomisk og samfunnsmessig. Det innebefatter byggverk med lite personopphold som garasjer og lagerbygninger. Sikkerhetsklasse F2 omfatter tiltak der flom vil føre til midde ls konsekvenser. Dette innebefatter de fleste byggverk beregnet for personopphold som bolighus, hytter, kontorer, skoler og barnehager. Det kan tillates større økonomiske konsekvenser, men kritiske samfunnsfunksjoner skal ikke påvirkes. Sikkerhetsklasse F 3 omfatter tiltak der flom vil føre til store konsekvenser. Sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan påføre omgivelsene stor forurensning ligger innenfor sikkerhetsklassen. Sykehjem, beredskapsfunksjoner, kritisk infrastruktur og avfall sdeponier er nevnt som eksempler. I paragrafens fjerde ledd er det gitt at byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor Kongsberg Prosjektservice AS 6 / 28

7 som høyden på elvekanten og ikke unde r 20 meter. Dersom vassdraget sikres mot erosjon kan avstanden være mindre Aktuelle krav I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, beskrevet ovenfor, på hva slags bebyggelse som ligger innenfor de ulike sikkerhetsklassene mot flom. Den pla nlagte fritidsbe byggelsen faller innenfor sikkerhetsklasse F2 som medfører at området skal være sikret mot årsflom. I tillegg skal bebyggelse vær e sikret mot eventuell erosjon i nærliggende vassdrag. 2.3 Skred Byggteknisk forskrift TEK definerer kr av til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal ( tabell 2 ). Sannsynligheten i tabell 2 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. I veilederen til TE K10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for s kred (DiBK, 2016). Tabell 2 : Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 I sikkerhetsklasse S1 inngår byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Mindre brygger og lagerbygninger med lite personopphold er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S2 om fatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Driftsbygninger i landbruk et samt parkeringshus og havneanlegg er nevnt som eksempler. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er: - eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter - arbeids - og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer - skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon Kongsberg Prosjektservice AS 7 / 28

8 K ravet til sikkerhet for uteareal tilhørende bygninger, skal i utgangspunktet være lik kravet til bygningen. Allikevel åpner lovverket for å redusere s ikkerhetsnivåetil uteareal med en klasse, dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på uteareale t Aktuelle krav Det er opp til kommunen å vurdere aktuelle krav til sikkerhet. I retningslinjene til TEK10 er det gitt ulike eksempler, nevnt ovenfor. Planlagte hytter skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S2 (1/1000). Eventuelle uthus og garasj er skal tilfredsstille kravene i sikkerhetsklasse S1 (1/100) Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtype r: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terren get, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøs melting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning be nyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn Kongsberg Prosjektservice AS 8 / 28

9 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikke - kanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skre dmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke - kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignen de skred som følger elve - og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon m ed sørpeskred Skredfare og klimaendringer Spesielle værforhold er en dokumentert utløsende faktor for de fleste typer skred, og forekomsten av disse skredtypene vil naturlig bli påvirket dersom klimaet utvikler seg slik at ekstremt vær inntreffer oftere. Generelt vil et varmere og våtere klima kun ne påvirke frekvensen av jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred, men i hvilken grad skredaktiviteten vil endres i hver landsdel er uvisst. Det er ikke mulig å beregne et «klimapåslag» for skredsannsynlighet, skredstørrels eller skredutløp og så bru ke dette i skredfarekartlegging. Klimautviklingen inngår dermed i en rekke usikkerhetsmomenter som det ikke finnes verktøy for å kvantifisere, men som vurderes skjønnsmessig når en utreder eller kartlegger skredfare. Kongsberg Prosjektservice AS 9 / 28

10 3 Flom 3.1 Metode Flomberegning Hvilke metod er som bør benyttes ved en flomberegning avhenger av flere forhold. Valg av m etode må blant annet gjøres ut fra geografiske - og meteorologiske parametere, om det finnes målestasjoner i vassdraget eller i nærliggende vassdrag, kvalitet og lengde på eventuele måleserier, samt det aktuelle nedbørfeltets størrelse og feltkarakteristika. For et nedbørfelt må det derfor gjøres en individuell vurdering med utgangspunkt i beliggenhet, feltkarakteris tikk og foreliggende måledata. Retningslinjer for flomberegninger (N VE, 2011b), Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt (NVE, 2015a ) og Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt (N VE, 2015b ) er lagt til grunn for flomberegningene. N VE (2015a) og NVE (2015b) omhandler små nedbørfelt der feltareal er mindre enn ca 50 km Vannlinjeberegning I beregning av vannlinje og hydrauliske parametere er programvaren Hec - Ras benyttet. De viktigste inngangsparameterne til Hec - Ras modellen er geometri (terrengmodell, grid, elvebanker og konstruksjoner), ru het, grensebetingelser og vannføring. Hec - Ras modellen kalibreres ved å justere energitap - og ruhetsparameterne slik at det blir samsvar mellom målte og modellerte verdier. Dersom det ikke foreligger kalibreringsdata settes ruheten basert på anb efalinger i aktuell litteratur og erfaringsdata. Modelleringen og resultatene blir vurdert opp mot registreringer gjort under befaringen av aktuelt vassdrag og kritiske punkter. 3.2 Vassdrag som berører planområdet Bekken Flena renner øst for det vurderte området og kan potensielt utgjøre en flomfare. Nord for det vurderte området er det en seterstøl der det går to mar ker te søkk fra Flena og sørover. Dersom flomvann når over bekke kanten vil disse to søkkene fungere som flomløp og lede vann mot planområdet. Bekkeløpet er vel definert og har et jevnt fall uten brå retningsendringer. P otensielle utløp til flomveier er vist på figur 3, og et typisk bilde av Flena er vist på figur 4. Kongsberg Prosjektservice AS 10 / 28

11 Figur 3 : Flena og ut løp på flomveier som kan påvirke planområdet. Kongsberg Prosjektservice AS 11 / 28

12 Figur 4 : Bilde av Flena på høyde med planområdet. 3.3 Flomberegning Beskrivelse av nedbørfelt Flena drenerer sørover mot Haglebuvatnet og har nedbørfelt i fjellområdene øst og vest for Fv211. Feltet avgrenses av vannskillet mot Hallingdal. Ved Bergheim har bekken et feltareal på 6,2 km 2, der feltet strekker seg fra 860 til 1258 moh. Nedbørf eltet består av en blanding me l lom myr, skog og snaufjell. De større myrområdene, inkludert Flentetjernet, vil i normalsituasjoner kunne holde igjen større vannmengder. I ekstremsituasjonen v il myrene være mettet med vann som gir en rask ere avrenningskarakteristikk. Piktjernet N V i nedbørfeltet virker ut fra flyfoto å drenere i to retninger ved høy vannstand. Hovedutløpet er mot vannet Fjelløkteren. Kun en del av lokalfeltet til Piktjernet er derfor medregnet i nedbørfeltet til Flena. De største flommene forventes, basert på analyse av målestasjoner i området, å opptre på våren ved en kombinasjon av nedbør og snøsmel t ing. Større høstflommer kan også forekomme. Feltkarakteristika for Flena er vi st i tabell 3 og feltgrensene er vist i figur 5. Tabell 3 : Feltkarakteristika til Flena. Feltareal q N Elvelengde Eff. Sjø Skog Myr Snaufjell Høydeint. Elv [km 2 ] [l/s*km 2 ] [km] [%] [%] [%] [%] [moh] Flena 6,2 23,5 2,4 0, Kongsberg Prosjektservice AS 12 / 28

13 Figur 5 : Feltgrensene til Flena. Kongsberg Prosjektservice AS 13 / 28

14 3.3.2 Valgte metoder Det foreligger ingen kjente målinger av flomvannføringer i Flena. Det hydrologiske grunnlaget er derfor begrenset. Flomberegningen baserer seg på bruk av ulike metoder der resultatene blir sammenstilt og vurdert mot hverandre Målestasjoner Det er flere målestasjoner i området som sammen kan gi en indikasjon på flomforholdene i Flena. Indikasjonen fås gjennom beregning og vurdering av spesi fikk middelflom og flomfrekvensanalyse, samt analyse av feltkarakteri stika opp mot aktuelt nedbørfelt. Alle de utvalgte referanse vassdragene ligger i omtrent samme høydeintervall og geografisk nært Flena. Feltkarakteristika for stasjonene er gitt i tabell 4, mens beliggenhet er gitt i figur 6. Middelavrenning (qn) er beregnet basert på måleserien ved hver stasjon. Hypsografiske kurver er vist i figur 7. Tabell 4 : Feltkarakteristika til utvalgte referansevassdrag. Måle - stasjon Økta Sørkja Lang - tjernbekk Hangstjern Feltareal [km 2 ] Måleperiode [år] q N [l/s*km 2 ] Eff. Sjø [%] Skog [%] Myr [%] Snau - fjell [%] Høydeint. [moh] , , dd 20 4, dd 17 0, Kongsberg Prosjektservice AS 14 / 28

15 Figur 6 : Lokasjon til utvalgte referansevassdrag. Kongsberg Prosjektservice AS 15 / 28

16 Figur 7 : Hypsografis kurve for utvalgte referansevassdrag Økta ligger 9 kilometer sørvest for Flena. Feltarealet er stort sammenlignet med Flena, og har en naturlig flomdempning gjennom flere innsjøer som ligger i serie. Kvaliteten på vannføringskurven er middels for flomvannføring (gitt av informasjon i NVE sin Hydra2 - database ) Sørkja ligger ca 40 kilometer sør for Flena. Feltarealet er vesentlig stø rre enn feltet til Flena som kan gi en tregere avrenningskarakteristikk. Sørkjevann vil i flomsituasjoner gi en dempning av flomtoppene. Kvaliteten på vannføringskurven er vurdert som dårlig for flomvannføring Langtjernbekk har et nedbørfelt med om trent samme størrelse som Flena. Målestasjonen ligger ved utløpet av Langtjernet som gir en høy effektiv sjøprosent. Området er dominert av skog uten innslag av snaufjell. Det forventes lavere spesifikke flomverdier enn i Flena. Kvaliteten på vannføringsku rven er m eget usikker på flomvannføring Hangstjern har en feltkarakteristikk som ligner på Flena. Nedbørfeltet ligger ca 200 høyde meter lavere og området er i større grad dominert av skog. D et er flere mindre tjern i nedbørfeltet som kan dempe flomtoppene noe. Feltkarakteristikken tilsier noe lavere spesifikke flomverdier enn i Flena. Kvaliteten på vannføringskurven er usikker. Kongsberg Prosjektservice AS 16 / 28

17 Flomformelverk I N VE (2015a) presenteres et nasjonalt formelverk for flomberegninger i nedbørfelt der feltareal er m indre enn 50 km 2. Inngangsparameterne til formelen er feltareal, midlere avrenning og effektiv sjøprosent. Den største usikkerheten i formelverket ligger estimat av middelflom, og resulterende vekstkurve vurderes som robust. Det betyr at et godt estimat av middelflom vil redusere usikkerheten i beregningene betraktelig. Formelverket gir kulminasjonsverdier direkte. Det henvises til N VE (2015b) som utfyllende beskrivelse. Flomformelverket er vurdert som svært relevant for Flena Flomberegning med utvalgte metoder Målestasjoner Vannføringsmålinger fra de aktuelle målestasjonen er hentet ut og analysert gjennom NVE - databasen Hydra2. Det er gjort flomfrekvensanalyse av måleseriene på årsflommer. Analysen som er gjort på døgndata (DAGU T) forventes å være mest robust da serien består av kontrollerte målinger samt har ofte flere år med målinger. For hver måleserie er det gjort et valg av type frekvensfordeling basert på serielengde og frekvenskurven sin tilpasning til måledataene. Resultatene fra analyse n er pr esentert i tabell 5. Tabell 5 : Resultater fra flomfrekvensanalyse på årsflommer, frekvensfordeling. Målestasjon Økta Sørkja Lang - tjernbekk Hangstjern År Feltareal [km 2 ] Middelflom Q 20 q M [l/s*km 2 ] Q M [m 3 /s] Q 200 Q 1000/ / / Q M Q M Q M Metode Gumbel (max) Gumbel (mom) Gumbel (max) Kulminasjonsvannføring Kulminasjonsvannføringen kan være vesentlig større enn døgnmiddelvannføringen. Generelt er forholdstallet ofte størst i små og bratte nedbørfelt med liten innsjødempning. Forholdstallet bestemmes fortrinnsvis fra målinger i vassdraget eller fra aktuelt for melverk. I N VE (2015 a ) er forholdet mellom kulminasjon - og døgnmiddelflom beregnet for nedbørfelt i Norge der feltareal er mindre enn 50 km 2 samt datagrunnlaget er tilstrekkelig. Forholdstall ved vurderte målestasjoner der datakvaliteten er tilfredsstillende er gitt i tabell 6. Kongsberg Prosjektservice AS 17 / 28

18 Tabell 6 : Forholdstall mellom kulminasjon - og døgnmid delvannføring ved utvalgte referansevassdrag. Målestasjon Areal Eff. Sjø [km 2 ] [%] Kulm/døgn Hangstjern ,7 1,39 15,72 Sørkja ,4 1,95 I NVE (2011 b ) er det presentert et formelverk som gir forhold mellom kulminasjons - og døgnmiddelvannføring for vår - og høstflom. Feltareal og effektiv sjøprosent er inngangsparametere til formelverket. For Flena gir formelverket et forholdstall for vår - og høstflom på henholdsvis 1,55 og 1,91. Det er valgt å beny tte gjennomsnittet fått for vår - og høstflom som tilsvarer et forholdstall på Da dimensjonerende flom forventes å inntreffe som vårflom virker dette rimelig Flomformler for små nedbørfelt Resultatene git t fra flomformelverket for små nedbørfelt er presentert i tabell 7. Det er gitt resultater for middelestimat, samt øver og nedre konfidensin tervall (95%). Tabell 7 : Resultater fra flomformelverket for små nedbørfelt for Flena, kulminasjon. Estimat Middelflom Q 20/ Q 200/ Q 1000/ Q 20 Q 200 Q 1000 Q Q M Q M Q M [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] /s] Lav (95%) Middel Høy (95) Klimaframskrivninger I henhold til anbefalinger i NVE (2016 b ) benyttes det et klimapåslag på 20 % for Flena, for å ta hensyn til forventende endringer i flomstørrelser frem mot år Dimensjonerende flommer Langtjernbekk og Hangstjern har nedbørfelt som i størst grad likner på Flena. På grunn av naturlige flomdempningseffekter og større andel skog forventes det lavere spesifikke flomverdier. Det forventes også høyere flomverdier i Flena enn ved 15,72 Sørkja og 15,55 Økta, noe også resultatene fra flomformelverket indikerer. En dimensjonerende døgnmiddelflom på 300 l/s*k m 2 virker realistisk. Et forhold mellom døgnmiddel og kulminasjon på 1,73 gir en kulminert middelflom på 519 l/s*km 2 som gir godt samsvar med flomformelverket Da frekvensfordelingen fått fra det nasjonale flomformelverket anses robust, samt gir godt samsvar med analyserte måleserier, benyttes denne fordelingen. Dimensjonerende flommer er gikk i tabell 8 og tabell 9. Kongsberg Prosjektservice AS 18 / 28

19 Tabell 8 : Dimensjonerende flommer for Flena (kulminasjon). Feltareal Middelflom Q 20 Q 200 Q 1000 Vassdrag [km 2 ] Q [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] /s] Flena 6, ,5 9,0 12,5 Tabell 9 : Dimensjonerende flommer for Flena inkludert klimatillegg (kulminasjon). Feltareal Klima - Middelflom Q 20 Q 200 Q 1000 Vassdrag [km 2 ] tillegg Q [m 3 /s] [m 3 /s] [m 3 M [m 3 /s] q M [l/s*km 2 ] /s] Flena 6,2 20 % ,5 10,5 15,0 3.4 Hydraulisk analyse Modell For å undersøke flomsikkerheten til området er både kapasiteten til bekkeløpet og flomveiene vurdert. D et er satt opp en hydraulisk modell av området og bekken. E n 2D - modell er valgt på bakgrunn av forventet strømningsmønster. Terrengmodellen, med horisontal oppløsning på 1 1 meter, er etablert ved å kombinere laserdata av området med GPS - målinger av bekke løpet. Det er gjort en konservativ vurdering gjennom antagelsen om at stikkrenna under tilkomstveien til planområdet ( dimensjon på 700 mm) er tett. Et Manningstall (ruhet) for området på 15 er vurdert som realistisk. Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse, for å få et bilde av usikkerheten, der Manningstallet er redusert til 10. E t beregningsgrid med horisontal cellestørrelse 2 2 meter er benytt et Resultater Ved en årsflom, inkludert klimatillegg, viser beregningene at flomvann vil renne over i de to flomløpene vist på figur 3. Flena har videre nedstrøms tilstrekkelig kapasitet og det er ingen fare for overløp mot planområdet her. Flomvannet vil fordele seg i søkkene på begge sider av planområdet. I vestre søkk er flomsikkerheten tilstrekkelig forutsatt at dagens terreng ikke endres. Det er tilfredsstillende overhøyde mot de nye hytte tomtene (> 20 cm). I østre søkk viser beregningene a t flomvann kan bre seg noe utover planområdet før det renner videre ned i søkke t. Beregnet utbredelse forventes å være konservativ da eksisterende hytte virker avskjærende. Eventuelt flovann som når utover planområdet vil ha liten dybde (< 5-10 cm) og lave vannhastigheter (0,05 0,2 m/s). Beregningene viser at hyttetomtene i utgan gspunktet ikke vil bli berørt, men for å ta hensyn til usikkerhet i beregningene samt eksisterende hytte anbefales det risikoreduserende tiltak. Da vanndybden vil være liten og vannhastighetene lave vil enklere tiltak være tilstrekkelig for å øke flomsikke rheten. Dette er beskrevet i avsnitt 3.5 nedenfor. Kongsberg Prosjektservice AS 19 / 28

20 Oppstuving av flomvann ved nedstrøms hyttevei påvirker ikke flomsikkerheten ved planområdet. Planområdet er også vurdert å ha tilstrekkelig sikkerhet mot erosjon på bakgrunn av de lave vannhastighetene. Sensitivitetsanalysen ga en margin al økning i vannlinje som tilsier at modellen er robust. Figur 8 viser beregnet strømningsmønster oppstrøms planområdet, mens figur 9 viser beregnet utbredelse av en fremtidig årsflom uten risikoreduserende tiltak. Figur 8 : Beregnet strømningsmønster ved en årsflom mot søkkene øst og vest f or planområdet. Kongsberg Prosjektservice AS 20 / 28

21 Figur 9 : Kartet viser beregnet utbredelse for en estimert årsflom inkludert klimatillegg for en situasjon med tette sikkrenner og uten risikoreduserende tiltak. Kongsberg Prosjektservice AS 21 / 28

22 3.5 Risikoreduserende tiltak For å sikre tilstrekk elig flomsikkerhet må følgende punkter tas hensyn til: Planeringshøyde på nye hytter skal ikke ligge lavere enn dagens terreng. Planlagt tilkomstvei skal ikke legges høyere enn dagens terreng og skal drenere vestover mot naturlig sø kk. Minimum ett av følg ende tiltak: 1) Sette krav til byggehøyde som tilsvarer 15 cm over eksisterende terreng, der terrenget rundt byggverk har fall fra byggverket. 2) Anlegge et avskjærende tiltak nord for eksisterende hytte nord i planområdet. Tiltaket skal led e vann mot østlig s økk ( figur 10 ). Tiltaket kan e n ten utføres som en mindre voll eller en grøft: - Vo ll anlegges med en høyde på minimum 20 cm. På grunn av lave vannhastigheter kan det benyttes stedlige masser som sås til. - Grøft anlegges som en forlengelse av det østlige søkket der bunnbredden bør være større enn 1 meter og overhøyde n større enn 25 cm. Det må opprettholdes et naturlig fall i grøften. Det må regelmessig føres tilsyn og vedlikehold med eksis terende stikkrenner og det avskjærende tiltaket. Figur 10 : Plassering til a vskjærende tiltak for å bedre flomsikkerhet. Kongsberg Prosjektservice AS 22 / 28

23 4 Skred 4.1 Beskrivelse av området Topografi, geologi og vegetasjon Terrengmodellen er utarbeidet på grunnlag av laserdata. Laserskanning utført av Rambøll Kart og 3D på oppdrag for Statens Kartverk Oslo. Som grunnlag til terrengmodellen er det anvendt bakkepunkt. Terrengmodellen med horisontal oppløsning på 1 m x 1 m er utarbeidet i programvaren SAGA. Kart med terrenghelning er vist i Figur 11. Figur 11 : Kart over det vurderte om rådet og terrenghelning. Bakgrunnskart Kartverket, Kongsberg Prosjektservice AS 23 / 28

24 Det vurderte området ligger i dalbunnen ca. 850 moh. Fjellsiden aktsomhetskartene indikerer som potensiell e utløsningsområder for snøskred ned mot planområdet, består av flere rygger vest for planområdet ( figur 12 ). Ryggene går i retning SV - NØ, med bratte skrenter mot SØ og markerte skar mellom ryggene. Skrenten som er relevant for eventuell skredfare mot tomta, stiger fra dalbunnen opptil ca moh., med en vertikal høydeforskjell på ca. 130 m. Den midtre delen av skråningen består av en bergskrent med helning over 60 ( figur 12 ). Rett o venfor skrenten flater terrenget ut mot toppen av ryggen, og i overgangssonen er det et lite terr engbelte med helning på 30-50, som teoretisk kan gi snøskred. Dette partiet er for det meste dekket av kratt ( figur 12 ). N edenfor skrenten flater terrenget raskt ut. I d ette området er det spredt skog og store steinblokker som representerer gammelt utfall fra skrenten. Dette gir terrenget ganske stor ruhet. Berggrunnen i området er kartlagt i målestokk 1: og består av metamorfe bergarter av type diorittisk til gran ittisk gneis (NGU, 2016). Ifølge NGU s løsmassekart i 1: er det fjell i dagen, mens dalbunnen er dekket av morene med varierende tykkelse (NGU, 2016). Figur 12 : Fjellsiden ovenfor det vurderte området. Bilde t er tatt fa tomta mot ve st. Potensielt utløsningsområde for snøskred og kildeområde for steinsprang er indikert med rød ellipse. Kongsberg Prosjektservice AS 24 / 28

25 Figur 13 : Bilde tatt fra toppen av ryggen og ned mot planområdet Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (N VE, 2016) er det ikke registrert skredhendelser i den aktuelle fjellsiden, og heller ikke i nærliggende områder. Hverken vi eller oppdragsgiveren kjenner til at det har gått skred i den vurderte fjellsiden Tidligere rapporter Vi kjenner ikke til rapporter vedrørende skredfaren i eller nært det vurderte området Aktsomhetsområder En del av planområdet faller akkurat innenfor aktsomhetssone n for snøskred på det aktuelle aktsomhetskartet (N VE, 2016). Planområdet er ikke berørt av aktsomhetssoner for steinsprang og heller ikke jord - og flomskred. N GI s aktsomhets kart for snø - og steinskred (N VE, 2016) er ikke utarbeidet for området Eksisterende skredsikringstiltak Ingen sikringstiltak er registrert i nasjonal skreddatabase (NVE, 2016). 4.2 Vurdering av skredfare Snøskred I fjellsiden vest for planområdet er det kun små partier der terrengheln ingen i teorien er egnet til utløsning av snøskred. Disse partiene har imidlertid relativt stor ruhet og litt krattskog. I den steile skrenten nedenfor det eventuelle løsneområdet kan det heller ikke akkumuleres mye snø. Utløsning av s tørre snøskred i den aktuelle fjellsiden kan derfor utelukkes. Kongsberg Prosjektservice AS 25 / 28

26 Avstanden mellom det mest potensielle utløsnings område t og planområdet (> 310 m) er dessuten 2,5 ganger større enn høydeforskjellen mellom dem (125 m). S må snøskred stopper erfaringsmessig før de har gått så langt, og dette gjelder under forhold som ligger til rette for snøskred. Med små løsneområder over steile skrenter, og videre nedover flatt terreng med stor ruhet og vegetasjon, er forholdene spesielt begrensende for skredutløp. Av disse grunnene mener vi at de n årlige sannsynligheten for skader fra snøskred i planområdet, er lavere enn 1/ Sørpeskred Sørpeskred er ikke kjent i o mrådet. Terrenget der sørpeskred løsner, har generelt slake skål - eller grytelignende former der betydelige snømengder kan akkumule res og bli vannmettet. I fjellsiden bak tomta i vest er det ikke slike former. Forsenkningen som går under navnet Lågeskarleina (figur 11), kunne kanskje ha samlet en del snø og vann, men terrenget i bunnen av denne «dalen» er dekket av steinur eller tett skog. Dette er ikke forhold som ligger til rette for sørpeskredutløsning. I fjellsiden i øst er det noe mer myrområder og bekker som kommer ned mot dalbunnen der planområdet ligger (figur 5). Planområdet ligger imidlertid ca. 200 m ute i den flate dalbunne n, og på den andre siden av elva som de relevante bekkene løper ut i. Vi mener derfor at den årlige sannsynligheten for skader fra sørpeskred i planområdet, er lavere enn 1/ Løsmasseskred Løsmasseskred krever at det er et løsmassedekke som kan bli mob ilisert. I den bratte fjellsiden vest for tomta er det fjell i dagen. I fjellsiden i øst er det løsmasser, men der er helningen godt under 25, som er det som trenges for jordskredutløsning. Vi forventer derfor at årlig sannsynlighet for løsmasseskred ned mot og inn i plan området er mindre enn 1/ Skred i fast fjell Utfall av steinblokker fra skrenten vest for planområdet er ikke usannsynlig. Steinblokker ventes å stoppe opp i det slakere og ru terrenget nedenfor skrenten. Tatt i betraktning avstanden mellom tomta og skrenten i forhold til deres høydeforskjell, vurderes den å rlig e sannsynlighet en for steinsprang inn i plan området å være betydelig mindre enn 1/1000. Kongsberg Prosjektservice AS 26 / 28

27 5 Konklusjon Deler av planområdet kan bli berørt ved en fremtidig årsflom. Et enkel t tiltak i form av å sette krav til byggehøyde eller ved å anlegge en mindre voll eller grøft nord for eksisterende hytte nord i planområdet vil sørge for tilstrekkelig flomsikkerhet (F2) for nye hytter på tomta. D et er ingen faresoner for skred med årlig sannsynlighet 1/1000 (S2) inn i plan området. Det vil si at det aktuelle kravet til sikkerhet mot skred er tilfredsstilt i hele planområdet. Kongsberg Prosjektservice AS 27 / 28

28 6 Referanseliste Christen, M., Kowalski, J., Bartelt, P., RAM M S : Numerical simulation of dense snow avalanches in three - dimensional terrain. Cold Reg. Sci. Technol. 63, doi: /j.coldregions DiBK, Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. U RL - byggeregler/veiledning - om - tekniske - krav - til - byggverk/ N GU, Nasjonaløsmassedatabase [WWW Document]. U RL N VE, 2011a. Flaum - og skredfare i arealplanar. NVE retningslinjer N VE, 2011b. Retningslinjer for flomberegninger. NVE retningslinjer N VE, 2015a. Veileder for flomberegninger i små nedbørfelt. NVE veileder N VE, 2015b Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte nedbørfelt. N VE rapport N VE, Skredatlas [WWW Document]. U RL N VE, 2016b. Klimaendring og framtidige flommer i Norge. NVE rapport Kongsberg Prosjektservice AS 28 / 28