Vang kommune. Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden Utgave: 1 Dato:

2 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn sikringstiltak mot skred.docx Oppdrag: Vang, Fløgstrøndfjorden - Flom- og skredvurderinger for renseanlegg Oppdragsbeskrivelse: Vurdering av flom- og skredfare og muligheter for sikring av planlagt renseanlegg Oppdragsleder: Kalle Kronholm Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Geoteknikk, geologi Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kalle Kronholm Jeanette Gundersen

3 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å vurdere mulighetene for sikring mot skred for et planlagt renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden. Fredrik Duvholt Haug har vært vår kontaktperson for oppdraget. Kalle Kronholm har vært oppdragsleder for Asplan Viak og har gjennomført arbeidet. Ål, Kalle Kronholm Oppdragsleder Jeanette Gundersen Kvalitetssikrer

4 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført en vurdering av mulighetene for sikring mot skred for et planlagt renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden. TEK10 stiller krav om sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal. For anlegget må den årlige sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Anlegget ligger i et område der årlig sannsynlighet for skred tidligere er vurdert til større enn 1/1000. Dimensjonerende skredtype antas å være sørpeskred. Det må derfor iverksettes sikringstiltak for å redusere sannsynlighet for skred mot anlegget. Mulighetene for sikring av anlegget er vurdert basert på følgende arbeid: - Terrenganalyse - Beregning av skredbevegelse for sørpeskred - Erfaring Terrenginngrep i forbindelse med ny E16 er i så stor grad som mulig lagt inn i terrengmodellen som danner grunnlag for beregningene. Det er allikevel en del usikkerheter rundt beregningene. Beregningene viser at fronten til dimensjonerende skred vil svinge øst om planlagt renseanlegg. Ved planlagt plassering av renseanlegget vil skredmassene være begrenset og massene vil ha lav hastighet. Det er mulig å sikre planlagt renseanlegg mot skred. Et alternativ med sikring sør for ny E16 ønsker ikke oppdragsgiver å utrede nærmere. I stedet anbefaler vi å bruke planlagt tilkomstveg til renseanlegget samt parkeringsplass og fylling som en ledevoll. Sørpeskred vil da ledes øst for planlagt renseanlegg, langs den eksisterende bekk. Vi anbefaler av østsiden av tilkomstveg og fyllingen rundt renseanlegget anlegges som en tørrmur. Topp av muren må være 1,5 m over terrenget mot øst. Langs den nordlige enden av renseanlegget kan dette reduseres til 1,0 m. Ved bruk av stein med tilstrekkelig størrelse og riktig oppbygging av muren, kan den også brukes som sikring mot flom fra sidebekken. Detaljprosjektering av tørrmuren gjøres ifølge avtale med oppdragsgiver i forbindelse med prosjektering av renseanlegget.

5 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag.. 3 FIGURLISTE Innledning Oppdraget Befaring Forbehold og avgrensninger Krav til sikkerhet mot skred Skredvurderinger Grunnlag Beregninger Muligheter for sikringstiltak Forutsetninger Design Dimensjoner Konklusjon Referanseliste...24

6 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 6 FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart med koter, planlagt ny E16 (gule linjer) samt plassering av planlagt renseanlegg (oransje farge), med parkeringsplass og tilkomstveg (grå farge). Punktene A og B er diskutert i teksten. Skissen til renseanlegget er alternativ D, oversendt fra oppdragsgiver Figur 2 Beregnet flytehøyde i fronten av skredmassene. Bemerk at fronten av skredmassene i et dimensjonerende skred ikke følger bekken rundt kote 800, men treffer ny E16 sørøst for planlagt renseanlegg Figur 3 Beregnet maksimal flytehøyde for et dimensjonerende skred. Bemerk at hovedparten av skredmassene fortsetter mot NNØ etter ryggen rundt kote 807. På E16 ved planlagt tilkomstveg til renseanlegg vil det demmes opp betydelige skredmasser, men disse vil ifølge beregningene ha lav hastighet (Figur 5) Figur 4 Beregnet maksimal flytehøyde for et skred som er betydelig større enn dimensjonerende skred. Bemerk at skredmasser fortsetter mot NNV over ryggen rundt kote 807. Hovedparten av skredmassene fortsetter mot NNØ som for et dimensjonerende skred (Figur 2) Figur 5 Beregnet maksimal hastighet for et dimensjonerende skred. Bemerk at skredmasser med høye hastigheter hovedsakelig finnes i hovedskredbanen som går mot NNØ etter ryggen rundt kote 807. På E16 ved planlagt tilkomstveg til renseanlegg vil det demmes opp betydelige skredmasser, men disse vil ifølge beregningene ha lav hastighet Figur 6 Skisse av alternativ D for planlagt renseanlegg (oransje, markert med VR), parkeringsareal (grå, angitt med P1) samt ny E16. Punktene A, B og C er beskrevet i teksten. Utsnitt av Figur 5 i "Reguleringsplan for vassverk og reinseanlegg for Tyinkrysset", PlanID: Figur 7 Prinsippskisse av tverrsnitt av tørrmur Figur 8 Prinsippskisse av tørrmur....21

7 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 7 1 INNLEDNING er engasjert av for å vurdere mulige sikringstiltak mot skred for planlagt renseanlegg på en odde i Fløgstrøndfjorden (Figur 1). Det er tidligere foretatt en skredfarevurdering i området (NGI, 2012), og planlagt plassering av renseanlegget tilfredsstiller ikke kravene til sikkerhet mot skred, gitt i TEK10. Det ønskes derfor en vurdering av mulighetene for sikringstiltak. B A Figur 1 Oversiktskart med koter, planlagt ny E16 (gule linjer) samt plassering av planlagt renseanlegg (oransje farge), med parkeringsplass og tilkomstveg (grå farge). Punktene A og B er diskutert i teksten. Skissen til renseanlegget er alternativ D, oversendt fra oppdragsgiver.

8 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden Oppdraget I oppdraget ønsker å få avklart følgende: - Er det mulig å sikre planlagt renseanlegg mot skred, slik at kravene til sikkerhet mot skred tilfredsstilles? - Det er skissert flere alternative planløsninger for plassering av bygg. Alternativ D er vist i Figur 1. Det ønskes en kommentar om hvilken av disse alternativene er det mest ideelle i forhold til sikkerhet mot skred. - Dersom det er mulig å sikre planlagt renseanlegg mot skred, ønskes det en skisse av design og dimensjoner på mulig sikringstiltak. Detaljprosjektering utføres i forbindelse med prosjektering av renseanlegget. I løpet av oppdraget har flere mulige sikringstiltak blitt diskutert. I denne rapporten nevnes enkelte av disse. Mulige tiltak som av oppdragsgiver ble vurdert som ikke aktuelle er ikke nevnt i denne rapporten. 1.2 Befaring På grunn av snø på bakken under hele oppdragsperioden, er det ikke gjennomført befaring spesielt til dette oppdraget. Kalle Kronholm har tidligere gjennomført en befaring i området i forbindelse med NGI rapport R (NGI, 2012). 1.3 Forbehold og avgrensninger Vurderingene utført for dette oppdraget er fokusert på sikringstiltak for planlagt renseanlegg. Det er ikke foretatt nye vurderinger i forhold til faresoner for skred og dimensjonerende skredtype.

9 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 9 2 KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED Planlagt renseanlegg skal tilfredsstille krav til sikkerhet mot skred gitt i TEK10, 7-3. I følge oppdragsgiver skal bygget tilfredsstille kravene for bygg i sikkerhetsklasse S2. For denne typen bygg må nominell årlig sannsynlighet for skred ikke overskride 1/1000. Dersom krav til sikkerhet mot skred ikke tilfredsstilles, åpner lovverket for at det kan iverksettes sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal. Dimensjonerende skred er da "tusenårsskredet". I følge tidligere skredfarevurderinger (NGI, 2012) er dimensjonerende skredtype sørpeskred.

10 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 10 3 SKREDVURDERINGER 3.1 Grunnlag Skredtype Årlig sannsynlighet for skred ned mot odden der renseanlegget planlegges er anslått til større enn 1/1000 (NGI, 2012). Dimensjonerende skredtype er sørpeskred, men flomskred kan ikke utelukkes. Eventuelle skred vil utløses i terrenget sør for odden ovenfor kote Skredmassene vil hovedsakelig følge forsenkningen til sidebekken som renner ut på odden Ny E16 Det skal bygges ny E16 på sørsiden av planlagt renseanlegg. Vegen vil bli bredere og dagens terreng vil endres betydelig. Fra oppdragsgiver har vi mottatt plan og profil over prosjektert ny veg, med tegningsdato (Figur 1) Terrengmodell Fra oppdragsgiver har vi mottatt koter med 1 m ekvidistanse. En terrengmodell av typen TIN er generert fra kotene. Fra TIN modellen er det generert en raster basert terrengmodell med cellestørrelse på 1 m x 1 m. Operasjonene er utført i ArcGIS Vi har ikke fått tilgang til prosjekteringstegningene for ny E16 i 3D. I stedet har vi modifisert terrenget i forhold til plan og profil av E16 beskrevet i avsnitt Den modifiserte terrengmodellen er laget ved å redigere koter manuelt og deretter bygge terrengmodellen som angitt ovenfor. Terrengendringer i forbindelse med ny tilkomstveg til hytta sør for planlagt anlegg er ikke inkludert i det modifiserte terrenget fordi vi antar at disse terrengendringene vil ha minimal betydning for skredbevegelsen. Terrengendringer i forbindelse med planlagt renseanlegg samt tilkomstveg til denne er heller ikke inkludert i den modifiserte terrengmodellen. 3.2 Beregninger Beregninger av skredbevegelse er utført med programvaren RAMMS. Vi har anvendt modulen til beregning av flomskred (debris flow versjon ) fordi dynamikken i sørpeskred minner om flomskred Utløsningsområder Det er umulig å angi nøyaktig hvor et sørpeskred vil utløses, men basert på terrenganalyse og erfaring, er det flere mulige utløsningsområder i terrenget ovenfor planlagt renseanlegg. For bevegelsen av sørpeskred ved odden er trolig ikke den nøyaktige plasseringen av utløsningsområdene så viktig. Dette er testet og bekreftet ved simuleringer i RAMMS ved å utføre beregninger med utløsningsområder flere steder i terrenget ovenfor odden. Årsaken er

11 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 11 at skredmasser vil følge forsenkningen ned mot odden, og at strekningen fra odden til potensielle utløsningsområder er forholdvis lang. Vi har angitt dimensjonerende bruddhøyde på et skred til 1 m. Arealet på utløsningsområdet anvendt i beregningene er typisk for det vi mener er et dimensjonerende sørpeskred. Det gir et dimensjonerende skredvolum på 2750 m 3. Dessuten har vi utført beregninger med bruddhøyde på 2 m, som gir et volum på omtrent 5500 m 3 (Tabell 2). Et slikt skredvolum er ikke usannsynlig, men vi anser det som større enn et dimensjonerende skred Områder med terreng som er kritisk for skredbevegelsen Flere steder langs bekkeløpet er kritiske for dynamikken av sørpeskred. Av disse er det området sør for odden, mellom kote 805 og renseanlegget rundt kote 787, som er mest kritisk (Figur 1): - En rygg som avgrenser bekkefaret mot vest. - Terrenget vil endres med ny E16. Erfaring tilsier at dette vil ha stor effekt, og beregningene bekrefter dette Parametersett Vi er ikke kjent med studier som avdekker de beste kombinasjoner av parametersett for sørpeskred. Samtidig finnes det ikke data fra området, som beregningene kan kalibreres mot. Vi har derfor testet flere parametersett (Tabell 1, Tabell 2) og brukt erfaring til å velge ut de beste verdiene. På bakgrunn av erfaring, mener vi at beregninger med μ = 0,07 og ξ = 3500 m s 2 er mest representative for dimensjonerende skred. Brukes verdier av friksjonsparameteren ξ større enn ca m s 2 har skredmassene en urealistisk utbredelse over den naturlige ryggen nevnt i avsnitt 0. Parametersett med større friksjonsverdier gir utbredelse som generell erfaring med denne skredtypen tilsier er for liten. Tabell 1 Parametersett for beregninger av sørpeskred med terrenget slik det ser ut med dagens E16. Kjøring Utløsningsområde Bruddhøyde (m) μ (-) ξ (m s 2 ) Cellestørrelse beregninger (m) Kommentar , x , x , x 2 Trolig for lav friksjon (for høy ξ) , x 2 Parametersett for dimensjonerende skred , x 2 Trolig for høy friksjon (for lav ξ)

12 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 12 Tabell 2 Parametersett for beregninger av sørpeskred med terreng modifisert i henhold til ny E16. Kjøring Utløsningsområde Bruddhøyde (m) μ (-) ξ (m s 2 ) Cellestørrelse beregninger (m) Kommentar , x 2 Parametersett for dimensjonerende skred , x , x , x 2 Større volum enn dimensjonerende skred Tolkning av resultater Ovenfor ny E16 Sørpeskred vil følge sidebekken ned mot odden der etableringen av renseanlegget er planlagt. Ned til omtrent kote 800 følger bekken en markert forsenkning i terrenget. Nedenfor kote 800 er forsenkningen mindre tydelig. Bekken følger her laveste punkt i terrenget og svinger mot NNV, men bevegelsen av sørpeskred følger ifølge beregningene bare i begrenset grad bekken. I stedet fortsetter fronten av et eventuelt skred og deretter størsteparten av skredmassene mot NNØ, der de først går over en liten rygg i terrenget før de følger en forsenkning videre mot NØ (Figur 2). Denne dynamikken er forholdsvis lik innenfor de realistiske parametersett av friksjonsparametre, og er uavhengig av terrenginngrep i forbindelse med ny E16. Ved utløsning av større skredvolum vil det være en betydelig oppstuvning av skredmasser i bekkeløpet øst for ryggen rundt kote 807. Samtidig vil hastigheten på skredmasser være litt større enn ved mindre skredvolum. Dette betyr at klatrehøyden på ryggen rundt kote 807 ved større skredvolum vil bli betydelig, og at en betydelig del av skredmassene vil kunne bevege seg over ryggen mot NNV (Figur 4). Herfra vil skredmassene ha retning direkte mot planlagt renseanlegg. Det finnes ingen tydelige tegn på at sørpeskred har gått gjennom skogen NØ eller NV for bekken, slik beregningsresultatene viser mulighet for. Allikevel anser vi beregningsresultatene som pålitelige fordi dimensjonerende skred vil ha meget lav årlig sannsynlighet.

13 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 13 Figur 2 Beregnet flytehøyde i fronten av skredmassene. Bemerk at fronten av skredmassene i et dimensjonerende skred ikke følger bekken rundt kote 800, men treffer ny E16 sørøst for planlagt renseanlegg.

14 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 14 Figur 3 Beregnet maksimal flytehøyde for et dimensjonerende skred. Bemerk at hovedparten av skredmassene fortsetter mot NNØ etter ryggen rundt kote 807. På E16 ved planlagt tilkomstveg til renseanlegg vil det demmes opp betydelige skredmasser, men disse vil ifølge beregningene ha lav hastighet (Figur 5).

15 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 15 Figur 4 Beregnet maksimal flytehøyde for et skred som er betydelig større enn dimensjonerende skred. Bemerk at skredmasser fortsetter mot NNV over ryggen rundt kote 807. Hovedparten av skredmassene fortsetter mot NNØ som for et dimensjonerende skred (Figur 2).

16 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 16 Figur 5 Beregnet maksimal hastighet for et dimensjonerende skred. Bemerk at skredmasser med høye hastigheter hovedsakelig finnes i hovedskredbanen som går mot NNØ etter ryggen rundt kote 807. På E16 ved planlagt tilkomstveg til renseanlegg vil det demmes opp betydelige skredmasser, men disse vil ifølge beregningene ha lav hastighet. Effekt av E16 Utflatingen av terrenget ved E16 betyr at hastigheten på skredmassene vil reduseres. Med ny E16 vil bredden på vegen øke betydelig. Effekten av ny E16 vil være en økt reduksjon av skredhastighet og økt oppstuvning av skredmasser på vegen i forhold til eksisterende E16. Både erfaring og beregningsresultatene tilsier dette. Økt oppbremsing og oppstuving av skredmasser på E16 betyr redusert fare for planlagt renseanlegg. Ny E16 vil dermed øke sikkerheten for planlagt renseanlegg, under forutsetning av at terrenginngrepene blir som skissert i plantegningene gjengitt i Figur 1.

17 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden Usikkerheter Det er flere usikkerheter i beregningene, hovedsakelig følgende: - Skredvolum på dimensjonerende skred er vanskelig å estimere. Dersom det utløses større volum enn det vi har ansett som dimensjonerende, vil det utgjøre en større fare for planlagt renseanlegg. Dette hovedsakelig fordi skredbevegelsen nederst i skredbanen vil endres og skredets retning vil være mer mot planlagt anlegg og ikke øst om anlegget, slik tilfellet for et mindre skred vil være. - Friksjonsparametre for sørpeskred er ikke veletablert. Vi har vurdert disse ut ifra erfaring med bevegelse av sørpeskred. - Terreng etter etablering av ny E16 har betydning for skredbevegelsen. På bakgrunn av oversendte plantegninger har vi forsøkt å modifisere terrengmodellen anvendt i beregningene. På grunn av usikkerhet i det endelige terrenget etter etablering av ny E16 samt endringene vi har gjort i datagrunnlaget, vil det også være usikkerhet i beregningsresultatene. - Snødekket kan modifisere terrenget, og dermed skredbevegelsen, i betydelig grad. Det er ikke mulig å anslå hvor mye snø som ligger i terrenget når eventuelle skred utløses. Fordelingen av snø i terrenget etter terrenginngrep i forbindelse med ny E16 og etter renseanlegget er bygd er heller ikke mulig å forutsi. Ved vurdering av design og dimensjoner på sikringstiltak har vi tatt høyde for disse usikkerhetene.

18 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 18 4 MULIGHETER FOR SIKRINGSTILTAK Vi anser det som fullt mulig å sikre planlagt renseanlegg mot dimensjonerende skred, slik at kravene i TEK10 tilfredsstilles. Design og dimensjoner tar utgangspunkt i beregninger av dimensjonerende skred (avsnitt 3) samt erfaring med bevegelse av sørpeskred. 4.1 Forutsetninger Bygg og omliggende areal Fra oppdragsgiver har vi mottatt flere forslag til hvordan nybygg og omliggende areal skal disponeres. Renseanlegget består av et bygg med parkeringsplass i front. Tilkomst til anlegget er via en tilkomstveg direkte fra E16. Oppdragsgiver mener at alternativ D (Figur 6) er mest hensiktsmessig i forhold til bruk av anlegget. Vi mener det er mulig å sikre bygg i alternativ D, og har derfor skissert en sikringsløsning for dette alternativet. I tillegg til skred, må bygget også plasseres trygt i forhold til flom langs sidebekken og fra Fløgstrøndfjorden, og det må tas ulike hensyn i forhold til E16. Figur 6 Skisse av alternativ D for planlagt renseanlegg (oransje, markert med VR), parkeringsareal (grå, angitt med P1) samt ny E16. Punktene A, B og C er beskrevet i teksten. Utsnitt av Figur 5 i "Reguleringsplan for vassverk og reinseanlegg for Tyinkrysset", PlanID:

19 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden Skredbevegelse Beregninger av bevegelsen for dimensjonerende skred viser at skredfronten vil treffe E16 øst-sørøst for planlagt anlegg. Hovedparten av skredmassene vil følge samme retning som skredfronten, men en mindre del av skredmassene vil følge bekkeløpet ned mot E16. Her vil det stuves opp betydelige skredmasser (Figur 3). Disse massene vil etter hvert bevege seg sakte over E16 og ned mot Fløgstrøndfjorden. Til tross for lav hastighet vil disse massene kunne påføre bygg betydelige skader, og det er disse massene sikringstiltak skal virke imot. 4.2 Design Ved terrenginngrep sør for ny E16 er det mulig å lede skredmassene øst for planlagt renseanlegg. Dette kunne gjøres ved å øke høyden på ryggen rundt kote 807 (punkt A i Figur 1) og senke terrenget nordøst for ryggen. Disse inngrep ville forhindre overløp over ryggen og øke sannsynligheten for at skredmassene renner mot nordøst etter møtet med ryggen. Dermed vil sannsynligheten for at skredmasser treffer planlagt renseanlegg reduseres betydelig. Denne muligheten ønsker ikke oppdragsgiver å gå videre med på grunn av mulige komplikasjoner i forbindelse med omlegging av sidebekken samt ny E16. Vi anbefaler derfor å anvende østsiden av tilkomstvegen og fyllingen (Figur 7) for renseanlegget som grunnlaget i sikringstiltaket (veggen mellom punktene A-B-C i Figur 6). Effekten av tiltaket vil ligge i å lede masser ned mot Fløgstrøndfjorden øst om anlegget. Her vil massene følge bekken slik den ligger i dag. Endring i skredbevegelsen vil ikke ha negativ effekt på annen infrastruktur. Dersom tilkomstveg og fylling ikke ligger i tilstrekkelig høyde over terrenget mot øst, må det etableres en voll for å tilfredsstille kravene. Vollen kan etableres på toppen av veg og fylling.

20 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 20 Figur 7 Prinsippskisse av tverrsnitt av tørrmur. 4.3 Dimensjoner For å oppnå ønsket effekt må tilkomstvegen og østsiden av fyllingen være betydelig høyere enn terrenget mot øst. Dimensjonene på sikringstiltaket er derfor angitt som høyde over terrenget mot øst. Beregnet maksimal flytehøyde av dimensjonerende skredmasser som beveger seg nord for E16 er forholdsvis liten, under 50 cm. I uheldige situasjoner vil det kunne oppstå oppdemming av massene slik at høyden vil bli større. Modellberegningen tar ikke høyde for dette. Sørpeskred kan utløses på tidspunkter der det kan ligge snø på bakken rundt planlagt renseanlegg. Dette må også inngå i dimensjoneringen. Bidrag til samlet høyde over terreng er vist i Tabell 3. Tabell 3 Verdier som bidrar i dimensjonering av ledevoll mot sørpeskred mellom punktene A og B vist i Figur 6. Beskrivelse Flytehøyde av skredmasser Snømengde Oppdemming av skredmasser Samlet Høyde 0,5 m 0,5 m 0,5 m 1,5 m

21 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 21 Vollens minste høyde over terreng må være 1,5 m. Dette er gjeldende på strekningen fra punkt A til punkt B i Figur 6. Dersom det er mulig å få større høydeforskjell mellom terreng og toppen av vollen, anbefales dette for å oppnå best mulig sikkerhet gitt usikkerhetene i vurderingene. Mellom punkt B og punkt C i Figur 6 forventes det mindre skredmasser og følgelig kan vollens høyde reduseres til 1,0 m over terreng. Allikevel anbefaler vi å opprettholde en overhøyde på 1,5 m for å oppnå størst mulig sikkerhet. For at fylling under veg og bygg skal kunne brukes som sikringstiltak, må den oppfylle følgende kriterier: - Fyllingen må være forholdsvis bratt for å redusere klatrehøyde av skredmasser i bevegelse. - Fyllingen må erosjonssikres, også med tanke på flomvannføring i sidebekken. Dette kan gjøres blant annet ved å plastre fyllingen med større steiner. Dette kan oppnås ved etablering av tørrmur på østsiden av fyllingene. Vi anbefaler å etablere en tørrmur med helning på minst 3:1 (67 ) og som ellers følger retningslinjene i SVV håndbok 182 (SVV, 1995). Et eksempel er gitt i Figur 8. Figur 8 Prinsippskisse av tørrmur.

22 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 22 En slik tørrmur kan også anvendes som erosjonssikring for flom langs sidebekken. Da må størrelsen på stein (eller gabionkasser) som anvendes i muren dimensjoneres slik at de ligger stabilt ved dimensjonerende flom.

23 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 23 5 KONKLUSJON I forhold til de problemstillingene vi er bedt om å løse i dette oppdraget, har vi kommet fram til følgende konklusjoner: - Det er mulig å sikre planlagt renseanlegg slik at kravene til sikkerhet mot skred tilfredsstilles. - Vi anser ikke ett av alternativene for plassering av byggene som spesielt bedre enn de andre. Oppdragsgiver har opplyst at alternativ D er det som er mest praktisk. Vi har derfor skissert sikringstiltak for dette alternativet. - Sikring mot skred kan gjennomføres ved at eventuelle skredmasser ledes øst for renseanlegget, langs dagens bekk. Sikringstiltak kan etableres i forbindelse med utbygging av renseanlegget ved å holde tilkomstveg og fylling minst 1,5 m over terrenget mot øst. Dersom veg og fylling ikke ligger tilstrekkelig høyt over terrenget mot øst, må det etableres en voll på østside av veg og fylling. Langs den nordøstlige delen av fyllingen kan overhøyden reduseres til 1,0 m. På grunn av usikkerheter i beregningsgrunnlaget, anbefales det at overhøyden holdes høyere enn de angitte verdiene, som må anses som absolutt minimum.

24 Sikringstiltak mot skred for renseanlegg ved Fløgstrøndfjorden 24 6 REFERANSELISTE NGI, Tyinkrysset, Vang Skredfare og mulige tiltak. NGI rapport R. 68 s. SVV, Tørrmuring med maskin. Håndbok s.