Håne Invest AS. Skredfarevurdering Hetlevikstraumen, Bergen kommune

Transkript

1 Skredfarevurdering Hetlevikstraumen, Bergen kommune Utgave: 1 Dato:

2 I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Skredfarevurdering Hetlevikstraumen, Bergen kommune. Utgave/dato: 1/ Filnavn: Skredfarevurdering Hetlevikstraumen, Bergen kommune.docx Arkiv ID Oppdrag: Reguleringsplan Hetlevikstraumen Oppdragsleder: Christian Frønsdal Avdeling: Samferdsel infrastruktur Fag Geologi Skrevet av: Birgit K. Rustad Kvalitetskontroll: Anja H. Pedersen

3 II FORORD Asplan Viak har blitt engasjert av for å gjøre en skredfarevurdering for reguleringsplanområde Hetlevikstraumen, Bergen kommune. Christian Frønsdal har vært vår kontaktperson for dette oppdraget. Birgit K. Rustad har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Leikanger, Birgit K. Rustad Oppdragsleder Anja H. Pedersen Kvalitetssikrer

4 III SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for reguleringsplan for boliger ved Hetlevikstraumen, Bergen kommune. Området ligger ikke innenfor aktsomhetssoner for skred i bratt terreng ( Likevel ønsker Bergen kommune en skredfarevurdering av bratte fjellskrenter i planområdet. Oppdragsgiver ønsker derfor en detaljert vurdering av faren for skred i bratt terreng i forhold til krav i TEK10. Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav om sikkerhet mot skred for nybygg eller tilbygg på eksisterende bygg og tilhørende utendørsareal. Oppdragsgiver ønsker å bygge boligblokker ved Hetlevikstraumen. Boligblokker med maksimum 10 boenheter skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred i sikkerthetsklasse S2. Boligblokker med mer enn 10 boenheter skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S3. Vi har vurdert alle skredtyper opp mot kravene i sikkerhetsklasse S2 og S3. Kravet til sikkerhet mot skred, eller sekundæreffekter av skred, med ødeleggende kraft må da ikke overskride årlig nominell sannsynlighet på 1/1000 og 1/5000. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: - Befaring - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Historiske opplysninger - Erfaring Vi vurderer at sannsynligheten for at skred med ødeleggende kraft skal treffe planområdet er større enn 1/5000 per år og nybygget støtter derfor ikke kravene i TEK10. Steinsprang er dimensjonerende skredtype. Det foreslås ulike typer sikringstiltak for skrentene. Etablering av sikringstiltak vil kunne redusere sannsynligheten for steinsprang slik at planområdet oppnår tilfredsstillende sikkerhet i forhold til kravene gitt i TEK 10. Det antas at det i det planlagte utfyllingsområde ved delområde 2 finnes en del sjøbunnsedimenter. Det anbefales at det utføres undersøkelser rundt grunnforholdene. Grunnarbeid ved utarbeidelse av planområdet kan skape nye ustabile situasjoner.

5 1 INNHOLD 1 Innledning Befaring Kartgrunnlag Restriksjoner og avgrensing Krav til sikkerhet mot skred for nybygg Områdebeskrivelse Geologi, løsmasser og vegetasjon Topografi Kotegrunnlag og terrengmodell Klima Tidligere skred Observasjoner under befaring Tidligere kartlegging Tidligere skredhendelser Vurdering av skredfare Skred i fast fjell Snøskred og sørpeskred Løsmasseskred (jord- og flomskred) Sikringstiltak mot steinsprang Generelt om sikring Mulige sikringsmetoder for Hetlevikstraumen Konklusjon Referanser...21 VEDLEGG 1: Oversiktskart med sporlogg og GPS punkt 2: Terrenghelningskart 3: Faresonekart for skred i bratt terreng

6 2 Figurliste Figur 1-1. Oversikt over planområdet. I oversiktskartet oppe til høyre ses området som en liten rød firkant Figur 3-1 Kart som viser planområdet, GPS spor og GPS punkt fra befaringen, delt opp i planområde N (nord) og S (sør) Figur 3-2 Store deler av planområde (delområde N) sett fra vest. Skrentene er merket og skimtes i bakgrunnen av trærne Figur 3-3 Planområde (delområde S) sett fra vest. Skrent er merket i bildet Figur 3-4 En oversikt over terrenghelningen i og nært planområdet... 7 Figur 3-5 Månedsnormaler i nedbør og temperatur for stasjon og data er hentet fra eklima.no Figur 3-6 Antatt steinsprangblokk observert ved GPS punkt Figur 3-7 Rotvelt observert under skrent ved GPS punkt 3. Rotvelten ser relativt ny ut da treet ikke er død Figur 3-8 Mye av ura er dekket av tett mose Figur 3-9 Skrenten er sterkt vegetert, der i blant med 3-4 meter høye trær Figur 3-10 Et grovt sprekkesystem ble observert i skrenten. Bilde er tatt sørover fra GPS punkt Figur 3-11 Steinsprangblokk observert i delområde S, merket som GPS-punkt Figur 3-12 Rotvelt observert noen få meter nord for GPS-punkt Figur 3-13 Skrenten er tydelig oppsprukket, det er mye vegetasjon og tilstedeværelse av vann. Dette bildet er tatt så og si rett over GPS-punkt Figur 4-1 Kart som viser mulig løsneområder for steinsprang (merket rødt). I følge NVE (2014) vil mulige steinsprangblokker begynne å avlagres ved terreng med ca. 23 helning (merket gult). Observerte steinsprangblokker er også merket i kartet Figur 6-1 Kart med inntegnet faresoner. Steinsprang er dimensjonerende skredtype. Steinsprang som treffer vannet vurderes til å stoppe opp i vannet og faresonene går derfor ikke forbi vannkanten....20

7 3 1 INNLEDNING Asplan Viak er engasjert av for å gjennomføre en vurdering av fare for skred i bratt terreng for nye boliger ved Hetlevikstraumen, se Figur 1-1. I forbindelse med dette skal et planområde vurderes mot skredfare i forhold til kravene i TEK10. Figur 1-1. Oversikt over planområdet. I oversiktskartet oppe til høyre ses området som en liten rød firkant. 1.1 Befaring Befaringen ble utført av geologene Birgit K. Rustad og Anja Hammernes Pedersen. Under befaringen gikk vi i terrenget i planområdet og nærliggende terreng. 1.2 Kartgrunnlag Vi har mottatt kartgrunnlag fra Christian Fønsdal i Asplan Viak. Det er i tillegg brukt kart og flyfoto over området. 1.3 Restriksjoner og avgrensing Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som ble observert under befaringen og på flyfoto. Betydelige endringer i terreng og vegetasjon kan ha innvirkning på skredfaren i området. Vi legger vekt på historiske skredobservasjoner i vurderingene. Dersom det kommer til rette ytterligere informasjon om tidligere skred, bør det tas med i vurderingene.

8 4 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED FOR NYBYGG Plan- og bygningslova 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggeteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I rettlederen til TEK10 gis retningsgivende eksempel på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfarlige områder. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 ønsker å bygge boligblokker. Boligblokker med mer enn 10 boenheter inngår i sikkerhetsklasse S3. Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal ligge til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfaren er samlet nominelt årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell 1.

9 5 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet er delt opp i to områder (kalt delområde nord og sør). Planområdet ligger rett øst om Hetlevikstraumen, Bergen kommune, og mellom 1-20 m o.h. Figur 3-1 gir en oversikt over planområdet, samt ruta vi gikk og viktige GPS punkt observert under befaringen. Figur 3-2 og Figur 3-3 viser planområdet sett fra vest. N S Figur 3-1 Kart som viser planområdet, GPS spor og GPS punkt fra befaringen, delt opp i planområde N (nord) og S (sør).

10 6 Skrent Skrent Skrent Figur 3-2 Store deler av planområde (delområde N) sett fra vest. Skrentene er merket og skimtes i bakgrunnen av trærne. Skrent S Figur 3-3 Planområde (delområde S) sett fra vest. Skrent er merket i bildet.

11 7 3.1 Geologi, løsmasser og vegetasjon Berggrunnen i området består ifølge nasjonal berggrunnsdatabase ( av granittisk gneis. Ifølge Norges geologiske undersøkelser ( er det lite løsmasser i det synfarte området, og mesteparten er fjell i dagen. Vegetasjonen i og over planområdet består av blandet skog og er tett vegetert. Det antas at det i delområde 2, i det planlagte utfyllingsområdet, finnes en del sjøbunnsedimenter. 3.2 Topografi I alt utgjør planområdet ca. 30 høydemeter. Terrenget i og rett øst om planområdet har bratte skrenter, hvorav opp mot 20 høydemeter av planområdet har ei helning brattere terreng (> 30 ), se Figur 3-4. N S Figur 3-4 En oversikt over terrenghelningen i og nært planområdet. 3.3 Kotegrunnlag og terrengmodell Fra Christian Frønsdal i Asplan Viak har vi mottatt høydekotegrunnlag med 1 meter ekvidistanse. Fra dette grunnlaget har vi generert en terrengmodell (raster), og fra denne er det beregnet terrenghelning. Operasjonene er utført ved hjelp av ArcGIS 10.4.

12 Temperatur (C ) Nedblr i mm Klima Normale verdier Klimadata er hentet fra representative met.no målestasjoner fra Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima ( Til vurderinger av nedbør har vi brukt stasjon Flesland (48 m o.h.) og Bergen-Florida (12 m o.h.) Stasjonen Flesland ligger 7 km sør om planområdet, mens stasjonen Bergen Florida ligger 6,5 km nordøst om planområdet. Månedsnormalene for nedbør og temperatur er vist i Figur 3-5. Nedbørsdata er basert på månedsnormaler fra Området får mye nedbør med gjennomsnittlig årsnedbør på henholdsvis 1815 mm (50500 Flesland) og 2250 mm (50540 Bergen-Florida). Hovedmengden av nedbør kommer høst og vinter Nedbør stasjon Flesland Temperatur stasjon Flesland Nedbør stasjon Bergen-Florida Temperatur stasjon Bergen-Florida Figur 3-5 Månedsnormaler i nedbør og temperatur for stasjon og data er hentet fra eklima.no. 3.5 Tidligere skred I nasjonal skreddatabase ( er det ikke registrert tidligere skred i eller i nærheten av planområdet. Ur i planområdet tyder på steinsprangaktivitet. Mer om dette under kapittel 3.6 Observasjoner under befaring.

13 9 3.6 Observasjoner under befaring Delområde N: Under befaringen observerte vi en tydelig grov ur under skrenten og enkelte steinsprangblokker, de største på ca. 2 m 3. Blokkene ble registrert rett under skrenten og helt nede ved vannkanten. De største blokkene lå helt nede ved vannkanten, se (Figur 3-6). Det var ingen/lite tegn til steinsprang skadet skog, men tydelige tegn til rotvelt (Figur 3-7). En stoøre del av ura er dekket av mose (Figur 3-8). Skrenten er sterkt vegetert med mye vegetasjon og trær (Figur 3-9). Berggrunn i dagen ble observert, og lite løsmasser, bort sett fra grov ur. Langs den sørlige delen av delområde 2 ligger det tidligere utfylte masser. Skrentene med helning brattere enn 40 (Figur 3-4) er rundt 15 høydemeter. Terrenget under har en jevn overgang til stadig mindre helning. Ved vannkanten har terrenget stedvis en helning på ca. 25. Mye vann ble observert i området. Det renner vann i observerte sprekker i skrenten. Ved GPS punkt 2 og 7 rant det små bekker med noe vannføring. Bergarten i området er markert oppsprukket i et grovt mønster. De mest markante er: 1. Vi observerte en del sprekker med strøk tilnærmet N-S og med varierende steilt fall. 2. Et annet markert sprekkesystem er så å si flatt. I tillegg finnes det en del tilfeldig oppsprekking, se Figur Ingen ferske brudd ble observert i skrenten. Figur 3-6 Antatt steinsprangblokk observert ved GPS punkt 5.

14 10 Figur 3-7 Rotvelt observert under skrent ved GPS punkt 3. Rotvelten ser relativt ny ut da treet ikke er død. Figur 3-8 Mye av ura er dekket av tett mose.

15 11 Figur 3-9 Skrenten er sterkt vegetert, der i blant med 3-4 meter høye trær. Figur 3-10 Et grovt sprekkesystem ble observert i skrenten. Bilde er tatt sørover fra GPS punkt 8.

16 12 Delområde S: Enkelte steinsprangblokker ble observert i nedkanten av skrenten i delområde S (Figur 3-11), nord for eksisterende hus. Den største observerte blokken, på ca. 1m 3 er merket som GPSpunkt 9. Figur 3-11 Steinsprangblokk observert i delområde S, merket som GPS-punkt 9. Ingen ferske brudd ble observert i skrenten. Som ved delområde N ble det observert mye vegetasjon i skrenten, rotvelt (Figur 3-12), tilstedeværelse av vann og et grovt sprekkesystem (Figur 3-13). Sprekkesystemet her er mye likt sprekkesystemet i delområde N.

17 13 Figur 3-12 Rotvelt observert noen få meter nord for GPS-punkt 9. Figur 3-13 Skrenten er tydelig oppsprukket, det er mye vegetasjon og tilstedeværelse av vann. Dette bildet er tatt så og si rett over GPS-punkt 9.

18 Tidligere kartlegging Rapport fra Geo Bergen (2004) der det legges fram et forslag til faresonekartlegging for delområde N. Rapporten konkluderer med - sannsynligheten for skred fra skjæringer og naturlige skrenter bak mulig utbyggingsområde vurderes å være større enn det som aksepteres etter plan og bygningsloven. - Sannsynligheten kan bringes ned på et akseptabelt nivå ved å utføre sikring. Bolter og nett vil være hovedelement i slik sikring. Vi er ikke kjent med andre kartlegginger gjort i området utover denne. 3.8 Tidligere skredhendelser Ifølge databasen til er det ingen tidligere kjente skredhendelser i området.

19 15 4 VURDERING AV SKREDFARE 4.1 Skred i fast fjell Skrentene som utgjør mulig løsneområder for skred i fast fjell har en størrelsesorden som gjør at kun steinsprang ( 100 m 3 ) vurderes som en mulig fare for skred i fast fjell for planområdet. Utløsningsområder: Steinskred og steinsprang løsner vanligvis i bratte fjellpartier hvor terrenghelningen er større enn Steinsprang utløses fra oppsprukket berg og overheng, eller dårlig forankret stein i bratt skråning. Trær i løsneområdet vil kunne bidra til økt sjanse for utløsning av steinsprang, men vil likevel i en del tilfeller også kunne forankre løse blokker (NGI 2013). Utløsningsprosesser: Steinsprang kan forekomme hele året, men det er størst hyppighet om våren og høsten som følger av fryse- og tinesykluser eller kraftig nedbør som fører til økt vanntrykk i sprekkene i fjellet. Rotsprengning om våren og sommeren er også en medvirkende årsak til utløsing av steinsprang. Rotsprengning forekommer som oftest i vekstsesongen mai-juli når røttene utvider seg. Utløpsområdet: Større fallhøyde for blokker tilsvarer større energi. Rekkevidden til de blokkene som har nådd lengst er i stor grad styrt av fjellsidens totale høyde. Steinblokkenes form har også stor betydning for hvor langt de kan nå. Erfaringsmessig vil ikke steinsprangblokker nå lengre ut enn en siktevinkel på 30 fra toppen av skrenten (NGI 1994). De fleste steinsprang stanser i ura og representerer ofte ikke noen fare for aktiviteter videre forbi ura. Antall steinblokker som forserer ura er oftest under 10% av det som danner ura (NGI 1994). Skog med en viss tetthet og trestørrelse kan bidra til å bremse steinsprangblokker. I en steinsprangbane vil trær, både liggende og stående, virke som barrierer for steinsprangblokker og bremse blokkene avhengig av blokkenes og trestammenes størrelse, samt skogens tetthet. Ujevnheter langs blokkens ferd kan få blokker til å bevege seg på skrå og ikke rett ned langs fall-linjen. Vurdering av skred i fast fjell for planområdet Det ligger ikke aktsomhetssoner for steinsprang inn i det vurderte området ( Likevel er det grunn til å anta en viss sannsynlighet for steinsprang inn i begge delområdene på grunn av bratte skrenter. Vi vurderer at det er høy sannsynlighet for at steinsprangblokker skal nå inn i planområdet basert på følgende:

20 16 Delområde N: - Ur observeres så å si helt ned til vannkanten langs hele vestlig kant av delområdet. Større enkeltblokker (ca. 2 m 3 ) ble også observert i ura, og enkelte med plassering i foten av ura. - Relativ fersk steinsprangaktivitet: ura og enkelte større blokker hadde tilvekst av mye mose og vegetasjon på seg, men enkelte blokker hadde lite/ingen tilvekst av vegetasjon (Figur 3-6). - Aktive utløsningsprosesser i skrenten: o Sprekker i skrenten og tilstedeværelse av vann gjør at frostsprenging vurderes til å være en aktiv utløsningsprosess i skrentene. o Tilvekst av trær, samt observert rotvelt, gjør at rotsprenging vurderes til å o være en aktiv utløsningsprosess i skrentene. Området har en høy nedbørsrate der så å si all nedbør kommer som regn, dette tilsier at økt vanntrykk i sprekker kan gi steinsprangaktivitet. - Figur 4-1 viser at eventuelle steinsprangblokker vil kunne ha utløp langt inn i planområdet. Gule områder i planområdet er terreng med helning fra 23. Ifølge NVE (2014) vil steinsprangblokker erfaringsmessig avsettes her. - Enkelte av skrentene har relativt lav fallhøyde, dette vil gi steinsprangblokkene mindre energi og dermed lavere rekkevidde. Videre gir jevn skrånende terrenghelning under skrenten og i ura mulighet for at blokker kan nå foten av ura. - Detaljer rundt rekkevidde og årlig nominell sannsynlighet er gitt i faresonekartet Figur 6-1. Delområde S: - Kun en steinsprangblokk utenfor tydelig ur ble observert (Figur 3-11), men man kan ikke se bort fra at andre blokker har blitt fjernet da tomter for hus ble etablert. - Skrenten for dette området bar preg av, på lik linje med skrent i delområde N, sprekker, tilstedeværelse av vann i sprekkene og mye vegetasjon i form av trær, mose med mer i selve skrenten. - Terrenget under skrenten går fra en så og si loddrett vegg til så og si flatt terreng. En så brå overgang gir erfaringsmessig korte utløp av steinsprangblokker.

21 17 Figur 4-1 Kart som viser mulig løsneområder for steinsprang (merket rødt). I følge NVE (2014) vil mulige steinsprangblokker begynne å avlagres ved terreng med ca. 23 helning (merket gult). Observerte steinsprangblokker er også merket i kartet. Vi vurderer sannsynligheten for at steinsprang treffer store deler av planområdet med ødeleggende kraft til større enn 1/5000 per år, se faresonekart (Figur 6-1). I faresonekartet (Figur 6-1) er faresonene vurdert og inntegnet. Steinsprang med årlig nominell sannsynlighet på 1/100 år antas å stoppe i øvre del av ura, steinsprang med årlig nominell sannsynlighet 1/1000 år vurderes til å stoppe i foten av ura, mens steinsprang med årlig nominell sannsynlighet på 1/5000 år vurderes til å ha en rekkevidde forbi ura. Faresoner ut i sjøen er ikke inntegnet da steinsprang vil stoppes når det treffer vann. Å benytte seg av empiriske modeller for beregning av maksimalt utløp for steinsprang blir lite hensiktsmessig ved beregning av utløp for mindre skrenter <100 høydemeter (NGI 2014). For delområde S har faresonene mindre utbredelse da terrenget under skrenten er så å si flatt. Dette vil gi kortere utløp av eventuelle steinsprangblokker. I tillegg kan grunnarbeid skape nye ustabile situasjoner. Sprengingsarbeid kan påvirke stabiliteten av skjæringer og utgraving av ur kan gjøre bakenforliggende ur ustabil. 4.2 Snøskred og sørpeskred Planområdet ligger utenfor aktsomhetssoner for snøskred ( likevel må snøskred vurderes da det er terreng som er bratt nok (>30 ) for mulig utløsing av snøskred.

22 18 Vi vurderer at det er lav sannsynlighet for snøskred inn i planområdet basert på følgende: - Klimadata tilsier at det ikke bygger seg opp tilstrekkelig med snø i mulig løsneområder for snø- og sørpeskred. Siste normalperiode viser at det sjelden er temperaturer under null grader. - Ingen historiske snøskred er registrert i, eller i nærheten, av planområdet. Vi vurderer sannsynligheten for at snøskred eller sørpeskred treffer planområdet med ødeleggende kraft til mindre enn 1/5000 per år. 4.3 Løsmasseskred (jord- og flomskred) Planområdet ligger utenfor aktsomhetsområde for jord- og flomskred ( Vi vurderer at det er lav sannsynlighet for løsmasseskred inn i planområdet basert på følgende: - Det er ikke større elve- og bekkeløp, raviner, gjel eller skar med kontinuerlig høy vannføring som har retning inn mot planområdet. Det ble kun observert en liten bekk (relieff <0,5m) ved GPS punkt 2. Dette løpet viser ikke tegn til å være et aktivt løp med stor grad av erosjon i selve bekkeløpet eller langs sidekantene. - Det er lite/ingen løsmasser i planområdet eller over der det kan bygge seg opp større vannmengder og økt poretrykk som kan resultere i løsmasseskred. Vi vurderer vi at sannsynligheten for løsmasseskred skal treffe planområdet med ødeleggende kraft er mindre enn 1/5000 per år.

23 19 5 SIKRINGSTILTAK MOT STEINSPRANG Vi vurderer at steinsprang er dimensjonerende skredtype, og at sannsynligheten for steinsprang inn i planområdet med ødeleggende kraft er større enn 1/5000 per år, se faresonekart (Figur 6-1). 5.1 Generelt om sikring For steinsprang finnes det flere sikringsmetoder avhengig av de lokale forholdene. Sikringstiltak kan enten hindre utløsning av steinsprangblokker og/eller begrense konsekvensene av steinsprangblokker. 5.2 Mulige sikringsmetoder for Hetlevikstraumen Rensk og nedsprenging Rensk, det vil si fjerning av mindre, løse blokker og fjerning av trær som har røtter i sprekker innover i bergmassen vil hindre rotsprengning og redusere steinsprangfaren. Bolter og ankere Bolter og ankere kan settes inn i både enkeltblokker og i større bergmasser. Boltenes lengde og diameter velges ut fra hvor dyp forankring som kreves og hvor store laster de skal ta opp. Borehullet fylles med betongmørtel slik at bergmassen holdes intakt uten at sprekker får åpne seg. Nett og fjellbånd Steinsprangnett, fletteverksnett eler wirenett kan monteres mellom boltene der hvor bergmassen er så oppsprukket at stein kan løsne mellom boltene. Flettverksnett er mer tøyelig enn steinsprangnett og kan derfor lettere holde på plass større deformasjoner. Steinsprangnett derimot har større evne til å holde blokker på plass. Ved større mulige utfall av blokker må det brukes wirenett. Wirenett kan ta langt større laster enn både steinsprangnett og fletteverksnett. Armert sprøytebetong og understøp Fiberarmert eller nettarmert sprøytebetong kan legges på overflaten av meget sterkt oppsprukket bergmasse. Dersom det kommer vann fra skjæringen, må vannet dreneres ut av fjellet gjennom borehull for å hindre frostsprengning nær overflaten om vinteren. Understøpning kan være aktuelt for store blokker eller blokkpartier med dårlig understøtte, så fremst det er brukbar tilkomst. Drenering av vann fra sprekker og overflate Drenering av sprekkevann kan utføres via borehull for å hindre oppbygging av sprekkevannstrykk. Støttemurer kan støpes i topp av skjæring for å lede vann i ønsket retning ned til kum, sandfang eller direkte i rør.

24 20 6 KONKLUSJON Vi har vurdert terrenget slik det framsto under synfaringen. Sett ut fra observasjoner under befaringen av mulige løsne- og utløpsområder for ulike skredtyper og faglig skjønn har vi kommet fram til denne samlede vurderingen av skredfare for området. - Steinsprang er dimensjonerende skredtype. - Vi vurderer at samlet sannsynligheten for at skred med ødeleggende kraft skal treffe planområdet er større enn 1/1000 per år, og det er steinsprang som er dimensjonerende skredtype, se figur Nybygg i planområdet støtter derfor ikke kravene i TEK10. - Vi har ikke tatt hensyn til mulig framtidig utfylling i sjøen i skredfarevurderingen. - Etablering av unaturlige skjæringer/brattkanter i forbindelse med utarbeidelse av planområdet kan skape flere nye ustabile situasjoner. Etablering av foreslåtte sikringstiltak i kapittel 5.2 vil redusere sannsynligheten for steinsprang slik at planområdet oppnår tilfredsstillende sikkerhet i forhold til kravene gitt i TEK 10. Får å oppnå tilfredsstillende sikkerhet for skred mot planområdet må passende sikringstiltak vurderes, dimensjoneres og detaljprosjekteres. Asplan Viak kan bistå med dette. En plan for sikringstiltak gjøres i sammenheng med utbyggingsfasen. Figur 6-1 Kart med inntegnet faresoner. Steinsprang er dimensjonerende skredtype. Steinsprang som treffer sjøen vurderes til å stoppe opp i vannet.

25 21 7 REFERANSER Domaas U. 1994: Geomettrical methods of calculating rockfall range. (Del av EU-prosjekt «Meterorological factors influencing slope stability and movement type»). NGI rapport Geo Bergen (2004). Vurdering av rasfare. Hetlevikstraumen. Rapport nr. 1080R1. Geir Bertelsen. NVE (2014): Sikkerhet mot skred i bratt terreng Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder Oslo NGI (2013) Skog og skred - Forslag til kriterier for vernskog mot skred. NGI Rapport R). NGI og Universitetsforlaget (2014): Skred skredfare og sikringstiltak, praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper. Utg. 1. Oslo