Stig Gundersen Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred Utgave: 1 Dato:

2 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn faresoner for skred.docx Oppdrag: Sandnes, Sletten hyttefelt - Skredfarevurdering Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av fare for skred i planlagt hyttefelt. Oppdragsleder: Kalle Kronholm Fag: Analyse Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kalle Kronholm Mari Vestland

3 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å gjennomføre en detaljvurdering av faren for skred i Sletten hyttefelt. Helge Nilsen, Teknaconsult har vært vår kontaktperson for oppdraget. Ål, Kalle Kronholm Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en skredfarevurdering for Sletten hyttefelt, Sandnes kommune. Det planlegges en fortetting av dagens hyttefelt. Det planlegges hytter med en enkelt boenhet på de nye tomtene. Denne typen nybygg skal tilfredsstille kravene til sikkerhet for nybygg i sikkerhetsklasse S2, der nominell årlig sannsynlighet for skred ikke må overskride 1/1000. Steinsprang er den dimensjonerende skredtypen i planområdet. Snøskred er også aktuelt, men sannsynligheten for utløsning av snøskred anses som meget liten på grunn av klima i området. Også sørpeskred og løsmasseskred er vurdert, men sannsynligheten for at disse skredtypene skal nå planområdet er meget liten. Det er gjennomført en befaring i området. Observasjoner gjort under befaringen samt beregninger av rekkevidde for steinsprang ligger til grunn for faresonene. Faresonene berører fire planlagte tomter. Tre av disse kan flyttes få meter for å gå fri av faresonene. Alternativt kan området ovenfor tomtene renskes for løse blokker. En enkelt tomt skal flyttes en del for å gå fri av faresonene. Alternativt kan ustabile blokker ovenfor tomta renskes med spett eller sprenges vekk. Dagens sannsynlighet for skred er betinget av skogen ovenfor planområdet. Ved mindre uttak av skog vil sikkerhetskravene fortsatt tilfredsstilles, men ved større inngrep kan faresonene endres vesentlig. Vi anbefaler derfor at det i reguleringsplanen stilles krav om skjøtsel og vern av skogen i fjellsiden ovenfor planområdet. Flatehogst av skogen skal unngås og eksisterende naturlige drensveier for overflateavrenning må opprettholdes.

5 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 VEDLEGG Innledning Befaring Kartgrunnlag Forbehold Krav til sikkerhet Områdebeskrivelse Terreng, vegetasjon og geologi Inngrep i terrenget Klima Skredfarevurdering Tidligere vurderinger Historiske opplysninger om skred Observasjoner i terreng Aktuelle skredtyper Steinsprang Faresoner Tiltak Konklusjon...22

6 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 6 VEDLEGG Vedlegg 1: Kartbilag 1 Faresoner for skred

7 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 7 1 INNLEDNING er engasjert av for å gjennomføre en detaljert vurdering av fare for skred ved Sletten hyttefelt, Sandnes kommune (Figur 1). Oppdraget er bestilt av Helge Nilsen, Teknaconsult. Det arbeides med en reguleringsplan for området, og deler av planområdet ligger i aktsomhetssonene for snøskred og steinsprang (Figur 1). Figur 1 Utstrekning av planområdet vist med blå strek. Kartet viser også aktsomhetssonen for snøskred (rød skravur) og aktsomhetssonene for steinsprang (svart skravur).

8 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred Befaring Den 10. juni 2013 gjennomførte Kalle Kronholm, Asplan Viak en befaring i området. Grunneier Hjørdis Irene Haaland viste til rette i området. Helge Nilsen fra Teknaconsult var med på siste del av befaringen og orienterte om planene for området. 1.2 Kartgrunnlag Fra Teknaconsult har vi mottatt kotegrunnlag med 1 m ekvidistanse for hele planområdet. Vi har anvendt flyfoto over området, blant annet fra kart.finn.no og GeoCache tjenester levert av Geodata AS. 1.3 Forbehold Skredfarevurderingene er gjort ut ifra dagens vegetasjon. Dersom betydelige deler av skogen ovenfor planområdet fjernes, må det foretas en ny vurdering av forholdene.

9 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 9 2 KRAV TIL SIKKERHET Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal. Kravene er definert som maksimale sannsynligheter for at skred kan nå objektet, og sier ikke noe om trykkpåvirkning. Lovverket inndeler bygg i tre sikkerhetsklasser (Tabell 1). Tabell 1 Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 I Veiledning om tekniske krav til byggverk fra Direktoratet for byggkvalitet gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. I planområdet planlegges hytter og tilhørende infrastruktur. Hyttene ligger under sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Planlagte veier og parkeringsplasser har ikke spesifikke krav til sikkerhet. Vi har derfor tegnet faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000. Ifølge lovverket skal denne faresonen omfatte alle skredtyper.

10 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 10 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Terreng, vegetasjon og geologi Planområdet ligger omtrent 15 km nordøst for Sandnes sentrum, ut mot Høgsfjorden. Planområdet går fra havnivå opp til rundt kote 75 mot sørvest, men vest for planområdet ligger Foreknuten i kote 168 (Figur 2, Figur 3). Terrenget i planområdet er forholdsvis slakt, med enkelte brattkanter. Umiddelbart vest for planområdet stiger terrenget brått til over 30 grader. I fjellsiden vest for planområdet er det mindre områder med fjell i dagen, men ellers er fjellsiden dekket av blokker enten i ur eller grov morene. Figur 2 Området med sporlogg og helning beregnet fra koter med 1 m ekvidistanse.

11 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 11 Fjellsiden vest for planområdet er skogkledd, hovedsakelig med bjørk, men også gran, furu, osp, rogn og eik (Figur 4). Skogen er forholdsvis glissen, bortsett fra områder med gran, der skogen står tett. Foreknuten Bratt fjellside Planområde Figur 3 Planområdet sett mot vest. Planområdet er relativt slakt med mindre brattkanter. Ovenfor planområdet ligger en bratt fjellside med Foreknuten i kote 168. Fra Figur 4 Fjellsiden vest for planområdet. Bildet viser typisk skog og utfallsområder for blokker.

12 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 12 Ifølge nasjonal berggrunnsdatabase består bergartene i området av gneiss. Den nasjonale løsmassedatabasen viser at de nedre deler av planområdet består av marine strandavsetninger mens de øvre deler av planområdet mot vest består av morene. Øverst i fjellsiden vest for planområdet er det indikert av det er bart fjell. Informasjonene i disse kartene svarer omtrent til observasjoner gjort under befaringen. 3.2 Inngrep i terrenget I planområdet ligger allerede en del hus, hytter, veger og parkeringsplasser. I fjellsiden vest for planområdet ble det under befaringen observert mindre uttak av skog, men ellers ingen menneskelige inngrep i terrenget. 3.3 Klima Vi har gjennomført en vurdering av klimaet i undersøkelsesområdet. Formålet er å anslå hvor mye snø det kan forventes på bakken, samt nedbørmengde og vindretning i ekstreme nedbørsituasjoner som kan føre til utløsning av skred. Klimadata er hentet fra eklima.met.no. Alle data er innhentet 20. juni 2013 eller deretter. Månedsnormalene for de tre mest representative stasjonene er vist i Figur 5. Mesteparten av årsnedbøren kommer på høsten. Ingen måneder har gjennomsnittstemperatur under frysepunktet. Det er store nedbørmengder i området, og disse kommer hovedsakelig som regn. Figur 5 Normaler for nedbør og temperatur for tre stasjoner i nærheten av planområdet. Data fra eklima.met.no. Stasjon Ims ligger 2 m o.h., omtrent 6 km sør for planområdet. Denne stasjonen antas å være mest representativ for klima i planområdet. Dessverre har stasjonen bare vært i drift siden 1980, og det er derfor ikke mulig å gjennomføre en statistisk analyse av data herfra. Største målte snødybde ved stasjonen er 50 cm i desember 2012.

13 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 13 Stasjon Sviland ligger høyere (230 m o.h.) og omtrent 15 km sørvest for planområdet. Her er det registrert snødybde i perioden Største målte snødybde er 70 cm i desember 2012, samtidig med den høyeste verdi ved Ims. Stasjon Stavanger Våland ligger omtrent 12 km vest for planområdet, 72 m o.h. Her er det i mars 1947 registrert opp til 120 cm snø på bakken. Året med nest høyeste snødybde var 1946 med 74 cm, og deretter 1945 med 63 cm. Til tross for lokale forskjeller i snødybde er det lite sannsynlig at det i planområdet har vært mer enn 50 cm snø siden På grunn av de relativ høye temperaturer vil nedbør som snø ofte være fuktig, og sannsynligheten for svake overganger mellom ulike snølag derfor liten. Sannsynligheten for vedvarende svake lag i snøen vil også være liten. Endelig vil perioden med snø på bakken være kort. På bakgrunn av klimavurderingene kan vi ikke utelukke at snøskred kan forekomme i planområdet der terrenget ligger til rette for det, men sannsynligheten er meget liten.

14 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 14 4 SKREDFAREVURDERING 4.1 Tidligere vurderinger Det finnes aktsomhetskart for snøskred og aktsomhetskart for steinsprang for området, men vi er ikke kjent med tidligere detaljvurderinger i planområdet. Omtrent 5 km sørøst for planområdet har NGI gjennomført en vurdering av fare for steinsprang ved hyttefeltet Bersagel sør. I notatet fra NGI er andre skredtyper ikke nevnt. 4.2 Historiske opplysninger om skred I den nasjonale skreddatabasen er det ikke registret skredhendelser i planområdet. Grunneier Hjørdis Irene Haaland var ikke var kjent med skredhendelser i planområdet. Det er registrert flere steinsprang på vegene i området, blant annet ved Breivik, omtrent 700 m sørøst for planområdet. Sør for Hommersåk er det registrert et enkelt løsmasseskred og nærmere Sandnes er det registrert snøskred på hovedvegen. Det er begrenset med opplysninger knyttet til disse registreringene, og plassering, skredtype og skredstørrelse kan være svært usikker. 4.3 Observasjoner i terreng Under befaringen ble det observert en del mindre områder med ur. Disse er dannet ved steinsprangaktivitet siden siste istid. Bare i den ene ura ble det funnet ferske blokker (punkt 1, Figur 6). Alderen på de nylige utfall ble estimert til 1-10 år. I samme området (punkt 2, Figur 6) ble det observert et tre med skade som sannsynligvis var kommet fra en steinblokk i bevegelse. Det ble ikke observert spor og skader etter snøskred og andre skredtyper. En del steder i terrenget ble det observert lokale ustabile fjellpartier og løse blokker i overflaten av løsmassedekket. Bare få er tegnet inn på kart, men alle inngår i beregningene. 4.4 Aktuelle skredtyper Terrenghelning, terrengform og bakkens egenskaper ligger til rette for følgende skredtyper: - Snøskred - Steinsprang - Løsmasseskred Sørpeskred er ikke aktuelt i planområdet fordi det ikke er et typisk utløsningsområde ovenfor planområdet. Løsmassedekket er forholdsvis grovkornet og drenerer vannet relativt bra. Sannsynligheten for løsmasseskred er dermed liten. Basert på gjennomgangen av klima i avsnitt 3.3 ovenfor samt dagens vegetasjon, mener vi at utløsning av snøskred er lite sannsynlig. Observasjoner i terrenget og utelukkelse av andre skredtyper viser at steinsprang er dimensjonerende for faresonene i området.

15 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred Steinsprang Steinsprang er den dimensjonerende skredtypen i området. Utstrekningen av faresoner for steinsprang er vurdert på bakgrunn av vurderinger i felt og resultater fra beregningsmodellen Rockyfor3d (V5.1). Beregningene tar utgangspunkt i dagens vegetasjon Utfallsområder Det er to typer utfallsområder i og ovenfor planområdet: A. Diffuse områder med løse blokker i overflaten av løsmassedekket. For disse områdene er utfallsfrekvens og blokkstørrelse vurdert hovedsakelig ut fra muligheten for rotvelt og terrenghelning. B. Områder med ustabile fjellpartier i dagen. For disse områdene er utfallsfrekvens og blokkstørrelse vurdert hovedsakelig ut fra oppsprekkingsgrad og oppsprekkingsgeometri. Verdier anvendt i beregningene er vist i Tabell 2. Det er anvendt en tetthet på 2700 kg/m 3. Verdiene i tabellen er typiske parameterverdier, men det er gjennomført beregninger med variasjon av verdiene. Følgende områder skiller seg spesielt ut (se punktene i Figur 6): 1) Ustabile blokker. 2) Spor etter ferske utfall av blokker. 3) Enkelte blokker står ustabilt. Blokkene er forholdsvis store og vil kunne få relativ lang rekkevidde når de kommer i bevegelse (Figur 7). 4) En rekke blokker står ustabilt (Figur 8). Blokkene er forholdsvis store og vil kunne få relativ lang rekkevidde når de kommer i bevegelse. 5) I dette området fanger kotene ikke terrengets form (Figur 4). Faresonen her er derfor hovedsakelig basert på skjønn. Bemerk at utfallsområdene beskrevet under 3) og 4) ovenfor ligger med få meters mellomrom. Store deler av områdene med ur og grov morene er under dagens forhold ikke faresoner, men selv mindre terrenginngrep vil kunne føre til at blokker blir ustabile. Tabell 2 Typiske verdier anvendt i utfallsområdene til beregninger av rekkevidde med Rockyfor3d. Område Blokkform Blokkstørrelse (m) Generelle verdier for diffuse utfallsområder Rektangulær (1) 1 x 1 x 0,5 Punktene 1 og 2 i Figur 6 Rektangulær (1) 1 x 1 x 0,5 Punkt 3 i Figur 6 Rektangulær (1) 2 x 2 x 0,6 Punkt 4 i Figur 6 Rektangulær (1) 1,5 x 1,2 x 0,6

16 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 16 Figur 6 Kart med utfallsområder anvendt i modellberegningene. Grønne punkt er omtalt i teksten.

17 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 17 Figur 7 Ustabile blokker ved punkt 3 i Figur 6.

18 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 18 Figur 8 Løse blokker ved punkt 4 i Figur Rekkevidde Rekkevidden på blokker i bevegelse avhenger hovedsakelig av blokkform, bakkens ruhet samt vegetasjon. Disse egenskapene er vurdert i felt. Typiske verdier anvendt i beregningene er vist i Tabell 3. Det er gjennomført beregninger av rekkevidde med ulike parametersett for både blokkstørrelse, utfallsfrekvens og bakkens egenskaper. Et eksempel på resultat er vist i Figur 9. Tabell 3 Typiske verdier for bakkens egenskaper til beregninger av rekkevidde med Rockyfor3d. Område Bakketype Ruhet, 70 % (m) Ruhet, 20 % (m) Ruhet, 10 % (m) Generelle verdier for Grov morene, ur (4) 0,2-0,5 0,3-0,6 0,7-1 grov morene og ur Generelle verdier for områder med fjell i dagen Fjell (6), fjell med tynt løsmassedekke (5) 0-0,1 0-0,1 0-0,1

19 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 19 Figur 9 Eksempel på resultat fra beregning av rekkevidde med Rockyfor3d. Her er vist beregnet høyde på blokker i bevegelse nedover fjellsiden. 4.6 Faresoner Faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet er vist i Kartbilag 1. Faresonene berører fire planlagte tomter (se plassering av punktene i Kartbilag 1):

20 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 20 A) Utfall fra en oppsprukket fjellskrent, på omtrent 3 m høyde kan nå et stykke ut på den planlagte tomt. B) Løse blokker i fjellsiden overfor (Figur 7, Figur 8) kan nå ned på tomta. C) Ustabile blokker i fjellsiden kan nå ned på tomta. D) Ustabile blokker fra en oppsprukket fjellskrent kan nå ned i ytterkant av planlagt tomt. I tillegg er enkelte eksisterende tomter berørt av faresonene. Disse er ikke beskrevet i detalj, blant annet fordi eksisterende bygg ikke nødvendigvis har samme krav til sikkerhet som nybygg.

21 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 21 5 TILTAK Faresoner for skred berører planområdet, og det er derfor skissert tiltak for hvert punkt i avsnitt 4.6 ovenfor: A) Tomta flyttes mot øst. Alternativt kan skrenten renskes og om nødvendig dekkes med nett som boltes fast. B) De ustabile blokker fjernes med spett eller sprenges ned. Alternativt kan det etableres en voll på oversiden av planlagt tomt. Basert på beregningene må høyden på denne være 1-2 m. C) De ustabile blokker ovenfor tomta fjernes og skrenten renskes med spett. Om nødvendig dekkes skrenten med nett som boltes fast. Alternativt kan tomta flyttes lenger mot øst. D) Tomta flyttes østover eller løse blokker fjernes fra skrenten ovenfor.

22 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 22 6 KONKLUSJON Steinsprang er dimensjonerende skredtype for faresonene i planområdet. Snøskred kan ikke utelukkes, men sannsynligheten for utløsning er meget liten. Potensielle utfallsområder for steinblokker er både bratte områder med ustabile blokker i overflaten av morenedekket og mindre partier med oppsprukket fjell. Bare et enkelt sted ble det observert ferske utfall av blokker. Det ble ikke observert tegn på andre skredtyper. Planlagt bebyggelse skal tilfredsstille kravene gitt i TEK10 om sikkerhet for skred i sikkerhetsklasse S2. For denne sikkerhetsklassen må nominell årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Basert på blant annet observasjoner i terreng, beregninger av rekkevidde samt skjønn, har vi tegnet faresoner for skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000. Faresonene berører fire planlagte tomter. Tre av disse kan flyttes få meter for å gå fri av faresonene. Alternativt kan området ovenfor tomtene renskes for løse blokker. En enkelt tomt skal flyttes en del for å gå fri av faresonene. Alternativt kan ustabile blokker ovenfor tomta renskes med spett eller sprenges vekk. Dersom vegetasjonen endres i betydelig grad, for eksempel ved flatehogst, vil graden av sikkerhet reduseres, og det må da foretas en ny vurdering. Vi anbefaler derfor at det i reguleringsplanen stilles krav om skjøtsel og vern av skogen i fjellsiden vest for planområdet. Ved mindre uttak av skog vil sikkerhetskravene fortsatt tilfredsstilles.

23 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 23 VEDLEGG Vedlegg 1: Kartbilag 1 Faresoner for skred

24 Sandnes, Sletten hyttefelt - Faresoner for skred 24 Vedlegg 1: Kartbilag 1 Faresoner for skred