GRUNNFORHOLD OG SKRED - KOMMUNEDELPLAN

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Kommunedelplan for Nordmarka Dato: Skrevet av: Anja Hammernes Pedersen Kvalitetskontroll: Steinar Nes GRUNNFORHOLD OG SKRED - KOMMUNEDELPLAN INNHOLD 1 Grunnlag Forbehold og avgrensninger Krav til sikkerhet mot skred Grunnforhold og vegetasjon Berggrunn Løsmasser Vegetasjon Terrengmodell Klima Normaler Ekstremverdier Aktsomhetssoner Vurdering og anbefaling Område N Område N Område N Område N Område B Område B Oppsummering Vedlegg...20

2 Side 2 av 22 1 GRUNNLAG I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Nordmarka i Strand kommune skal planalternativ 4 og 4b (se Vedlegg) vurderes opp mot 0-alternativet (Figur 1-1). Planprogrammet for «Kommunedelplan for Nordmarka » ønsker utredning av følgende tema for grunnforhold, skred og flom (s.36): «Sikker byggegrunn når det gjelder skred, stabil byggegrunn og flom er prioritet nr. 1 i arealplanlegging og må utredes grundig. I tillegg kan grunnvannet påvirkes av store landskapsendringer». Flom, erosjon og skred utredes i henhold til NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar». Hva blir konsekvensen av at myrområder avsettes til byggeområder? Store endringer i landskapet utredes med hensyn til endring av nedbørsfelt for de ulike vassdragselementene. Hvilken betydning for grunnvannet får masseuttak? Dette notatet omhandler innledende vurdering av grunnforhold i tillegg til vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng. For vurdering av flom, erosjon og grunnvann vises det til eget temanotat «Forurensning og vannmiljø inkludert flom og grunnvann». For vurdering av myrområder vises det til temarapport for Naturmangfold. De viktigste områdene er Næringsområdene N10 (alternativ 4/4b), N11 (alternativ 4) og N1/N2 (Alternativ 4b/ 0-alternativet). N10, vest for dagens næringsområde i Nordmarka, er spesielt viktig å vurdere. Her skal det sprenges ut en flate med tilgang til sjøen. Dette vil få en stor fjellvegg i bakkant. I tillegg er det friområder og boligområde B1 og B2 som skal vurderes. Områdene på kartene som vurderes omdisponert: NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Formål Områder i planalternativene Næring N1,N2, N10 og N11 Bolig B1, B2 ALTERNATIVE PLANFORSLAG 0-alt Dagens kommuneplan + reg.plan Nordmarka steinbrudd (eventuelt andre reg.planer vedtatt etter KP) 4 Aktuelle områder som inngår iht. planprogram 4b Aktuelle områder som inngår iht. planprogram

3 Side 3 av 22 Figur 1-1 Eksisterende kommuneplan: 0-alternativet. 1.1 Forbehold og avgrensninger Det er ikke foretatt noen befaring i felt. Vurderinger er basert på tilgjengelig kartgrunnlag, flyfoto og aktsomhetskart fra NVE. Det er i tillegg benyttet løsmassekart og berggrunnskart fra NGU.

4 Side 4 av 22 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger for byggverk og tilhørende uteareal er gitt i Byggteknisk forskrift TEK17. Sikkerhetskravene er skildret og tolket i veilederen til forskriften. Ved planlegging av areal med sikte på utbygging må det tas hensyn til sikkerhetskravene. Dette gjør en først og fremst ved å unngå utbygging i områder som ikke har god nok sikkerhet mot naturfare. Dersom kommunen likevel velger å godta utbygging i fareutsatte områder må kommunen vurdere hvordan en kan oppnå god nok sikkerhet for boligen, og gi forutsetninger som ivaretar sikkerheten, f.eks. krav om risikoreduserende tiltak. Nødvendige sikringstiltak må dimensjoneres slik at de oppfyller sikkerhetskravene i TEK17. Sikkerhetskravene i TEK17 gjelder for nye byggverk. Kravene vil også gjelde ved utvidelser og nybygg knyttet til eksisterende byggverk. En redegjørelse av naturfarer og innarbeidelse av farehensyn i arealplaner skal derfor som hovedregel også omfatte eksisterende områder, ikke bare nye utbyggingsområder. Dersom kommunen likevel velger å godta utbygging i fareutsatte områder må kommunen vurdere hvordan en kan oppnå god nok sikkerhet for boligen, og gi forutsetninger som ivaretar sikkerheten, f.eks. krav om risikoreduserende tiltak som er nødvendige for å oppfylle sikkerhetskravene. (NVE, Flaum- og skredfare i arealplanar, Retningslinjer 2/2011). For bygging i områder med fare for kvikkleireskred er det i veilederen til byggteknisk forskrift (TEK17) skildret hvordan skredfaren skal vurderes og hvilke stabilitetsbedringer som er nødvendige for å oppfylle sikkerhetskravene. Dette er utdypet i NVE sin veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» (NVE-veileder 7/2014). 3 GRUNNFORHOLD OG VEGETASJON 3.1 Berggrunn I følge NGUs berggrunnskart ( består bergrunnen i planområdet av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Vesentlig granodiorittisk til tonalittisk gneis, fin- til middelskornet, stedvis båndet, for det meste grågrønn (saussurittisert). Se Figur 3-1.

5 Side 5 av 22 Figur 3-1 Berggrunnskart N250 med lineamenter. 3.2 Løsmasser Løsmasser i planområdet består for det meste av bart fjell ifølge NGUs løsmassekart (Figur 3-2). Det er stedvis tynt løsmassedekke med morenemateriale. I området rundt Krossvatnet og opp mot Nordvatnet er det tykk morene. Områdene N1, N2, B1 og B2 ligger på tynn morene, antatt tykkelse er maksimalt 0,5 m. Områdene N10 og N11 ligger på bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Marin grense ligger på ca. 38 moh, slik at deler av planområdet ligger under marin grense. Muligheten for å påtreffe hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene i overflaten er helt eller delvis fraværende for mesteparten av planområdet. Dette skyldes at det er bart fjell i området. For en liten del av det sør-sørvestlige arealet til område B1 og B2 er det liten til middels sannsynlighet for å treffe på marin leire. Dette skyldes at disse områdene ligger ved og under marin grense. Se Figur 3-3. Fra løsmassekartet kan man også sjekke løsmassenes infiltrasjonsevne. Infiltrasjonsevne er grunnens evne til å ta imot og rense avløpsvann. Det dreier seg om direkte fysisk filtrering av vannet og mulighet for biologisk nedbryting av forurensing. Løsmassenes kornfordeling og permeabilitet, samt jorddybde og terrengforhold indikerer meget dårlig eller ingen infiltrasjonsevne for store deler av planområdet. Dette omfatter tette leirdominerte avsetninger, grovt blokk- og steinmateriale, myr, fyllmasser og tynne løsmasseavsetninger med liten infiltrasjonskapasitet, samt bart fjell (N10, N11). Terrengforholdene for områdene

6 Side 6 av 22 N1 og N2 indikerer dårlig infiltrasjonsevne, stedvis liten infiltrasjonskapasitet. Områdene ved Ugelia (B1, B2) er plassert i område hvor det vurderes å være middels infiltrasjonsevne. Figur 3-2 Løsmassekart M 1: , NGU. Bergstrøm, B., Olsen, L., Riiber, K. og Reite, A. 2006:ROGALAND FYLKE.

7 Side 7 av 22 Figur 3-3 Mulighet for marin leire. Marin grense inntegnet med blå stiplet linje. 3.3 Vegetasjon Vegetasjonen i planområdet er variert, se flyfoto i Figur 3-4. Område N2 består delvis av fylling og et myrområde SnøregardsmyraFigur 4-1. Område N1 består av dyrket mark. Område N11 består stort sett av naturlig terreng med trær og enkelte myrområder (trolig inntørket). Område N10 er tett vegetert helt ned til sjøen. Område B2 er delvis vegetert, delvis dyrket mark/planert område. Ved område B1 er det eksisterende boligbebyggelse per i dag, det er noe tettere vegetasjon i nordlige del av området.

8 Side 8 av 22 Figur 3-4 Flyfoto over hele planområdet. 4 TERRENGMODELL Kotegrunnlag for området er hentet fra FKB data (Felles kartdatabase). Det er koter med ekvidistanse på 1 m. Ut fra høydedata er det generert en raster terrengmodell, med cellestørrelse lik 2 meter x 2 meter. Fra denne er det beregnet terrenghelning. Alle operasjoner ble utført i programvaren ArcGIS 10.4.

9 Side 9 av 22 Figur 4-1Terrenghelningskart for planområdet. Aktuelle områder er navngitt. Terrenghelningskart viser at mesteparten av planområdet har terrenghelning under 20. Det er enkelte bratte knauser og koller som kommer opp mot helning. I område N10 er det noen bratte svaberg/skrenter ved fjorden med helning Disse er i tilknytning til en rygg som kommer ned fra Rossåsen på 138 moh. og går helt ned til fjorden. Det er også ett søkk som går ned mot fjorden hvor sidekantene har terrenghelning opp mot 60. Se terrenghelningskart i Figur 4-2. Områdene N1 og N2 har terrenghelning stort sett under 25, med unntak av noen mindre skråninger som ligger mellom (Figur 4-2).

10 Side 10 av 22 I område N11 er terrenghelningen stort sett under 25, se kart med terrenghelning i Figur 4-4. Dette gjelder også for område B2. Område B1 ligger i underkant av en skråning med terrenghelning mellom (Figur 4-3). Resten av området er under 25, med unntak av noen mindre skråninger som er lavere enn 5 m. Figur 4-2 Terrenghelning for områdene N1, N2 og N10. Brattkanter i område N10 markert med brunt omriss.

11 Side 11 av 22 Figur 4-3 Terrenghelning for område B1 og B2. Brattkant i område B1 markert med brunt omriss.

12 Side 12 av 22 Figur 4-4 Terrenghelning for delområde N11. 5 KLIMA Klimadata er henta fra representative met.no målestasjoner. Til vurderinger av nedbør og temperatur har vi brukt følgende stasjoner: Stavanger, 72 moh. I drift fra: jan (nedbør og temperatur) * Tau, 25 moh. I interpolerte data - (nedbør og temperatur) Bjørheim, 64 moh. I drift fra: nov (nedbør) Fister-Sigmundstad, 30 moh. I drift fra: mai 2007 (vind). Se Figur 5-1 for plassering av stasjoner.

13 Side 13 av 22 Figur 5-1 Plassering av værstasjoner er vist med gul pin. Omtrentlig plassering av planområdet er markert med rødt omriss. Klimadata og statistikk er hentet fra Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eklima ( 5.1 Normaler Månedsnormalene for nedbør og temperatur er vist i Figur 5-2. Data er basert på målinger fra stasjon 44640, og Området har middels vått klima, gjennomsnittlig årsnedbør for stasjon Bjørheim er 1615 mm. Stasjon Stavanger har en årsnormal på 1250 mm, mens stasjon Tau har en årsnormal på 1515 mm (interpolerte data). Hovedmengden av nedbør for alle stasjonene kommer mellom september - januar. Middeltemperaturen er over 0ºC gjennom hele året. I desember er middeltemperaturen 2,5 C. Gjennomsnittstemperatur gjennom året er 7,5 ºC for Tau og Stavanger. Vindretning ved nedbør er ikke registrert ved noen av stasjonene. Generelt varierer nedbørsførende vindretning fra sørvest til nordvest (SV-NV) i området.

14 Nedbør (mm) Temperatur ( C) NOTAT Side 14 av 22 Månedsnormaler for temeratur og nedbør jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør - stasjon Nedbør - Stasjon 45580* Nedbør - stasjon Temperatur - stasjon Temperatur - stasjon 45580* Figur 5-2 Månedsnormaler for nedbør og temperatur i normalperioden , data er hentet fra representative stasjoner hos eklima.no. Stasjoner merket med (*) er interpolerte data. 5.2 Ekstremverdier Det er hentet ekstremverdier fra de gitte stasjonene fra eklima.net Snødybde Kartet i Figur 5-3 viser normal årsmaksimum av snødybde (i cm) for normalperioden Ved Tau er årsnormalen under 25 cm snø, i innlandet kan snødybden komme opp i 400 cm eller høyere. For kysten er det ikke ventet store nedbørsmengder i form av snø. Nedbør Stasjon Bjørheim (Ryfylke) har registrert maksimal døgnnedbør på 145,7 mm fra november Største registrerte døgnnedbør siste 10 år for samme stasjon er 91,4 mm fra august 2010.

15 Side 15 av 22 Figur 5-3 Utklipp fra senorge.no som viser normal årsmaksimum av snødybde i cm for normalperioden Omtrentlig plassering av planområdet er markert med sort omriss. Vind Se Figur 5-4 for vindrose for stasjon Fister - Sigmundstad. Her er det vestlige vinder som representerer de kraftigste vindretningene. Det er hyppigst vind fra øst, men disse vindene er ikke like kraftige. Topografi vil være avgjørende for vindretning, selv om vinden på fjelltoppene har en vindretning, vil vinden i dalene kunne være ulik. Fister ligger ved Fisterfjorden (rett nord for planområdet) som har retning NØ-SV og ligger i le for østlige vinder (Ø-SØ). Generelt er vestlige vinder nedbørsførende (SV-NV) for området ved Stavanger.

16 Side 16 av 22 Figur 5-4 Vindretning for stasjon Fister - Sigmundstad. 6 AKTSOMHETSSONER Til vurdering av skredfare i bratt terreng er aktsomhetskart fra NVE benyttet ( Se kart over planområdet i Figur 6-1. I område N10 er det en aktsomhetssone for snøskred helt nede ved sjøen. Resterende områder, N1, N2, N11, B1 og B2, ligger alle utenfor aktsomhetskartet for alle typer skred. Det er ingen funn av terrengformasjoner, slik som skredvifter, som indikerer tidligere skredaktivitet innenfor de vurderte områdene. Eksisterende faresoner Det er ingen eksisterende faresoner i planområdet for skred i bratt terreng eller for kvikkleireskred ( Tidligere skredhendelser Det er ingen registrerte skredhendelser innenfor aktuelt planområde ( Eksisterende hensynssoner for skred i 0-alternativet: - Det er ingen hensynssoner for skred i bratt terreng innenfor de vurderte områdene. Eksisterende hensynssoner gjelder flom, høyspent eller strandsone.

17 Side 17 av 22 Figur 6-1 Aktsomhetskart for planområdet. Det er kun område N10 som er berørt av aktsomhetssone, snøskred. 7 VURDERING OG ANBEFALING Løsmasssekart fra NGU viser at det i all hovedsak er bart fjell i hele planområdet, det er stedvis tynt løsmassedekke med morenemateriale. Løsmassekart gir ingen til liten indikasjon på marine avsetninger for planområdet. Det er ikke forventet å finne kvikkleire innenfor noen av de vurderte områdene: N1, N2, N10, N11, B1 og B2. Det er ingen større områder som berøres av aktsomhetskart fra NVE. Under følger enkeltvurderinger for de vurderte områdene:

18 Side 18 av Område N1 Grunnforhold: Tynn morene i området. Det forventes ikke å være behov for geotekniske undersøkelser da muligheten for å påtreffe marin leire er helt eller delvis fraværende for dette området. Skredfare i bratt terreng: Området ligger ikke innenfor aktsomhetskart hos NVE. Ingen brattkanter avdekket på terrenghelningskart. 7.2 Område N2 Grunnforhold: Tynn morene i området. Det forventes ikke å være behov for geotekniske undersøkelser da muligheten for å påtreffe marin leire er helt eller delvis fraværende for dette området. Skredfare i bratt terreng: Området ligger ikke innenfor aktsomhetskart hos NVE. Ingen brattkanter avdekket på terrenghelningskart. 7.3 Område N10 Grunnforhold: Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke. Det forventes ikke å være behov for geotekniske undersøkelser da muligheten for å påtreffe marin leire er helt eller delvis fraværende for dette området. Skred i bratt terreng: Ved område N10 skal det sprenges ut en flate med tilgang til sjøen. Her vil det blir en bratt skjæring i bakkant som krever sikring. Etter SAK10 vil en slik fjellvegg havne i tiltaksklasse 2 for skjæringer med høyde opp til 8 m. Dersom skjæringen er over 8 m skal den i tiltaksklasse 3. Vurdering av sikringsomfang for skjæringen kan gjøres først når endelig utforming foreligger. Dette må også tilpasses under anleggsfasen og er avhengig av fjellets beskaffenhet. Utført sikring av fjellskjæring må kontrolleres av ingeniørgeolog. Det er registrert tre brattkanter i dette delområdet. To helt nede ved fjorden og en i tilknytning til et søkk, se Figur 4-2. Brattkantene ved sjøen utgjør ingen fare da nedfall herifra vil gå ut i sjøen. Brattskrent i søkk er opp mot 30 m høy, her kan det potensielt løsne stein. Fra flyfoto kan en se at det er tett vegetasjon i dette området. Det anbefales at en geolog undersøker skrenten for steinsprangfare. Det er en aktsomhetssone for snøskred ved fjorden. På bakgrunn av klimaanalysen er det ikke forventet at snødybden kommer over 25 cm. Det milde kystklimaet gjør at nedbøren i all hovedsak kommer som regn. Dette betyr at det ikke vil samle seg store mengder snø helt ute ved fjorden. Terrengformasjon og helning tilsier også at det er lite sannsynlig at snø skal akkumuleres. Aktsomhetssonen er slutten på en ryggformasjon som ender i sjøen. På bakgrunn av argumentasjonen over vurderes det at sannsynligheten for at skred skal ha ødeleggende kraft er liten for dette delområdet.

19 Side 19 av Område N11 Grunnforhold: Bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke. Det forventes ikke å være behov for geotekniske undersøkelser da muligheten for å påtreffe marin leire er helt eller delvis fraværende for dette området. Skredfare i bratt terreng: Området ligger ikke innenfor aktsomhetskart hos NVE. Ingen brattkanter avdekket på terrenghelningskart. 7.5 Område B1 Grunnforhold: Tynn morene i området. For en liten del av det sør-sørvestlige arealet til område B1 er det liten til middels sannsynlighet for å treffe på marin leire (Figur 3-3). Ved utbygging i denne sonen anbefales det å gjøre nærmere undersøkelser av grunnforholdene for å utelukke sprøbruddmateriale. Skredfare i bratt terreng: Skrent i nordre del av området må vurderes av geolog med tanke på steinsprangfare dersom utvidelse av boligområdet medfører sprengning i fast fjell. Eventuell byggegrop sikres etter krav i PBL og SAK10 (Byggesaksforskriften). Skrenten er opp mot 15 m høy. Fra flyfoto kan en se at det er tett vegetasjon i dette området. Delområdet B1 ligger ikke innenfor aktsomhetsområder på NVEs aktsomhetskart. 7.6 Område B2 Grunnforhold: Tynn morene i området. Det forventes ikke å være behov for geotekniske undersøkelser da områder med mulighet for å treffe på marin leire er uvesentlige. Skredfare i bratt terreng: Området ligger ikke innenfor aktsomhetskart hos NVE. Ingen brattkanter avdekket på terrenghelningskart. 8 OPPSUMMERING Planprogrammet gir føringer for grunnforhold, skredfare og flom, jf. kap. 1. I dette avsnittet gis en kort oppsummering av de vurderingene som er gjort opp mot de konkrete spørsmålene som er stilt i planprogrammet når det gjelder skred i bratt terreng og grunnforhold. Flom, erosjon og skred skal utredes i henhold til NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar». Det er potensielt fare for steinsprang fra skrent i område N10. Mindre brattskrenter og skjæringer må vurderes særskilt ved bygging tett inntil skrent eller i forbindelse med sprenging av byggegrop. Det er en aktsomhetssone for snøskred ved fjorden. Sannsynligheten for at skred skal ha ødeleggende kraft er liten for dette delområdet. De andre vurderte områdene ligger utenfor aktsomhetskart fra NVE.

20 Side 20 av 22 9 VEDLEGG Alternativ 4 Alternativ 4b

21 Side 21 av 22

22 Side 22 av 22