Skredfarevurdering olje- og miljøvernsenter, Fiskebøl, Hadsel kommune

Transkript

1 Skredfarevurdering olje- og miljøvernsenter, Fiskebøl, Hadsel kommune Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering olje- og miljøvernsenter, Fiskebøl, Hadsel kommune Utgave/dato: 1/ Filnavn: Skredfarevurdering olje- og miljøvernsenter, Fiskebøl, Hadsel kommune.docx Arkiv ID Oppdrag: Reguleringsplan for oljevern- og miljøsenter Reguleringsplan Oppdragsleder: Hanne Skeltved Avdeling: Samferdsel Fag Reguleringsplan Skrevet av: Birgit Katrine Rustad Kvalitetskontroll: Steinar Nes

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Hadsel kommune for å gjøre en skredfarevurdering av skred i bratt terreng for reguleringsplan for olje- og miljøvernsenter i Fiskebøl, Hadsel kommune. Hanne Skeltved (Hans Håkonsen) har vært vårt kontaktperson for oppdraget. Steinar Nes og Torill Utheim har også deltatt i arbeidet. Hanne Skeltved har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Tromsø, Birgit K. Rustad Rapportansvarlig Steinar Nes Kvalitetssikrer

4 3 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for reguleringsplan for nytt olje- og miljøvernsenter i Fiskebøl, Hadsel kommune. Områder i reguleringsplanen er tiltenkt nærings- og industribygg, gang- og sykkelveg og boligområder. Reguleringsområdet ligger delvis innenfor aktsomhetskartet fra NVE for jord- og flomskred, snøskred og steinsprang, samt delvis NGI sitt kombinerte aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Oppdragsgiver ønsker derfor en detaljert vurdering av faren for skred i bratt terreng i forhold til kravene gitt i TEK17, sikkerhet mot skred. Plan- og bygningsloven og TEK17 stiller krav til sikkerhet mot skred for nybygg eller tilbygg på eksiterende bygg og tilhørende uteareal. Vi har vurdert området opp mot kravene i sikkerhetsklasse S1, S2 og S3, der en årlig sannsynlighet for skred eller sekundæreffekter av skred ikke skal overskride henholdsvis 1/100, 1/1000 og 1/5000. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Historiske opplysninger - Befaring - Erfaring Det er vurdert at så og si hele området tilfredsstiller lovverket sitt krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S1, men bare delvis for sikkerhetsklasse S2 og S3. For mer detaljer se kap. 5. De inntegnete faresonene er basert på terrenget slik det framstår i dag og steinsprangblokker vil stoppe i sjøkanten. Ved eventuell utfylling i sjø vil terreng endres og faresonene vil få større utstrekning. Ved en utfylling i sjø må det derfor gjøres nærmere vurdering av faresonene, og dersom faresonene har utstrekning i fyllingen må sikringstiltak dimensjoneres og utføres for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.

5 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 Sammendrag Innledning Befaring Grunnlag for vurdering Kartgrunnlag Forbehold og begrensninger Krav til sikkerhet mot skredfare Områdebeskrivelse Kotegrunnlag og terrengmodell Topografi Geologi Løsmasser Drenering Vegetasjon Klima Registrerte skredhendelser Tidligere kartlegginger Observasjoner fra befaring Vurdering av skredfare Løsmasseskred Snøskred Sørpeskred Skred i fast fjell Fareseonekart og forslag til tiltak Konklusjon Referanser...33

6 5 1 INNLEDNING Hadsel kommune ønsker å få etablert et olje- og miljøvernsenter i Fiskebøl, Hadsel kommune. Området skal brukes til nærings- og industribygg, boligområde og gang- og sykkelvei langs med fylkesvei 888. Reguleringsplanen for området ligger delvis innenfor aktsomhetskartene til NVE for løsmasseskred, steinsprang og snøskred, samt delvis innenfor NGI sitt kombinerte aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Oppdragsgiver må derfor ha en detaljert vurdering av faren for skred i forhold til kravene gitt i TEK17, 7.3, sikkerhet mot skred. Figur 1: Topografisk kart av planområdet og omkringliggende terreng. 1.1 Befaring Befaring ble utført 24.november av geolog Birgit K. Rustad i greie værforhold. Terrenget i og over planområdet ble befart til fots, se GPS sporlogg i Figur 2.

7 6 Figur 2: GPS-spor og punkt registrert under befaring er merket i det topografiske kartet. Tabell 1 gir en kort beskrivelse av registrerte GPS punkt fra befaringen. Tabell 1: GPS punkt registrert under befaring. GPS punkt Beskrivelse 587 Bart fjell 588 Ytterkant skredavsetninger, løsmasseskred 589 Fersk steinsprangblokk, <0.5m Øvre del av skredvifte 591 Østlig grense for 5000års steinsprangblokker? 592 og 593 Større (>5m 3 ) historiske steinsprangblokker m 3 historisk enkeltblokk, steinsprang 595 (rett Ø for 596) 1 m 3 historisk enkeltblokk, steinsprang 596 Flyttblokk? >10m Grunnlag for vurdering I skredfarevurderingen har alle typer skred i bratt terreng blitt vurdert på bakgrunn av følgende:

8 7 - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Historiske opplysninger - Befaring - Modeller - Erfaring 1.3 Kartgrunnlag Kotegrunnlag er mottatt fra Hadsel kommune. Det er i tillegg brukt kart og flyfoto over området. For fjellsiden og vestlig del av planområdet er det 5 meter koter, mens for østlig del av planområdet er det 1 meters koter. 1.4 Forbehold og begrensninger Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som observert i felt. Ved store endringer i terreng og vegetasjon bør vurderingene utføres på nytt. Mindre skrenter i planområdet har ikke blitt vurdert. Det er to mindre polygoner skravert av aktsomhetskartet til NGI øst i planområdet, nært fergekaia. Disse sonene må tegnes inn som hensynssoner i reguleringsplanen. I oppstarten av denne skredfarevurderingen ble vi opplyst om at det skal gjøres større inngrep som vil endre terrenget i planområdet, og at det dermed ikke var behov for utredning av disse lokalskrentene.

9 8 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKREDFARE Plan- og bygningslova 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggeteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 2). I rettlederen til TEK17 gis det retningsgivende eksempel på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Tabell 2. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Sikkerhetsklasse S1 omfatter for eksempel byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er garasje, uthus, båtnaust og molo. Sikkerhetsklasse S2 kan for eksempel være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer, eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter, samt fritidsbolig. Sikkerhetsklasse S3 omfatter for eksempel byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er arbeidsbygg hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer. Området som skal vurderes er tiltenkt industri og næringsbygg, boligområde og gang- og sykkelveg. Det er noe usikkert hvor de ulike byggene skal plasseres og hvor gang- og sykkelveg skal legges. Hele det regulerte området er vurdert i S1, S2 og S3. Vurderinger og rapport har blitt utført etter gjeldende retningslinjer og standarder gitt av NVE (2014). I TEK17 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderinga av årlig sannsynlighet. Følgende skredtyper har blitt vurdert: Skred i fast fjell Skred i løsmasser Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominelt årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell 2.

10 9 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Området som har blitt vurdert, heretter referert til som planområdet, ligger rett vest for Fiskebøl i Hadsel kommune. Planområdet ligger nordvendt til, og strekker seg halvannen kilometer fra fergekaia Fiskebøl i øst til Hestsandneset i vest. Planområdet går fra havnivå og opp til fylkesvei 888, fra 0 moh til 5-10 moh. Det er planlagt masseutfylling i sjøen. For mer detaljer se Figur Kotegrunnlag og terrengmodell Kotegrunnlaget på 5 meters koter er mottatt fra Hadsel kommune. Fra kotene er det generert en terrengmodell (raster), og fra denne har det blitt beregnet en terrenghelling. Operasjonene er utført ved hjelp av ArcGIS Topografi Terrenget i planområdet er så å si flatt, bortsett fra noen vertikale mindre skrenter (<10 meter) øst i planområdet langs med fylkesvei 888, industriområdet nord i planområdet (Hellsundbergan) og langs med fergeleiet i øst. Sør for fylkesvei 888 stiger terrenghellingen raskt. Fra fylkesveien og sørover er det 50 til 100 meter med terreng mellom 10-20º før terrenget øker raskt i gradient og blir i stor deler brattere enn 40º, og opp til vertikalt. Det er flere vertikale bånd i fjellsiden. Fjellsiden over planområdet utgjør nordlig del av en rygg som strekker seg fra havnivå i øst mot toppen Strøna (906 moh) i vest. For mer detaljer, se Figur 3. Rødsandbukta Aksla Figur 3: Terrenghelningskart for planområdet og fjellsida over.

11 Geologi Ifølge bergrunnskartet til NGU ( består berggrunnen i planområdet og i fjellsiden over av bergarten mangerittsyenitt. 3.4 Løsmasser ifølge NGU sin løsmassedatabase ( består løsmassedekket i store deler av planområdet av et tykkere morenemateriale, stedvis med stor mektighet, mens fjellsiden over planområdet består av skredmateriale opp til 160 moh og bart fjell videre opp til toppen av ryggen. For mer detaljer, se Figur 4 Figur 4: : Løsmassekart, hentet fra NGU sin nasjonale løsmassedatabase. 3.5 Drenering Ifølge det topografiske kartet er det ingen større dreneringskanaler direkte mot eller gjennom planområdet. Eneste dreneringen er overflateavrenning fra fjellsiden. Vest for planområdet er det et våtmarksområde. 3.6 Vegetasjon Skoggrensen ligger på omtrent 300 moh, og strekker seg helt opp til toppen av Aksla (Figur 5). Skogen er ikke spesielt tett og består av forholdsvis tynne trær, bortsett fra nedre deler av

12 11 fjellsiden, her er det tilvekst av større trær. Mye av terrenget over planområdet er også for bratt (>50º) for at skog klarer å etablere seg og/eller det er bart fjell. Over vestlige deler av planområdet er fjellsiden høyere, og et større areal er ikke skogkledd. Aksla Figur 5: Skogen strekker seg helt opp til toppen av ryggen, opp til moh. Den røde streken markerer omtrentlig øvre og sørlige grense av planområdet. Figur 6: Mye av terrenget er bratt fjell med lite løsmasser og vanskelige vekstvilkår for skog. Skogen står spredt og trærne er forholdsvis tynne.

13 Klima Klimadata er hentet fra representative målestasjoner til met.no. Til vurderinger av nedbør, vind og temperatur har vi sett på følgende stasjoner: Bø i Vesterålen, i drift fra juli 1961 til juni Høyde 12 moh Stokmarknes Langnes, i drift fra juni Høyde 3 moh. Stasjonene ligger innenfor en radius på ca. 30 km fra det vurderte området. Klimadata og statistikk er henta fra Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima ( En oversikt over brukte stasjoner er gitt i Figur 7. Figur 7: Lokalitet til værstasjoner brukt. Planområdet er merket med rødt Normaler Temperatur og nedbør Månedsnormalene for nedbør og temperatur for representative målestasjoner for normalperioden vises i Figur 8. Området er forholdsvis nedbørsrikt med en årsnedbør rundt 1000 mm. Mesteparten av nedbøren kommer om høsten og tidlig vinter, noe som er normalt for ytre strøk av Nord-Norge. I vintermånedene ligger temperaturen generelt

14 Nedbør i mm Temperatur i Cº 13 under 0ºC, men i og med at området ligger kystnært er temperaturen i vintermånedene ofte rett rundt 0ºC ved havnivå Månedsnormaler jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Stasjon Stasjon Stasjon Figur 8: Månedsnormaler for værstasjoner som anses å være representative for området. Data er hentet fra eklima.no. Vind Vinddata fra met.no og vindstasjon Stokkmarknes, Skagen flyplass (Figur 9) viser at det hovedsakelig er vind fra sørøstlig retning. Men det er viktig å ha i minne at vind blir mye styrt av topografien og dermed kan vinddata ved stasjonen være påvirket. Erfaringsmessig vet vi dominerende nedbørsførende vindretning for kommunen og omkringliggende områder er fra sørvest til nordvest. Figur 9: Vinddata fra værstasjonen på Stokkmarksnes flyplass.

15 14 Snødybde Ifølge nettsiden senorge.no som viser klimadata «normal årsmaksimum av snødybde» (i cm) for normalperioden kan det være opp mot 150 cm snø i fjellsiden over planområdet. Planområdet Figur 10: Data fra senorge.no viser at normal årsmaksimum i snødybde kan være opp mot 150 cm. 3.8 Registrerte skredhendelser Ifølge den nasjonale skredhendelsesdatabasen i atlas.nve.no har det skjedd flere hendelser i noen få kilometers omkrets fra planområdene. Alle hendelsene er relatert til vei, bortsett fra en, og de fleste er steinsprang. Den mest nevneverdige hendelsen er et større steinsprang i Sløverfjorden som kuttet strømforbindelsen til Lofoten i april 2010, se Figur 11 for lokalitet. Det står følgende om denne hendelsen i skredhendelsesdatabasen: Hadsel. Sløverfjorden. Eit nokså stort steinskred i Sløverfjorden kutta straumforbindelsen til Lofoten, og gjorde sto re skadar på hovudlinja. Skredet skjedde like før klokka seks fredag morgen den 16. april 2010, ved Rabban, aust f or Sløverfjorden, der luftspennet over Sløverfjorden startar. Skaden vart stor, og at det ville ta fleire veker å utbetr e luftspennet.

16 15 Steinsprang Sløverfjorden, 2010 Figur 11: Ifølge skredhendelsesdatabasen på atlas.nve.no har det skjedd flere skredhendelser, de fleste er relatert til steinsprang på vei. 3.9 Tidligere kartlegginger Det er ikke Asplan Viak kjent at det har blitt gjort tidligere skredfarevurderinger i planområdet eller i nærliggende områder. Aktsomhetskartene fra NVE på snøskred, steinsprang og løsmasseskred er nasjonalt dekkende. Området er også kartlagt av NGI sitt kombinerte aktsomhetskart på snøskred og steinsprang, og deler av planområdet ligger så vidt innenfor aktsomhetssonen. For områder som er dekt av NGI sitt kombinerte aktsomhetskart på snøskred og steinsprang, kan disse bli brukt for å avgrense aktsomhetsområdene for snøskred istedenfor de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene Observasjoner fra befaring Planområdet Selve planområdet er relativ flatt, for utenom østlige deler av planområdet, ved fergeleiet, og ved Hellsundbergan. Her er det flere mindre skrenter (Figur 3). Som nevnt i kap. 1.4 har ikke skrentene blitt vurdert i denne skredfarevurderingen. Det ligger flere større (>1m3) blokker i planområdet, på nedsiden av fylkesvei 888, se Figur 12.

17 16 Figur 12: Større blokker ble observert inne i selve planområdet. Disse blokkene ligger omtrent ved GPS punkt 593. Figur 13 er bilde tatt mot nord, og viser vestlige deler av planområdet ut mot Hestsandrevet. Figur 13: I bildet ses vestlige deler av planområdet. Her ved Hestsandrevet er planområdet tilnærmet flatt.

18 17 Terrenget over planområdet Som nevnt i kap. 3.2 stiger terrenget sør for planområdet rask i gradient, og det er ikke mange lengdemeterne fra planområdet til fjellsiden før terrenget er tilnærmet vertikalt. Under fjellsiden er det et belte av grov ur og med flere større enkeltblokker i en størrelsesorden en kubikk eller mer (Figur 14). Figur 14: Bildet er tatt sørover opp fjellsiden ved vest for GPS punkt 587. Flere større (>1m 3 ) blokker ligger rett under fjellsiden og over fylkesveien og planområdet. I fjellsiden ble det observert avsetninger etter løsmasseskred. GPS punkt 588 markerer nedre grense av løsmasseskredavsetningene (Figur 15), og GPS punkt 590 markerer øvre del av en vifteform bestående av masser av ur. Skredvifta har en kort utstrekning, mens ura strekker seg helt ned til fylkesveien, med store blokker i ytre grense av ura (Figur 16). Den observerte ura og enkeltblokkene har et relativ tykt dekke av vegetasjon på seg og det er også tilvekst av trær i ura. Vegetasjondekket er opptil 20 cm tykt.

19 18 Figur 15:Bildet er tatt sørover og ser opp fjellsiden. Tynne avsetninger av løsmasser har sklidd ut. Figur 16:Bildet er tatt ved GPS punkt 590 og ser nordover mot planområdet. Vifta av ur strekker seg så å si helt ned til fylkesvegen, der de største blokkene ligger i ytre grense av vifta. Nordøst for Aksla går det en forsenkning i retning Hellsundbergan. I denne forsenkninga er det lite trær, og i fra omtrent kote 60 er det urmasser, med en størrelsesorden opptil en halv kubikk. Det er stor tilvekst av vegetasjon på urmassene.

20 19 Aksla Figur 17: Forsenkningen øst for Aksla er merka med hvite piler. Videre østover mot fergeleiet fra Rødsandbukta er det flere lokale skrenter langs sørsiden av fylkesvegen. Noen av skrentene har et relieff på 10 høydemeter. Grov ur ligger under skrentene, eller så er skrentene større enkeltblokker med vertikale vegger. Figur 18 gir en oversikt over vestlige deler av fjellsiden over planområdet der viktige observasjoner er merket. Den røde linjen markerer sørlige og øvre grense til planområdet. Figur 18: Oversiktsbilde der vifteformasjonen av ur (GPS punkt 590) er merket med gul stiplet linje og hvit pil markerer løsmasseskredet (GPS punkt 588). Den røde linjen markerer sørlige og øvre grense til planområdet.

21 20 Drenering Under befaringen ble det ikke observert bekker eller andre dreneringskanaler inn i planområdet, men det ble observert mye is i fjellsiden som tyder på at det er en del overflatevann. Figur 19: Under befaringen var det mye is i fjellsiden. Bildet er tatt sørover fra vestlig grense av planområdet. Løsmassedekket Fjellsiden over planområdet har mye bart fjell, med innslag av et tynt løsmassedekke med trær, og annen vegetasjon. Under fjellsiden er det en stor andel med masser av ur med et tynt vegetasjonsdekke av lyng over blokkene (Figur 14). I selve planområdet er det også et masser av blokker, og strandavsetninger helt nede ved fjordnivå (Figur 13). Det observerte løsmassedekket er for det meste ur av blokker eller større enkeltblokker. Tykkelsen på ura er vanskelig å bedømme.

22 21 4 VURDERING AV SKREDFARE 4.1 Løsmasseskred Planområdet ligger i aktsomhetsområde for løsmasseskred (Figur 20). Løsmasseskred kan teoretisk bli utløst i terreng som er 25º og brattere. Mye av terrenget over planområdene har en helning >25º (Figur 3). Figur 20: Aktsomhetskart for løsmasseskred fra NVE. Aktsomhetskart og terrenghellinga tilsier at det er potensiale for jord- og flomskred mot planområdene, likevel vurderer vi at sannsynligheten for jord- og flomskred med ødeleggende kraft inn i planområdet til å være svært lav basert på følgende: Det må en del løsmasser til for kunne få løsmasseskred av en viss størrelse og som kan nå helt ned til planområdet. Det er observert et ikke-eksisterende eller kun et tynt løsmassedekke (<20 cm) i terreng med helning >25º. Det er generelt lite løsmasser i fjellsiden. Det er ingen større lober, vifter eller andre terrengformer observert i terrenget som vitner om tidligere større løsmasseskredhendelser. Det er tegn til en nylig mindre løsmasseskredhendelse (GPS punkt 588), men skredmassene har et kort utløp noe som forventes med det observerte løsmassedekket i fjellsiden. Det er kun vegetasjonslaget som har sklidd ut. Eventuelle utglidninger eller skred fra den bratte fjellsiden over planområdet kan ikke utelukkes, men vi vurderer at eventuelle løsmasser utløst i fjellsiden vil ha korte utløp og bli avsatt et godt stykke over planområdet. Det vurderes at årlig nominell sannsynlighet for løsmasseskred inn i planområdet med ødeleggende kraft er mindre enn 1/5000.

23 Snøskred Mindre deler av planområdet er dekt av aktsomhetskartet til NGI på snøskred og steinsprang, Figur 21. Figur 21: Aktsomhetskaret til NGI på snøskred og steinsprang dekker mindre deler av planområdet. Større snøskred blir som oftest utløst i terreng med gradient mellom 30 til 50. I denne terrenghelningen vil snø kunne bygge seg opp og potensielt løsne som et større flak av snø. Erfaringsmessige vil snøskred begynne å bremse opp ved en terrenggradient <11º. Terrenghelningen i fjellsiden tilsier at det kan være fare for utløsning snøskred (Figur 22).

24 23 Aksla Figur 22: Områder skravert oransje er terreng er tilstrekkelig bratt for utløsning av snøskred, gult er terreng der snøskred begynner å bremse opp og rødt er terreng som erfaringsmessig er for bratt for større oppsamling av snø. Ifølge klimadata fra senorge.no (Figur 10) kan det ligge nok snø i fjellsiden over planområdet for utløsning av snøskred. Til tross for dette vurderer vi at det er veldig lav sannsynlighet for snøskred med ødeleggende kraft inn i planområdet på grunnlag av: Registrerte hendelser: Det er ingen registrerte snøskredhendelser inn i planområdet, i fjellsiden over planområdet eller i omkringliggende terreng. Ut i fra vinddata i Figur 9 vil fjellsiden fungere som et lo-område og snø vil bli transportert vekk av vind, og ikke inn i. I perioder med østavær, vil fjellsiden kunne fungere som et le-område, men det er ikke store henteområder for snø for østavinden. Under fjellsiden er det grov ur med store blokker. Ved eventuelle snøskred forventes det at blokkene vil fange mye av snøskredmassene, og dermed redusere utløpslengde på eventuelle snøskred. Mulige løsneområder: o Mesteparten av fjellsiden over planområdet har ingen store skålformasjoner eller forsenkninger som typisk vil kunne samle store mengder med snø, for utenom en forsenkning nordøst for Aksla. Mye av terrenget i fjellsiden er også brattere enn 50º. I terreng med en helning >50º vil snø vil kontinuerlig skli ut og store mengder med snø vil ha problem med å bygge seg opp og større flak av snø forventes ikke å kunne bygge seg opp. Forsenkningen vist i Figur 17 og Figur 22 har et terreng og form som er typisk for utløsning av snøskred: en større andel av terrenget er <50º og skålformen kan samle snø. Likevel vurderes eventuelle utløste snøskred å ikke nå planområdet. Dette på grunnlag av:

25 24 - det er ingen tegn i skogen under forsenkningen til tidligere nylig snøskredaktivitet. - grov ur vil kunne stoppe en del av snøskredmassene. - det er ingen registrerte hendelser i området. - et alfa/beta profil viser at snøskredmassene vil stoppe før planområdet (Figur 23). Det finnes to typer modeller for å beregne rekkevidden av snøskred; den statistiske modellen alfa/beta og den dynamiske modellen RAMMS. Her har vi brukt en topografisk/statistisk modellen alfa/betamodellen (Lied og Bakkehøi (1980). Dette er en enkel modell som tar utgangspunkt i lengdeprofilet av fjellsiden. Rekkevidden blir angitt ved helningen på siktevinkelen (alfa) fra toppen av løsneområdet og ned til ytre skredavsetning. Snøskred når vanligvis ut til en siktevinkel på I utregningen av denne profilen fikk vi følgende resultat: Beta = 28º, Alfa = 25,5º, Alfa minus standardavvik = 23,3º, Alfa minus 2 standardavvik = 21º. Ut i fra disse resultatene vurderer vi at snøskred vil stoppe før veien da alfa minus 1 og 2 standardavvik er så lavt som henholdsvis 23,3º og 21º. Figur 23: Profilet fra forsenkningen nordøst for Aksla og beregning av rekkevidden av snøskred tyder på at snøskred vil stoppe før planområdet. Det kan ikke utelukkes at mindre snøskred vil kunne bli utløst i fjellsiden generelt eller i forsenkningen i Figur 22 og ha retning mot planområdet, men på grunnlag av argumentene over vurderer vi at det er mindre nominell sannsynlighet enn 1/5000 år for at snøskred skal kunne nå planområdet med ødeleggende kraft. 4.3 Sørpeskred Terrengformen over planområdet tilsier at det er lav sannsynlighet for sørpeskred. Det blir vurdert at det er mindre nominell sannsynlighet enn 1/5000 per år for at sørpeskred skal nå planområdet med ødeleggende kraft på grunnlag av:

26 25 - Sørpeskred blir generelt utløst fra slake terrengområder der vann kan demmes opp i snødekket, eller oppdemming av bekker/elver på grunn av utløste snøskred. Det er ingen flate/slake partier i fjellsiden med direkte avrenning mot planområdet. - Det er ingen registrerte sørpeskredhendelser inn i eller i nærheten av planområdet. 4.4 Skred i fast fjell Steinsprang Aktsomhetskartet for steinsprang fra NVE (atlas.nve.no) viser at det er noe aktsomhetssone for steinsprang inn i planområdet (Figur 24). Figur 24: Aktsomhetskart for steinsprang fra NVE (atlas.nve.no). I Figur 25 er terreng bratt nok for utløsning av steinsprang (>40º) merket med rødt, og områder merket gult er terreng der steinsprang normal begynner å bremse opp (<23º).

27 26 Figur 25: Områder skravert rødt er mulige utløsningsområder for steinsprang, og områder skravert gult er områder der steinsprang normalt begynner å bremse opp. Det er flere områder som utpeker seg som mulig løsneområder for steinsprang. Det blir vurdert at det generelt er steinsprangfare i alle områdene med terrenghelning brattere enn Figur 26 viser de områdene som særlig utpeker seg som mulig løsneområde for steinsprang. Under befaringen ble det ikke registrert ferske blokker inn i, eller nært planområdet bortsett fra lokal utglidning av en liten blokk (<0,5m 3 ). Likevel blir det vurdert at det er en viss sannsynlighet for steinsprang fra den bratte fjellsiden over planområdet; basert på terrenggradienten og observasjoner av eldre blokker som ligger under fjellsiden og i planområdet. Steinsprangblokkene vitner om at relativt store blokker har blitt utløst fra fjellsiden. Blokker opp til 10 m 3 ligger rett under fjellsiden og inne i selve planområdet.

28 27 Figur 26: De mest aktuelle områdenr for utløsning av steinsprang som har retning mot planområdet er merket med sort. Steinsprangmodell (Rockyfor3D) For å se nærmerepå strømningsmønster på blokker og utløpslengde har vi som et supplement til vurderingen av steinsprang utført statistiske simuleringer av steinsprang med dataprogrammet Rockyfor3D. Parametersettet til modellen er vurdert i felt og basert på erfaring. Det er kjørt flere modellkjøringer. Samla vurdering av faren for steinsprang mot planområdet er basert på observasjoner i felt og alle utførte modellkjøringer. Vi har identifisert flere potensielle områder for utløsning av steinsprang mot planområdet, se Figur 26. Beregningsmodellen er basert på terrengmodellen fra kotegrunnlaget (kap 1.3). I modelleringa har vi brukt en raster terrengmodell som er basert på høydekoter med for det meste 5 meter ekvidistanse. Alle operasjoner er utført i programvara ArcGIS Med 5 meter kotegrunnlag blir terrengmodellen noe mindre detaljert og noe av terrengformasjonene som kan være viktig for strømningsmønsteret til blokkene vil ikke komme fram. Det er noe løvskog mellom fjellsiden og planområdet, men det er lite trolig at skogen har noen særlig bremseeffekt på de relativt store blokkene. På grunn av avgrensa tetthet på skogen og de relativt store dimensjonerende blokkene har vi valgt å kjøre modellen uten å ta omsyn til skogen sin effekt på oppbremsing av blokker i bevegelse. Blokkform i modelleringen ble definert til å være rektangulær.

29 28 Resultat fra modellering På bakgrunn av observasjonene under befaring har det blitt gjennomført flere modellkjøringer med ulike blokkstørrelser og ruhetsparameter i fjellsiden. Tetthet på bergmassen er satt til 2700 kg/m 3, basert på typiske verdier. I modellen er det lagt inn ulike bakkeegenskaper og ruhet. I fjellsiden er det, for utenom løsenområdene for steinsprang, blitt lagt inn fast fjell med noe vegetasjon, og der det ble observert ur og tidligere steinsprangblokker er det lagt inn fra svært grov til mindre grov ur. Antall blokker sluppet ut per celle (piksel) er 10. I modelleringene viser det at blokken fortsetter ut i sjøen, men når steinsprangblokker treffer vann vil fartsenergien reduseres dramatisk. I simuleringsverktøyet RockyFor3D er friksjonen listet opp som 100% for vann. Hvordan steinsprangblokker opptrer i vannet har blitt tatt hensyn til i de endelige vurderingene. Figur 27 viser resultat fra simulering C_01. I denne simuleringen har vi brukt blokkstørrelse 1 m 3 og resultatet blir vurdert til å kunne presentere hvordan strømningsmønsteret til steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/100. Det er kun et fåtall blokker som kommer seg inn i planområdet bortsett fra ved et parti øst for Hestsandrevet. Dette kan forklares med at området har relativt kort avstand til flere større potensielle løsneområder for steinsprang. I simulering D_01 (Figur 28) har vi brukt blokkstørrelse 5 m 3 og noe grovere ruhetsparameter enn i simulering C_01. Resultatet vi får her mener vi kan gi et godt bilde hvordan strømningsmønsteret kan forventes å være for steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Det er området øst for Hestsandrevet og Rødsandbukta som utmerker seg med passeringer av blokker, og noen passeringer helt vest i planområdet. Det er særlig området øst for Hestsandrevet som har mange passeringer. Passeringene helt vest i planområdet forventes å være urealistiske da det er ingen registrerte steinsprangblokker i området eller observasjoner på tidligere steinspranghendelser. Blokker må også krysse et lengre flatt parti, der i blant en vei. Et steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/1000 forventes å ha et utløp mellom simulering C_01 og D_01.

30 29 Figur 27: Rockyfor3D resultat. Simulering C_01. Skraverte område er løsneområde for steinsprang. Figur 28: Rockyfor3D resultat. Simulering D_01. Skraverte område er løsneområde for steinsprang.

31 30 Samlet vurdering av fare for steinsprang Årlig nominell sannsynlighet for steinsprangblokker som kan nå planområdet med ødeleggende kraft er vurdert til å være lavere enn 1/100 for nesten hele planområdet, foruten et lite område øst for Hestsandrevet. Men for steinsprang med årlig nominell sannsynlighet større enn 1/1000 og 1/5000 er et større areal øst for Hestsandrevet og ved Rødsandbukta utsatt. For mer detaljer se faresonekart i Figur Steinskred Vi har ikke sett strukturer i berggrunnen som indikerer fare for utgliding av fjellmasser tilsvarende en størrelse lik steinskred med retning mot planområdet. Vi må presisere at dette er så store strukturer og sjeldne hendelser at de er vanskelig å vurdere. Vi vurderer likevel, på grunnlag av befaring samt mangel på tidligere observasjoner av steinskred, at den årlige nominelle sannsynligheten for skred i fast fjell som kan nå planområder i størrelsesorden steinskred er mindre enn 1/5000.

32 31 5 FARESEONEKART OG FORSLAG TIL TILTAK Det vil være mulig å sikre dette området mot steinsprangblokker med årlig nominell sannsynlighet større enn 1/1000 og 1/5000 med steinsprangvoll eller sikringsnett. Merk at det er usikkerhet knyttet til hvordan steinsprangblokkene vil opptre i det de treffer vann/sjø. De inntegnete faresonene er basert på terrenget slik det framstår i dag og steinsprangblokker vil stoppe i sjøkanten. Ved eventuell utfylling i sjø vil terreng endres og faresonene vil få større utstrekning. Mer modellering vil da bli nødvendig. Hvis faresonene har utstrekning i fyllingen må sikringstiltak dimensjoneres og utføres for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Vi anbefaler likevel å bygge utenfor faresonene. Figur 29: Faresonekart for steinsprang med ulik årleg nominelt sannsyn.

33 32 6 KONKLUSJON Ut fra observasjoner under befaring av mulige løsne- og utløpsområder for ulike skredtyper og faglig skjønn blir det vurdert at deler av planområdet ikke tilfredsstiller lovverket sitt krav til sikkerhet mot skred i bratt terreng for sikkerhetsklasse S3 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/5000. Et noe mindre areal tilfredsstiller ikke sikkerhetsklasse S2 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/1000, og kun et lite område øst for Hestsandrevet tilfredsstiller ikke sikkerhetsklasse S1 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/100. Det er steinsprang som er dimensjonerende skredtype. Se Figur 29 for mer detaljer. De inntegnete faresonene er basert på terrenget slik det framstår i dag og steinsprangblokker vil stoppe i sjøkanten. Ved eventuell utfylling i sjø vil terreng endres og faresonene vil få større utstrekning. Ved en utfylling i sjø må det derfor gjøres nærmere vurdering av faresonene, og dersom faresonene har utstrekning i fyllingen må sikringstiltak dimensjoneres og utføres for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.

34 33 7 REFERANSER Lied K, Bakkehøi S, 1980: Empirical calculations of snow avalanche run-out distances based on topographic parameters. Journal of Glaciology, 26, NVE (2014). Retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. NVE (2014): Sikkerhet mot skred i bratt terreng Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder Oslo Nettsteder brukt: