Skredfarevurdering områdeplan Stranda, Tysvær kommune

Transkript

1 Tysvær kommune Skredfarevurdering områdeplan Stranda, Tysvær kommune Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Tysvær kommune Rapporttittel: Skredfarevurdering områdeplan Stranda, Tysvær kommune Utgave/dato: 1/ Filnavn: Skredfarevurdering områdeplan Stranda, Tysvær kommune.docx Arkiv ID Oppdrag: Områdeplan Stranda Oppdragsleder: Trygve Valen Avdeling: Samferdsel Fag Reguleringsplan Skrevet av: Vegard Nes Kvalitetskontroll: Ole Hartvik Skogstad

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Tysvær kommune for å gjøre en skredfarevurdering av ny områdeplan for Stranda sentrum i Nedstrand i Tysvær kommune. Det er tatt hensyn til alle typer skred i bratt terreng, beregnet med sikkerhetsklasse S1, S2 og S3 i henhold til byggteknisk forskrift TEK 17.

4 3 SAMMENDRAG Det er gjennomført en detaljert skredfarevurdering for områdeplan Stranda sentrum, Tysvær kommune. Området består av eksisterende boligområder, sentrumsområde, landbruksområder og utmark. Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområdene fra NVE for snøskred og steinsprang. Oppdragsgiver ønsker en vurdering av faren for skred i bratt terreng i forhold til krav gitt i TEK17, sikkerhet mot skred. Plan- og bygningsloven og TEK17 stiller krav til sikkerhet mot skred ved områderegulering. Vi har vurdert området opp mot krav i sikkerhetsklassene S1, S2 og S3, der årlig sannsynlighet for skred eller sekundæreffekter av skred ikke skal overskride henholdsvis 1/100, 1/1000 og 1/5000. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: Terrenganalyse Klimaanalyse Historiske opplysninger Befaring Simuleringer Erfaring Faresonene viser at friareal over Stuvikleite bør beholdes som friareal. Dette gjelder også området over Stranda sentrum. Områder i Øredalen lagt ut som byggeområde bør begrenses i henhold til satte faresoner. Faresonene er inntegnet med hensyn til det terrenget som er i dag. Det er mulig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for deler av planområdet ved hjelp av sikringstiltak. Tiltak må vurderes i samråd med geolog.

5 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Sammendrag Innledning Befaring Grunnlag for vurdering Kartgrunnlag Forbehold og begrensninger Krav til sikkerhet mot skredfare Områdebeskrivelse Terrengmodell Topografi Geologi Løsmasser Drenering Vegetasjon Klima Registrerte skredhendelser Tidligere kartlegginger Observasjoner fra befaring Vurdering av skredfare Løsmasseskred Snøskred Skred i fast fjell Faresonekart Konklusjon Referanser Vedlegg...27

6 5 1 INNLEDNING Tysvær kommune ønsker en vurdering av skredfare i bratt terreng for områder med nåværende bebyggelse og framtidig utbygging innenfor planområdet vist i figur 1. Området skal brukes til nærings- og industribygg, boligområde og gang- og sykkelvei langs fylkesvei 888. Reguleringsplanen for området ligger delvis innenfor aktsomhetskartene til NVE for løsmasseskred, steinsprang og snøskred, samt delvis innenfor NGI sitt kombinerte aktsomhetskart for snøskred og steinsprang. Oppdragsgiver må derfor ha en detaljert vurdering av faren for skred i forhold til kravene gitt i TEK17, 7.3, sikkerhet mot skred. Figur 1: Topografisk kart av planområdet og omkringliggende terreng. 1.1 Befaring Befaring ble utført 22.august av geologene Ole Hartvik Skogstad og Vegard Nes. Terrenget innenfor planområdet ble befart til fots. Været på befaringsdagen bestod av tidvis kraftig nedbør og stedvis dårlig sikt.

7 6 Figur 2: Befaringskart med sporlogg av gjennomført befaring, i tillegg til GPS-punkt fra viktige observasjoner. Inndelingen i områdene Stuvikleite, Stranda sentrum og Øredalen blir referert til i rapporten. 1.2 Grunnlag for vurdering I skredfarevurderingen har alle typer skred i bratt terreng blitt vurdert på bakgrunn av følgende: - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Historiske opplysninger - Tidligere rapporter - Befaring - Geologiske forhold - Modeller - Erfaring 1.3 Kartgrunnlag Kartgrunnlag er hentet fra kartverket, mens berggrunnskart er hentet fra NGU. Aktsomhetskart for skred og database for skredhendelser er hentet fra NVE. Laserdata brukt som terrengmodell i simuleringer er hentet fra Det er i tillegg brukt kart og flyfoto over området. Områdeplanen er mottatt digitalt fra Tysvær kommune.

8 7 1.4 Forbehold og begrensninger Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som observert i felt. Ved store endringer i terreng og vegetasjon bør vurderingene utføres på nytt.

9 8 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKREDFARE Plan- og bygningslova 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggeteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I rettlederen til TEK17 gis det retningsgivende eksempel på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Sikkerhetsklasse S1 omfatter for eksempel byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er garasje, uthus, båtnaust og molo. Sikkerhetsklasse S2 kan for eksempel være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer, eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter, samt fritidsbolig. Sikkerhetsklasse S3 omfatter for eksempel byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer, eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er arbeidsbygg hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer. Området som skal vurderes består av sentrum med arbeidsbygg og boligområder. Hele det regulerte området er derfor vurdert i S1, S2 og S3. Vurderinger og rapport har blitt utført etter gjeldende retningslinjer og standarder gitt av NVE (2014). I TEK17 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurdering av årlig sannsynlighet. Følgende skredtyper har blitt vurdert: Skred i fast fjell Skred i løsmasser Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominelt årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell 1.

10 9 3 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet omfatter boligområde og sentrum i Stranda og tilhørende infrastruktur. Planområdet strekker seg forbi Stuvikneset i vest til Øvreland i øst. Sørover strekker området seg ut til øyene Stora og Litla Færøyna. Området strekker seg fra havnivå til 150 moh. 3.1 Terrengmodell Terrengmodellen er bygd på laserdata lastet ned fra nettstedet hoydedata.no. Laserdata har en oppløsning på 1 meter, og fra denne har det blitt beregnet en terrenghelling. Operasjonene er utført ved hjelp av programmet ArcGIS Topografi Terrenget i planområdet er komplekst, med skrenter opptil 100 meter høge. Dette gjelder spesielt over boligfeltet Stuvikleite i vestre del av planområdet, der nesten vertikale skrenter følger boligfeltet mot sentrum. Andre områder med bratt topografi er skjæringer langs Fv 791 i Øredalen og skrent over Øvreland og Nessavegen langs Fv 792. For mer detaljer, se Figur 3. Figur 3: Terrenghelningskart for planområdet.

11 Geologi Ifølge bergrunnskartet til NGU ( består berggrunnen i planområdet av tre ulike bergartstyper. Ved havnivå består berggrunnen av tonalittisk til kvartsdiorittisk gneis, mens skrenter over bebyggelsen består av granittisk gneis og amfibolitt. Figur 4: Berggrunnskart, hentet fra NGU sine berggrunnsdata. Observasjoner gjort på befaring bekrefter bergartene vist på berggrunnskartet. En tydelig grense går i bergskrenten bak Stuvikleite byggefelt. Ruhet på sprekker kan karakteriseres som ru og plan. Dette gir lav friksjon ved utglidning av blokker. Sprekkeavstanden er 0,5-1m, noe som ofte gir en indikasjon på blokkstørrelser som potensielt kan løsne. 3.4 Løsmasser Ifølge NGU sin løsmassedatabase ( er planområdet over havnivå stort sett uten løsmasser. Over 50 % av arealet er fjell i dagen. Ved havnivå finnes parti der strandavsetninger dekker berggrunnen. Observasjoner fra befaring viser at planområdet består av tynt løsmassedekke. Brattskrenter består av bart fjell med noe vegetasjon der skrentene ikke er vertikale. Lokale urmasser dekker områder under brattskrentene i planområdet. Urmassene har en grovblokkig tekstur, med størst utspredning under brattskrenter der terrenget har en slak helning. Store partier under brattskrenter i Stuvikleite består av grov ur. Områder uten ur er skogkledde med barog løvskog på tynt løsmassedekke. Flate områder rundt bolighus består stort sett av opparbeidet plen eller asfalt.

12 Drenering Det renner en større elv gjennom området som følger Akslandsvegen mot Stuvikneset i vestre del av planområdet. I tillegg finnes det flere små bekker i Øredalen og i østre del av planområdet. Under befaringen ble det kun observert bekker eller andre dreneringskanaler der disse er plassert i kartblad selv om det på befaringsdagen tidvis var kraftig nedbør. Området består av generelt tynt løsmassedekke og lite spor etter overflateavrenning. Dette er tegn på god drenering i løsmassene. 3.6 Vegetasjon Skoggrensen ligger på omtrent 500 moh. Det vil si at hele planområdet ligger under skoggrensen. Skråninger er preget av tett løvskog, mens flatere deler av området er dyrka mark, og fremstår uten vegetasjon. 3.7 Klima Klimadata er hentet fra representative målestasjoner for området (met.no). Til vurdering av nedbør og temperatur har vi sett på følgende stasjoner: Kårstø, fortsatt i drift. Høyde 10 moh Nedstrand, i drift til august Høyde 10 moh. Stasjonen Nedstrand ligger 3 km vest for Stranda sentrum. Kårstø værstasjon ligger 20km vest for planområdet. Klimadata og statistikk er hentet fra Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima ( Temperatur og nedbør Månedsnormalene for nedbør og temperatur for representative målestasjoner for normalperioden vises i Figur 5. Området er nedbørsrikt med en årsnedbør i underkant av 2000 mm. Mesteparten av nedbøren kommer om høsten og tidlig vinter, noe

13 12 som er normalt for ytre kyststrøk. Temperaturen ligger normalt over 0⁰C gjennom vinteren, med laveste temperatur i vintermånedene januar-februar. Figur 5: Månedsnormaler for værstasjoner som anses å være representative for området. Data er hentet fra eklima.no Snødybde Ifølge nettsiden senorge.no som viser klimadata «normal årsmaksimum av snødybde» (i cm) for normalperioden er det under 25 cm maksimum snødybde i planområdet. Figur 6: Data fra senorge.no viser at normal årsmaksimum i snødybde er under 25 cm.

14 Registrerte skredhendelser Ifølge den nasjonale skredhendelsesdatabasen i atlas.nve.no er det ikke registrert tidligere skredhendelser i planområdet. Steinsprang er registrert øst for planområdet i november 2017 langs Fv 791 ved Dalva. 3.9 Tidligere kartlegginger Det er i 2017 blitt vurdert stabilitet og behov for sikring av en bergskjæring over byggefeltet Stuvikleite i nordvestlig del av planområdet. Kartleggingen omfattet steinsprangfare og tilhørende sikring. Eksisterende rasvoll var gjenfylt og ble vurdert til å ikke ha tilstrekkelig lengde. Det ble også poengtert at øvre deler av bebyggelsen i Stuvikleite ligger i liten avstand til fjellsiden, og observert oppsprekking og massiv ur tilsier at det flere steder er sannsynlig med blokkutfall. (Multiconsult, 2017) 3.10 Observasjoner fra befaring Sprekkesett Figur 7: Bildet viser 2 steile sprekkesett og tydelig horisontal foliasjon. Figuren viser at potensiell kileutglidning er mulig langs de tydelige sprekkesettene. Målinger av foliasjon og sprekkesett i bergarten viser at det er 2 steile sprekkesett i tillegg til tydelig horisontal foliasjon. Foliasjonen har slakt fall mot NØ. Sprekkesettene har henholdsvis strøk SØ-NV og N-S.

15 14 Sprekkesett Strøk Fall Sprekkeruhet Sprekkeavstand F S Ru, plan 0,5-1m S Ru, plan 0,2-1m Planområdet De mest utsatte områdene innenfor planområdet består av nær vertikale skrenter med rask overgang til flatere bebygde områder i Stuvikleite. Her ligger bebyggelsen tett opptil ur oppbygd av steinsprang, med blokkstørrelse fra 0,5-10m3 (Figur 8). Likevel er det sett få ferske blokker i nærheten av bebyggelse. Øredalen er et unntak, der bebyggelse ligger i forholdsvis bratt terreng. Enkelte vertikale skrenter henger over boligområdet. Figur 8: Massiv ur er observert tett inntil bolighus ved Stuvikleite boligområde. Ses som GPS-punkt 156 på figur 2. Figur 9 viser samme ur sett ovenfra, der avstand fra store blokker til nåværende bolighus er liten.

16 15 Figur 9: I bildet ses bunn av ur, med kort avstand til nåværende bebyggelse. Observerte utløsningsområder Øst i boligfeltet Stuvikleite er det observert potensielle utløsningsområder der større volum kan løsne samtidig (Figur 10). Utløsningsmekanismen her er kileutglidning langs observerte sprekkesett med bratt fall ut av skråningen (Figur 7). Estimerte volum som potensielt kan løsne er m3. Flere tilsvarende kileformasjoner er observert langs skråningen. Figur 10: Potensielt utløsningområde med fare for kileutglidning av volum på m3. Plassering ses som GPS-punkt 159 i figur 2. Utløsning av enkeltblokker er også observert langs skrenten, der lyse områder i berget viser ferske blokkutfall. Enkeltblokkene har volum fra 0,5-5m3.

17 16 Figur 11: Lyse områder i skrent er tegn på ferske blokkutfall. Plassering ved GPS-punkt 159 i figur 2. Det er også observert blokkutfall fra skråning på vestsiden av Øredalen. Her er blokker observert med utløpslengde ut til dyrka mark bak gårdbruksnummer 36.

18 17 4 VURDERING AV SKREDFARE Vurdering av skredfare for planområdet er basert på NVE sine aktsomhetsområder for skredtypene jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Figur 12: Kart over aktsomhetsområder for skredtypene jord- og flomskred, snøskred og steinsprang. Kilde: Løsmasseskred Planområdet ligger i aktsomhetsområde for løsmasseskred ved to ulike punkt i skråningen mot elva beskrevet vest i planområdet (Figur 12). Selve aktsomhetsområdene ligger utenfor planområdet, men potensielle konsekvenser ved oppdemming av elv kan påvirke planområdet. Løsmasseskred kan teoretisk bli utløst i terreng som er 25º og brattere. Terrenget i aktsomhetsområdet er over 25⁰. Konsekvensen av potensiell oppdemming av elv ses på som liten basert på følgende:

19 18 Ingen tegn til tidligere skredaktivitet langs elveleiet. Tynt løsmassedekke gir lavt volum av løsmasser som kan skli ut. Løsmassedekket er observert med uten tegn til overflateavrenning, noe som tyder på god drenering. Elva viser ikke tegn til større massetransport eller erosjon. Elva er også nedgravt 2-3 meter der den krysser Fv 515, og har dermed stor vannkapasitet. Basert på punkta over blir det vurdert at årlig nominell sannsynlighet for løsmasseskred inn i planområdet med ødeleggende kraft er mindre enn 1/ Snøskred Store deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetssonene til NVE for snøskred (Figur 12). Større snøskred blir som oftest utløst i terreng med gradient mellom 30 til 50. I denne terrenghelningen vil snø kunne bygge seg opp og potensielt løsne som et større flak av snø. Fare for snøskred er blitt vurdert på bakgrunn av klimaanalyser, topografi og vegetasjon: Klimaanalysen viser en maksimal snødybde i normalperioden på 25 cm. Utløsning av snøskred ved snødybde under 25 cm ses på som lite sannsynlig. Topografien viser at potensielle akkumuleringsområder der store mengder snø kan samles ikke er sannsynlig innenfor planområdet. Den tette vegetasjonen innenfor planområdet er en indikasjon på lite snøskredaktivitet, og vil fungere som sikringsmiddel mot potensielle framtidige snøskred. På bakgrunn av nevnte faktorer blir det vurdert at årlig nominell sannsynlighet for snøskred i planområdet med ødeleggende kraft er mindre enn 1/ Skred i fast fjell Steinsprang Aktsomhetskartet for steinsprang fra NVE (atlas.nve.no) viser at det er aktsomhetssone for steinsprang over Stuvikleite boligfelt, i oppkant av Stranda helsehus i Stranda sentrum, i Øredalen og ved Nessavegen (Figur 13).

20 19 Figur 13: Aktsomhetskart for steinsprang fra NVE (atlas.nve.no). I Figur 14 er terreng bratt nok for utløsning av steinsprang (>40º) skravert. Brattere skrent gir høyere sannsynlighet for steinsprang. Figur 14: Skraverte områder er mulige utløsningsområder for steinsprang, der rødt område har bratthet over 60⁰. mens område skravert gult er mellom 40-60⁰.

21 20 Det er flere områder som utpeker seg som mulige løsneområder for steinsprang. Det blir vurdert at det generelt er steinsprangfare i alle områdene med terrenghelning brattere enn Figur 15 viser de områdene som særlig utpeker seg som mulig løsneområde for steinsprang. Under befaringen ble det ikke registrert ferske blokker inn mot bebyggelse. Alder på blokker som har stoppet i ur er vanskelig å vurdere på grunn av lite mose/vegetasjon på blokkene. Det blir vurdert at det er stor sannsynlighet for steinsprang fra brattskrenter; basert på terrenggradienten og observasjoner av ur og blokker under skrenter. Grov ur vitner om at relativt store blokker har blitt utløst fra fjellsiden. Blokker opp til 5 m 3 ligger under enkelte brattskrenter ved GPS-punkt 156 (Figur 2). Basert på observasjoner gjort i området, i tillegg til grunnlagsdata er de mest aktuelle områdene for utløsning av steinsprang markert i figur 17. Figur 15: De mest aktuelle områdene for utløsning av steinsprang er merket med sort. Steinsprangmodell (Rockyfor3D) For å se nærmere på strømningsmønster på blokker og utløpslengde har vi som et supplement til vurderingen av steinsprang utført statistiske simuleringer av steinsprang med dataprogrammet Rockyfor3D. Parametersettet til modellen er vurdert i felt og basert på erfaring. Det er kjørt flere modellkjøringer. Samla vurdering av faren for steinsprang i planområdet er basert på observasjoner i felt og alle utførte modellkjøringer. Vi har identifisert flere potensielle områder for utløsning av steinsprang, se Figur 15. Beregningsmodellen er basert på en terrengmodell laget av laserdata nedlastet fra hoydedata.no. Modellen har en oppløsning på 1 meter. Alle operasjoner er utført i programvara ArcGIS Med 1 meter kotegrunnlag blir terrengmodellen detaljert, og terrengformasjonene blir viktige for strømningsmønsteret til blokkene. Det er noe løvskog i og under brattskrentene, men det er lite trolig at skogen har noen særlig bremseeffekt på store blokker. På grunn av liten diameter på trestammer i skogen og de relativt store dimensjonerende blokkene har vi valgt å kjøre modellen uten å ta omsyn til skogen sin effekt på oppbremsing av blokker i bevegelse.

22 21 Blokkform i modelleringen ble definert til å være rektangulær. Resultat fra modellering På bakgrunn av observasjonene under befaring har det blitt gjennomført flere modellkjøringer med ulike blokkstørrelser og ruhetsparameter i fjellsiden. Tetthet på bergmassen er satt til 2700 kg/m 3, basert på generelle verdier for bergarten i området. I modellen er det lagt inn ulike bakkeegenskaper og ruhet. Under brattskrent ved Stuvikleite varierer ruheten fra grov ur til jevn skogsbunn. Dette er tatt hensyn til i modellen, og påvirker utløpslengden. Over Stranda helsehus består terrenget av skogbunn, mens bebygd område har liten ruhet og god demping i løsmassene. Antall blokker sluppet ut per celle (piksel) er 10. Figur 16 viser resultat fra simulering A_04. I denne simuleringen har vi brukt blokkstørrelse 2 m 3 og resultatet blir vurdert til å kunne presentere hvordan strømningsmønsteret til steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/1000. Simuleringene viser at enkelte bolighus er innenfor utløpslengden til blokker med størrelse 2m3. Områder der simuleringer ikke er lagt til grunn er over bolignr. 54 og 56, i tillegg til områder i Øredalen der simuleringer gir urealistiske utløpslengder. I simulering A_03 (Figur 17) har vi brukt blokkstørrelse 5 m 3. Resultatet vi får her gir et bilde av hvordan strømningsmønsteret kan forventes å være for steinsprang med årlig sannsynlighet større enn 1/5000. Likevel er utløpslengder ved simuleringer noe lengre enn realistisk utløpslengde der overgangen fra brattskrent til utløp går fra vertikalt til veldig flatt slik som tilfellet er mange steder i Stuvikleite. Et steinsprang med årlig nominell sannsynlighet større enn 1/100 forventes å ha utløp kortere enn simulering A_04. Figur 16: Rockyfor3D resultat. Simulering A_04. Skraverte område er løsneområde for steinsprang.

23 22 Figur 17: Rockyfor3D resultat. Simulering A_03. Skraverte områder er løsneområde for steinsprang. Samlet vurdering av fare for steinsprang Årlig nominell sannsynlighet for steinsprangblokker som kan nå uteområdene til nåværende bebyggelse med ødeleggende kraft er vurdert til å være høyere enn 1/1000 for nesten hele den øverste boligrekken ved Stuvikleite boligfelt. Dette gir grunn for å fraråde boligbygging nærmere brattskrent enn det som allerede er bygget. For mer detaljer se faresonekart i Figur Steinskred Vi har ikke sett strukturer i berggrunnen som indikerer fare for utgliding av fjellmasser tilsvarende en størrelse lik steinskred. Vi må presisere at dette er så store strukturer og sjeldne hendelser at de er vanskelig å vurdere. Vi vurderer likevel, på grunnlag av befaring samt mangel på tidligere observasjoner av steinskred, at den årlige nominelle sannsynligheten for skred i fast fjell i størrelsesorden steinskred er mindre enn 1/5000.

24 23 5 FARESONEKART Faresonekartet er i området vurdert utfra skredtypen med størst fare. Det er utfra denne rapporten steinsprang. Faresonene viser at friareal over Stuvikleite bør beholdes som friareal. Dette gjelder også området over Stranda sentrum. Områder i Øredalen lagt ut som byggeområde bør begrenses i henhold til satte faresoner. Tiltak er mulig i Øredalen, der to skrenter kan sikres i tilfelle utbygging i fareområde. Tiltak må vurderes i samråd med geolog. Vi anbefaler likevel å bygge utenfor faresonene. Figur 18: Faresonekart for steinsprang med ulik årleg nominell sannsynlighet.

25 24 Figur 19: Faresonekart for steinsprang med ulik årleg nominell sannsynlighet for områdene Stuvikleite, Stranda sentrum og Øredalen.

26 25 6 KONKLUSJON Ut fra observasjoner under befaring av mulige løsne- og utløpsområder for ulike skredtyper og faglig skjønn blir det vurdert at deler av planområdet både i Stuvikleite og i Øredalen ikke tilfredsstiller lovverket sitt krav til sikkerhet mot skred i bratt terreng for sikkerhetsklasse S3 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/5000. Et noe mindre areal tilfredsstiller ikke sikkerhetsklasse S2 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/1000, og kun små områder tilfredsstiller ikke sikkerhetsklasse S1 der årlig nominell sannsynlighet for skred ikke skal overskride 1/100. Det er steinsprang som er dimensjonerende skredtype. Se faresonekart i Figur 18 og Figur 19 for mer detaljer.

27 26 7 REFERANSER NVE (2014). Retningslinjer 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. NVE (2014): Sikkerhet mot skred i bratt terreng Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder Oslo Multiconsult (2017): Stuvikleite og Buhaugvegen, Tysvær Ingeniørgeologisk notat Nettsteder brukt:

28 27 8 VEDLEGG Faresonekart

29 28