SKREDVURDERING REGULERINGSPLAN UNSTAD RAPPORT

Transkript

1 Vestvågøy kommune SKREDVURDERING REGULERINGSPLAN UNSTAD Dato: Versjon: 01

2 OMRÅDEPLAN FOR UNSTAD Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Tittel på rapport: Skredvurdering reguleringsplan Unstad Oppdragsnavn: Områdeplan for Unstad Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Steinar Nes Oppdragsleder: Hanne Skeltved Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Det er gjennomført en detaljert vurdering av fare for skred i bratt terreng for et reguleringsplanområde på Unstad. Formålet med planen er å legge til rette for og organisere for de store tilstrømninger av folk/turister som kommer til området, spesielt i sommermånedene. Området ligger innenfor aktsomhetssone for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred ( Oppdragsgiver ønsker derfor en detaljert vurdering av faren for skred i bratt terreng i forhold til kravene i TEK 17. Plan- og bygningsloven og TEK 17 stiller krav om sikkerhet mot skred for nybygg eller tilbygg på eksisterende bygg og tilhørende utendørsareal. Det er områder planlagt/tilrettelagt for varig personopphold og/eller har store økonomiske verdier som skal vurderes for skredfare i planen. Vi har derfor vurdert områdene der det er lagt opp til nybygg eller varig personopphold for alle skredtyper opp mot kravene i sikkerhetsklasse 1 og 2. Kravet til sikkerhet mot skred, eller sekundæreffekter av skred, med ødeleggende kraft må da ikke overskride årlig nominell sannsynlighet på henholdsvis 1/100 og 1/1000. Fare for alle typer skred i bratt terreng er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid: - Befaring - Terrenganalyse - Klimaanalyse - Historiske opplysninger - Modellering av skred - Erfaring Nesten alle delplanområder tilfredsstiller lovverket sitt krav til sikkerhet mot skred i bratt terreng for sikkerhetsklassene S1 og S2. Det er bare delplanområde for parkeringsplass o_spa4 som delvis ligger innenfor faresone med årlig sannsynlighet 1/1000. Det er steinsprang som er dimensjonerende skredtype. I denne vurderingen inngår ikke undersøkelser eller vurderinger av grunnforhold Skredfarevurdering områdeplan for Unstad SN BKR VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 45

3 Forord Asplan Viak er engasjert av Vestvågøy kommune for å lage en reguleringsplan for Unstad. I reguleringsplanen trengs en skredfarevurdering for områder avsatt til bebyggelse eller steder avsatt til varig personopphold. Hanne Skeltved er oppdragsleder. Steinar Nes har vært ansvarlig for rapport. Birgit K. Rustad har vært kvalitetssikrer. Leikanger, Steinar Nes Rapport Birgit K. Rustad Kvalitetssikrer side 2 av 45

4 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Kartgrunnlag og terrengmodell Forbehold og avgrensinger Krav til sikkerhet mot skred Vurderte skredtyper Skred i fast fjell Snøskred og sørpeskred Løsmasseskred Effekt av skog GENERELT OM OMRÅDET Klima Normaler Ekstremverdi Vind Bergrunnsgeologi Løsmassedekket Tidligere skredhendelser Tidligere kartlegginger BESKRIVELSE AV OMRÅDENE (1) Fjellsiden nordøst for planområdene med formål: boligbebyggelse, privat eller offentlig tjenesteyting og campingplass (Figur 10) Topografi, vegetasjon og drenering (fra nord til sør) Observasjoner fra befaring, skyggerelieffkart og ortofoto (2) Fjellsidene nordøst for planområde med formål parkeringsplass (SPA4) Topografi, vegetasjon og drenering Observasjoner fra befaring, skyggerelieffkart og ortofoto Fjellsiden sør for planområdene med formål tjenesteyting, grav- og urnelund, parkeringsplass og naust Topografi, vegetasjon og drenering Observasjoner på befaring, skyggerelieffkart og ortofoto MODELLERING BEREGNING AV SKREDUTLØP Modellering snøskred Løsneområder for snøskred Utbredelse av snøskred Modellering steinsprang VURDERING AV SKREDFARE (1) Fjellsiden nordøst for områdene med formål: boligbebyggelse, privat eller offentlig tjenesteyting og campingplass Skred i fast fjell Løsmasseskred Snøskred side 3 av 45

5 5.2. (2) Fjellsidene nordøst for planområde med formål parkeringsplass (SPA4) Skred i fast fjell Løsmasseskred Snøskred (3) Fjellsiden sør for planområdene med formål tjenesteyting, grav- og urnelund, parkeringsplass og naust Skred i fast fjell Løsmasseskred Snøskred FARESONEKART OG EVENTUELLE TILTAK KONKLUSJON KILDER side 4 av 45

6 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Det skal utarbeides en reguleringsplan for Unstad i Vestvågøy kommune (Figur 1). Formålet med planen er å legge til rette for og organisere for de store tilstrømninger av folk/turister som kommer til området, spesielt i sommermånedene. Planområdene ligger delvis innenfor NGI sitt kombinerte aktsomhetskart for snøskred og steinsprang, og NVE sine aktsomhetskart for steinsprang, løsmasseskred og snøskred. En vurdering av skredfaren må derfor utføres. Vurderinger av ytre skredfare og rapport vil bli utført etter gjeldende retningslinjer og standarder gitt av NVE og TEK Reguleringsplanen omfatter bare tiltak i sikkerhetsklasse S1 og S2 (årlig skredsannsynlighet på henholdsvis 1/100 og 1/1000), og derfor vil kun disse to sikkerhetsklassene bli vurdert. Dette er i henhold til retningslinjene gitt av NVE. I de tilfeller der en tidlig kan avklare at ny bebyggelse vil ligge klart utenfor faresoner, er det tilstrekkelig med en forenklet leveranse der dette begrunnes, uten faresonekart (NVE veileder 2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kapittel 6.2: Leveranser). Det vil si at det er de områder avsatt til boligbebyggelse eller områder med varig opphold, slik som campingplasser, naust, parkeringsplasser, grav- og urnelund og offentlig eller privat tjenesteyting vi vurderer i denne rapporten. Områder avsatt til landbruks- eller frilufts formål, kjøreveg og turveg blir ikke vurdert. Figur 1 Oversikt over reguleringsplan for Unstad Kartgrunnlag og terrengmodell Kartgrunnlaget er laserdata med 2 punkt per kvadratmeter fra 2017 hentet fra høydedata.no. Terrengdata er studert i ArcGIS 10.6 og det er laget terrengmodell og skyggerelieffkart. side 5 av 45

7 1.3. Forbehold og avgrensinger Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som ble observert på befaringen. Ved store endringer i terreng og/eller vegetasjon bør vurderingene utføres på nytt. Det er også lagt stor vekt på historiske skredhendelser i vurderingene. Dersom det kommer fram nye opplysninger om tidligere skredhendelser bør vurderingene utføres på nytt. Vi har bare vurdert de områder der det blir lagt opp til bebyggelse eller områder med varig personopphold. Dersom det legges opp til nye områder for dette i planen må disse områdene vurderes på nytt i detalj med eventuelle faresoner. Dette gjøres fordi det ikke er krav til sikkerhet for for eksempel landbruksformål eller frilufts formål. Det blir da uforholdsmessig mye ressursbruk å vurdere fjellsidene over disse områdene med faresoner dersom en tidlig kan se at områder avsatt til bebyggelse eller varig personopphold ikke vil være berørt av skredfare fra de gitte fjellsider Krav til sikkerhet mot skred Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare for nybygg og tilbygg: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. Byggeteknisk forskrift TEK definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I veilederen til TEK17 gis retningsgivende eksempel på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for framtidig bebyggelse, campingplasser, parkeringsplasser osv. Dette er tiltak som skal vurderes i sikkerhetsklasse S1 og S2. Vurderinger og rapport har blitt utført etter gjeldende retningslinjer og standarder gitt av NVE (2014). Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominelt årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenlignes direkte med kravene i Tabell Vurderte skredtyper I TEK17 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Følgende skredtyper har blitt vurdert: Skred i fast fjell Skred i løsmasser Snøskred, inkludert sørpeskred Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker blir utløst og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning blir følgende terminologi brukt: Steinsprang (volum <100 m 3 ) side 6 av 45

8 Steinskred (volum <1000 m 3 ) Fjellskred (volum < m 3 ) Steinsprang blir som oftest utløst i bratte fjellparti der terrenghellingen er større enn I terreng <23º vil steinsprangblokker begynne å bremse opp Snøskred og sørpeskred Snøskred kan bli inndelt i løsnøskred og flakskred. Flakskred oppstår når en større del av snødekket blir utløst som et flak langs med et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Større snøskred blir som oftest utløst der terrenget er mellom bratt. I brattere terreng (>50 ) vil snø som oftest skli ut i mindre deler under eller like etter snøfall, og en vil ikke få akkumulasjon av større snømengder. I slikt terreng forventest det bare mindre løssnøskred. Snøskred vil generelt begynne å bremse opp i terreng som er slakkere enn 11. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og forekommer når dreneringen er dårlig, for eksempel som følge av tele og is. Sørpeskred kan bli utløst i slakt terreng, for eksempel på grunn av regn og mildvær etter kraftig snøfall. Sørpeskred kan også bli utløst når varme gir intens snøsmelting. Skredmasser av sørpeskred har høy tetthet og skred med lite volum kan gjøre stor skade Løsmasseskred Løsmasseskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn Man kan skille mellom kanaliserte og ikke-kanaliserte løsmasseskred. Et kanalisert løsmasseskred skaper en kanal i løsmassene som igjen kan fungere som skredbane for nye skred. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform (lobeform). Over tid kan flere skred bygge en vifteform av skredavsetninger. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkornet, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrket mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller ravineformede gjel eller skar eller forsenkninger, ofte uten permanent vassføring. Hellinga i utløsningsområdet kan være ned mot 10. Skredmassene blir ofte avsatt som en stor vifte nederst, der de groveste massene ligg ved roten av vifta, mens finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred Effekt av skog Tett skog reduserer sannsynligheten for utløsning av løsmasseskred og snøskred, og tett skog kan også bremse opp snøskred, løsmasseskred og steinsprang. Det er derfor viktig å ta med skog i vurderingen av faren for skred. I fjellsidene i området vi har vurdert var det til dels noe skog. Denne er ikke tett eller grov/stor nok til å ha påvirkning på skredfaren i fjellsidene. Derfor ser vi bort fra effekten av skog i vurderingene. side 7 av 45

9 2. GENERELT OM OMRÅDET 2.1. Klima Klima er hentet fra representative målestasjoner fra met.no. Til vurderinger av nedbør og temperatur, snødybde og vind har vi brukt følgende stasjoner: Leknes i Lofoten, stasjons ID 85540, nedbør og snødybde. Stasjon i drift fra Leknes flyplass, stasjons ID 85560, temperatur. Stasjon i drift fra Skjelefjord, stasjons ID 85610, snødybde. Stasjon i drift fra Kvalnes i Lofoten, ID 86260, vind. Stasjon i drift fra nov. 56 til des. 81. Figur 2 viser lokaliteten til disse stasjonene. Figur 2 Viser plassering av værstasjonene brukt. side 8 av 45

10 Nedbør (mm) Temperatur (C ) Normaler Figur 3 viser månedsnormaler for siste normalperiode for området Månedsnormaler jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Nedbør stasjon Temperatur Stasjon Figur 3 Månedlig middelnedbør og temperatur for siste normalperioden Data er hentet fra eklima.met.no. Mesteparten av nedbøren kommer om høsten og vinteren, noe som er vanlig for kyststrøkene i Nord-Norge. Middel årsnedbør for stasjon er 1224 mm. Normal års maksimum for snødybde, ifølge senorge.no, er for sørsida og cm for nordsida av dalen (Figur 4). Figur 4 Figuren viser normal årsmaksimum av snødybde (i cm) for normalperioden Figur er hentet fra senorge.no. Ca. reguleringsplanområde er merket med rødt omriss. side 9 av 45

11 Ekstremverdi Vi har også sett på observerte ekstremverdier for nedbør ved stasjon Leknes i Lofoten i perioden 1952 fram til i dag ble det registrert 64,5 mm nedbør, mens ble det registrert 58 mm nedbør. Det største sammenhengende snøfallet over tre døgn som er registrert ved stasjon Skjelefjord er 39 mm i perioden februar 2012, og for stasjon Leknes for perioden november 2005 er 43 mm. Større mengder snø på bakken gir redusert ruhet i terrenget og øker dermed sannsynligheten for snøskred med lange utløp. Samtidig må snødekket være tørt. For å vurdere dimensjonerende bruddhøyde på snøskred, har ekstremverdifordelingen av nedbør over tre døgn i vinterperioden (januar, februar og desember) med en returperiode på 100 og 1000 år (Tabell 2) blitt hentet ut fra eklima. Ett grovt estimat på nedbør i løpet av tre døgn, i vinterperioden med en returperiode på 100 år er kalkulert til å være 126 mm, og for 1000 år, 172 mm. Det var ikke mulig å hente ned data fra stasjon Skjelefjord. Tabell 2: Ekstremverdifordelingen av nedbør (mm) over tre døgn i vinterperioden (januar, februar og desember) med en returperiode på 100 og 1000 år. Stasjon Datagrunnlag Gumbel 100/1000 NERC 100/ Leknes i Lofoten / / Vind Hovedvindretningen er fra NØ til S retning ifølge Figur 5. Figur 5 Vindrose fra Leknes flyplass. Vindretning under de største nedbørsperiodene har betydning for hvor snøen vil legge seg. Vi har sett på de fire periodene med størst nedbør over tre døgn for stasjon Leknes sett opp mot side 10 av 45

12 observert vinddata fra Kvalnes stasjon. Nedbørsførende vindretning i dette området er, basert på erfaring og data fra eklima.met.no, fra SV til N retning. Tabell 3: De fire periodene med størst nedbør over tre døgn for Leknes stasjon sett opp mot observert vinddata fra stasjon Kvalnes. Måledato Nedbør over tre døgn (mm) Vindretning (SV-NV) , (SV-NV) , (SØ-SV) (SV-N) 2.2. Bergrunnsgeologi Berggrunnen er kartlagt av NGU som mangeritt (Figur 6). Figur 6 Berggrunnskart N250 ( Løsmassedekket Løsmassedekket er kartlagt av NGU (Figur 7). I dalbunnen er det marin strandavsetning. I nedre del av fjellsidene er det skredavsetninger. I øvre deler av fjellsidene er det bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Det er noe forvitringsmateriale i indre del av dalen. side 11 av 45

13 Figur 7 Løsmassekart ( Tidligere skredhendelser Det er en tidligere skredhendelse registrert i (Figur 8). Plasseringen er omtrentlig og hendingen er trolig skjedd i fjellet. Figur 8 Kart som viser skredhendelser ( Plasseringen er omtrenlig. Snøskred ned mot veg under Rishamran er merket med rød prikk. side 12 av 45

14 I intervju med lokalkjent Steinar Hansen kom det fram at det har gått snøskred som har stoppet ca. 15 meter fra veg under Rishamran. Dette er like sørøst for det sørøstligste bolighuset på Unstad (Figur 8). På befaring er det tydelig at fjellsidene rundt Unstad er utsatt for alle typer skredprosesser Tidligere kartlegginger Aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang og løsmasseskred er nasjonalt dekkende. Dette er automatisk genererte kart med løsneområder ut fra terrenghelling og utløp ut fra statistikk. Området er også dekket av NGI sitt kombinerte stein- og snøskredkart. Disse er grove, men laget med en enkel befaring. Vi er ikke kjent med andre mer detaljerte skredfarevurderinger som er utført for området eller i nærheten av området. side 13 av 45

15 3. BESKRIVELSE AV OMRÅDENE Vi deler inn beskrivelsen av områdene og vurderingen av skredfaren i forhold til planområdene og fjellsidene der skredfaren kommer fra (Figur 9) Figur 9 Kart som viser formål med planen der det er lagt opp til bebyggelse eller varig personopphold. Fjellsidene med påvirkning på planområdene er skissert med rødstiplede polygon merket med nummer (1, 2, 3). side 14 av 45

16 3.1. (1) Fjellsiden nordøst for planområdene med formål: boligbebyggelse, privat eller offentlig tjenesteyting og campingplass (Figur 10) Figur 10 Topografisk kart som viser de ulike formålene med planen, GPS-punkt fra befaring og fjellsiden som påvirker skredfaren til området Topografi, vegetasjon og drenering (fra nord til sør) Lengst nord er det planlagt område for campingplass og et område for privat eller offentlig tjenesteyting (Figur 10). Rett nordøst for området er det et myrområde før fjellsiden blir gradvis brattere opp mot Ramnfloget (314moh.). Øvre deler av fjellsiden er vertikal. Det er ingen vegetasjon i fjellsiden. Det er ingen drenering av betydning i renneformasjonen ved Ramnfloget da den ikke har noe stort nedslagsfelt. Under de bratte fjellsidene ved Ramnfloget er det urmasser. Ramnfloget Endeskjella Rishamran Figur 11 Bilde som viser fjellsidene bak planområdet for campingplass, tjenesteyting og boligbebyggelse. Skredvifter under renne ved Ramnfloget og Endeskjella er markert med svartstiplede streker. side 15 av 45

17 Sørøst for campingplassen er området som er planlagt for boligbebyggelse. Mellom området avsatt til boligbebyggelse og fjellsiden er det dyrket- og/eller beitemark. Sørøst for Ramnfloget er det en renneformasjon som deler fjellryggen (Figur 11). Øst for renneformasjonen stiger fjellet noe og toppen på fjellsiden er 430 moh. Fjellsiden har svært bratt terrenghelling og er til dels vertikal. Under fjellsiden er det en del skredmateriale i form av ur avsatt etter steinsprang fra fjellsiden. Sørøst for toppunktet (430 moh.) er det en del forsenkninger i fjellsiden i fjellsiden som sammen med terrengformen Endeskjella ender i en stor skredvifte. Endeskjella Rishamran Figur 12 Bilde som viser fjellsiden bak den sørøstre delen av planområde for boligbebyggelse. Skredvifter under Endeskjella og Rishamran markert med svartstiplede streker. Sørøst for Endeskjella er det noe slakere terreng mot toppen av fjellsiden. I midtre del er det en del brattkanter. Det er tydelig i utløpsområdet at det er preget av steinsprang. Lenger sørøst er Rishamran. Dette er en skålformasjon med flere renneformasjoner. Her er det registrert tidligere at det kan komme store snøskred. Det er en stor skredvifte i utgangen av denne renneformasjonen som strekker seg utover dalbunnen Observasjoner fra befaring, skyggerelieffkart og ortofoto Det er relativt enkelt å se ytre avgrensinger av skredmateriale/skredvifter i felt og i skyggerelieffkart og ortofoto (Figur 13; Figur 14; Figur 15; Figur 16). Vi vet ikke hvor mye av materiale på dyrket- eller beitemark som er ryddet. Men at området er ryddet indikerer at det ikke kan være veldig store mengder blokker som har nådd langt ut på jordene. GPS-punkt er stort sett registrerte blokker utenfor urfot. side 16 av 45

18 Figur 13 Skyggerelieffkart som tydelig viser skredvifteformer i fjellsiden over planområdene. GPS-punktene viser i stor grad steinsprangblokker som har hatt lenger utløp enn urfot. Figur 14 Ortofoto som viser skredavsetningen under fjellsidene. side 17 av 45

19 Ramnfloget Figur 15 Dronebilde tatt mot nord mot Ramnfloget. Rishamran Figur 16 Bilde som viser skredvifte under Rishamran. Antatt skredvifte er markert med svartstiplet strek. side 18 av 45

20 3.2. (2) Fjellsidene nordøst for planområde med formål parkeringsplass (SPA4) Figur 17 Topografisk kart som viser plassering av parkeringsplass som er formålet med planenområdet, GPSpunkt fra befaring og fjellsiden som påvirker skredfaren til området Topografi, vegetasjon og drenering Øst for området avsatt til parkeringsplass er fjellsiden dekket av skredmaterale i nedre del opp til den gamle vegen (planavgrensingen) (Figur 18). Over dette stiger terrenghellingen noe og det er potensiale for steinsprang. Over dette er det mindre forsenkninger/avrenningsspor i fjellsiden, men terrenghelningen avtar og er stort sett rundt 30 grader. Figur 18 Oversiktsbilde over hvordan fjellsiden over området avsatt til parkeringsplass ser ut. Ca. plassering av parkeringsplass er markert med rødt. side 19 av 45

21 Saupstadtinden er tydelig utsatt for snøskred og elven ned fra skålformasjonen under toppen heter Skredelva. Det er tydelig at det har blitt avsatt skredmateriale ned mot dalbunnen over tid. Vannrike skredtyper ser ut som har vært mest aktive historisk. Vi observerte ikke ferskt skredmateriale ned mot planområdet. Saupstadtinden Figur 19 Bilde som viser Saupstadtinden og Skredelva Observasjoner fra befaring, skyggerelieffkart og ortofoto Det er tydelige tegn på at det har vært skredaktivitet i fjellsiden nordøst over parkeringsplassen (Figur 20; Figur 21). Her er det flere steinsprangblokker. Det ser ikke ut som det er skredvifte fra Skredelva og helt ned til planområdet. Figur 20 Skyggerelieffkart som viser avrenningsspor og skredvifter/urer i fjellsiden. side 20 av 45

22 Figur 21 Bilde som viser fjellsiden nordøst for parkeringsplassen. Parkeringsplassen bak der bildet er tatt fra Fjellsiden sør for planområdene med formål tjenesteyting, grav- og urnelund, parkeringsplass og naust Figur 22 Kart som viser fjellsiden opp mot Aksla sør for delplanområdene i reguleringsplanen. side 21 av 45

23 Topografi, vegetasjon og drenering Fjellsiden sør for delplanområdene har bratt terrenghelling. Nedre del er spesielt bratt og det er en del steinsprangmateriale ned mot dalbunnen. Dalbunnen er helt flat og det er stigning opp mot gravog urnelunden. Det er ingen vegetasjon i fjellsiden. Det er heller ingen drenering av betydning i fjellsiden mot planområdene Observasjoner på befaring, skyggerelieffkart og ortofoto Det er ca. 150 meter helt flatt område fra urfot og ut/nord til urnelunden. Det er ingen tegn til skredavsetninger langt ut mot planområdet (Figur 23). Figur 23 Skyggerelieffkart som viser at det ikke er spor etter skredavsetninger ned mot planområdene. Figur 24 Bilde som viser fjellsiden bak planområdene. Rød sirkel markerer grav- og urnelunden. side 22 av 45

24 4. MODELLERING BEREGNING AV SKREDUTLØP For å se nærmere på strømningsmønster og utløpslengder har vi som et supplement til vurderingen av snøskred og steinsprang utført dynamiske simuleringer med ulike datasimuleringsprogram. Parametersettene til modellen er vurdert i felt og basert på erfaring. Det er kjørt flere modellkjøringer for simuleringene for de ulike skredtypene Modellering snøskred Modellen RAMMS (Christen m.fl., 2010) er anvendt for å se på strømningsmønster og beregne mulig maksimalt utløp av snøskred inn i planområdet. Det er modulen for snøskred i versjon som har blitt brukt. Alle operasjoner med RAMMS er utført med programvaren ArcGIS Løsneområder for snøskred Mulige løsneområder for snøskred mot områder regulert til boligbebyggelse eller annet varig personopphold er vurdert ut ifra observasjoner i felt, skjønn og erfaring, registrerte hendelser og spor i terrenget. Mulige løsneområder for snøskred er generelt terreng med helling mellom og terrengformasjoner som typisk samler snø; skålformasjoner, renner og områder som ligger i le for nedbørsførende vindretning og vindtransport av snø. Mulige løsneområder for hvert av de vurderte områdene 1-3 er gitt i Figur 31. Verdiene på bruddhøyder er estimert fra klimaanalysen i Tabell 2. Korreksjon i forhold til høyde over havet på +5cm per 100 høydemeter og korreksjon i forhold til bakkens helning har blitt brukt i fastsetting av bruddhøyder. Vindtransport av snø mellom cm har også blitt tatt med for mulige løsneområder med terrengformasjoner som ligger i le for nedbørsførende vindretning Utbredelse av snøskred Det har blitt brukt ulike sett med friksjonsparameter i modellkjøringene. Det er lite/ingen skog i løsneområdene og videre ned skredbanene. Ingen av kjøringene er derfor utført med skog som ekstra friksjon. Parametersettene er definert i forhold til standardverdier gitt i RAMMS, men høydeintervallene er justert til norske forhold (NIFS 2015). I modellkjøringene blir det tatt høyde for at utløste snøskred er tørre snøskred. Tørre snøskred vil ha lengre utløp og høyere fart enn våte snøskred, og dermed ha mer ødeleggende kraft. En terrengoppløsning på 1m har blitt brukt for alle kjøringene. Det fins terrengdata for området med høyere terrengoppløsning, men i perioder med snø i terrenget vil mindre terrengformasjoner være snødd ned. Modellkjøringer med 1 m terrengoppløsning kan derfor bli sett på som mer realistiske. Simuleringene tar ikke høyde for medrivningseffekten til snøskred nedover i skredbanen, dette har blitt justert med å øke bruddhøyden noe Modellering steinsprang For å se nærmere på strømningsmønster og utløpslengder har vi som et supplement til vurderingen av steinsprang utført dynamiske simuleringer av steinsprang med datasimuleringsprogrammet Rockyfor3D. Parametersettene til modellen er vurdert i felt og basert på erfaring. Det er kjørt flere modellkjøringer for simuleringen. Samlet vurdering av faren for steinsprang er basert på observasjoner i felt, alle utførte modellkjøringer og erfaring. Beregningsmodellen er basert på terrengmodellen fra laserdata. I modelleringer har vi brukt raster terrengmodell som er basert på laserdata med 2 punkt per m 2. Alle operasjoner er utført med side 23 av 45

25 programvaren ArcGIS Med laserdata blir terrengmodellen detaljert og alle terrengformasjoner som kan være viktige for strømningsmønsteret vil komme frem. Det er ingen eller veldig lite vegetasjon/skog i fjellsiden. Vi kjører derfor modellen uten å ta hensyn til skog sin effekt på bremsing av blokker i bevegelse. Blokkform i modelleringen er definert til å være rektangulær. side 24 av 45

26 5. VURDERING AV SKREDFARE Aktsomhetskartene for steinsprang og løsmasseskred, samt NGI sitt aktsomhetskart for stein- og snøskred viser at delplanområdene ligger helt eller delvis innenfor, men også helt utenfor aktsomhetsområdene (Figur 25; Figur 26; Figur 27:) Figur 25 Aktsomhetskart for steinsprang (atlas.nve.no). Figur 26 Aktsomhetskart for løsmasseskred (atlas.nve.no). side 25 av 45

27 Figur 27 NGI sitt aktsomhetskart for snø- og steinskred (markert med brun skravur) (1) Fjellsiden nordøst for områdene med formål: boligbebyggelse, privat eller offentlig tjenesteyting og campingplass Skred i fast fjell Aktsomhetskartet for steinsprang viser at det delvis er utløpsområde inn i de vurderte områdene med formål boligbebyggelse, tjenesteyting og campingplass (Figur 25). Det er flere vertikale skrenter med høye relieff i fjellsidene over delplanområdene. Vi vurderer på generelt grunnlag at det er størst sannsynlighet for steinsprang i de nær vertikale brattkantene på over 60. Med tanke på observasjoner av ur og i tillegg enkeltblokker ut på dyrket-/beitemark er det høy sannsynlighet for utløsning av steinsprang i fjellsiden. Generelt er urene bygd opp som tradisjonelle steinspangurer med mindre blokker øverst og grovere ned mot bunnen av fjellsiden. Utenfor ur ligger de største blokkene og blokker med lengst utløp er merket med GPS-punkt (Figur 11; Figur 12; Figur 13;Figur 14; Figur 15; Figur 16). Vi kan ikke vite hvor mye blokker som er ryddet (sprengt og flyttet) på dyrket mark, men generelt kan man si at det er sjeldne hendelser siden det i det hele tatt har gått an å rydde der. I den kjegleforma ura under Ramnfloget er det større avsetninger, trolig etter en steinskredhendelse. Vi observerte ingen steinsprangblokker inn i de områdene som nå er avsatt til bebyggelse, camping og område for tjenesteyting Steinsprangmodell (Rockyfor3D) Vi har identifisert potensielle områder for utløsning av steinsprang mot planområdet (Figur 28). Dette er generelt områder over 60. side 26 av 45

28 Figur 28 Kart som viser aktuelle områder for utløsning av steinsprang som har retning mot delplanområdene. Resultat fra modellering: På bakgrunn av observasjoner under befaringen har det blitt utført flere modellkjøringer med forskjellige blokkstørrelser og ruhetsparametere i fjellsiden. Tetthet på bergmassen er satt til 2700 kg/m 3, og det er basert på typiske verdier. I modellen er det lagt inn forskjellige bakkeegenskaper og ruhet. I fjellsiden er det, foruten i de vertikale løsneområdene lagt inn bergskrenter for de litt mindre bratte områdene, grov ur langs hele nedre del av fjellsiden og verdier for finmateriale med gode dempningsegenskaper for dyrket mark. Antall blokker sendt ut per celle (piksel) er 10. Simulering D_00: I denne simuleringen har vi brukt 5 m 3 blokker for alle løsneområder. Detter er basert på blokken vi fant utenfor urfot på dyrket mark, der de fleste av disse blokkene var rundt 5 m 3. Modellen viser hvordan blokker bremses i uren og at de fleste blokker (rød farge) stopper i uren. Noen blokker går et stykke utenfor urfot, noe som stemmer godt overens med observerte blokker på dyrket mark. Sporadisk er det enkeltblokker som når inn i planområdene, men siden vi har sendt ut så mange blokker, noe som er mye mer enn utfallsfrekvensen, vurderes det at vi se bort fra disse. Vi vurderer at modellering D_00 kan presentere steinsprang og utløp med årlig sannsynlighet 1/1000 per år, og at områder for camping, tjenesteyting eller bebyggelse ikke er utsatt for fare for steinsprang med årlig sannsynlighet på 1/1000 per år. Det vil også si at områdene også ligger utenfor områder med fare for steinsprang med årlig sannsynlighet på 1/100 per år, da dette blir vurdert til å være mindre hendelser. Generelt blir det vurdert at steinsprangblokker med årlig sannsynlighet på 1/100 stopper i ura i fjellsida. side 27 av 45

29 Figur 29 Modell D_00 viser strømingsmønster og antall passeringer av blokker gjennom et visst punkt. Skisse på en tenkt faresone for steinsprang med årlig sannsynlighet 1/1000 per år er markert med svartstiplet strek Samlet vurdering av fare for steinsprang mot områder for boligbebyggelse, camping og tjenesteyting Årlig nominell sannsynlighet for steinsprang som når delplanområdene med ødeleggende kraft er vurdert til å være mindre enn 1/1000 per år (Figur 29). Modell D_00 er en god modell for en typisk 1000-års hendelse. Dette når man også tar med observasjoner av løsneområder, blokker i ur og på dyrket mark og tidligere kjente skredhendelser Steinskred Vi observerte under Ramnfloget noe som kan være et tidligere steinskred. Bare deler av dette har hatt utløp utenfor urfot. Vi har ikke observert strukturer i berggrunnen som indikerer fare for utgliding av fjellmasser tilsvarende en størrelse lik steinskred. Vi må presisere at dette er så store strukturer og sjeldne hendinger at de er vanskelige å vurdere. Vi vurderer likevel, på grunnlag av befaring og mangel på tidligere observasjoner av steinskred med lange utløp, at den årlige nominelle sannsynligheten for skred i fast fjell som kan nå planområdet i størrelsesorden steinskred er mindre enn 1/ Løsmasseskred Aktsomhetskart for løsmasseskred viser at det det delvis er aktsomhetssoner innenfor planområdene (Figur 26). Dette gjelder spesielt for den nordvestre delen og den sørøstlige delen av området avsatt til boligbebyggelse. Løsmasseskred kan teoretisk bli utløst i terreng som er 25 og brattere. Mye av terrenget har en terrenghelling over 25. side 28 av 45

30 Aktsomhetskartet tilsier at det er relativt lite potensiale for jord- og flomskred inn i planområdene. Vi vurderer sannsynligheten for jord- og flomskred inn i planområdene generelt som veldig liten basert på følgende argument: - Det er ingen tegn til skredvifter dannet av jords- eller flomskred inn i planområdene. - Det er forsenkninger i fjellsiden som kan samle opp steinsprang, typisk forsenkingene ved Ramnfloget og nord for Endeskjella, men disse løsneområdene er begrenset av størrelse til å få skred med veldig lange utløp - Det er lite løsmasser generelt i de øvre delene av fjellsidene. Det er noe løsmasser, men vi vurderer at det ikke er noen stor mengde med stort potensiale til å bli store løsmasseskred. - De nedre delene av fjellsidene er det ur som er godt drenerende masser. Økning av poretrykk i løsmasser er den vanligste årsaken til utløsning av løsmasseskred, noe som da grove masser ikke er spesielt utsatt for. Over skredviften ved Endeskjella og ved Rishamran er det observert tegn til løsmasseskred. Forsenkningene over skredviften blir trolig jevnlig fylt med blokker fra steinsprang utløst i øvre deler av fjellsiden. Ved styrtregn eller vårløsning blir disse utløst som løsmasseskred nedover skredviften. Det blir vurdert at disse hendingene har et begrenset potensiale da størrelsen på områder i renneformasjonene som kan samle blokker ikke er veldig store. Det blir vurdert at snøskred har større rekkevidde enn jord- og flomskred og er den dimensjonerende skredtypen for skredvifta under Endeskjella og Rishamran. Endeskjella Ramnfloget Figur 30 Bilde som viser områder der det er potensiale for mindre jord- og flomskred basert på avrenningsmønster og potensiale for oppsamling av blokker i renneformasjoner Snøskred Aktsomhetskartet fra NGI ( viser at store deler av dette området ligger innenfor aktsomhetssone for snøskred (Figur 27). Det er særlig Endeskjella og Rishamrane (Figur 11; Figur 12) som utpeker seg som mulige løsneområder for større snøskred med retning mot planområdene. Ellers er steinsprang vurdert til å være dimensjonerende skredtype. I Figur 31 er terreng med de ulike helningsklassene merket med farge, samt at områder med høyere sannsynlighet for utløsning av snøskred er merket. side 29 av 45

31 I II III IV V VI VII Figur 31: Områder hvor større snøskred kan bli utløst er merket rødt, mens områder der snøskred normalt begynner å bremse opp er merket gult. Områder med høyere sannsynlighet for utløsning av snøskred, løsneområde I-VII, er også merket i figuren. Følgende vurderinger har blitt gjort i fastsettingen av mulige løsneområder for snøskred og i vurderingen av faren for snøskred: - I dialog med lokalbefolkningen har det aldri blitt observert snøskred inn i eller nært bebyggelsen fra Endeskjella, men fra Rishamrane skal det ha gått et snøskred så langt som bare noen meter fra veien. - I overgangen fjellside/dalbunn går terrenget fra å ha en jamn og relativ bratt helning til å bli slakere enn 11. Dette er med på å bremse mulige snøskred, og redusere utløpslengden betydelig. Det er en forsenkning mellom fjellsiden og områder regulert til bebyggelse. Dette reduserer også mulige utløp til snøskred. - Det er erosjonsspor i terrenget etter skred. Det er mye som tyder på at dette er tegn etter løsmasseskred, men snøskred kan også grave seg ned i løsmasser. - Terrengformasjonene i Endeskjella og Rishamrane kan samle større mengder snø da det er flere ravineformasjoner som ligger i le for nedbørsførende vinder og i østlige deler av både Endeskjella og Rishamrane er det større skålformasjoner Snøskredmodellering (RAMMS) Potensielle løsneområder snøskred mot denne delen av planområdet er gitt i Figur 31 og det er disse det har blitt utført simuleringer fra. Det blir vurdert at sannsynligheten for at flere enn et av løsneområdene skal bli utløst samtidig/med kort mellomrom er svært lav. Det har derfor ikke blitt kjørt modelleringer der flere eller samtlige løsneområder har blitt utløst samtidig, bortsett fra for løsneområde IV og V hvor det også er side 30 av 45

32 henteområder for snø på nedbørsførende vindretning, det er derfor grunn til å tro at samme utløsningsmekaniske kan gjelde for løsneområde IV og V. For de ulike løsneområdene har vi brukt følgende bruddhøyder for ulike gjentaksintervall: Tabell 4: Anvendte bruddhøyder for løsneområde I-VII. Løsneområde Bruddhøyde, gjentaksintervall 100 år Bruddhøyde, gjentaksintervall 1000 år I 1,1 m 1,3 m II 0,75 m 1 m III 0,75 m 1,3 m IV 1,1 m 1,5 m V 1,1 m 1,3 m VI 0,75 m 1m VII 0,75 m 1m Resultat fra modellering: Det har blitt utført flere modellkjøringer med ulike bruddhøyder og friksjonsverdier. Vi viser resultat fra enkelte av modellkjøringene; Figur 32 og Figur 33 viser maks flytehøyde av snøskred utløst fra henholdsvis løsneområde III og I. Alle simuleringene gjort for Endeskjella viser at skredmassene stopper inntil ca. 100 m før områder regulert til bebyggelse. I snøskredsimuleringene ser vi at strømmingslinjene til snøskredmassene følger ravinene/gamle erosjonsspor og store deler av skredmassene konsentreres mot øst. Figur 34 og Figur 35 viser maks flytehøyde av snøskred utløst fra henholdsvis løsneområde IV og V, og VII. Her viser alle simuleringene gjort for Rishamrane at snøskred stopper før det når områder regulert til bebyggelse og vei. Lokalmann Steinar Hansen informerte at snøskred var observert kun noen meter fra vei. Dette antas å ha skjedd i østlige deler av utløpet til skredbanen da det her er gamle erosjonsspor i terrenget. Som vist i modelleringsresultatene ser vi at strømmingslinjene til snøskredmassene følger ravinene/gamle erosjonsspor og store deler av skredmassene konsentreres mot øst. Vi vurderer at simuleringene gitt i Figur 32, Figur 33, Figur 34 og Figur 35 kan presentere snøskred og utløp med årlig sannsynlighet 1/1000 per år, og at områder for camping, tjenesteyting eller bebyggelse ikke er utsatt for fare for snøskred med årlig sannsynlighet på 1/1000 per år. Det vil også si at områdene også ligger utenfor områder med fare for snøskred med årlig sannsynlighet på 1/100 per år, da dette blir vurdert til å være mindre hendelser. Svart stiplet linje i Figur 36 viser antatt faresone snøskred med årlig nominell sannsynlighet lik 1/1000. side 31 av 45

33 I II III Figur 32: Resultat fra modellkjøring Endeskjella_6 med snøskred utløst fra løsneområde III. Figuren viser maks flytehøyde. I II III Figur 33: Resultat fra modellkjøring Endeskjella_4 med snøskred utløst fra løsneområde I. Figuren viser maks flytehøyde. side 32 av 45

34 IV V VI VII Figur 34: Resultat fra modellkjøring Rishamrane_3 Figuren viser maks deponering av skredmassene med snøskred utløst fra løsneområde IV og V. IV V VI VII Figur 35: Resultat fra modellkjøring Rishamrane_4 Figuren viser maks deponering av skredmassene med snøskred utløst fra løsneområde VII. side 33 av 45

35 Samlet vurdering av fare for snøskred mot områder for boligbebyggelse, camping og tjenesteyting Årlig nominell sannsynlighet for snøskred som kan nå delplanområdene med ødeleggende kraft er vurdert til å være mindre enn 1/1000 per år. I Figur 36 er skisse på en tenkt faresone for snøskred med årlig sannsynlighet 1/1000 per år markert med svartstiplet strek. I II III IV V VI VII Figur 36: Svart stiplet linje er en skisse av antatt faresone snøskred med årlig nominell sannsynlighet lik 1/ Sørpeskred Sørpeskred blir generelt utløst fra slake terrengområder der vann kan demmes opp i snødekket, eller oppdemming av bekker/elver på grunn av utløyste snøskred inn i bekk/elv. Det er ingen typiske terrengformasjoner i denne delen av fjellsiden som vil kunne demme opp mye vann. Terrenget er for side 34 av 45

36 bratt til at større mengder med vann vil akkumuleres i snødekket, det vil være en kontinuerlig avrenning og avrenningen er hovedsakelig lokal avrenning fra fjellsiden som følge av regn og smeltevann. Vi vurderer at sannsynligheten for sørpeskred inn i planområdene er lav. Det vurderes at årlig nominell sannsynlighet for sørpeskred med ødeleggende kraft inn i planområdet er lavere enn 1/ (2) Fjellsidene nordøst for planområde med formål parkeringsplass (SPA4) Skred i fast fjell Aktsomhetskartet for steinsprang viser at det ikke er utløpsområde inn i det vurderte området for parkeringsplass (Figur 25). Rett over den gamle vegen er det flere mindre løsneområder med retning mot parkeringsplass. Vi vurderer på generelt grunnlag at det er størst sannsynlighet for steinsprang i de nær vertikale brattkantene på over 60. Med tanke på observasjoner av ur og i tillegg noen enkeltblokker ut på beitemark er det relativt høy sannsynlighet for utløsning av steinsprang i fjellsiden. Generelt er urene bygd opp som tradisjonelle steinspangurer med mindre blokker øverst og grovere ned mot bunnen av fjellsiden. Men det kan se ut som at andre skredprosesser også har vært med å forme urene (for eksempel snøskred). Utenfor ur ligger de største blokkene og blokker med lengst utløp er merket med GPS-punkt. Trolig er lite blokker sprengt bort/ryddet i området og generelt kan man da si at det er sjeldne hendinger at steinsprang går helt ned til parkeringsplassen. Vi observerte ingen steinsprangblokker inn i planområdet Steinsprangmodell (Rockyfor3D) Samlet vurdering av faren for steinsprang er basert på observasjoner i felt, utførte modellkjøringer og erfaring. Vi har identifisert potensielle områder for utløsning av steinsprang mot planområdet (Figur 37). Dette er generelt områder over 60. side 35 av 45

37 Figur 37 Kart som viser aktuelle områder for utløsning av steinsprang som har retning mot delplanområdene. Resultat fra modellering: På bakgrunn av observasjoner under befaringen har det blitt utført flere modellkjøringer med forskjellige blokkstørrelser og ruhetsparametere i fjellsiden. Tetthet på bergmassen er satt til 2700 kg/m 3, og det er basert på typiske verdier. I modellen er det lagt inn forskjellige bakkeegenskaper og ruhet. I fjellsiden er det, foruten i de vertikale løsneområdene lagt inn bergskrenter for de litt mindre bratte områdene, grov ur langs nedre del av fjellsiden og verdier for finmateriale med gode dempningsegenskaper for beitemark. Antall blokker sendt ut per celle (piksel) er 10. Simulering C_00 (Figur 42): I denne simuleringen har vi brukt 1 m 3 blokker for alle løsneområder. Dette er basert på typiske blokker i uren. Modellen viser hvordan blokker bremses i uren og at de fleste blokker (rød farge) stopper i uren. Noen blokker går et stykke utenfor urfot, noe som stemmer godt overens med observerte blokker på dyrket mark. Ingen blokker når inn i planområdet. Vi vurderer at denne modelleringen kan kunne presentere steinsprang og utløp med årlig sannsynlighet 1/100 per år, og at parkeringen ikke ligger utsatt til i forhold til skred med årlig sannsynlighet på 1/100 per år. side 36 av 45

38 Figur 38 Modell C_00 viser strømingsmønster og antall passeringer av blokker gjennom et visst punkt. Skisse på en tenkt faresone for steinsprang med årlig sannsynlighet 1/100 per år er markert med svartstiplet strek. Simulering B_00 (Figur 39): I denne simuleringen har vi brukt 5 m 3 blokker for alle løsneområder. Dette er basert på typiske store blokker i uren og ute på beitemark. Modellen viser hvordan blokker bremses i uren og at de fleste blokker (rød farge) stopper i uren. Noen blokker går et stykke utenfor urfot, noe som stemmer godt overens med observerte blokker på dyrket mark. Noen blokker når inn i planområdet. Vi vurderer at denne modelleringen kan kunne presentere steinsprang og utløp med årlig sannsynlighet 1/1000 per år, og at parkeringen ligger delvis utsatt til i forhold til skred med årlig sannsynlighet på 1/1000 per år. side 37 av 45

39 Figur 39 Modell B_00 viser strømningsmønster og antall passeringer av blokker gjennom et visst punkt. Skisse på en tenkt faresone for steinsprang med årlig sannsynlighet 1/1000 per år er markert med svartstiplet strek Samlet vurdering av fare for steinsprang mot område for parkeringsplass (SPA4) Årlig nominell sannsynlighet for steinsprang som når parkeringsplassen med ødeleggende kraft er vurdert til å være større enn 1/1000 per år for en liten del av planområdet. Modell B_00 vurderes å kunne representere en god modell for en typisk 1000-års hendelse. Dette når man også tar med observasjoner av løsneområder, blokker i ur og på beitemark Steinskred Vi har ikke observert avsetninger av steinskred ned mot parkeringsplassen. Vi har heller ikke observert strukturer i berggrunnen som indikerer fare for utgliding av fjellmasser tilsvarende en størrelse lik steinskred. Vi må presisere at dette er så store strukturer og sjeldne hendinger at de er vanskelige å vurdere. Vi vurderer likevel, på grunnlag av befaring, små løsneområder og mangel på tidligere observasjoner av steinskred, at den årlige nominelle sannsynligheten for skred i fast fjell som kan nå planområdet i størrelsesorden steinskred er mindre enn 1/ Løsmasseskred Aktsomhetskart for løsmasseskred viser at store deler av planområdet for parkeringsplass ligger innenfor aktsomhetsområdene (Figur 26). Det er soner fra fjellsiden rett over (nordøst) og fra Skredelva som generer aktsomhetssonene. Løsmasseskred kan teoretisk bli utløst i terreng som er 25 og brattere. Mye av terrenget i fjellsidene har en terrenghelling over 25. Skredelva Det er spor etter erosjon og massetransport fra Saupstadtinden og ned Skredelva. Skredelva har retning mot planområdet, men et stykke før parkeringsplassområdet er den drenert sørvest for planområdet. Det er trolig flere skredprosesser som har påvirket Skredelva opp gjennom tidene, slik side 38 av 45

40 som våte snøskred, sørpeskred og jord- og flomskred eller en blanding av disse. Ut fra skyggerelieffkart ser det ut som at det meste av grovt løsmassemateriale har blitt avsatt i overkant av vanninntak der terrenghellingen slakker ut (Figur 40). Noe av de mindre grove massene flyter nok videre. Fra vanninntaket og ned til parkeringsplassen er det enda 350 meter. På grunnlag av at det ikke er avsatt masser langt ned mot planområdet og at det er veldig lang avstand fra tydelig skredvifte og ned til planområdet vurderer vi at det er mindre sannsynlighet for jord- og flomskred som når ned til planområdet fra Skredelva enn 1/1000 per år. Vanninntak Figur 40 Skyggerelieffkart som viser erosjonsspor i Skredelva, antatt vifteform og vanninntak. Planområdet er ca. 350 m fra vanninntaket. Fjellside i nordøst Vi vurderer sannsynligheten for jord- og flomskred inn i planområdene fra fjellsiden i nordøst som veldig liten basert på følgende argument: - Det er ingen tegn til skredvifter helt inn i planområdet. - Det er noe dreneringsspor i øvre deler av fjellside, men ingen tydelige større ravineformasjoner. - Det er blokkrike løsmasser i øvre del av fjellside som er lite utsatt for øket poretrykk. - I nedre bratte del av fjellsiden er det generelt lite løsmasser. Det er noe løsmasser, men vi vurderer at det ikke er noen stor mengde med stort potensiale til å bli store løsmasseskred. - De nedre delene av fjellsidene er det ur som er godt drenerende masser. Økning av poretrykk i løsmasser er den vanligste årsaken til utløsning av løsmasseskred, noe som da grove masser ikke er spesielt utsatt for. Vi kan ikke utelukke mindre utglidninger av løsmasser i fjellsiden, erosjon og massetransport, men vurderer at sannsynligheten for løsmasseskred inn i planområdet med ødeleggende kraft er mindre enn 1/1000 per år. side 39 av 45

41 Snøskred Parkeringsplassen ligger i aktsomhetssone for snøskred ifølge det kombinerte aktsomhetskartet til NGI på snø- og steinskred. Som beskrevet i er det i terreng med helning mellom at større snøskred vil kunne bli utløst. Figur 41 viser terrenghelningen i fjellsiden. En del av terrenget med fallretning mot parkeringsplassen har en gradient mellom Mindre snøskred kan ikke utelukkes, men vi vurderer at sannsynligheten for større snøskred inn i planområdet er lavere enn 1/1000, dette er basert på følgende: - Fra kote 180 til topps er det en flankeformasjonen. Denne flanken har innslag av terreng som er mellom 30-50, men det vurderes at det ikke vil bygge seg opp større mengder med snø da flanken utgjør en loformasjon og snø generelt vil transporteres vekk fra flanken. - Fra kote 180 og ned til den gamle bilvegen på kote 80 er mye av terrenget brattere enn 50. Det vurderes derfor at det ikke vil bygge seg opp større mengder med snø i dette terrenget. Figur 41: Områder hvor større snøskred kan bli utløst er merket rødt, mens områder der snøskred normalt begynner å bremse opp er merket gult Sørpeskred Sørpeskred blir generelt utløst fra slake terrengområder der vann kan demmes opp i snødekket, eller oppdemming av bekker/elver på grunn av utløste snøskred inn i bekk/elv. Det er ingen typiske terrengformasjoner i den delen av fjellsiden rett nordøst for planområdet som vil kunne demme opp mye vann. Fjellsiden er for bratt til at større mengder med vann vil akkumuleres i snødekket, og det vil være en kontinuerlig avrenning, samt at avrenningen er hovedsakelig kun regn og smeltevann fra selve fjellsiden. I skyggerelieffkartet er det flere erosjonsspor fra Saupstadtinden og ned Skredelva. Elva har retning mot parkeringsplass, men omtrent 80 m før parkeringsplassen endrer elva løp vekk fra parkeringsplassen (Figur 42). Det er ca. 350 m fra der Skredelva har tydelig dreneringskanal og ned til side 40 av 45

42 parkeringsplassen. Dersom det skulle forekomme en sørpeskredhending på grunn av oppdemming i øvre deler av Skredelva vil trolig massene avsettes, eller ha dreneringsretning bort fra planområdet i nedre del, siden det ikke er dreneringskanaler å følge med retning mot planområdet. Skredelva Figur 42: Skyggerelieffkart som får tydelig fram erosjonsspor trolig dannet av Skredelva. Pilene viser dagens elveløp. Det vurderes på grunnlag av argumentasjonen over at årlig nominell sannsynlighet for sørpeskred med ødeleggende kraft inn i planområdet er lavere enn 1/ (3) Fjellsiden sør for planområdene med formål tjenesteyting, grav- og urnelund, parkeringsplass og naust Skred i fast fjell Vi vurderer at det er veldig liten sannsynlighet for steinsprang ned til delplanområdene med formål tjenesteyting, grav- og urnelund, parkeringsplass og naust på grunnlag av: - Delplanområdene ligger langt utenfor aktsomhetsområdet for steinsprang (Figur 25). - Det er lang avstand (150m) med flat dyrket mark fra urfot til delplanområde for grav- og urnelund, og enda lenger til de andre delplanområdene. - Vi observerte ingen ferske steinsprangblokker langt ut mot delplanområdene. På bakgrunn av disse vurderingene vurderer vi at den årlige nominelle sannsynligheten for steinsprang med ødeleggende kraft ned mot disse delplanområdene er betydelig mindre enn 1/1000. side 41 av 45

43 Steinskred Vi har ikke sett strukturer i berggrunnen som indikerer fare for utglidning av fjellmasser tilsvarende en størrelse lik steinskred. Vi gjør likevel oppmerksom på at dette er så store strukturer og sjeldne hendelser at de er vanskelige å vurdere. Vi vurderer likevel, på grunnlag av befaring samt at det ikke er observert steinskredmateriale i området med retning mot delplanområdene at sannsynligheten for skred i fast fjell i størrelsesorden steinskred som når planområdet er mindre enn 1/1000 per år Løsmasseskred Vi vurderer at det er veldig liten sannsynlighet for løsmasseskred ned mot delplanområdene med formål tjenesteyting, grav- og urnelund, parkeringsplass og naust på grunnlag av: - Delplanområdene ligger langt utenfor aktsomhetsområdene for løsmasseskred (Figur 26). - Det er lang avstand (150m) med flat dyrket mark fra fjellside til delplanområde for grav- og urnelund, og enda lenger til de andre delplanområdene. - Det er ingen skredvifter som strekker seg helt ned til delplanområdene og heller ingen historiske registrerte skredhendelser. På bakgrunn av disse vurderingene vurderer vi at den årlige nominelle sannsynligheten for løsmasseskred med ødeleggende kraft ned mot disse delplanområdene er betydelig mindre enn 1/ Snøskred Vi vurderer at det er veldig liten sannsynlighet for snøskred ned mot delplanområdene med formål tjenesteyting, grav- og urnelund, parkeringsplass og naust på grunnlag av: - Delplanområdene ligger langt utenfor aktsomhetsområdene for snøskred (Figur 27). - Det er lang avstand (150m) med flat dyrket mark fra fjellside til delplanområde for grav- og urnelund, og enda lenger til de andre delplanområdene. - Det er ingen snøskredvifter som strekker seg helt ned til delplanområdene og ingen registrerte historiske skredhendelser. På bakgrunn av disse vurderingene vurderer vi at den årlige nominelle sannsynligheten for snøskred med ødeleggende kraft ned mot disse delplanområdene er betydelig mindre enn 1/ Sørpeskred Det er ingen potensielle løsneområder for sørpeskred i fjellsiden som har utløpsretning mot delplanområdene. side 42 av 45

44 6. FARESONEKART OG EVENTUELLE TILTAK Ut fra vurderingene i Kapittel 5 er det bare parkeringsplassen (SPA4) som er utsatt for skredfare med årlig sannsynlighet 1/1000 per år (Figur 43). Parkeringsplass er normalt plassert i S1. De andre delområdene er vurdert til å ligge utenfor faresoner med årlig sannsynlighet 1/100 og 1/1000. Det vil være mulig å fjerne faresonen for S2 helt ved å utføre risikoreduserende tiltak for planområdet. Eksempel på sikringstiltak kan være en steinsprangvoll. Figur 43 Faresonekart for planområdet tiltenkt parkeringsplass (o_spa4). Faresone for steinsprang med årlig sannsynlighet 1/1000 per år er merket med rødt. side 43 av 45