Ha-Plan AS. Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden

Transkript

1 Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden Utgave/dato: 1/ Filnavn: Skredfarevurdering bustader Tomrefjorden.docx Arkiv ID Oppdrag: Skredvurdering Tomrefjorden, Vestnes kommune Skredvurdering Oppdragsleder: Birgit Katrine Rustad Avdeling: Samferdsel Fag Geoteknikk, geologi Skrevet av: Leif Egil Friestad Kvalitetskontroll: Birgit Katrine Rustad

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av HA-plan for å gjennomføre en skredvurdering av planområde, Liaråket i Tomrefjorden, Vestnes kommune. Området ligger inne i NGIs aktsomhetssoner for steinsprang og snøskred, samt NVEs aktsomhetsone for jord- og flomskred. Leif Egil Friestad og Birgit Katrine Rustad har utført befaring og vurderinger, og Friestad har skrevet rapport. Rustad har stått for kvalitetssikringen. Birgit Katrine Rustad har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Leikanger, Birgit Katrine Rustad Oppdragsleder og kvalitetssikrer Leif Egil Friestad Ingeniørgeolog

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Kartgrunnlag Forbehold og avgrensninger Krav til sikkerhet mot skred Områdebeskrivelse Topografi Vegetasjon og geologi Kotegrunnlag og terrengmodell Klima Opplysninger om tidligere skred Observasjoner fra befaring Tidligere kartlegginger Vurdering av skredfare Snøskred Skred i fast fjell Løsmasseskred Verneskog Konklusjon Referanser...19 VEDLEGG: 1. Registreringskart 2. Hellingskart med befaringsrute

5 4 1 INNLEDNING Asplan Viak har vært engasjert av HA plan for å gjennomføre en skredvurdering av planområde, Liaråket i Tomrefjorden, Vestnes kommune. Området ligger inne i NGIs aktsomhetssoner for steinsprang og snøskred, samt NVEs aktsomhetsone for jord- og flomskred. Befaring ble gjennomført 12. oktober 2016 av geologene Leif Egil Friestad og Birgit Katrine Rustad 1.1 Kartgrunnlag Kartgrunnlag er hentet fra kartverket. Det er anvendt grunnkart og flyfoto over området fra kartverket. NVEs og NGUs karttjenester er benyttet for å kartlegge skredfarlig terreng og avdekke aktsomhetsområder. 1.2 Forbehold og avgrensninger Vurderingene er basert på dagens terreng og vegetasjon som ble observert på befaring og på flyfoto. Endringer i terreng og vegetasjon kan ha innflytelse på skredfaren i området. Tidligere registrerte skredhendelser er også tatt i vurderingene. Dette er hentet fra NVEs database over registrerte skredhendelser, Dersom det kommer til rette mer informasjon om tidligere skredhendelser, bør dette tas med i vurderingene. Figur 1 viser oversikt over området som skal vurderes. Det er et planområde nedenfor eksisterende bebyggelse. Figur 1. Oversikt over området som skal skredfarevurderes. Det skal etableres tomter for bolig i område merket med rødt.

6 5 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I rettlederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Det skal utredes faren for skred mot et planområde for boliger. Området ligger innenfor NGIs aktsomhetskart for steinsprang og snøskred, samt NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred. Eneboliger og boliger hvor det oppholder seg mindre enn 25 personer går under sikkerhetsklasse S2. Akseptabel sannsynlighet er vist i Tabell 1. I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurdering av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Steinsprang - Skred i løsmasser - Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenlignes direkte med kravene i Tabell 1.

7 6 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Det vurderte området ligger i et lite skogsholt nedenfor eksisterende bebyggelse i Tomrefjorden, Vestnes kommune. Tomtene er plassert mellom kote Figur 2 viser oversikt over området med tilhørende bratthet. Figur 2:Oversikt terrenghelning over vurdert område, markert med rødt. Fargekoder indikerer terrenghelning i grader. 3.1 Topografi Generelt varierer terrenget fra kote 725, som er toppen av kanten på fjellet Båten og ned til havnivå. Planområdet ligger mellom kote 40 og 50 og er et lite skogsholt nedenfor eksisterende bebyggelse. Det er ikke bebyggelse høyere enn kote 80. Terrenget over planområdet er skogkledd med enkelte hogstområder. Det er generelt slakere enn 25 grader opp til kote 200. Fra kote 200 til kote 300 er terrenghelningen stort sett mellom grader, med enkelte bratte skrenter. Fra kote 300 og opp til kote 650 er terrenget brattere enn 30 grader og preget av bratte skrenter. Skrenter brattere enn 45 grader er i hovedsak i et område fra kote 450 og oppover. Mellom kote 300 og 450 er det spredte bratte skrenter. Skråningen er vestvendt. Vurdert terreng er området som er aktuelle skredbaner for eventuelle skred. 3.2 Vegetasjon og geologi Fjellsiden er generelt dekket av lauvskog og stedvis barnålsskog. Enkelte parti er åpne hogstfelt. Disse hogstfeltene er i nedre del av skråningen. GPS-sporet, se Figur 2, går

8 7 omtrent opp til øvre hogstfelt. Skoggrensen går opp til ca. kote 550, over her er overflaten dominert av gress og lyng, samt bart fjell og steinur. I følge NGUs berggrunnskart er det hovedsakelig øyegneis og foliert granitt. Observerte bergsprekker fremstår som plane og ru. Bergarten er sprø og har varierende sprekkeavstand, men generelt er avstanden stor, slik at det dannes større bergblokker. NGUs løsmassekart viser tykk morene i nedre deler av området, og tynn morene og bart fjell i den aktuelle skråningen. Løsmassene som ble observert i felt er enkelte grove blokker og morene av varierende tykkelse. Det ble ikke observert spor etter flom og erosjon i raviner og søkk i terrenget. Jord- og flomskred går hovedsakelig i raviner og forsenkninger i terrenget. Løsmasser av grove materialer som sand og grus står vanligvis stabilt i helninger opp mot 37 grader (NGI, 2014). 3.3 Kotegrunnlag og terrengmodell Kotegrunnlaget er hentet ut fra kartverkets data. Det er koter med ekvidistanse på 1 m i deler av området. Ut fra kotene har vi generert en raster terrengmodell, med cellestørrelse lik 1 meter x 1 meter. Fra denne har vi beregnet terrenghelling. Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS Klima Klimadata er henta fra representative målestasjoner. Til vurderinger av nedbør og temperatur har vi brukt følgende stasjoner: Ørskog, drift fra: jul 1895 Høyde 5 moh Gjermundnes, drift fra: jun.1934 jun Høyde 49 moh Måndalen okt jan Høyde 200 moh For å dokumentere vind og vindretninger i området er stasjon Molde lufthavn brukt. Se Figur 3 for plassering av stasjoner. Klimadata og statistikk er henta fra Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima (

9 8 Figur 3: Oversikt brukte værstasjoner Normaler Månedsnormalene for nedbør og temperatur er vist i Figur 4. Data er basert på målinger fra stasjon Området er vått med en gjennomsnittlig årsnedbør mellom 1600 og 1800 mm. Stasjon har årsnormal på 1270 mm, mens stasjon Vestnes vegstasjon har årsnormal på 1830 mm og stasjon 60800, Ørskog har en årsnormal på 1586 mm. Hovedmengde av nedbør for begge stasjonene kommer mellom september - januar. Middeltemperaturen er over 0ºC hele året. Gjennomsnittstemperatur gjennom året er 6,3 ºC. Nedbørsførende vindretning er vestlige vindretninger, SV-NV.

10 Nedbør mm Temperatur ⁰C Klimadata Gjermundnes Måned Gjermundnes nedbør Gjermundnes Middeltemperatur Ekstremverdier Figur 4. Månedsnormaler for stasjon Gjermundnes. Det er hentet ekstremverdier fra de gitte stasjonene fra eklima.net Snødybde Stasjon har registrert maksimal snødybde på 115 cm fra februar Ved Ørskog (stasjon 60800) er største snødybde registrert på 155 cm i februar I Måndalen (stasjon 61250) er største snødybde registrert på 215 cm i februar Nedbør Stasjon har registrert maksimal døgnnedbør på 78,3 mm fra januar Ved Ørskog (stasjon 60800) er maksimal døgnnedbør registrert på 106,5 mm desember I Måndalen (stasjon 61250) er maksimal døgnnedbør registrert på 147,1 mm august Vind Se Figur 5 for vindrose for Molde lufthavn. Her er det vestlige og sørvestlige vinder som representerer de kraftigste vindretningene. Stasjonen ligger i le for nordlige vinder, slik at dette gir et redusert bilde av vindretningene.

11 10 Figur 5: Vindrose for Molde lufthavn. 3.5 Opplysninger om tidligere skred I nasjonal skreddatabase (skredatlas.nve.no) er det registrert skredhendelser i området. Det er registrert ett snøskred fra fjellet Båten. Snøskredet tok med seg to gårder som var i området. Eksakt plassering av skredet er usikkert. Lokale innbyggere informerer at det har gått et snøskred sør for aktuelt område for om lag 50 år siden. Dette har fulgt en naturlig bane ned mot fjorden, og stoppet et stykke ovenfor dagens veg. De informerer også at det lengre sør har vært noe steinsprangaktivitet, men dette har ikke nådd datidens bebyggelse. 3.6 Observasjoner fra befaring Skråningen er vestvendt og har lauvskog med enkelte plantefelt med barskog. Det er etablert noen hogstfelt hvor barskogen er plantet. Dette er i hovedsak i nedre del av skråningen og sør for aktuelle skredbaner som vil berøre det vurderte området. Hogstflatene avdekker enkelte bergblokker fra tidligere steinsprang. Skrentene, områder med helning enn 50 grader, over reguleringsområdet er få og har relativt små høydeforskjeller, ca meter. Det er ikke observert spor etter ferske steinsprang eller snøskred. Det er ikke observert bergblokker lavere enn laveste punkt vist på Figur 2.På befaringstidspunktet var det relativt tørt, og det ble ikke observert små bekker, eller tegn på flomskader i området. De potensielle løsneområdene for snøskred og steinsprang er øvre del av ryggen opp mot Båten, se Figur 6. Skråningen er vestvendt og har et relativt små henteområder for snø som kan transportere snø inn i potensielle løsneområder. De potensielle løsneområdene for snøskred er hovedsakelig i øvre deler av ryggen, spesielt den ene renna ned fra toppen av Båten.

12 11 Figur 6 viser hvordan reguleringsområdet ser ut i dag. Det er ikke observert raviner som går helt ned til bebyggelse. Lengste ravinen indikert på Figur 6 går utenfor eksisterende bebyggelse. Båten Figur 6: Oversikt Båten, og området ned mot vurderte områder. Planlagt utbyggingsområde er markert med rødt sirkel. Stiplede linjer indikerer raviner i terrenget. De søkkene og ravinene som ble observert under befaring hadde på befaringstidspunktet liten vannføring, og det var lite tegn på tidligere større vannføring. Det ble ikke registrert tegn på massetransport langs eksisterende bekkeløp. 3.7 Tidligere kartlegginger Det er ikke gjort kjent tidligere detaljerte skredfarevurderinger i det vurderte området.

13 12 4 VURDERING AV SKREDFARE Skredtypene snøskred og jord- og flomskred er de mest aktuelle for planområdet. Planområdet ligger utenfor NVEs automatisk genererte aktsomhetsområde for steinsprang, men innenfor snøskred og jord- og flomskred aktsomhetsområde. De ulike skredtypene er vurdert ut fra tidligere skredhendelser, nedslagsfelt for nedbør, klima, løsmasseforhold og terreng/terrengformasjoner. 4.1 Snøskred Figur 7: Oversikt snøskred aktsomhetsområde NGI og områder med terrenghelning mellom grader. Snøskred løsner oftest i terreng med helning mellom 30 og 50 grader. Det er i hovedsak området mellom kote 300 og kote 600. Videre opp mot toppen av Båten er de potensielle løsneområdene så langt sør at skredbanen ikke vil kunne komme ned til eksisterende bebyggelse. Slik som Figur 7 viser er største delen av de potensielle løsneområdene innenfor relativt tett løvskog skogen. Dette medfører at nedbør i form av snø vil falle på greiner på trær og deretter ned på bakken slik at snøen lagdeling vil ødelegges. Snødekket vil få en uregelmessig lagdeling og sannsynligheten for flakskred reduseres. Trestammene, se Figur 8, i skogen vil i tillegg forankre snødekket og reduserer dermed sjansen for at skred utløses. Basert på tidligere klimadata kan det komme relativt store snømengder i området. Det er registrert en snødybde på 215 cm i Måndalen. Ut fra temperaturdata kan det komme våt og tung snø. Dette øker belastningen på snødekket. Dalsiden er vestvendt og utgjør loside. Dette betyr at det statistisk sett ikke vil bygge seg opp skavler på toppen av ryggen. Nedbøren i området kommer i hovedsak på sørvestlige til nordvestlige vindretninger. Østlig vindretning medfører ofte ikke nedbør.

14 13 De potensielle løsneområdene over tregrensen er relativt små, og skredbanen for slike eventuelle skred er sør for aktuelt planområde område. Kort avstand, mindre enn 100 høydemeter, mellom potensielt løsneområde og relativt tett skog gjør at et skred vil bremses opp. Skredbanens ruhet gir også redusert utløpslengde for et snøskred. Det er ikke observert avsetninger eller spor etter snøskred i terrenget over planområdet. Sørpeskred vurderes til å være lite sannsynlig grunnet terrenget over planområdet ikke har flate parti hvor vann kan samles og god avrenning. Figur 8: Typisk terreng over vurdert område. Grunnet tett vegetasjon i og nært potensielle løsneområder reduseres sannsynligheten for snøskred. Vegetasjon vil bidra til at det ikke dannes kontinuerlig lagdeling i snødekket. Raviner vil lede skred bort fra planområdet. Sannsynligheten for at et snøskred eller sørpeskred vil treffe området vurderes til mindre enn 1/1000.

15 Skred i fast fjell Figur 9: Oversikt NVEs aktsomhetsområde for steinsprang. Steinskred og steinsprang utløses oftest i terreng brattere enn grader. Store nedbørsmengder, fryse/tine-prosesser eller rotsprengning kan være utløsende faktorer. Alle disse prosessene øker trykket på sprekker. Løse bergblokker kan også gli ut dersom det er sig i løsmassene. Avgjørende grunnforhold i løsneområder med tilhørende vurdering er følgende: Bergartstype: Observert bergart er øyegneis. Dette er en kompetent og generelt grovblokkig bergart som har sprø oppførsel ved knusning. De mekaniske egenskapen kan variere stort, men generelt er det en sterk bergart. Det er mest oppsprukket berg, og løse steiner på toppen av ryggen opp mot fjellet Båten. Oppsprekkingsgrad og mønster: Det er ikke observert tett oppsprekking. Oppsprekkingen er grov og det er ikke sprekker med fallretning ut av skråning. Bergets lagdeling går på tvers av skråningen. Ruhet glideplan: Observerte sprekker fremstår som ru og plane. Dette gjelder generelt for øyegneis som ikke domineres av glatte mineraler. Sprekkefyll: Det er ikke observert sprekkefyll på sprekker. Vanntilgang: Sprekkene har vanntilgang fra overflatevann. Det er ikke bekker eller avrenningsområder som drenerer inn i skråningen. Røtter: Potensielle løsneområder er skrenter som ikke har vegetasjon. Enkelte småskrenter inne i skogen har vegetasjon som kan føre til rotsprengning Det er ikke observert ferske spor etter tidligere steinsprang over reguleringsområdet. Det er observert bergblokker som kan komme fra tidligere steinsprang ned til kote 100.

16 15 Terrenget er preget av tett skog, og terrenghelningen tilsier at steinsprang ikke vil nå området. Det ligger utenfor NVEs utløpsområde for steinsprang. De potensielle løsneområdene er i hovedsak fra kote 350 og opp til kote 600. Fra kote 200 og ned til planområde vil steinsprang bremses opp, basert på terrenghelning (<23grader), og i tillegg vil skogen bremse eventuelle steinsprang. Det er varierende løsmassedekke i området under utløsningsområdet. Dette gjør at steinsprang ikke vil sprette like mye som ved hardere underlag. I tillegg vil energien dempes mot mykere underlag. Fjellskred og skredgenererte flodbølger vurderes å være lite sannsynlig for planområdet. Det er ikke registrert større bergparti over planområdet med tilhørende aktiv ur under som indikerer på bevegelse. Planområdet ligger fra kote 40 og oppover, en høyde som anses som trygg mtp. skredgenererte flodbølger. Sannsynligheten for steinsprang i området vurderes til mindre enn 1/ Løsmasseskred Figur 10: Oversikt NVEs aktsomhetsområde for jord- og flomskred. Terrenget ovenfor området er preget av varierende mektighet på løsmassedekke som er dekket med skog og vegetasjon til kote 550. Et eventuelt jordskred vil utløses i terreng brattere enn 25 grader og avsettes fra grader og slakere. Forsenkinger i terrenget er mest utsatt for jordskred. Det gjør at fra kote 200 og nedover vil et eventuelt jordskred bremses opp. Det er ikke observert bekker eller søkk i terrenget som vil naturlig lede et skred mot planområdet. Flomskred vurderes som lite sannsynlig grunnet et lite nedbørsfelt for drenerende raviner i området. Observasjoner fra befaring viser at det ikke er spor etter flomskred. Området er

17 16 hovedsakelig tildekket med skog og vegetasjon som binder løsmassedekket sammen. Røtter øker løsmassedekkets styrke og permeabilitet. Erfaringstal tilknyttet utløsning av jord- og flomskred tilsier at kritiske nedbørsmengder i prosent av årsnedbør innanfor gitte tidsintervall må til for utløysing av skred. NGI har foreslått følgende: 5,3% av årsnedbør ila. 12 t. Tilsvarer 97 mm ila. 12 t 8,1% av årsnedbør ila. 24 t. Tilsvarer 148,2 ila. 24 t 12,2% av årsnedbør ila. 48 t. Tilsvarer 223,3 ila. 48 t Ut fra historiske klimadata er kravet ikke oppnådd for døgnnedbør, men er tett opp mot. Snøsmelting vil i tillegg bidra til vannmetting av løsmassene og øke poretrykket og dermed redusere stabiliteten. I tillegg til nedbør og snøsmelting er følgende faktorer også avgjørende for at skred skal inntreffe: Nedslagsfelt: Det er ingen store områder som nedbøren vil dreneres mot aktuelt terreng. Avrenningen er i hovedsak bare fra nedbør i sjølve fjellsida Observerte/registrerte jordskred: Det er ingen registrerte hendelser De etablerte ravinene viser ingen tegn til aktivitet. Ingen observerte avsetningsvifter etter jordskred er observert under befaring. Terrenghelningen tilsier at jordskred avlagres fra kote 200 og nedover. Flomskred vurderes å ikke være aktuelt i området siden det er relativt lite nedslagsfelt og dreneringsfelt for skråningen. I tillegg er det definerte raviner som leder vann bort fra planområdet. Ravinene har ikke spor etter flomavsetninger. Sannsynligheten for at jord- og flomskred når området vurderes til å være mindre enn 1/1000.

18 Verneskog Figur 11: Oversikt over område brattere enn 25 grader. Skoghogst bør ikke utføres over kote 250. Tett skog reduserer sannsynligheten for utløsning av snø- og løsmasseskred, i tillegg til at det bremser snøskred, løsmasseskred og steinsprang. I potensielle løsneområder over planområdet bør det derfor ikke gjøres store hogstarbeider. Skogsdrift bør derfor ikke gjøres i områder hvor terrenghelningen er brattere enn 25 grader. Derfor bør det ikke utføres hogstarbeider over kote 250. I tilfelle dette skal gjøres bør ny skredfarekartlegging utføres.

19 18 5 KONKLUSJON Det er utført en skredvurdering for alle typer skred i bratt terreng for nye tomter i Tomrefjorden, Vestnes kommune. Området med tomtene er vurdert i klasse S2 der årlig nominell sannsynlighet ikke skal overskride 1/1000. Alle typer skred er vurdert. Området er vurdert å ha en lavere årlig sannsynlighet enn 1/1000 for alle skredtyper. Det er ikke nødvendig med sikringstiltak for disse områdene. Bygging av boliger innenfor planområdet Liaråket vurderes som sikkert iht. TEK10 og sikkerhetsklasse S2. Det bør ikke utføres skogsdrift i skråningen over planområdet med terrenghelning større enn 25 grader eller over kote 250. Dette fordi skog i disse områdene reduserer sannsynligheten for utløsning av snøskred og løsmasseskred.

20 19 6 REFERANSER - NGI, Skred skredfare og sikringstiltak. Universitetsforlaget. - Lovdata, TEK10 Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. - Meteorologisk institutt eklima.net

21 ± Tegnforklaring GPSpunkt GPSsporlinje Planområde Meters Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS

22 ± Tegnforklaring GPSsporlinje Planområde Terrenghelning Meters Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS